Category Archives: kollektivtransport

Siste sjanse for Sørlandsbana

Sist fredag la regjeringa fram sitt forslag til Nasjonal transportplan, NTP, for perioden 2022 til 2033. Planen har ikkje ei einaste krone til Sørlandsbana. Grenlandsbana som skulle redusere reisetida mellom Kristiansand og Oslo med over ein time, er ute av planen. Derimot er det ei stor satsing på firefelts motorveg mellom Oslo og Stavanger. Dette er eit opplegg for gradvis avvikling av Sørlandsbana som eit reelt transportalternativ. Ansvaret for denne utviklinga ligg på det store fleirtalet av regionale politikarar og regionale media som systematisk har prioritert motorveg framfor jernbane.

I tjue år har jernbaneentusiastar snakka om Grenlandsbana som skulle kople saman Sørlandsbana og Vestfoldbana og korte ned reisetida mellom Kristiansand og Oslo. Dersom du ser på kartet, så forstår du kvifor prosjektet har gått under namnet Genistreken. I 2013 blei det vedtatt å gjennomføre ei såkalla konseptvalutgreiing, og tre år seinare blei det lagt fram ei positiv innstilling. I gjeldande NTP er Grenlandsbana fyldig og positivt omtalt, og det er lagt inn midlar til planlegging og byggestart i slutten av perioden. Men i forslaget til ny transportplan er midlane tatt ut. Omtalen av prosjektet er kutta ned til ei enkelt setning der ein snakkar om den eventuelle Grenlandsbana. Det er heller ikkje sett av andre midlar til Sørlandsbana dei neste 12 åra.

Den totale neglisjeringa av Sørlandsbana og Grenlandsbana i forslaget til NTP burde få politikarane i Agder til å vakne. Dersom dette blir ståande gjennom behandlinga i Stortinget, vil planen bli eit vegkart for avvikling av togtilbodet på Sørlandet. Politikarane i Agder snakkar gjerne fint om miljøvenleg togtransport på seminar og i valkampar. Men når det kjem til dei harde realitetane, så er det motorveg som blir prioritert av fleirtalet i kommunestyre og fylkesting. Denne prioriteringa blir heia fram av media med  Fædrelandsvennen i spissen. Konsekvensane ser vi no i forslaget til transportplan. Vegprosjekt med tvilsam samfunnsnytte, høge kostnader, høge bompengar og store miljøinngrep blir prioritert framfor Sørlandsbana.

Ein av dei som har engasjert seg for Grenlandsbana og Sørlandsbana gjennom Jernbaneforum Sør, er tidlegare fylkesordførar Thore Westermoen frå KrF. Derfor er det overraskande at det er ein samferdselsminister frå KrF som kuttar all støtte til vidareutvikling av togtilbodet på Sørlandet i NTP. Skal vi få endra dette før endeleg vedtak, så må vi få ei brei mobilisering for Sørlandsbana. Fylkestinget kan ikkje nøye seg med å sende fromme ønske til sentrale styresmakter. Det er på tide å seie klart i frå om at vi kan redusere satsinga på deler av E39 og E18 for å sikre at Sørlandsbana overlever.

Samferdselsforskar Anders Langeland har i fleire innlegg her i avisa peika på faren for at Sørlandsbana kan bli marginalisert som transportalternativ. Vi ser ei systematisk svekking av konkurransekrafta til toget i forhold til privatbilen. Det blir brukt enorme summar på overdimensjonerte motorvegar som skal kutte ned reisetida med privatbil. Samtidig må Sørlandsbana klare seg utan midlar til heilt nødvendige investeringar som politikarane har snakka om i 20 år. Det er mogeleg å snu denne utviklinga, men då må det handlast no. Ved neste rullering av NTP kan det vere for seint.

Det er mange som hevdar at vi ikkje treng å satse på miljøvennleg togtransport, når vi etter kvart får elektriske bilar. Men det stemmer ikkje. Utbygging av motorvegar fører framleis til enorme naturinngrep og utslepp av klimagassar. Produksjon av elektriske bilar krev energi og ressursar, og slitasje av bildekk er den største kjelda til utslepp av mikroplast med store konsekvensar for livet i havet. Like før jul kom det ein rapport om klimaeffekten av prosjekta i utkastet til NTP. Rapporten blei laga på oppdrag av regjeringa og konkluderte med at den motorvegutbygginga som er foreslått, vil gjere det vanskeleg å nå klimamåla våre. Diverre har analysen hamna i einskuff i departementet, og media har ikkje brydd seg med å grave den fram.

