Bernander gløymer det viktigaste

Fædrelandsvennen kommenterte nyleg eit intervju med NHO-direktør Bernander. Leiarskribenten konstaterte at det mangla eit viktig element i Bernander sin analyse av kva som skal til for å få eit konkurransedyktig næringsliv.  NHO-direktøren utelet at næringslivet er avhengig av ein velfungerande offentleg sektor som kan handtere dei store velferdsutfordringane vi står overfor.

Dette er eit poeng som altfor sjeldan er ein del av den næringspolitiske debatten. På tross av den stadige svartmalinga frå opposisjonen er det vanskeleg å komme bort i frå at vi har klart oss godt økonomisk her i landet. Vi har komme oss betre gjennom finanskrisa enn noko anna land det er naturleg å samanlikne seg med, vi har den lågaste arbeidsløysa i Europa, og vi har eit offensivt næringsliv.

Denne positive utviklinga skuldast ikkje minst den norske samfunnsmodellen med ein sterk velferdsstat.  Den har lagt grunnlaget for det omstillingsvennlege og innovative næringslivet vi har her i landet. Tryggleik frigir tid og energi til å satse i næringsliv og arbeidsliv, og velferdstilbod legg grunnlaget for høg yrkesdeltaking. I sommar var eg på ein konferanse om gründerskap saman med årets kvinnelege gründer. Ho sa blant anna at barnehageplass var ein av dei viktigaste suksessfaktorane for hennar gründerskap.

Eit av dei viktigaste konkurransefortrinna i norsk næringsliv er brei kompetanse og evne til å arbeide sjølvstendig på alle nivå i organisasjonen. Derfor er kanskje kunnskapsdepartementet det viktigaste næringsdepartementet, og utdanningssystemet den viktigaste basisen for næringsutvikling. Eit anna konkurransefortrinn vi har, er at næringslivet gjennom pålegg frå samfunnet har vore tidleg ute med å innføre miljøvennleg teknologi.

Bernander er i godt selskap når han hoppar bukk over offentleg sektor og velferdssamfunnet som basis for utviklinga av næringslivet. I mi tid i næringskomiteen på Stortinget har eg enno til gode å høyre nokon frå opposisjonen omtale dette poenget. Tvert i mot yndar høgrepartia å framstille velferdssamfunnet og offentleg sektor som ein klamp om foten på næringslivet, ikkje som ein viktig føresetnad for eit moderne næringsliv. Dermed er desse partia ute av stand til å vidareutvikle  dei sterke sidene ved dagens modell, og dei ender opp med ein snever og visjonslaus næringspolitikk.

Alf

Innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag

3 responses to “Bernander gløymer det viktigaste

  1. Hei Alf.
    Se på den sosiale modellen i Sverige og Danmark.
    Hva er det som er så vesentlig forskjellig der at de land stadig går med underskudd og har mistet store bedrifter til utenlandske eiere mens «vi har klart oss» ?
    Har de ikke barnehageordninger, pleiehjemsordninger, uføre og ledighetstrygder der ?
    Om det er våre sosiale goder som er årsaken, hvilke goder er det vi har som de ikke har som da ville ha reddet dem ?

    Svaret er : Det kan ikke besvares. Fordi det ikke er slik.
    Svaret er at vi har olje og masse penger – de har det ikke.

    Vi har lenge hatt en bevisst politikk på å legge ned eksporterende bedrifter i Norge. Vi har kvittet oss med stort sett alt av papirindustri. Det er litt metall igjen, men det forsvinner nå i løpe av 10-15 år når Hydro må levere tilbake kraftverkene sine.
    Vi har stort sett kvittet oss med bildelproduksjonen. Møbelindustrien måtte legge ned. Vi bygger få skip i Norge i motsetning til før. Rederne er stort sett borte for lenge siden.
    Listen er lang, men jeg stopper der.

    I Europa har de hatt denne typen industri. Sverige hadde Volvo og Saab. I Tyskland produserer de WV, Audi, BMW osv. I Frankrike har de bla. AirBus.
    Vi i Norge bygger ikke biler og ikke fly.
    Det som skjer i en finanskrise er at ordrene til disse bedriftene stopper opp. Og det merket de.
    Vi merket det ikke fordi vi allerede hadde avviklet slike bedrifter.

    I mine øyne er årsaken til at vi klarer oss bra at vi har lagt ned eksport – noe som kommer til å bli skjebnesvangert for generasjonene etter deg og at vi har penger på bok til å styrke banker og selskaper uten å låne så mye som de nå sliter med i Europa.

    Så : Alf – om det er vår enorme offentlige sektor og våre velferdsgoder som gjør at vi klarte oss bedre enn Sverige – da må jeg nesten be deg fortelle hvilke goder det er som reddet oss fra deres skjebne.

    Liker

  2. Hei Haakon
    Det er sjølvsagt ikkje heile svaret, men sidan du drar fram Sverige og Danmark, så kan eg ikkje unnlate å nemne at dei har borgarlege regjeringar som kuttar i velferd for å få råd til skattelette.
    Alf

    Liker

  3. Ja – skatt bør være dynamisk.
    Når det går godt og man tjener godt så er det mer rom for å skatte mer enn når det går dårlig.

    I april til juni i fjor mistet Norge 20.000 industriarbeidsplasser.
    Dette syns ikke fordi staten ansatte omtrent like mange.

    Forutsetningen for å kunne gjøre slikt er at staten har råd. Det har vi og ikke dem. Derfor er det viktigere for dem å beholde de 20.000 arbeidsplassene. Det kan man gjøre ved å senke belastningen på industrien – skattelette.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s