Tag Archives: SV

SV må aksle ny rolle

kristiansandDet er mange positive signal for SV om dagen. Meiningsmålingane går riktig veg, og årsoppgjeret viser kraftig vekst i medlemsmassen. Ein valkamp med engasjement og spissa bodskap har gitt partiet ein ny og sterkare posisjon på venstresida i norsk politikk. Men det er eit skår i gleda. Vi klarte ikkje å kaste den blåblå regjeringa, og høgresida styrkar no sin posisjon i ly av eit Arbeiderpartiet slit med å finne seg sjølv etter valet.

Dette skjer i ein kritisk situasjon for den norske samfunnsmodellen med små forskjellar og stor samfunnstillit. Dei rike blir stadig rikare. Lausarbeidarsamfunnet med sosial dumping bryt ned det seriøse arbeidslivet og skaper fattigdom. Velferdsprofittørar skor seg på skattepengar som skulle gå til velferd. Regjeringa avviklar gradvis det sosiale tryggingsnettet  som fagrørsla og arbeidarrørsla har bygd opp, og høgrepopulistane i regjeringa lokkar fram hat mellom grupper.

Dette er langt på veg irreversible endringar. Privatiserer vi dei offentlege tenestene og lar bemanningsbransjen få utvikle seg fritt, blir det vanskeleg å bygge opp att eit solidarisk og egalitært samfunn. Derfor har venstresida ei større oppgåve enn å vinne neste stortingsval. Vi må på barrikadane og vinne viktige slag om velferd og fordeling før det er for eint. Men det viktigaste er kanskje å ta tilbake hegemoniet i samfunnsdebatten.

Her har SV eit stort ansvar. Vi må ta ei sentral rolle i utviklinga av kampsaker for venstresida. Valkampen og meiningsmålingane i etterkant har vist at partiet på sitt beste når fram til folk med offensive saker som veljarane kjenner seg att i. Men det er ikkje nok at SV styrker seg. Om vi skal vere realistar, så må vi innsjå at alle partia på venstresida må gjere sin del av jobben om vi skal ta initiativet frå dei blåblå.

Med den posisjonen SV no har, må partiet ta ansvar og aksle oppgåva som ein sentral og offensiv premissleverandør for å slå tilbake høgrekreftene. Samtidig er det viktig at fagrørsla tar ei klar rolle og stiller sine eigne krav og utfordrar partia. Det kan bidra til at partia på venstresida bygger styrke mot høgresida framfor å konkurrere internt.

Alf

 

 

Sats grønt – sats på originalen

P1010298Eg skreiv innlegg i Fædrelandsvennen om miljøteknologi og grøn industri før Bellona-Hauge begynte å klatre i fabrikkpipene for å protestere mot utslepp. I dag snakkar alle om det grøne skiftet, til og med Erna Solberg. Men retorikk er ikkje nok. Det kan snarare føre til passivitet når alle, til og med Statoil, roser seg av sin grøne profil.

Eg blir stadig meir overtydd av at marknadsliberalisme og høgrepolitikk ikkje kan legge grunnlaget for det grøne skiftet. Det siste utspelet frå dei internasjonale kapitalkreftene, TTIP og TISA, er skreddarsydd for å hindre demokratiet i å stille miljøkrav. Med alle sine veikskapar så er det demokratiet og folkestyret som må fronte omstillinga til eit klimavennleg samfunn..

Miljøkamp er også kamp for rettferdig fordeling. Vi veit at klimaøydelegging og forureining rammar dei svakaste først. Men vi må heller ikkje gløyme at rettferdig fordeling er ein viktig basis for ein offensiv klimapolitikk. Skal vi ta dei store løfta som trengst, så må vi løfte i flokk og ikkje la dei som har minst, bere dei største byrdene. Rettferdig fordeling og klimapolitikk eg gjensidig avhengig av kvarandre. Dette har vore basisen for SV sin politikk heilt i frå starten.

Omstilling av næringsliv og arbeidsliv er ein viktig del av det grøne skiftet. Det er viktig med ein god dialog mellom fagrørsla og miljørørsla for å legge grunnlaget for dei store omstillingane vi må igjennom. Deler av fagrørsla her i landet har innsett dette og gjort gode vedtak om grønt skifte. Men diverre heng LO-toppen førebels etter.

