Tag Archives: privatisering

Nei til delprivatisering

Posted on 2021-05-19 | Legg igjen en kommentar

Leiaren i Kristiansand Venstre, Jacob Haugmoen Handegard, kritiserer SV for å gå i mot fusjonen mellom Agder Energi og Glitre. Men det er uklart kva som er kjernen i kritikken. Det sentrale poenget i innlegget til Handegård ser ut til å vere at det å bli større i seg sjølv er ein garanti for suksess. Rett nok er det slik at nye reguleringar prioriterer store nettselskap. Men er det slik at energiselskap automatisk blir meir innovative, meir produktive og meir miljøvennlege jo større dei blir?

Vi bør sjå etter fleire forhold enn storleik når vi skal utvikle eit selskap. Aktiv eigarstyring er blant dei spørsmåla vi bør vere opptatt av. For SV er det viktig at også offentlege eigarar utøver aktivt eigarskap. Med den nye eigarkonstellasjonen i det fusjonerte selskapet blir eigarstyringa meir kompleks og meir distansert, og vi kan få ei endring i retning av eit meir administrasjonsstyrt selskap. 

Handegard viser til at fusjonen mellom Kristiansand Energiverk, Vest-Agder Energiverk og Aust-Agder Energiverk for tjue år sidan var ein suksess. Den fusjonen støtta SV på bakgrunn av at det nye selskapet skulle vere heileigd av kommunane. Men det Handegard ikkje skriv noko om, er at Kristiansand kommune braut med denne eigarstrategien og selde ein stor del av aksjane sine like etter fusjonen. Mot SV sine stemmer blei det gjennomført eit nedsal som har kosta kommunen dyrt, og som mange har angra på.

I dag er Agder Energi heileigd av det offentlege, men lova opnar for at ein tredel av aksjane kan vere på private hender. I følgje orienteringa frå professor Roy Mersland så vil fusjonen føre til at det kan bli lettare å omsetje B-aksjar som kan seljast til private. SV meiner at all storskala fornybar energiproduksjon bør vere i offentleg eige, og vi er derfor i mot å legge til rette for delprivatisering.

Vi går no inn i ein periode der det offentlege vil få ei sentral rolle i grøn næringsutvikling. Då er det viktig å ha ein brei diskusjon om korleis vi skal forvalte offentleg eigarskap. Fusjon og sentralisering er ikkje automatisk ei oppskrift på suksess.

Alf Holmelid

Legg igjen en kommentar

Publisert i Næring og miljø

Merket med , , , , ,

Næringspolitikken i regjeringsplattforma må utfordrast

Posted on 2019-01-18 | Legg igjen en kommentar

Hordaland1Det har komme mange reaksjonar på regjeringsplattforma til dei 4xblå. Men førebels har eg ikkje sett nokon som har uttalt seg om næringspolitikken. Kanskje er det fordi den inneheld lite nytt med hovudvekt på skattelette og privatisering. Men det er all grunn til å stille ein del kritiske spørsmål til den liberalistiske næringspolitikken til dei blå.

Statleg eigarskap
Då Noreg fant olje i Nordsjøen og stor overfor ei dramatisk industriomstilling, spelte det statlege eigarskapet ei sentral rolle. Det sikra at avkastinga frå naturressursane kom fellesskapet til gode og la grunnlaget for framveksten av eit norsk i industrieventyr med ein verdsleiande  leverandørindustri.

I dag står vi overfor ei ny dramatisk omstilling. Regjeringsplattforma har mange fine ord om at vi må utvikle ein ny grøn industri. Men den har ikkje eit ord om korleis den vil bruke det statlege eigarskapet for å nå dette målet. Den seier ingen ting om å bruke statlege verksemder som motor i omstillinga, eller om kvar staten bør investere i ny industri for å bygge eit  nytt grønt næringsliv. Dette viser farleg mangel på handlekraft i arbeidet for å legge om til eit framtidsretta næringsliv for nullutsleppssamfunnet.

