Tag Archives: Høgre

Kommersialisering eller trygg velferd

Eldreomsorg_smallNyleg fekk vi skremmande opplysningar frå det høgrestyret Sverige. Det private utdanningskonsernet John Bauer var konkurs og 7.000 elevar gjekk ei usikker framtid i møte. Litt seinare fekk vi vite at den kommersielle selskapet Sensia la ned seks helsestasjonar og 32.000 pasientar miste tilbodet sitt. I følgje Aftenposten er 40.000 personar ramma av konkurs og avvikling av skolar og velferdstenester som er satt ut til kommersielle konsern. Den konservative leiinga i Stockholm har tatt sjølvkritikk og er i ferd med å legge om sin politikk.

Dette er noko av bakgrunnen for at SV vil vidareutvikle gode offentlege tenestetilbod framfor å satse på kommersielle aktørar. Kommersialisering vil føre til at kommunen må bygge opp eit omfattande byråkrati for kontroll, men erfaringane frå Sverige viser at det like vel kan gå galt.  Det siste Høgre gjorde før dei miste regjeringsmakt var å godkjenne fleire John Bauer-skolar blant anna i Vest-Agder. Dersom godkjenninga hadde blitt ståande, så hadde vi sitte med skjegget i postkassa i dag.

SV er også opptatt av å legge til rette for at ideelle organisasjonar kan bli ein viktig del av tenestetilbodet. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet som er leia av ein SV-statsråd har innført fleire tiltak som styrker dei ideelle aktørane sin posisjon. Den kommersialiseringa som Høgre legg opp til, vil derimot skvise ut ideelle aktørar.

Førstekandidat for Høgre, Ingunn Foss, går i eit innlegg i Farsund avis til angrep på SV sitt engasjement for ein sterk offentleg sektor. Ho er som sine partifellar i Sverige opptatt av å sleppe kommersielle aktørar til. SV trur ikkje dette er vegen å gå. Vi vil satse på å styrke det offentlege velferdstilbodet og samarbeide med ideelle aktørar for aktuelle omsorgsoppgåver. Ingun Foss hevdar at reglar for utbytte i skole og omsorg er overstyring av det kommunale sjølvstyret. Men Høgre har sagt at dei vil gå inn for utbytteavgrensing i skolesektoren, så her er argumentasjonen lite prinsipiell.

SV er opptatt av at dei skattepengane som vi brukar til omsorg og skole, skal gå til å utvikle trygge og gode tenester og ikkje til kontrollbyråkrati og skatteparadis. Vi vil sikre handlingsfridomen til kommunane og hindre at store kommersielle aktørar får ein marknadsposisjon som set kommunane i ein tvangssituasjon.

Alf

Mindre oljeavhengig økonomi

Audun-Lybakken-Askoy-industri_c3Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Leiarskribenten her i avisa legg seg på same linje som Erna Solberg og hevdar at skatteomlegginga sist helg liknar på høgrepolitikk. Men det er god grunn til å stille spørsmål ved denne påstanden.

Eit av poenga med omlegginga er å redusere presset i oljeøkonomien og legge til rette for eit allsidig næringsliv med perspektiv utover oljealderen. Redusert press i oljesektoren er bra for landbasert næringsliv, og det kan også ha ein positiv effekt for klimaet på lengre sikt. Derfor aukar regjeringa skattane i oljesektoren og reduserer skattar og stimulerer til omstilling i landbasert næringsliv.

Dei enkelte stimuleringstiltaka har vel dei fleste partia på sine program i ulike variantar. Men det er grunnleggande forskjell på skattepolitikken til Høgre og dei raudgrøne. Når Høgre foreslår skattelette, så finansierer dei det ved kutt i statsbudsjettet, gjerne ved kutt i velferd. Regjeringa legg derimot fram eit ballansert opplegg som ikkje går ut over budsjettballanse og velferd. Dessutan har Høgre prioritert lette i formuesskatten som primært kjem dei rike til gode og har ein negativ fordelingseffekt. Regjeringa prioriterer tiltak direkte til bedriftene.

Høgre har nok enkeltforslag som isolert sett kan vere bra for næringslivet, men heilskapen i deira politikk er eit brot med den norske samfunnsmodellen bygd på solodaritet, moderate forskjellar og ein sterk offentleg sektor. Ved å svekke den norske modellen svekker dei også konkurransekrafta til næringslivet

Alf

Høgre vil ha makt, men til kva?

leiarskapHøgre har no makta i begge Agder-fylka og i dei største kommunane i regionen. Samtidig viser ein forskingsrapport at vi manglar politisk leiarskap. Fædrelandsvennen spør i ein kommentar kva Høgre vil med denne makta, og det er det god grunn til.