SV har frå partiet blei stifta lagt til grunn at fordeling og miljø er to sider av same sak og har bygd både på fagrørsla og miljørørsla. No er det mange som snakkar om klima og miljø, men ofte manglar det andre perspektivet som skal styrke miljøkampen. Derfor er det tryggast å satse på originalen og støtte SV.

Alf

Miljøpolitikk er næringspolitikk

KjellONår no også Arbeidarpartiet har begynnt å snakke om at klimapolitikk kan vere næringspolitikk, så kan det vere grunn til å minne om at dette er noko SV og venstresida har snakka om i fleire tiår. Les denne kronikken.

Kommersialisering eller trygg velferd

Eldreomsorg_smallNyleg fekk vi skremmande opplysningar frå det høgrestyret Sverige. Det private utdanningskonsernet John Bauer var konkurs og 7.000 elevar gjekk ei usikker framtid i møte. Litt seinare fekk vi vite at den kommersielle selskapet Sensia la ned seks helsestasjonar og 32.000 pasientar miste tilbodet sitt. I følgje Aftenposten er 40.000 personar ramma av konkurs og avvikling av skolar og velferdstenester som er satt ut til kommersielle konsern. Den konservative leiinga i Stockholm har tatt sjølvkritikk og er i ferd med å legge om sin politikk.

Dette er noko av bakgrunnen for at SV vil vidareutvikle gode offentlege tenestetilbod framfor å satse på kommersielle aktørar. Kommersialisering vil føre til at kommunen må bygge opp eit omfattande byråkrati for kontroll, men erfaringane frå Sverige viser at det like vel kan gå galt.  Det siste Høgre gjorde før dei miste regjeringsmakt var å godkjenne fleire John Bauer-skolar blant anna i Vest-Agder. Dersom godkjenninga hadde blitt ståande, så hadde vi sitte med skjegget i postkassa i dag.

SV er også opptatt av å legge til rette for at ideelle organisasjonar kan bli ein viktig del av tenestetilbodet. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet som er leia av ein SV-statsråd har innført fleire tiltak som styrker dei ideelle aktørane sin posisjon. Den kommersialiseringa som Høgre legg opp til, vil derimot skvise ut ideelle aktørar.

Førstekandidat for Høgre, Ingunn Foss, går i eit innlegg i Farsund avis til angrep på SV sitt engasjement for ein sterk offentleg sektor. Ho er som sine partifellar i Sverige opptatt av å sleppe kommersielle aktørar til. SV trur ikkje dette er vegen å gå. Vi vil satse på å styrke det offentlege velferdstilbodet og samarbeide med ideelle aktørar for aktuelle omsorgsoppgåver. Ingun Foss hevdar at reglar for utbytte i skole og omsorg er overstyring av det kommunale sjølvstyret. Men Høgre har sagt at dei vil gå inn for utbytteavgrensing i skolesektoren, så her er argumentasjonen lite prinsipiell.

SV er opptatt av at dei skattepengane som vi brukar til omsorg og skole, skal gå til å utvikle trygge og gode tenester og ikkje til kontrollbyråkrati og skatteparadis. Vi vil sikre handlingsfridomen til kommunane og hindre at store kommersielle aktørar får ein marknadsposisjon som set kommunane i ein tvangssituasjon.

Alf

Utfordring til Grundetjøn og Damman

Buss_c3Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 23. mars, og vi ser spent fram til svaret.

Alle partia på Stortinget med unntak av Frp står bak klimaforliket. Der blir det understreka at trafikkveksten i dei store byregionane skal løysast med kollektivtransport og gang og sykkel.

For ei tid sidan presenterte Fædrelandsvennen ein rapport frå Urbanet Analyse. Den dokumenterte at Kristiansandsregionen har for lite ambisiøse planar til å nå dette målet. Biltrafikken i vår region vil auke med 33 prosent fram til 2030 dersom vi held fram som no.

 Då rapporten blei kjent, utfordra eg dei politikarane som sit med makta i Kristiansand og i Vest-Agder, til å ta rapporten og klimaforliket på alvor.  Eg bad dei svare på korleis dei vil innfri lovnadene som partikollegane på Stortinget har skrive under på. Men som venta prøvde dei lokale høgreordførarane å skyve i frå seg ansvaret ved å etterlyse meir midlar frå regjeringa.