Naturverdiar høyrer folket til
Regjeringsplattforma inneheld ein del om å satse på mineralindustri, men heller ikkje her klarer dei blåblå å sjå behovet for statleg eigarskap. Vi klarte å sikre vasskrafta for fellesskapet gjennom heimfallsrett og offentleg eigarskap. Men når det gjeld oppdrett og vindkraft, så har vi gitt i frå oss naturressursane for all framtid. Vi kan ikkje gjere den same feilen med ei eventuell mineralnæring. I tillegg kjem at dei internasjonale selskapa i denne bransjen har eit frynsete rykte i forhold til helse, miljø og tryggleik.

Privatisering
Ikkje uventa legg plattforma til rette for meir privatisering, blant anna ved å snakke om likeverdige konkurransevilkår mellom offentleg og privat sektor. Det blir ikkje meir verdiskaping av å flytte samfunnsoppgåver frå det offentlege og til private konsern. Snarare vil det føre til eit svakare tilbod av offentlege tenester som næringslivet er avhengig av. I staden for å legge til rette for at private kan overta offentlege oppgåver, bør vi i desse omstillingstider bruke energien og kapitalen på å hjelpe næringslivet til å bidra til grøn industriutvikling. Plattforma seier ein del om det grøne skiftet, men privatisering er ikkje noko bidrag til ei slik utvikling.

Trepartssamarbeidet
Plattforma nemner også trepartssamarbeidet i positive vendingar. Men det er tydeleg at dei blå ikkje har forståing for kor viktig det er med ei sterk fagrørsle i den norske modellen. Fagforeiningsfrådraget skal stå fast utan prisjustering, og dei som vel å stå utanfor det solidariske fellesskapet, blir omtalt i positive vendingar. Det nyttar lite å snakke positivt om høg organisasjonsgrad når ein ikkje viser det med engasjement og handling.

Skal vi klare den nødvendige omstillinga når oljealderen no går mot slutten, må vi ha ein langt meir offensiv næringspolitikk som bygger på den norske modellen, ikkje ein næringsnøytral politikk med hovudvekt på skattelette og privatisering.

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Fagleg politikk, Næring og miljø

Merket med , , , , , ,

Fellesskap eller segregering

Posted on 2014-07-01 | Legg igjen en kommentar

Barnehage_c3Noreg er eit land med moderate forskjellar, lågt konfliktnivå og stor tillit mellom folk. I den offentlege fellesskolen møtest alle uavhengig av økonomi, sosial status og religion. Det legg grunnlaget for eit breitt fellesskapet på tvers av alle skiljeliner. Men no ser vi ei utvikling der stadig fleire bryt med fellesskolen. Det er derfor all grunn til å spørje kor langt denne utviklinga kan gå før vi undergrev fellesskolen og den egalitære norske samfunnsmodellen.

Vi har stor tillit til kvarandre og til styresmaktene her i landet. Noreg og dei andre nordiske landa skil seg ut i internasjonale undersøkingar om samfunnstillit. Her er det ein stor prosent av dei spurde som svarar at «Folk flest er til å stole på». Det er mange årsaker til at vi har så stor sosial kapital her i landet. Små økonomiske forskjellar skaper tillit mellom folk og mellom folk og styresmaktene. Men også fellesskolen er ein heilt sentral basis for å skape tillit på tvers av alle former for skiljeliner i samfunnet.

Det er mange gode grunnar til å ta vare på tilliten og fellesskapet. For eit par år sidan gav to forskarar ut ei bok med tittelen Ulikhetens pris. Her blir det dokumentert at samfunn med moderate forskjellar og stor tillit mellom folk har mange positive kvalitetar. I slike samfunn er folkehelsa betre, og folk lever lenger enn i samfunn med store forskjellar og sosiale skiljeliner. På den andre sida skaper mangel på tillit og fellesskap eit høgare konfliktnivå i samfunnet og meir kriminalitet.

