Forskjellar og demokrati

Det er brei semje om at reelt demokrati er avhengig av tillit i samfunnet, og at ein fungerande rettsstat og ytringsfridom er føresetnader for tillit og dermed demokrati. Men det manglar ofte eit sentralt element i demokratidebatten, nemleg  at moderate forskjellar er ein viktig føresetnad for tillit og eit levande demokrati.

Vi får stadig meir forsking som viser at moderate forskjellar er ein viktig føresetnad for tillit mellom folk.  Boka Ulikhetens pris som kom på norsk i fjor, har lagt fram empiriske data som viser samanhengen mellom moderate forskjellar og tillit og livskvalitet. Men den politiske høgresida avviser at økonomiske forskjellar er eit problem, og dermed blir deira demokratianalyse mangelfull.

Kampen for mindre forskjellar blir møtt med påstandar om moralisme og marxistisk vrøvl. Men no er det stadig fleire som innser at små forskjellar ikkje berre er eit moralsk imperativ. Det er basis for tillit i samfunnet og dermed også for eit velfungerande demokrat.

Det som no skjer med den økonomiske krisa i Europa, reiser skremmande perspektiv. Den høgtlønte finanseliten som har skapt krisa, får halde fram med sine toppløner og bonusar, samtidig som folk flest må betale gjennom lønsnedslag og kutt i sosiale ytingar. Dette er ikkje berre eit sosialt problem. Det kan skape mistillit som utfordrar demokratiet. Diverre er det lite fokus på denne grunnleggande utfordringa, og det kan straffe seg.

Alf