 No har miljøvernministeren og regjeringa presentert ei historisk satsing på kollektivtransport. I Nasjonal transportplan vil det bli lagt inn 26 milliardar kroner til kollektivtransport.  I tillegg løyver regjeringa nær 7 milliardar til bygging av nye sykkelvegar. Storbyregionane vil bli invitert til å søkje på desse midlane ved å presentere offensive planer for miljøvennleg transport. Det vil bli lagt opp til at regjeringa kan inngå langsiktige bymiljøavtaler med ti års perspektiv. På denne måten kan kollektivsatsinga bli like langsiktig som vegsatsinga i transportplanen.

 På denne bakgrunn vil eg utfordre ordførar Arvid Grundekjøn og fylkesordførar Terje Damman til å satse på miljøvennleg transport i samsvar med det Høgre har lova i klimaforliket. SV og regjeringa har lagt forholda til rette for eit kraftig kollektivløft med eit busstilbod av høg kvalitet og med høg frekvens. No ligg ballen hos dei som har makta lokalt. Kan vi vente at høgreordførarane tar ansvaret for at det blir utvikla planer som sikrar at regionen får midlar til ei skikkeleg kollektivsatsing og klimasatsing?

Alf

SV har levert for næringslivet på Agder

imageI valkampen for fire år sidan lova eg å arbeide for sterkare satsing på miljøteknologi og miljøvennleg industri. Det har fått gjennomslag i regjeringa. For tre år sidan blei ramma for støtte til miljøteknologi auka til 300 millionar kroner om året. Ei rekke store og små bedrifter på Sørlandet har nytt godt av denne ordninga, og vår landsdel ligg på topp når det gjeld prosjekt med slik støtte.

Då industrien stod overfor store utfordringar etter finanskrisa i 2009, ramma det også mange bedrifter på Sørlandet. Regjeringa var raskt ute og auka garantirammene for eksportkreditt. Utan dette tiltaket er det stor sjanse for at ein del bedrifter hadde fått problem med å overleve. Regjeringa er i kontinuerleg dialog med næringslivet for å møte nye utfordringar på dette området.

Sørlandet har ein omfattande prosessindustri. Den har fått auka kraftprisar på grunn av kraftutveksling med kontinentet. Der må kolkraftverk kjøpe CO2-kvotar, og denne kostnaden smittar over på norske kraftprisar sjølv om vi har vasskraft. For å unngå at miljøvennleg norsk industri får problem, har regjeringa innført ei kompensasjonsordning for denne marknadseffekten, noko mange bedrifter på Sørlandet vil få glede av.

Med SV i regjering har industrien på Sørlandet nytt godt av gode rammevilkår. I tillegg til dei konkrete tiltaka som er omtalt her, fører regjeringa ein ansvarleg økonomisk politikk som er viktig for eksportnæringane på Sørlandet. Det same kan vi knapt forvente om vi får eit regjeringsskifte, og Frp får ei hand på rattet.

I tillegg til å bryte handlingsregelen i norsk politikk foreslår FrP drastiske tiltak som vil rasere landbruket på Agder. FrP og til dels Høgre har også stemt i mot støtteordningane til dei store næringsklyngene på Sørlandet, NODE og Eyde. Venstre gjekk på si side til angrep på SV då vi lanserte kompensasjonsordninga for prosessindustrien.

Med SV i regjering er det lagt til rette for berekraftig industri- og næringsutvikling på Sørlandet. Regionen vil vere tent med ei vidareføring av denne politikken.

Alf

Kamp mot ran av utviklingsland

Denne kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen i går.

Like før ferien kom finansministeren med ei viktig kunngjering som knapt blei registrert av media.  Regjeringa vil innføre nye krav til økonomisk rapportering for å redusere korrupsjon og skatteunndraging. Får vi bukt med desse problema, kan utviklingsland få behalde enorme summar som dei blir snytt for i dag. Skatteunndraging er eit stort internasjonalt problem.

Både rike og fattige land taper store summar, men dei fattige landa er mest sårbare og blir ramma hardast. Dei multinasjonale selskapa er flinke til å utnytte veikskapar i nasjonale og internasjonale skattereglar. Fortenesta blir flytta frå land til land og ender gjerne opp i skatteparadis der selskapa slepp unna med småpengar til skattefuten.

I følgje Tax justice network taper også Noreg store inntekter på grunn av at multinasjonale selskap unndrar skatt. Dei hevdar at det kan utgjere så mykje som 7,5 milliardar kroner per år. Denne summen tilsvarar det som førti tusen nordmenn betalar i skatt. Det er pengar som kunne komme godt med på mange område. Men det er like vel småpengar i forhold til det som utviklingslanda blir rana for.

