Kommersialisering eller trygg velferd

Eldreomsorg_smallNyleg fekk vi skremmande opplysningar frå det høgrestyret Sverige. Det private utdanningskonsernet John Bauer var konkurs og 7.000 elevar gjekk ei usikker framtid i møte. Litt seinare fekk vi vite at den kommersielle selskapet Sensia la ned seks helsestasjonar og 32.000 pasientar miste tilbodet sitt. I følgje Aftenposten er 40.000 personar ramma av konkurs og avvikling av skolar og velferdstenester som er satt ut til kommersielle konsern. Den konservative leiinga i Stockholm har tatt sjølvkritikk og er i ferd med å legge om sin politikk.

Dette er noko av bakgrunnen for at SV vil vidareutvikle gode offentlege tenestetilbod framfor å satse på kommersielle aktørar. Kommersialisering vil føre til at kommunen må bygge opp eit omfattande byråkrati for kontroll, men erfaringane frå Sverige viser at det like vel kan gå galt.  Det siste Høgre gjorde før dei miste regjeringsmakt var å godkjenne fleire John Bauer-skolar blant anna i Vest-Agder. Dersom godkjenninga hadde blitt ståande, så hadde vi sitte med skjegget i postkassa i dag.

SV er også opptatt av å legge til rette for at ideelle organisasjonar kan bli ein viktig del av tenestetilbodet. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet som er leia av ein SV-statsråd har innført fleire tiltak som styrker dei ideelle aktørane sin posisjon. Den kommersialiseringa som Høgre legg opp til, vil derimot skvise ut ideelle aktørar.

Førstekandidat for Høgre, Ingunn Foss, går i eit innlegg i Farsund avis til angrep på SV sitt engasjement for ein sterk offentleg sektor. Ho er som sine partifellar i Sverige opptatt av å sleppe kommersielle aktørar til. SV trur ikkje dette er vegen å gå. Vi vil satse på å styrke det offentlege velferdstilbodet og samarbeide med ideelle aktørar for aktuelle omsorgsoppgåver. Ingun Foss hevdar at reglar for utbytte i skole og omsorg er overstyring av det kommunale sjølvstyret. Men Høgre har sagt at dei vil gå inn for utbytteavgrensing i skolesektoren, så her er argumentasjonen lite prinsipiell.

SV er opptatt av at dei skattepengane som vi brukar til omsorg og skole, skal gå til å utvikle trygge og gode tenester og ikkje til kontrollbyråkrati og skatteparadis. Vi vil sikre handlingsfridomen til kommunane og hindre at store kommersielle aktørar får ein marknadsposisjon som set kommunane i ein tvangssituasjon.

Alf

6 responses to “Kommersialisering eller trygg velferd

  1. Alf, da.
    Da regjeringen trengte hjelp av de private for å skaffe full barnehagedekning var dette overhode ikke noe problem.
    De private var mer enn velkomne til å hjelpe skape tilbud til alle barna.

    Det var ingen da som argumenterte med : «Vi kan ikke be med de private, for det kan hende de legger ned og da står barna uten tilbud!».
    Hvorfor var det ikke det, tror du?

    Så kommer du til dette med at private vil skvise ut ideelle organisasjoner.
    Hvor får du det fra ?

    Og når det kommer til byråkrati. Vet du egentlig hva som har skjedd med byråkratiet i Norge de siste 8 år?
    Hvor enormt skjemavelde det er : Akkurat for å drive kontroll. Hvor mye tid leger og sykepleiere må bruke på papirarbeid, bare pga kontroll?

    Sannheten er at vi må ta et oppgjør og bestemme oss :
    Er systemet der for innbyggeren, eller er innbyggeren der for systemet?

    Når en eldre ikke får kommunal pleieplass – er det bedre at personen ikke får en offentlig plass enn at han får en privat plass?

    Liker

  2. Byråkratiet er eit resultat av at mange inklusive AP i ein periode var svært opptatt av å innføre kunstige kopiar av marknadssystem med tilhøyrande internfaktirering, insentivordningar og kontrollsystem. Vi må tilbake til politisk styring gjennom klassisk rammebudsjettering.

    Liker

  3. Hei Alf.
    Hyggelig at du svarte.

    Jeg tror vi må se på hele bildet, jeg. Fra sykemelding til friskmelding eller grav.
    Nå har regjeringen gjort det mer eller indre lovlig å bryte pasientgarantiene.
    Det å bli innkalt til en konsultasjon er starten på en behandling og da er fristen holdt. Selv om det ikke skjer noe annet enn en samtale.

    Det må lønne seg å gjøre folk friske med andre ord.
    Hvordan skal vi få til det?
    Da må man se på hvem det er som tar utgiften ved at folk er syke. Og det er NAV.
    Om man klarer å få en person frisk 10 dager før enn senere er det NAV som sparer penger på det. Sykehuset får ikke noen bonus av dette.
    Det er her vi må se helheten.

    Den som betaler må få innvirkning på behandlingen.

    Om du ser på http://www.frittsykehusvalg.no/start/?p=83 og ser på østlandet ser du at Ullevaal har 25 ukers ventetid på MR.
    AHus har 24 uker. Altså – å ha en muskelbetennelse som krever MR før behandling gjør at du må gå et halvt år på sykepenger om du har en jobb som krever bruk av armen du har betennelse i.
    Et halvt års sykemelding er ca 500.000 i utgifter for NAV og arbeidsgiver.
    Det er jo derfor NAV må få lov til å være med å bestemme hvor og hvordan behandlings skal skje.

    Da vil de spare penger. Og sykehusene får press på seg for å levere.

    Det er helhetlig tenkning som er løsningen tror jeg.

    Liker

  4. Et viktig spørsmål du ikke svarte på Alf :

    Når en eldre ikke får kommunal pleieplass – er det bedre at personen ikke får en offentlig plass enn at han får en privat plass?

    Liker

  5. Når kommunen har ansvaret og må betale også for dei private plassane, bør kommunen bygge for etablere nok plassar.

    Liker

  6. Bør, ja.
    Gjør det? Nei.

    Det hjelper ikke den som trenger hjelp med andre ord.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s