Då vi fekk Genistreken inn i NTP i 2013, såg mange av oss fram til å kunne køyre med tog frå Kristiansand til Oslo på ned mot tre timar i løpet av eit par tiår. No har regjeringa med sitt forslag til transportplan skutt ned denne visjonen. I staden ser vi ei utvikling der Sørlandsbana kan få problem med å overleve. Skal vi finne oss i det, eller skal vi reise oss og protestere før det er for seint?

Alf Holmelid
nestleiar i Naturvernforbundet i Kristiansand

Innlegget står på trykk i Fædrelamdsvennen i dag

Ny E39 aukar klimautsleppa

Foto: Lars Verket

Nyleg kom det ein rapport som analyserer klimakonsekvensane av dei tiltaka som er foreslått i Nasjonal transportplan (NTP) for neste periode. Rapporten er utarbeidd på oppdrag av Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, og konklusjonen er klar. Utbygging av store vegprosjekt som gir auka trafikkarbeid, vil gi auka utslepp av klimagassar, medan utbygging av jernbaneprosjekt gir utslippsreduksjon som følgje av flytting av trafikk frå veg til bane. Rapporten viser også at den samla utbygginga som er foreslått i NTP, ikkje er i samsvar med våre nasjonale klimamål. 

Naturvernforbundet har i fleire innlegg dokumentert at utbygginga av E39 fører til enorme naturinngrep. Det blir svære sår i verdifull natur, og uerstatteleg biologisk mangfald går tapt. Dyrka mark, verdifull myr og attraktivt turterreng blir valsa ned og lagt under asfalt.  Dei som har køyrt mellom Kristiansand og Mandal i det siste, kan ikkje ha unngått å sjå kva som skjer. Det kan vi gjere lite med no. Men lenger vest der trafikken er mindre, er det enno von om at det kan bli tatt større omsyn til natur og klima.

Når Naturvernforbundet protesterer mot vegprosjekt som raserer naturen, blir vi gjerne møtt med at redusert køyretid vil føre til reduserte klimautslepp. Men den nye rapporten som regjeringa har bestilt, viser at det ikkje er tilfelle. Anleggsarbeid og rasering av natur fører til store klimautslepp. I tillegg vil effekten av auka trafikk i fleire tiår føre til større utslepp av klimagassar. Meir trafikk fører også til meir bruk av ressursar og fornybar energi som er ein knapp ressurs.

Eit av prosjekta på E39 Kristiansand – Stavanger som er omtalt i rapporten, er den 13 km lange strekninga frå Ålgård i Gjesdal til Hove i Sandnes. Dei direkte og indirekte utsleppa frå dette byggeprosjektet svarar til 34 tusen tonn CO2. Til samanlikning utgjer ein flytur frå Oslo til New York litt over eit tonn CO2. I tillegg vil nedbygging av natur føre til utslepp som svarar til 16 tusen tonn CO2. Auken i dei årlege utsleppa frå trafikk og vedlikehald vil bli over tusen tonn CO2-ekvivalentar.

Lokale media med Fædrelandsvennen i spissen har hatt mange titals oppslag om utbygginga av E39. Men det er praktisk talt berre dei positive sidene som blir løfta fram. Dei voldsame naturinngrepa som raserer naturmangfaldet og aukar klimautsleppa, blir ikkje omtalt. Dette er spesielt uheldig i ei tid det FN åtvarar sterkt både mot klimakrise og krise for biologisk mangfald. La oss vone at denne rapporten om klimaeffektar av vegbygging kan bidra til at vi får ein meir balansert debatt når vi skal diskutere dei delane av E39 som står att.

Alf Holmelid

Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 15. Januar

Miljøjubileum i ettertankens teikn

Buss_c3I år er det 25 år sidan Kristiansand kommune lanserte sitt første miljøbyprosjekt, og ordføraren har invitert klimaministren til å kaste glans over markeringa. Det er vel og bra. Men det er ingen grunn til å kvile på det som måtte finnast av laurbær. Når vi har lagt nye 25 år bak oss, er det mindre enn ti år til 2050 då Noreg skal vere klimanøytralt. Vi bør bruke jubileet til å gjere opp status og sjå framover. Har vi stelt oss slik at vi vil klarer å nå klimamåla i 2050 og samtidig ta vare på dei tradisjonelle naturverdiane våre?