 Tenk deg godt om. Klarer du å framkalle eit bilete av kva Høgre vil med den makta dei har fått på Agder. Dei vil ha firefelts veg til Stavanger, det har vi fått med oss. Men utover det? Det er mildt sagt vanskeleg å få auge på nokon visjon utover meir asfalt.  

Det burde vere nok å ta fatt i. Landsdelen ligg på jumboplass når det gjeld likestilling. Men i staden for å ta fatt i denne utfordringa satsar høgremakta på kommunal kontantstøtte som driv utviklinga i gal retning.

 Landsdelen treng visjonar for kunnskap og for innovasjon, men det er vanskeleg å få auge på slike initiativ mellom alle møta om meir veg. Og kva med miljøutfordringane? Det er lenge sidan eg har sett Kristiansand kalle seg miljøby.

 Men på eitt område er det store ting på gang. Dei høgrestyrte kommunane satsar offensivt på privatisering av det offentlege velferdstilbodet. Å legge seg flat for NHO service og deira kamp for å få dei internasjonale konserna inn i kommunesektoren ser ut til å vere den einaste visjonen Høgre har for Agder. 

Sentralt prøver Høgre å dempe debatten om privatisering. Når du utfordrar ein politikar i Civita-klanen på dette området, får du vage svar. Dei har forstått at folk flest ikkje ropar etter privatisering av offentlege tenester. Derfor snakkar dei ikkje om privatisering, men om ein sterk offentleg sektor med litt privat garnityr. 

Dobbeltkommunikasjon har blitt ei merkevare for Høgre på fleire område. Frå veke til veke endrar dei standpunkt om formuesskatt. Kravet om kontinuerleg opptak i barnehagane forsvann då det blir snakk om budsjett, og resultatkrav til lærarane i borgarleg styrte Osl, blei omdøypt då det blei offentleg kjent. 

Den einaste visjonen Høgre synest å ha for Agder utanom meir asfalt, er å privatisere og fragmentere det offentlege velferdstilbodet. Civita-retorikk om velferd og valfridom kan ikkje skjule dette. Det ser vi skremmande eksempel på i mange kommunar på Agder.

Alf

Høgre satsar på dobbeltkommunikasjon

For ei veke sidan gjekk Gitmark (H) og Harberg (H) ut i Fædrelandsvennen og kravde eit såkornfond til Sørlandet. Eg blei mildt sagt litt overraska. Dette var heilt nytt for meg som har jobba med denne saka i lang tid. Eg tenkte først at dei ville henge seg på ei god sak i tolvte time, men eg kan ikkje sjå at det heller er tilfelle. Like før helga behandla Stortinget to saker om såkornfond. Eg har gått i gjennom forslaga frå Høgre og kan ikkje finne at partiet har fremma noko forslag om lokalisering av såkornfond til Sørlandet.

Men ikkje nok med det. SV har i lang tid jobba for å legge til rette for at det skal komme eit såkornfond til vår landsdel. Derfor har vi fått dei andre regjeringspartia med på at det er eit mål å etablere såkornfond i alle landsdelar. Heller ikkje det har Høgre slutta seg til i sine merknader. Utspelet i Fædrelandsvennen kjem dermed i eit underleg lys.

Eksempelet med såkornfond er berre eit av mange. I landbrukspolitikken prøver Høgre no å snakke på seg ein distriktsvenleg profil. Men i sine merknader skriv dei at dei ønskjer ei strukturrasjonalisering for å få ned prisen til bonden. Det vil ikkje bli mykje att av landbruket i Nord-Noreg, på Vestlandet og på Sørlandet med ein slik politikk. I spørsmål om arbeidsmiljølova prøver dei å vere både for og mot ei liberalisering.

Dett er eksempel på den dobbeltkommunikasjonen Høgre satsar på i sin iver etter å skape seg ein mjukare profil for å sanke nye stemmer. Dei kjem med slike utspel og satsar på at media ikkje stiller dei nødvendige kontrollspørsmåla. Når politikarar frå andre parti prøver å få fram dei faktiske forholda, tar Høgre på seg offerrolla etter mønster frå FrP. Då sutrar dei over at vi snakkar om Høgre sin politikk og ikkje vår eigen.

Alf

Positive tal frå Agderlandbruket

Sørlandssendinga har eit interessant oppslag om landbruket i Agder. Du finn det her.

