Look to Kristiansand

Denne kronikken står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Eg har hatt gleda av å delta i det politiske livet i Kristiansand i tre tiår. Ein del slag har vi tapt, men byen har gradvis utvikla seg i retning av ein romslegare, meir moderne og meir miljøvennleg by. I heile denne perioden har dei borgarlege hatt makt i byen. Men det borgarlege styret som vi no har fått i Kristiansand, har lagt om kursen og sett utviklinga i revers.

Det første den nye maktalliansen gjer, er å skape tvil om framtida for kollektivtransporten i Kristiansandsregionen. SV har jobba aktivt for å få på plass stimuleringsmidlar til byar med ei offensiv kollektivsatsing. Kristiansand er ein av dei byane som har fått mest frå denne ordninga på grunn av ein god søknad til samferdselsdepartementet. Men no har dei nye makthavarane i Kristiansand rota det til slik at regionen kan miste 60 millionar kroner, og kollektivtilbodet kan bli sterkt redusert.

Det blir argumentert med at klimautsleppa frå industrien i Kristiansand har gått ned, og at det derfor ikkje er så farleg om vi aukar utsleppa frå privatbilbruken. Med slike resonnement er det ikkje rart at det er vanskeleg å redusere klimautsleppa og ta vår del av ansvaret for å møte den globale klimautfordringa. Ein skulle tru at ingen i den borgarlege koalisjonen i Kristiansand har høyrt om klimatrusselen og om det klimaforliket som alle partia unntatt Frp har forhandla fram på Stortinget.

I denne saka har tydelegvis Kristiansand handla på eiga hand og ikkje konferert med nabokommunane. Ordføraren i Kristiansand synest å vere meir opptatt av å dra til Oslo for å ha møte med andre høgreordførarar enn av å snakke med ordførarane i nabokommunane om viktige felles utfordringar. For ein del år sidan då eg jobba i nabofylket i aust, stilte eg spørsmål om Kristiansand er raus nok til å vere storebror på Agder. Den gangen var svaret tja. Men med det nye regimet i Kristiansand er eg meir i tvil. Å skape uro om avtaler som er inngått, er heller ikkje det beste utgangspunktet for framtidig samarbeid med sentrale styresmakter.

Noko av det som har utvikla seg mest positivt i Kristiansand dei siste tiåra, er kulturlivet og kulturtilbodet. Vi har etter kvart fått eit allsidig kulturliv med mange ulike fasettar. Kristiansand har gradvis blitt ein meir interessant og spennande by både for oss som bur her og for tilreisande. Mange eldsjeler har lagt engasjement og arbeid i å utvikle nye arenaer for kunst og kultur. Dette er ei utvikling som har sett Kristiansand på kartet både nasjonalt og internasjonalt, og det har hatt positive ringverknader for næringslivet.

Mange høgrefolk er opptatt av at Kristiansand må få status som storby. Eit allsidig og nyskapande kulturliv er nettopp noko av det som gjer Kristiansand til ein romsleg og stor by. Men no vil dei borgarlege budsjettkameratane reversere denne utviklinga og ta midlar frå spennande kulturaktivitetar. Vi var mange som åtvara mot denne utviklinga før valet. Då lova Høgre at dei ikkje ville la Frp få innverknad på kulturpolitikken, så vi må gå ut i frå at det som no skjer, også er Høgre sin kulturpolitikk.

Full barnehagedekning er den største reforma i norsk politikk dei siste åra. Den er viktig for barna, og den er viktig for integrering og for likestilling. Er det nokon landsdel som bør satse på tiltak for betre likestilling, så er det nettopp Agder. Det er snart på tide at Sørlandet kjem seg opp frå botnen av alle likestillingsstatistikkar. Vi har eit stykke att før vi er på eit nivå som vi kan leve med. Derfor er det ekstra uheldig at hovudstaden på Sørlandet går i motsett retning og innfører kontantstøtte for å spare pengar i barnehagesektoren. Det er eit signal vi slett ikkje treng i arbeidet med å ta fatt på dei store likestillingsutfordringane som Agder står overfor.