Dei første miljøbyprosjekta i Kristiansand konsentrerte seg om å gjere byen trivlegare ved å ruste opp gater, byrom og grøntareal. Store løft som reinsing av Otra og utvikling av skjærgårdsparken stod også på kartet. Men etter kvart fekk arealbruk og transport ein sentral plass i miljøbyprogrammet. På dette området har ulike interesser stått i mot kvarandre, og vi slit med dei same utfordringane i dag som for 25 år sidan.

Tidleg på nittitalet var Kristiansand ein av ti byar som la planar for meir miljøvennleg transport. Politikarane kom etter kvart fram til eit resultat som kombinerte oppgradering av vegnettet med satsing på kollektivtransport. Men det gjekk ikkje heilt etter planen. Nokre år seinare gjennomførte Transportøkonomisk institutt ei vurdering av resultatet. Forskarane konkluderte med at det var sterk ubalanse i realiseringa av planane. Dei planlagde vegane blei bygde, men den planlagde kollektivsatsinga blei berre delvis realisert.

I dag er Kristiansand i same situasjon som for 25 år sidan. Bilismen og klimautsleppa aukar, og vi står midt oppe i arbeidet med å planlegge tiltak som kan snu utviklinga. Som for 25 år sidan blir det lagt planar for oppgradering av vegnettet kombinert med satsing på kollektivtransport. I siste sving har politikarane frå venstresida fått pressa igjennom at kollektivsatsinga må styrkast. Men det store spørsmålet er om vi har lært noko av vår nære miljøhistorie. Klarar vi å hindre at vi får det same resultatet som sist – meir veg og underfinansiert kollektivtransport?

Kollektivaksen har etter kvart blitt eit sentralt element i arealplanane i Kristiansand. Nye utbyggingsområde skal ligge langs busstraseane for å legge til rette for god kollektivdekning. I ein relativt liten by som Kristiansand er det heilt nødvendig dersom vi skal klare å gi eit akseptabelt kollektivtilbod. Men det viser seg stadig at arealplanen må vike når andre omsyn pressar på. Det er nok å nemne vedtaket om å etablere ein ny bilbasert bydel ved Hamrevann i strid med alle faglege råd. Bystyret har tydeleg vis ikkje tatt inn over seg at det er mindre enn trettifem år til vi skal vere eit nullutsleppssamfunn.

Derimot ser det ut til at deler av næringslivet er på offensiven i arbeidet for miljø og klima. På åtti- og nittitalet dreiv Bellona geriljakamp mot utslepp av miljøskadelege stoff, og mange økonomar og andre forståsegpåarar ønska prosessindustrien dit peparen gror. Men industrien tok signala frå miljørørsla og styresmaktene og utvikla meir miljøvenleg og effektiv teknologi. No er vi inne i ein ny fase der industrien kan bli eit viktig element i omstillinga til nullutsleppssamfunnet.

Det var nok mange som trakk på smilebandet då eg på nittitalet skreiv kronikk om at miljøteknologi kunne bli redninga for industrien på Sørlandet. Men i dag, 25 år etter, er det i ferd med å skje. Satsinga på miljø og berekraftig industriproduksjon er dokumentert gjennom fleire artiklar i Fædrelandsvennen. Mange bransjar har nyleg lagt fram vegkart for nullutslepp og grøn konkurransekraft, og sørlandsindustrien har stått sentralt i dette arbeidet.

I motsetning til det mange trur, så er Sørlandet ein industri- og teknologiregion. Olje- og gassektoren har vore dominerande eit par tiår, men no ser vi ei endring. Vi har ein prosessindustri som vil bli verdsleiande på berekraftig produksjon, vi har ein høgteknologisk leverandørindustri som satsar på nye marknader, og vi har gründerbedrifter med idear for nullutsleppssamfunnet. Sørlandet kan bli den grøne regionen på same måten som Rogaland blei oljeregionen. Men det krev politisk engasjement slik Rogaland hadde då dei tok posisjonen som oljeregionen. Det nyttar ikkje med halvhjarta innsats slik vi har sett i miljøarbeidet så langt.