Dette viser at landbrukspolitikken til den Raudgrøne regjeringa verkar. Samtidig viser det at det sterke engasjementet som lokale entusiastar har stått for, gir resultat.

Landbruksmeldinga som blei vedtatt sist torsdag, har for første gang eit spesielt fokus på landbruket i Agder og Telemark, nettopp for å vidareføre arbeidet med å oppretthalde landbruksproduksjonen og den dyrka marka i Agder og resten av landet.

Opposisjonen på Stortinget kjempa derimot for ein politikk som vil svekke landbruket og føre til at langt fleire bruk blir lagt ned, ikkje minst på Agder. Les mitt innlegg i debatten her.

Alf

Regjeringa satsar også på næringsretta forsking

Dette er ein forkorta versjon av eit innlegg som eg heldt i Stortinget i dag.

Det viktigaste grunnlaget for den næringsretta forskinga er at vi har ein solid samla forskingsaktivitet.

Det er mange som likar å spreie feilaktige myter om norsk forsking. Derfor vil eg ta med nokre enkle fakta:

  • Den offentleg finansierte forskinga har hatt ein realvekst på 28% under den raudgrøne regjeringa
  • Vi må tilbake til den borgarlege regjeringsperioden for å finne eit år med realnedgang i den offentleg finansierte forskinga.

Men mår det gjeld privat finansiert forsking, så ligg vi klart etter våre naboland. Derfor har regjeringa satsa tungt for å rette på dette og stimulere til meir forsking finansiert av næringslivet:

  • Noreg gir meir offentleg forskingsstøtte til bedrifter enn våre naboland, sett i forhold til BNP.
  • Forskingsrådet si støtte til næringslivet er meir enn fordobla under den raudgrøne regjeringa

Skal vi styrke den næringsretta forskinga og bygge kompetanse for næringslivet, så er det viktig å bygge gode relasjonar mellom næringslivet og utdannings- og forskingsmiljø. Derfor er det viktig å utvikle ulike former for samarbeidsarenaer. Regjeringa har blant anna oppretta 11 forskingssenter for miljøvennleg energi der det er eit tett samarbeid mellom næringslivet og universiteta.

Personleg har eg god erfaring med samarbeid mellom næringsklynger og akademiske institusjonar. Dette er også blant dei tiltaka som professor Reve har omtalt positivt i oppsummeringa av det store prosjektet om framtidas næringsliv. Denne type samarbeid blir finansiert gjennom program som ARENA og Narwegian Center og Expertice. Om eg ikkje hugsar feil, så foreslo Høgre å kutte i desse ordningane i budsjettet for 2011. Dei regionale forskingsfonda som Høgre er i mot, er også viktige for utviklinga av slike regionale kluster.

Men på tross av desse satsingane, ligg den privat finansierte forskinga lågt her i landet. Det er ei utfordring som det er grunn til å ta på alvor. Vi må sjå på innretning og omfang av dei ulike ordningane. Det kan blant anna vere aktuelt å utvide støtta til større utviklingsaktivitetar slik vi har i miljøteknologiordninga i Innovasjon Noreg.

Men det er også grunn til å stille spørsmål om næringslivet investerer for lite av eigne midlar i utdanning og forsking. Vi er no inne i ein periode der deler av norsk næringsliv går svært godt. Det burde legge grunnlaget for større investeringar i forsking og utvikling for å sikre verdiskaping og sysselsetting for framtida.

Alf

Skyt ikkje på pianisten

God fagleg informasjon er viktig for den offentlege debatten og for demokratiet. Men det blåblå styret i Vest-Agder og Kristiansand vil tydeleg vis halde tilbake fakta som ikkje passar dei. I dag kan vi lese i Fædrelandsvennen at ein tilsett blei skjelt ut av fylkesordføraren fordi han nøkternt og sakleg har uttalt seg om innhaldet i ein fagleg rapport. Sentrale høgrepolitikarar i Kristiansand kasta seg også på denne urimelege kritikken. Dette er fullstendig uakseptabelt.

Skal demokratiet fungere, må folk flest ha relevant fagleg informasjon. Det er ikkje akseptabelt at den politiske leiinga vil sile faktainformasjon som er sentral for den offentlege debatten i konfliktfylte saker. Derfor er det viktig at vi har fagfolk med integritet og som ikkje lar seg presse til å justere fakta til det den til ei kvar tid sitjande makta likar.