Det breie fellesskapet vi har her i landet, er også viktig for arbeidslivet og næringslivet. Mange bedriftsleiarar peikar på at norske arbeidstakarar er sjølvstendige og pålitelege, og dei er flinke til å samarbeide på tvers av fagområde og organisasjonsgrenser. Det er all grunn til å tru at fellesskapet i den offentlege fellesskolen er ein viktig basis for denne sosiale kompetansen. Dette er eit av våre sterkaste konkurransefortrinn som det er vanskeleg for andre land å kopiere. Vi bør ikkje skusle det bort med ideologisk funderte privatiseringseksperiment.

Diverre ser vi no at det er stadig fleire som vil bryte ut av den offentlege fellesskolen og etablerer private alternativ. Dagens regjering legg til rette for ei slik utvikling i langt større grad enn tidlegare. Den raudgrøne regjeringa blei samde med Kristeleg folkeparti om ei privatskolelov som opnar for private skolar med eit religiøst grunnlag eller med alternativ pedagogikk. Nokre få prosent private alternativ kan det nok vere rom for utan å setje fellesskolen og det breie fellesskapet i fare. Men den blå regjeringa går mykje lenger og opnar for reine kommersielle skolar. Dei legg til rette for privatisering i eit omfang som trugar fellesskolen og fellestanken i det norske samfunnet.

Mange hevdar at den offentlege skolen må ha konkurranse for å bli betre, og at vi derfor treng mange private tilbod. Dei som hevdar det, bør setje seg inn i kva som har skjedd i Sverige. Der har den konservative regjeringa lagt til rette for storstilt privatisering, med store negative konsekvensar som resultat. Våre naboar i aust har hatt kraftig tilbakegang i resultata i skolen. Dei har også opplevd dramatiske konkursar som har kasta elevane på gata over natta. Jo fleire private skolar vi får, jo større blir desse problema, og jo vanskelegare blir det for den offentlege skolen å bygge eit breitt fellesskap og sikre eit godt og mangfaldig tilbod til alle.

Det blir også hevda at private skolar skaper meir mangfald. Det kan kanskje vere tilfelle med eit lite innslag av alternative skolar. Men etablering av privatskolar fører ofte til mindre mangfald og mindre valfridom. Private vidaregåande skolar tappar fellesskolen for elevgrunnlag og ressursar. Det fører gjerne til at det blir færre studieretningar å velje i mellom, spesielt i distrikta. Retten til å melde seg ut av fellesskapet for enkelte blir fagleg tvang for andre. Vi har alt sett konturane av ei slik utvikling i Vest-Agder.

Fellesskapet og den offentlege fellesskolen er av uvurderleg verdi for det norske samfunnet. Det er sjølve basisen for den norske samfunnsmodellen. Elevane får erfaring med mangfaldet i det norske samfunnet og kompetanse til å handtere det. Det legg grunnlaget for samfunnssolidariteten, livskvaliteten, og produktiviteten i landet vårt. Eg vil derfor be dei som vurderer å etablere privatskolar, og dei som har tenkt å tilrå at dei får starte opp, om å ta inn over seg dette ansvaret. Løft blikket og tenk på verdien av eit mangfaldig fellesskap og ein sterk samfunnstillit.

Alf

Innlegget er på trykk i Fædrelandsvennen 2. juli

Legg igjen en kommentar

Publisert i Demokrati og folkestyre, Stat - region - kommune - velferd, Utdanning, forsking, kultur

Merket med , , , , , , , , , ,

Kommersialisering eller trygg velferd

Posted on 2013-07-28 | 6 kommentarer

Eldreomsorg_smallNyleg fekk vi skremmande opplysningar frå det høgrestyret Sverige. Det private utdanningskonsernet John Bauer var konkurs og 7.000 elevar gjekk ei usikker framtid i møte. Litt seinare fekk vi vite at den kommersielle selskapet Sensia la ned seks helsestasjonar og 32.000 pasientar miste tilbodet sitt. I følgje Aftenposten er 40.000 personar ramma av konkurs og avvikling av skolar og velferdstenester som er satt ut til kommersielle konsern. Den konservative leiinga i Stockholm har tatt sjølvkritikk og er i ferd med å legge om sin politikk.