Skal vi bli den grøne regionen, må det gjennomsyre arbeidet på mange område. Utdanningssystemet på alle nivå må bidra til å bygge relevant kompetanse, og Universitetet i Agder må ta ei førande rolle. Næringsklyngene i regionen er viktige drivkrefter for utvikling. Men er dei rigga for å møte dei nye utfordringane? Kanskje treng vi nye strukturar på tvers av tradisjonelle bransjar og funksjonar. Og sist men ikkje minst så må politikarane skikke sitt hus og vere med på å bygge omdømme som ein grøn region. Det nyttar ikkje med ein grå areal- og transportpolitikk i hovudstaden for ein grøn teknologiregion.

Alf Holmelid

Innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen 30.11.2016

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stopp parkeringsskandalen

torgetEit nytt parkeringsanlegg under torget i Kristiansand er unødvendig og miljøfiendtleg. Det er i strid med planane om å vri bytrafikken frå privatbil til kollektivtransport, og det kjem i konflikt med historiske verdiar i byen. Bystyret bestemte derfor at det ikkje er aktuelt å bygge parkeringsplassane i kommunal regi. Men så dukka det plutseleg opp eit privat prosjekt som blei pressa igjennom i ekspressfart. Dei som står bak prosjektet, vil tydeleg vis hindre at parkeringsanlegget skal bli ein del av valkampen og stoppa av eit nytt bystyre.

Planane om å bygge over 400 parkeringsplassar i kjernen av Kvadraturen strir mot alle faglege råd. Fagetaten i kommunen har dokumentert at det alltid er minst 200 ledige parkeringsplassar i Gyldengården og Slottet. Det nye private parkeringsanlegget med si gunstige plassering vil redusere belegget i dei kommunale anlegga, og kommunen vil tape mellom to og fire millionar kroner kvart år. I tillegg skal kommunen betale 17 millionar kroner i støtte til byggeprosjektet. Som kompensasjon for alt dette får kommunen ei krone i året i festeavgift.

Parkeringsprosjektet vil gjere Kristiansand til ein versting i klimapolitikken. Transportsektoren står for ein stor del av klimautsleppa. Klimaforliket som alle parti unntatt FrP støttar, legg derfor vekt på å redusere bruken av privatbil, spesielt i dei store byane. Kristiansand har satsa på kollektivtransport kombinert med restriktive tiltak, og vi har begynt å sjå resultat av denne innsatsen. Kvifor vil det politiske fleirtalet no spenne bein for denne utviklinga ved å lokke fleire til å bruke privatbil?

Øvre og Nedre Torg og parkanlegga i området er storstova i Kristiansand. Det er knytt historie og kjensler til området, historie og kjensler som er med på å gi byen sjel. Parkeringsprosjektet vil føre til at utbyggarane må rive opp steinlegging som er over tre hundre år gammal. Steinen skal leggast tilbake, men ein kopi er aldri det sama som originalen. For mange skaper det også sterke kjensler når ein skal grave opp ein gamal gravplass for å sleppe å gå nokre få meter til privatbilen.

Hastverket i denne saka er eit studium verdt. For å drive offentlege parkeringsplassar må du ha ein tenestekonsesjon. Invitasjon til å søkje konsesjon blei lagt ut på nettstaden for slike utlysingar, DOFFIN, 20. april med frist for å levere tilbod 15. mai. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om dette er rimeleg frist i ei så komplisert sak. Naturleg nok var det då berre det firmaet som var tiltenkt oppdraget, Torvparkering AS, som leverte tilbod. Men historia sluttar ikkje der.

I tilbodsinvitasjonen krev kommunen at «leverandøren skal ha relevant kompetanse og erfaring fra tilsvarende prosjekter». Vidare står det at leverandør skal “ha tilfredsstillende økonomisk soliditet og finansieringsevne.» Torvparkering AS er eit selskap som i siste kjente rekneskap hadde 100.000 kroner i eigenkapital. Det var eit sovande selskap inntil det 30. april i år skifte namn og formål og fekk ny styreleiar. Det er all grunn til å spørje om selskapet kan seiast å tilfredsstille krava i utlysinga. Eg kan vanskeleg tenkje meg at Torvparkering AS har dokumentert erfaring frå tilsvarande prosjekt.

