Sørlandet er ein spennande landsdel som er i ferd md å bygge seg ein nasjonal posisjon. Unge kunstnarar markerer seg, næringslivet viser innovasjonsevne og forskingsmiljøa er i framgang. Det er hyggeleg å kunne representere ein slik landsdel og merke den store interessa for det som skjer her. Sørlendingar er synlege og tar nasjonale posisjonar, men det er ikkje noko som kjem av seg sjølv. Det fordrar innsats, og det fordrar at vi bygger regional sjølvtillit og skaper klima for regional oppbakking.
Men i det siste har blitt ein sport å leite fram det som måtte finnast av styre og råd der Sørlandet ikkje er representert, og framstiller det som eit stort nederlag, ja nærmast ei katastrofe. Dei posisjonane Sørlandet får, høyrer vi mindre om. Visste du for eksempel at Ingunn Ettestøl frå Agder Energi sit i regjeringa sitt lågenergiutval, at Gøril Hannås ved UiA sit i styret for Posten Norge og at rektor Torunn Lauvdal ved UiA er med i styret for store satsingar i Noregs forskingsråd.
Eg har ikkje sjekka om Sørlandet er underrepresentert i høve til folketalet. Men det skaper lite løft for landsdelen å lage krisestemning kvar gang eit utval blir etablert utan ein sørlending. Det er sjølvtillit, engasjement og skaparkraft som bringar oss framover, ikkje svartmaling.
Vi treng å gripe fatt i den positive utviklinga på Sørlandet, og vi treng å ta på alvor dei reelle utfordringane vi står overfor. Det er det som markerer Sørlandet positivt i nasjonale samanhengar.
alf
Alf Holmelid 