Dette er noko av bakgrunnen for at SV vil vidareutvikle gode offentlege tenestetilbod framfor å satse på kommersielle aktørar. Kommersialisering vil føre til at kommunen må bygge opp eit omfattande byråkrati for kontroll, men erfaringane frå Sverige viser at det like vel kan gå galt.  Det siste Høgre gjorde før dei miste regjeringsmakt var å godkjenne fleire John Bauer-skolar blant anna i Vest-Agder. Dersom godkjenninga hadde blitt ståande, så hadde vi sitte med skjegget i postkassa i dag.

SV er også opptatt av å legge til rette for at ideelle organisasjonar kan bli ein viktig del av tenestetilbodet. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet som er leia av ein SV-statsråd har innført fleire tiltak som styrker dei ideelle aktørane sin posisjon. Den kommersialiseringa som Høgre legg opp til, vil derimot skvise ut ideelle aktørar.

Førstekandidat for Høgre, Ingunn Foss, går i eit innlegg i Farsund avis til angrep på SV sitt engasjement for ein sterk offentleg sektor. Ho er som sine partifellar i Sverige opptatt av å sleppe kommersielle aktørar til. SV trur ikkje dette er vegen å gå. Vi vil satse på å styrke det offentlege velferdstilbodet og samarbeide med ideelle aktørar for aktuelle omsorgsoppgåver. Ingun Foss hevdar at reglar for utbytte i skole og omsorg er overstyring av det kommunale sjølvstyret. Men Høgre har sagt at dei vil gå inn for utbytteavgrensing i skolesektoren, så her er argumentasjonen lite prinsipiell.

SV er opptatt av at dei skattepengane som vi brukar til omsorg og skole, skal gå til å utvikle trygge og gode tenester og ikkje til kontrollbyråkrati og skatteparadis. Vi vil sikre handlingsfridomen til kommunane og hindre at store kommersielle aktørar får ein marknadsposisjon som set kommunane i ein tvangssituasjon.

Alf

6 kommentarer

Publisert i Demokrati og folkestyre, Fordelingspolitikk

Merket med , , , , , , , ,

Partiet for miljø og solidaritet

Posted on 2013-06-20 | Legg igjen en kommentar

Buss_c3Dette innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Denne veka har SV fått fleire bevis på at vi er partiet for miljø og for kollektivtransport. Torsdag presenterte Klimaval 2013 ei evaluering av klimapolitikken til partia som stiller til val. SV fekk karakteren 6- hårfint etter Miljøpartiet dei grøne som fekk 6. Omlag samtidig la Kollektivkampanjen fram ei evaluering av kollektivsatsinga til partia. Der kom SV klart på topp framfor alle dei andre.

Dei siste dagane har vi også fått eksempel på at SV skaper konkrete miljøresultat for Sørlandet. Vi har fått gjennomslag for planlegging av samankopling mellom Sørlandsbana og Vestfoldbana som kan redusere reisetida til Oslo med ein time. Samtidig går det mot å få både nattog og totimarsfrekvens. Ei fin gåve til 75 års-jubileet til Sørlandsbana. Tidlegare har vi fått på plass ei storstilt satsing på kollektivtrafikk som Kristiansandsregionen kan dra nytte av. Vi kan også nemne at bedrifter på Sørlandet har fått 200 millionar frå miljøteknologiordninga som SV har engasjert seg for.

Det andre satsingsområdet til SV er solidaritet. Vi vil kjempe mot høgresida sin blinde privatiseringsiver som kan rasere det velferdssamfunnet vi har brukt generasjonar påå bygge opp. SV har også stått i front for i kampen mot sosial dumping som kan skape ein klassedelt arbeidsmarknad her i landet. Vi vil skattlegge ein finanssektor som i dag har låg skatt, og bruke pengane på barn og eldreomsorg. SV har også endra utviklingspolitikken for å legge større vekt på tiltak som skaper betre fordeling.