Det er også grunn til å spørje om tenesteavtalen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Området er regulert til offentleg parkering. Men i tenesteavtalen har kommunen akseptert at ein stor del av parkeringsplassane skal vere reserverte og disponerast eksklusivt av Torvparkering AS. Dei første åra skal over ein tredel av plassane vere reserverte. Kan Kommunalutvalet i eit lukka møte bryte med ein vedtatt reguleringsplan utan å ta saka tilbake til bystyret?

Her er det mange ting som tyder på at nokon har hatt hastverk med å komme i gang før valet. Men er dette ansvarleg saksbehandling? Kan vi akseptere at ei slik sak blir rusha igjennom etter at bystyret har tatt sommarferie og før neste bystyremøte kan settast? Dersom du vil vere med på å stanse dette skandaleprosjektet, så kan du signere underskriftslister, delta i debatten og stemme på SV eller eit anna parti som vil ta kampen mot prosjektet.

Alf Holmelid, leiar i Vest-Agder SV

Dette innlegget står på trykk i Kristiansand avis i dag.

Kan Kristiansand miste støtte til kollektivtransport?

torgetNyleg kom det ein rapport om parkeringspolitikk frå Urbanet analyse. Den viser at regulering av talet på parkeringsplassar og prispolitikk for parkering er sentrale verkemiddel for å redusere privatbilismen og få folk til å ta buss eller gå og sykle. No er Kristiansand i ferd med å gi i frå seg dette verkemiddelet for 25 eller 50 år.

I følgje rapporten frå Urbanet analyse har Kristiansand i dag fleire parkeringsplassar og lågare parkeringskostnader enn andre storbyar. Det gjer kollektivtransporten mindre attraktiv enn privatbilen. Med nytt privat parkeringshus under torget går vi eit nytt sjumilssteg i gal retning. Parkeringsanlegget er i strid med målsettinga om å ta all trafikkveksten i byar med kollektivtransport, sykkel og gange. Kan vi samtidig vente å få belønningsmidlar frå regjeringa til ny offensiv satsing på kollektivtransport?

Kommunen subsidierer no private aktører med mange millioner kroner for at de skal bygge parkeringshus med 400 nye parkeringsplassar under torget. I avtalen mellom kommunen og utbyggarane står det ingen ting om parkering som trafikkreguleringstiltak. Tvert i mot står det at det skal vere «publikumsvennlege prisar». Med andre ord subsidierer kommunen private for at dei skal lokke fleire privatbilar til sentrum og konkurrere ut bussen.

I desse dagar arbeider Kristiansand og Vest-Agder med ein ambisiøs plan for kollektivtransport. Det blir satsa offensivt for å få ein rimeleg del av dei nasjonale kollektivmidlane til Kristiansandsregionen. Parkeringshuset under torget undergrev denne satsinga. Spørsmålet er om vi då kan rekne med å få topp utteljing til kollektivsatsinga.

Alf

Små eller store kollektivmidlar

image

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 6. august. 

Erna Solberg vil bruke dei store kollektivmidlane på byar som planlegg å bygge bybane. Kristiansand har satsa på bussmetro og vil dermed falle utanfor Høgre sitt opplegg. SV har peika på at dette vil stikke kjeppar i hjula for Kristiansand som kollektivby og miljøby. Førstekandidat for Høgre i Vest-Agder, Ingunn Foss, prøver å tilbakevise dette i eit innlegg her i avisa sist laurdag. Men ho har lite nytt å komme med.

Foss legg vekt på at Høgre har gått inn for å auke belønningsmidlane til kollektivtransport til ein milliard kroner om året, og at Kristiansand kan få glede av det. Men poenget er at belønningsmidlane berre er ein liten del av dei totale midlane til kollektivsatsing i byområde. I Nasjonal transportplan er det sett av ni milliardar kroner til belønningsmidlar.Men totalt er det sett av tre gonger så mykje til kollektivtransport i byregionar. Regjeringa legg opp til at Kristiansand kan søkje på heile beløpet, men Høgre meiner dei må nøye seg med belønningsmidlane som utgjer om lag ein tredel.