For eit par år sidan kom det ei offentleg utgreiing om skatteunndraging i utviklingsland. Det er vanskeleg å fastslå omfanget av dette uvesenet. Men kvalifiserte vurderingar tyder på at dei ulovlege pengestraumane frå utviklingsland er på tusen milliardar dollar per år. Storparten av dette er skatteunndraging. Dette er ti gonger så mykje som dei rike landa yter i utviklingshjelp. Dersom vi kan redusere skatteunndraginga med 10%, så har vi dobla den globale utviklingshjelpa.

Vi ser ofte at utviklingsland har store fattigdomsproblem sjølv om dei er rike på naturressursar. Innbyggarane i landa får ikkje glede av ressursrikdommen. Dei internasjonale selskapa som tar ut ressursane, betaler lite skatt, og korrupte regime stikk den gjerne i eiga lomme. Skatteunndraging gir også multinasjonale selskap konkurransefortrinn framfor lokale bedrifter. Dermed blir det vanskeleg å bygge opp eit nasjonalt næringsliv.

Utanlandske investeringar kan vere positivt for å skape utvikling og redusere fattigdommen i utviklingsland. Men då må ein rimeleg del av verdiskapinga komme landa og innbyggarane til gode og ikkje forsvinne i skatteparadis. Intern handel mellom ulike selskap i eit globalt konsern er ein effektiv metode for å unndra skattar og avgifter. Fagfolk meiner at minst halvparten av all skatteunndraging skuldast manipulering med pris på varer og tenester ved internt kjøp og sal.

Sett på bakgrunn av det enorme omfanget er det underleg at skatteunndraging ikkje får meir merksemd i media. Grunnen kan vere at det er eit problem som går på tvers av  landegrensene, og som det er vanskeleg å få oversikt over både for styresmakter og for media. I ei offentleg utgreiing blir det peika på at det er privat sektor som har best kompetanse på internasjonale skattereglar og korleis dei kan omgåast. Universitet og forskingsmiljø har vist lite interesse for denne problemstillinga, og nasjonale styresmakter har problem med å følgje med.

Finanskrisa i USA og Europa har skapt ny interesse for skatteunndraging og skatteparadis. Det er avslørt at mange finansinstitusjonar hadde engasjert seg i skatteparadis der dei var skjerma for innsyn. Det skapte problem for risikovurderingane og var eit element i utviklinga av krisa. Finanskrisa har dessutan synleggjort kva som skjer når eit land ikkje har gode og robuste skattesystem som gir nødvendige inntekter.

Eit sentralt tiltak i kampen mot skatteunndraging er openheit om pengestraumar. Openheit gjer det vanskelegare å flytte fortenesta dit skattane er lågast, og det gjer det enklare å avsløre korrupsjon. Får vi meir informasjon om pengestraumar og skatt, er det lettare å avsløre om multinasjonale selskap og korrupte regime inngår avtaler som er til ugunst for innbyggarane. Openheit gjer det også lettare for innbyggarane å vurdere om dei multinasjonale selskapa betaler skattar og avgifter som står i eit rimeleg forhold til dei ressursane dei tar ut.

Ideelle organisasjonar som er opptatt av rettferdig fordeling, har lenge jobba for å gjere noko med den enorme skatteunndraginga som rammar utviklingslanda svært hardt. Dei har lagt press på sine respektive regjeringar, og det har gitt resultat. Organisasjonane har sett fokus på betre informasjon frå selskap som utvinn naturressursar. Formålet er å sikre at naturressursane bidrar til utvikling i vertslandet og kjem innbyggarane i landet til gode.

Eit sentralt tiltak for å redusere skatteunndraging er såkalla land-for-land rapportering. Det inneber at multinasjonale selskap må rapportere om økonomisk aktivitet og betalt skatt for kvart enkelt land der dei opererer. Noreg har hatt samtaler med EU om retningsliner for slik land-for-land rapportering. Men no har regjeringa valt å gå føre med eit godt eksempel. Den innfører land-for-land rapportering for norske selskap frå 2014 utan å vente på kva EU vil gjere.Vedtaket om land-for-land rapportring av skattar og avgifter er eit stort skritt i riktig retning. Openheit er ein viktig basis for å få bukt med skatteunndraging og korrupsjon. Det kan i sin tur redusere dagens ran av utviklingslanda og bidra til ei meir rettferdig global fordeling. No må vi jobbe vidare for å utvide krava til rapportering slik at vi får openheit om alle relevante pengestraumar.

Alf