Konklusjonen bør vere enkel. Er du opptatt av både miljø og solidaritet så er det berre eit alternativ ved valet i haust, SV.

Alf

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Fordelingspolitikk, kollektivtransport, Næring og miljø

Merket med , , , , , ,

Å dele for å skape, 1. mai-tale i Mandal

Posted on 2013-05-01 | Legg igjen en kommentar

imageKameratar

1. mai er dagen for å feire. Vi kan vere stolte av det som fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har kjempa fram.

Høgrepartia hevdar det er flaks at det går så godt i Norge, men det er tull.
Dagens Norge er resultat av langvarig kamp for solidaritet og fordeling.
Vi har skapt eit godt samfunn fordi vi har satsa på å dele for å skape.
Vi har skapt eit samfunn med små forskjellar
Vi har skapt eit samfunn der både kvinner og menn deltar både i arbeidsliv og familieliv
Derfor har vi god grunn til å feire.

—————————————————————————————
Men det er ingen grunn til å kvile på laurbæra
Høgrekreftene og marknadsfundamentalistane skapte ei finanskrise som har ramma Europa hardt.
Forskjellane aukar og velferdsstaten blir bygd ned.
Samtidig ser vi at dei faglige rettane blir svekka.
Når det oppstår konflikt så dømmer alltid EU-domstolen til fordel for kapitalkreftene og mot fagrørsla.
Når fagrørsla blir svekka, så aukar forskjellane i samfunnet.
Arbeidsløysa i EU er på 12%
Men det verste er at ungdomsarbeidsløysa er dramatisk. I Spania er den på over 50%. Ein heil generasjon ungdom får ein tøff start i livet.

————————————————————————————
Norge og den raudgrøne regjeringa kom heilskinna gjennom krisa ved å satse på solidaritet
I staden for å kutte i velferd, fekk kommunane ekstra midlar til ekstraordinære tiltak.
Vi fekk demonstrert at god fordelingspolitikk er det beste tiltaket mot krise, og skaper velferd for alle
Høgrekreftene sin forskjellspolitikk er ikkje berre moralsk forkasteleg. Den er også dårleg vern mot økonomiske kriser.

—————————————————————————————
På Sørlandet har høgrekreftene tatt makta i mange kommunar og i fylket
Resultatet er ei storstilt ideologisk fundert privatisering som kan få dramatiske følgjer
Vi har ikkje lenger kontroll på at skattepengane våre går til velferd og omsorg.
Når globale storkonsern etter kvart overtar velferdstenestene, kan deler av skattepengane hamne i skatteparadis.
Men ikkje nok med det. Kommunane blir etter kvart heilt avhengige av dei store velferdskonserna som kan presse kommunen dit dei vil.
Vi flytter makta frå kommunen til konserna.

——————————————————————————-
Dersom høgrekreftene får makt også nasjonalt, er det duka for storstilt privatisering av den offentlege skolen.
Den offentlege fellesskolen er eit av dei mest grunnleggande elementa i den norske samfunnsmodellen med små forskjellar mellom folk.
Vi har i det siste hatt ein diskusjon om kva som er typisk norsk
Den offentlege fellesskolen er vel noko av det mest typisk norske.
Med høgrekreftene t regjering kan den bli sterkt svekka slik vi ser i Sverige.