Med SV i regjering har støtta til kollektivtransport auka kraftig. Kristiansandsregionen er blant dei som har fått mest. Men med Erna Solberg i statsministerstole vil Kristiansand falle utanfor når det er snakk om dei store midlane. Med dette utgangspunktet blir det vanskeleg å behalde posisjonen som ein leiande kollektivby. Kristiansand har valt å satse på bussmetro framfor bybane. Det er ingen grunn til at byen skal straffast for dette valet som er basert på lokale forhold.

Foss tar også opp industri og miljøteknologi. SV og underteikne har i fleire tiår argumentert for at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. No er dette synet i ferd med å få gjennomslag. Vi har fått på plass ei miljøteknologiordning i Innovasjon Noreg, og den har Sørlandet hatt stor glede av. I klimameldinga har vi fått gjennomslag for at  teknologiutvikling er ein viktig del av klimasatsinga og for å etablere eit klimateknologifond. SV kjempar for å styrke desse ordningane. Det er hyggeleg at Høgre no støttar opp om dette.

Førstekandidaten til Høgre er til sist innom næringspolitikk. Mitt inntrykk er at næringslivetpå Sørlandet ser positivt på at landsdelen endeleg har fått ein person med langindustrierfaring i næringskomiteen på stortinget. Dette er tilbakemeldingar vi har fått både frå tillitsvalde og leiarar, også frå bedrifter i Foss sin heimekommune. Å ha eit perspektiv utover oljealderen er inga hindring, men tvert i mot ein viktig føresetnad for å utvikle ein langsiktig næringspolitikk, som det også er for å utvikle ein langsiktig samferdselspolitikk.

Alf

Uverdig kollektiv avsporing

BildeSkal Noreg få ned klimagassutsleppa, er det heilt nødvendig å redusere utsleppa frå transportsektoren. Derfor kjempa SV for og fekk gjennomslag for ei kraftig satsing på kollektivtransport i Nasjonal transportplan. Eg har også utfordra Kristiansand og Vest-Agder til å lage ein offensiv plan for å få sin del av dei nasjonale midlane som skal gå til dette formålet.

Sist veke blei det kjent at Kristiansandsregionen får 285 millionar kroner til kollektivtransport. Då skulle vi kanskje tru at det var eit godt utgangspunkt for ein debatt om kollektivtransport og klimapolitikk. Men så vel var det ikkje. Enkelte politikarar som tydeleg vis ikkje er så opptatt av kollektivtransport, såg seg best tent med å skape ein debatt om korleis pengane var tildelt.

Klimaet og kollektivtransporten fortener betre. SV vil kjempe for å få debatten tilbake på sporet og skape eit sterkare engasjement kring kollektivtransport og klimapolitikk:
Vi oppfordrar fylleskommunen og dei aktuelle kommunane til å arrangere eit opent møte med informasjon om planar for kollektivtransporten i Kristiansandsregionen, samt korleis utviklinga er når det gjeld trafikkvekst og klimautslepp i regionen
Vi oppfordrar dei same aktørane til å starte arbeidet med ein langsiktig kollektivplan for heile transportplanperioden på 8 år.

Alf

Partiet for miljø og solidaritet

Buss_c3Dette innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Denne veka har SV fått fleire bevis på at vi er partiet for miljø og for kollektivtransport. Torsdag presenterte Klimaval 2013 ei evaluering av klimapolitikken til partia som stiller til val. SV fekk karakteren 6- hårfint etter Miljøpartiet dei grøne som fekk 6. Omlag samtidig la Kollektivkampanjen fram ei evaluering av kollektivsatsinga til partia. Der kom SV klart på topp framfor alle dei andre.

Dei siste dagane har vi også fått eksempel på at SV skaper konkrete miljøresultat for Sørlandet. Vi har fått gjennomslag for planlegging av samankopling mellom Sørlandsbana og Vestfoldbana som kan redusere reisetida til Oslo med ein time. Samtidig går det mot å få både nattog og totimarsfrekvens. Ei fin gåve til 75 års-jubileet til Sørlandsbana. Tidlegare har vi fått på plass ei storstilt satsing på kollektivtrafikk som Kristiansandsregionen kan dra nytte av. Vi kan også nemne at bedrifter på Sørlandet har fått 200 millionar frå miljøteknologiordninga som SV har engasjert seg for.