Økonomisk straff for å vere sjuk er det siste utspelet frå dei nye kostane i rådhuset i Kristiansand. Å kalle det bonus til dei friske endrar ikkje på den kalde realiteten at det skal straffe seg å vere sjuk.  Er det nokon som trur at folk blir friskare av trugsmål? Å ty til slike straffetiltak er eit nederlag for ein arbeidsgivar. Skal ein få ned sjukefråveret, må ein satse på å utvikle eit fysisk og sosialt arbeidsmiljø som gjer at folk held seg friske og kan gå på jobb.

Mange arbeidsgivarar har klart å få ned sjukefråveret ved å vise tillit til dei tilsette og ha tett kontakt om kva som skal til for å skape ein god arbeidsplass. Økonomisk premiering og straff er ikkje det beste verkemiddelet for å skape fellesskap og engasjement om å løyse dei viktige samfunnsoppgåvene som kommunen har ansvaret for. Vi må satse på tillit, fellesskap og eit godt arbeidsmiljø framfor premiering og straff dersom vi skal klare å utvikle ein berekraftig kommunesektor som kan løfte dei store velferdsoppgåvene vi står overfor.

Høgrefolk på Sørlandet klagar ofte over at landsdelen ikkje blir lagt merke til i Oslo. Men eg kan love at den  snuoperasjonen som no pregar Kristiansand, vil bli lagt merke til. I kampen for å få regjeringsmakt argumenterer dei borgarlege partia ofte med at Frp ikkje skal få innverknad på kulturpolitikken og den økonomiske politikken, men det er ikkje lenger truverdig. Kristiansand er eit godt eksempel på kva som skjer når vi får eit blåblått styre der dei borgarlege har makt i allianse med Frp.

Alf

5 responses to “Look to Kristiansand

  1. OM det er noen som tror at folk blir friskere av trusler ?
    Nei.
    Men – det er ikke sikkert at folk er syke når de ikke er på jobb, da.
    Det er en forutsetning du setter. Jeg har venner som har «tar seg en tredagers» når de ikke er syke. Jeg gjorde det selv for flere år siden. En venn som er bedriftsleder opplevde at noen spurte «Hvor mange tredagers har jeg igjen i år».

    At det skulkes er det ikke noen tvil om. Hvordan bekjempe dette?
    Vel – SV har ikke vist til tiltak. Høyre og FRP ønsker å sette økonomisk motiv for å la være å ta en tredagers og heller gå på jobb.

    Liker

  2. Økonomiske straffetiltak vil berre ha effekt for dei med låg inntekt, og eg er ikkje sikker på at det er der faren for skulking er størst.

    Liker

  3. Det er noe underlig å se på bonus som straff for de som ikke får bonusen.
    Det strider liksom mot hele bonusdefinisjonen. Man setter et mål og så får man en bonus etter det målet. Det er snart Jul og nissen sier «Har du vært snill i år?» før han deler ut gaver. Målet er å være snill, og bonusen er gave. Nå tror jeg ikke det er mange eller noen som holder tilbake gaver om man ikke har vært snille, men i utgangspunktet er det slik bonuser virker.
    Jeg har heller ikke hørt noen som sier at alle andre enn Petter Northug blir straffet fordi de ikke vant og fikk gull…..

    Bonusen beskrevet over er klasseuavhengig. Det er følgelig bedre for de som har lite å møte bonusen, men det er ikke noe som sier at det gjelder kun for noen grupper. Det er du som prøver å dele opp i klasser.

    Forøvrig er jeg enig i at man skal skape best mulig arbeidsmilljø og at trivsel er den beste måten å få folk til å komme på jobb. Likevel er dette langt enklere å si enn å få til. Det er omtrent som mobbing. Det er lett for politikere å være mot det, men resultatene uteblir. Fordi det er vanskelig å få til. Derfor må man prøve alle metoder.
    Virker ikke bonusen så er det jo bare å fjerne det igjen.

    Liker

  4. Det er forskjell på bonus for ekstra innsats og «bonus» for ikkje å vere sjuk.

    Liker

  5. Vel – om du tror alt fravær er av sykdom så har du rett.
    Jeg tror ikke det.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s