———————————————————————————
Eg var inne på at fagbevegelsen tapar mot marknadskreftene i EU
Her heime har fagbevegelsen og regjeringa tatt opp kampen for dei faglege rettane
Det første vi gjorde då vi overtok makta frå høgrekreftene i Bondevik2-regjeringa var å reversere svekkinga av arbeidsmiljølova
Kampen mot sosial dumping har også fått høg prioritet..
Vi får stadig eksempel på uverdige og farlige forhold kring om på arbeidsplassane.
Dette har vi møtt med allmenngjerig av tariffavtaler, med kollektiv søksmålsrett og med styrking av arbeidstilsynet.
Men vi er ikkje i mål.
Vi må justere lova slik at det blir lettare å få allmengjort tariffavtaler
Arbeidstilsynet må styrkast og få kraftigare sanksjonsverkemiddel
1 mai er ein dag for internasjonal solidaritet

—————————————————————————————
På verdsbasis blir det lurt unna skatt for tusen milliardar dollar kvart år.
Det er ti gonger meir enn all utviklingshjelp
Det rammar spesielt fattige land med rike naturressursar
Vi ser ofte skrikande fattigdom i land der internasjonale selskap tar ut store verdiar utan at det blir betalt skatt som kan komme folk flest til gode.
Nyleg la regjeringa fram ei stortingsmelding om utviklingspolitikk, og den tar opp dette problemet.
Norge har erfaring frå Nordsjøen. Den vil vi bruke for å hjelpe utviklingsland til å bygge opp skattesystem slik at folk får sin del av rikdomane i landet
Men skattesystemet er berre ein del av fordelingspolitikken. Trygdesystemet er like viktig.
Derfor vil Noreg også hjelpe fattige land å bygge opp trygdesystem og utvikle ein effektiv fordelingspolitikk.
Vi må dele for å skape både i fattige og rike land.

————————————————————————————
Men det er vanskeleg å skape utvikling utan fred og tryggheit.
Mange land er ramma av diktatur, vanstyre og borgarkrig. Berre i Syria blei det 2,4 millionar nye interne flyktningar i fjor.
Vesten med USA i spissen har ei lang historie med støtte til diktatur i arabiske land. Derfor har vi liten moralsk autoritet i arbeidet for å skape fred.
I Palestina blir innbyggarane drivne frå gard og grunn. Den ulovlege okkupasjonen held fram, og det blir stadig fleire ulovlege busetnader.
Det er på tide å auke presset på okkupasjonsmakta for å få slutt på okkupasjonen.

———————————————————————————

Klimakrisa har komme litt i skuggen av finanskrisa i media, men den har ikkje blitt mindre, snarare tvert i mot.

Klimakrisa vil ramme dei fattige landa hardast. Dei er mest utsett for tørke, auka havnivå og ekstremver.
Klimakampen er derfor ein solidarisk kamp, men det er også ein kamp for å skape eit godt samfunn lokalt.
Eit klimavennleg samfunn er eit samfunn med gode kollektivtilbod, gode bumiljø og spennande arbeidsplassar.
Det finst folk som ikkje trur på forsking og på menneskeskapte klimaendringar.
Vi skal kjempe for at dei ikkje får regjeringsmakt.

————————————————————————————
Det har blitt skapt ein myte om at det er ein motsetning mellom næringspolitikk og klima- og miljøpolitikk. Men det er med respekt å melde berre tull.
Elkem
NODE

————————————————————————————
Ein del media på Sørlandet hevdar at den raudgrøne regjeringa ikkje gjer nokk for Sørlandet. Det er det mildt sagt lite dekning for.
Eg skal ta nokre eksempel frå mitt felt, næringspolitikk
Miljøteknologiordn som alt har tilført industrien på Agder 200 mill kroner
CO2-kompensasjon
Garantiordning

——————————————————————————————-
Eg starta med å seie at vi har mykje å vere stolte av
Men vi står også overfor store utfordringar
1. mai er ein dag for å samle krefter for å møte nye utfordringar
Vi har vist at vi kan bygge eit samfunn for miljø og solidaritet
Vi skal vise at det er vi som har dei beste løysingane for folk flest også for framtida.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Fagleg politikk, Foredrag og notat

Merket med , , , , , ,

Høgre vil ha makt, men til kva?

Posted on 2013-02-28 | Legg igjen en kommentar

leiarskapHøgre har no makta i begge Agder-fylka og i dei største kommunane i regionen. Samtidig viser ein forskingsrapport at vi manglar politisk leiarskap. Fædrelandsvennen spør i ein kommentar kva Høgre vil med denne makta, og det er det god grunn til.