Det andre satsingsområdet til SV er solidaritet. Vi vil kjempe mot høgresida sin blinde privatiseringsiver som kan rasere det velferdssamfunnet vi har brukt generasjonar påå bygge opp. SV har også stått i front for i kampen mot sosial dumping som kan skape ein klassedelt arbeidsmarknad her i landet. Vi vil skattlegge ein finanssektor som i dag har låg skatt, og bruke pengane på barn og eldreomsorg. SV har også endra utviklingspolitikken for å legge større vekt på tiltak som skaper betre fordeling.

Konklusjonen bør vere enkel. Er du opptatt av både miljø og solidaritet så er det berre eit alternativ ved valet i haust, SV.

Alf

 

Utfordring til Grundetjøn og Damman

Buss_c3Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 23. mars, og vi ser spent fram til svaret.

Alle partia på Stortinget med unntak av Frp står bak klimaforliket. Der blir det understreka at trafikkveksten i dei store byregionane skal løysast med kollektivtransport og gang og sykkel.

For ei tid sidan presenterte Fædrelandsvennen ein rapport frå Urbanet Analyse. Den dokumenterte at Kristiansandsregionen har for lite ambisiøse planar til å nå dette målet. Biltrafikken i vår region vil auke med 33 prosent fram til 2030 dersom vi held fram som no.

 Då rapporten blei kjent, utfordra eg dei politikarane som sit med makta i Kristiansand og i Vest-Agder, til å ta rapporten og klimaforliket på alvor.  Eg bad dei svare på korleis dei vil innfri lovnadene som partikollegane på Stortinget har skrive under på. Men som venta prøvde dei lokale høgreordførarane å skyve i frå seg ansvaret ved å etterlyse meir midlar frå regjeringa.

 No har miljøvernministeren og regjeringa presentert ei historisk satsing på kollektivtransport. I Nasjonal transportplan vil det bli lagt inn 26 milliardar kroner til kollektivtransport.  I tillegg løyver regjeringa nær 7 milliardar til bygging av nye sykkelvegar. Storbyregionane vil bli invitert til å søkje på desse midlane ved å presentere offensive planer for miljøvennleg transport. Det vil bli lagt opp til at regjeringa kan inngå langsiktige bymiljøavtaler med ti års perspektiv. På denne måten kan kollektivsatsinga bli like langsiktig som vegsatsinga i transportplanen.

 På denne bakgrunn vil eg utfordre ordførar Arvid Grundekjøn og fylkesordførar Terje Damman til å satse på miljøvennleg transport i samsvar med det Høgre har lova i klimaforliket. SV og regjeringa har lagt forholda til rette for eit kraftig kollektivløft med eit busstilbod av høg kvalitet og med høg frekvens. No ligg ballen hos dei som har makta lokalt. Kan vi vente at høgreordførarane tar ansvaret for at det blir utvikla planer som sikrar at regionen får midlar til ei skikkeleg kollektivsatsing og klimasatsing?

Alf

Look to Kristiansand

Denne kronikken står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Eg har hatt gleda av å delta i det politiske livet i Kristiansand i tre tiår. Ein del slag har vi tapt, men byen har gradvis utvikla seg i retning av ein romslegare, meir moderne og meir miljøvennleg by. I heile denne perioden har dei borgarlege hatt makt i byen. Men det borgarlege styret som vi no har fått i Kristiansand, har lagt om kursen og sett utviklinga i revers.

Det første den nye maktalliansen gjer, er å skape tvil om framtida for kollektivtransporten i Kristiansandsregionen. SV har jobba aktivt for å få på plass stimuleringsmidlar til byar med ei offensiv kollektivsatsing. Kristiansand er ein av dei byane som har fått mest frå denne ordninga på grunn av ein god søknad til samferdselsdepartementet. Men no har dei nye makthavarane i Kristiansand rota det til slik at regionen kan miste 60 millionar kroner, og kollektivtilbodet kan bli sterkt redusert.

Det blir argumentert med at klimautsleppa frå industrien i Kristiansand har gått ned, og at det derfor ikkje er så farleg om vi aukar utsleppa frå privatbilbruken. Med slike resonnement er det ikkje rart at det er vanskeleg å redusere klimautsleppa og ta vår del av ansvaret for å møte den globale klimautfordringa. Ein skulle tru at ingen i den borgarlege koalisjonen i Kristiansand har høyrt om klimatrusselen og om det klimaforliket som alle partia unntatt Frp har forhandla fram på Stortinget.