Når ein leiar går laus på ein tilsett i offentlegheit for å redde sitt eige skinn, så er det svært dårleg leiarskap. Kommunar og fylkeskommunar kan ikkje vente å få gode fagfolk om dei behandlar dei på denne måten. Det skaper heller ikkje respekt for politikarane og det politiske systemet. Her bør det nye og etter kvart svært så sjølvgode maktapparatet på Sørlandet gå i seg sjølv.

Alf

Frekt dobbeltspel av Høgre i klimapolitikken

Under forhandlingane om klimaforliket mellom partia på Stortinget ønska Høgre at vi skulle kutte innanlandske klimautslepp meir enn det avtalen ende opp med. Dette har dei ofte skrytt av seinare, og dei er stadig ute med kritiske kommentarar når dei meiner å sjå teikn på at andre ikkje følgjer opp klimaforliket.

Men når realitetane og konsekvensane kjem på bordet, får pipa ein annan lyd. Vi ser stadig oftare at sentrale høgrefolk går ut med forslag om å gå bort i frå klimaforliket for å få plass til sine hjartesaker. Sist ut var Frank Bakke-Jensen som er representerer Høgre i Næringskomiteen (Dagens Næringsliv 6. juni). Han vil gå bort i frå klimaforliket for å få plass til gasskraftverk utan CO2-rensing.

Dette er ein freidig dobbeltkommunikasjon for å få både i pose og sekk. På den eine sida slår en seg på brystet for innhaldet i klimaavtalen. På den andre sida sender partiet ut tydelege signal om at dei kan gå bort i frå avtalen når det passar sektorpolitikarane.

Dette er ein form for dobbeltkommunikasjon som mildt sagt vil gjere det vanskeleg å diskutere seriøst korleis vi skal nå våre felles klimamål. Derfor må Erna Solberg på bana og avklare kvar partiet står slik at dei ulike sektorpolitikarane må halde seg til dei same rammevilkåra som partileiinga og oss andre.

Alf

Opposisjonen mot høgre

Landsmøtet til FrP har plassert partiet tilbake i tradisjonen til Anders Lange. Som vanleg dreg dei fram innvandrarkortet og skattekortet når det går dårleg på meiningsmålingane.

Samarbeidspartnaren Høgre har det siste året prøvd å dempe blåfargen med ny velferdsretorikk, sjølv om politikken er uendra. Erna Solberg og hennar kumpanar unngår debatt om sentrale høgresaker som privatisering av skolen, skattelette for dei rike og svekka arbeidstakarrettar. Dei snakkar minst mogeleg om den ideologien som skapte finanskrisa og prøver seg med varm omtale av eit velferdssamfunn som dei motarbeidar med si marknadsfundamentalisme.

Med den klare høgremarkeringa på landsmøtet til FrP, er det ikkje tvil om at eit eventuelt borgarleg styre vil føre til ei dramatisk høgredreiing av norsk politikk. Velferdsglasuren som Erna Solberg har lagt inn i sin retorikk, vil raskt slå sprekkar når realitetane kjem på bordet og FrP skal få sitt.

Det skal bli interessant å sjå om KrF og Venstre etter dette framleis er opptatt av å kjempe for eit maktskifte som gir FrP reell makt over norsk politikk. I saka om karakterar i barneskolen i Kristiansand har vi sett at desse partia deler seg når FrP kjem med sine utspel.

Alf

Uansvarleg behandling og feil medisin

Etter ein interpellasjon vedtok bystyret i Kristiansand med knapt fleirtal at det skal innførast talkarakterar i norsk, engelsk og matematikk på sjuande klassetrinn i barneskolen i Kristiansand.

Vedtaket blei gjort utan dialog med foreldre, lærarar og skoleleiinga i kommunen. Dette er eksempel på manglande respekt for dei som vil arbeide seriøst med å utvikle ein god skole i Kristiansand.

Dessutan er dette feil medisin. Det skolen treng, er ikkje meir testing og rangering. Det som trengst er fokus på motivasjon og kunnskapsformidling. Og vi treng gode nyanserte tilbakemeldingar som elevar og foreldre kan bruke til å komme vidare. Talkarakterar er ei avsporing i arbeidet for betre læring.

Utspelet er ein del av ein landsomfattande strategi regissert av Erna Solberg og hennar visjon om å utvikle ein skole md fokus på testing og nivåinndeling. Det starta i Oslo og går vidare til dei store byane med fleirtal av Høgre og FrP med KrF og V på slep i varierande grad.

Også i Kristiansand var deler av Venstre og KrF med på å skape fleirtal for dette forslaget.

Les meir på fvn.no

 Alf