I denne saka har tydelegvis Kristiansand handla på eiga hand og ikkje konferert med nabokommunane. Ordføraren i Kristiansand synest å vere meir opptatt av å dra til Oslo for å ha møte med andre høgreordførarar enn av å snakke med ordførarane i nabokommunane om viktige felles utfordringar. For ein del år sidan då eg jobba i nabofylket i aust, stilte eg spørsmål om Kristiansand er raus nok til å vere storebror på Agder. Den gangen var svaret tja. Men med det nye regimet i Kristiansand er eg meir i tvil. Å skape uro om avtaler som er inngått, er heller ikkje det beste utgangspunktet for framtidig samarbeid med sentrale styresmakter.

Noko av det som har utvikla seg mest positivt i Kristiansand dei siste tiåra, er kulturlivet og kulturtilbodet. Vi har etter kvart fått eit allsidig kulturliv med mange ulike fasettar. Kristiansand har gradvis blitt ein meir interessant og spennande by både for oss som bur her og for tilreisande. Mange eldsjeler har lagt engasjement og arbeid i å utvikle nye arenaer for kunst og kultur. Dette er ei utvikling som har sett Kristiansand på kartet både nasjonalt og internasjonalt, og det har hatt positive ringverknader for næringslivet.

Mange høgrefolk er opptatt av at Kristiansand må få status som storby. Eit allsidig og nyskapande kulturliv er nettopp noko av det som gjer Kristiansand til ein romsleg og stor by. Men no vil dei borgarlege budsjettkameratane reversere denne utviklinga og ta midlar frå spennande kulturaktivitetar. Vi var mange som åtvara mot denne utviklinga før valet. Då lova Høgre at dei ikkje ville la Frp få innverknad på kulturpolitikken, så vi må gå ut i frå at det som no skjer, også er Høgre sin kulturpolitikk.

Full barnehagedekning er den største reforma i norsk politikk dei siste åra. Den er viktig for barna, og den er viktig for integrering og for likestilling. Er det nokon landsdel som bør satse på tiltak for betre likestilling, så er det nettopp Agder. Det er snart på tide at Sørlandet kjem seg opp frå botnen av alle likestillingsstatistikkar. Vi har eit stykke att før vi er på eit nivå som vi kan leve med. Derfor er det ekstra uheldig at hovudstaden på Sørlandet går i motsett retning og innfører kontantstøtte for å spare pengar i barnehagesektoren. Det er eit signal vi slett ikkje treng i arbeidet med å ta fatt på dei store likestillingsutfordringane som Agder står overfor.

Økonomisk straff for å vere sjuk er det siste utspelet frå dei nye kostane i rådhuset i Kristiansand. Å kalle det bonus til dei friske endrar ikkje på den kalde realiteten at det skal straffe seg å vere sjuk.  Er det nokon som trur at folk blir friskare av trugsmål? Å ty til slike straffetiltak er eit nederlag for ein arbeidsgivar. Skal ein få ned sjukefråveret, må ein satse på å utvikle eit fysisk og sosialt arbeidsmiljø som gjer at folk held seg friske og kan gå på jobb.

Mange arbeidsgivarar har klart å få ned sjukefråveret ved å vise tillit til dei tilsette og ha tett kontakt om kva som skal til for å skape ein god arbeidsplass. Økonomisk premiering og straff er ikkje det beste verkemiddelet for å skape fellesskap og engasjement om å løyse dei viktige samfunnsoppgåvene som kommunen har ansvaret for. Vi må satse på tillit, fellesskap og eit godt arbeidsmiljø framfor premiering og straff dersom vi skal klare å utvikle ein berekraftig kommunesektor som kan løfte dei store velferdsoppgåvene vi står overfor.

Høgrefolk på Sørlandet klagar ofte over at landsdelen ikkje blir lagt merke til i Oslo. Men eg kan love at den  snuoperasjonen som no pregar Kristiansand, vil bli lagt merke til. I kampen for å få regjeringsmakt argumenterer dei borgarlege partia ofte med at Frp ikkje skal få innverknad på kulturpolitikken og den økonomiske politikken, men det er ikkje lenger truverdig. Kristiansand er eit godt eksempel på kva som skjer når vi får eit blåblått styre der dei borgarlege har makt i allianse med Frp.

Alf