 Tenk deg godt om. Klarer du å framkalle eit bilete av kva Høgre vil med den makta dei har fått på Agder. Dei vil ha firefelts veg til Stavanger, det har vi fått med oss. Men utover det? Det er mildt sagt vanskeleg å få auge på nokon visjon utover meir asfalt.  

Det burde vere nok å ta fatt i. Landsdelen ligg på jumboplass når det gjeld likestilling. Men i staden for å ta fatt i denne utfordringa satsar høgremakta på kommunal kontantstøtte som driv utviklinga i gal retning.

 Landsdelen treng visjonar for kunnskap og for innovasjon, men det er vanskeleg å få auge på slike initiativ mellom alle møta om meir veg. Og kva med miljøutfordringane? Det er lenge sidan eg har sett Kristiansand kalle seg miljøby.

 Men på eitt område er det store ting på gang. Dei høgrestyrte kommunane satsar offensivt på privatisering av det offentlege velferdstilbodet. Å legge seg flat for NHO service og deira kamp for å få dei internasjonale konserna inn i kommunesektoren ser ut til å vere den einaste visjonen Høgre har for Agder. 

Sentralt prøver Høgre å dempe debatten om privatisering. Når du utfordrar ein politikar i Civita-klanen på dette området, får du vage svar. Dei har forstått at folk flest ikkje ropar etter privatisering av offentlege tenester. Derfor snakkar dei ikkje om privatisering, men om ein sterk offentleg sektor med litt privat garnityr. 

Dobbeltkommunikasjon har blitt ei merkevare for Høgre på fleire område. Frå veke til veke endrar dei standpunkt om formuesskatt. Kravet om kontinuerleg opptak i barnehagane forsvann då det blir snakk om budsjett, og resultatkrav til lærarane i borgarleg styrte Osl, blei omdøypt då det blei offentleg kjent. 

Den einaste visjonen Høgre synest å ha for Agder utanom meir asfalt, er å privatisere og fragmentere det offentlege velferdstilbodet. Civita-retorikk om velferd og valfridom kan ikkje skjule dette. Det ser vi skremmande eksempel på i mange kommunar på Agder.

Alf

Legg igjen en kommentar

Publisert i Demokrati og folkestyre, Ideologi - idear - verdiar

Merket med , , , , , , ,

Bernander på ideologisk sidespor

Posted on 2012-01-07 | Legg igjen en kommentar

Vårt eksportretta næringsliv står overfor krevjande utfordringar. I denne situasjonen er det underleg at Bernander vel å fokusere på privatisering av offentleg sektor. Det verkar som om han er meir opptatt av høgreideologi  enn av næringsutvikling.

Les meir her http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/post230008.zrm

Legg igjen en kommentar

Publisert i Demokrati og folkestyre, Næring og miljø

Merket med , , , , , , , ,

Tilbake til fellesskapet

Posted on 2009-12-23 | 4 kommentarer

Denne kronikken stod på trykk i Fædrrelandsvennen i dag.

Det er spennande nytenking på gang i økonomifaget. Ein del nye stemmer utfordrar  grunnlaget for dei økonomiske modellane som vi styrer etter i dag. Anerkjente fagfolk set spørsmålsteikn ved tesen om at vi alle er rasjonelle individ som maksimerer eigennytte, eller er reine egoistar for å bruke eit meir folkeleg uttrykk. Denne tesen som var  eit hensiktsmessig utgangspunkt for å lage matematiske modellar, har etter kvart blitt ideologi og har spreidd seg til dei fleste samfunnsområde. Den har langt på veg blitt eit menneskesyn som ikkje berre styrer økonomisk politikk, men som baner seg veg inn på dei fleste område frå sosialpolitikk til organisering av offentleg sektor.

Elinor Ostrom som fekk Nobels minnepris i økonomi i år, og Paul Krugman som fekk den same prisen i fjor, er blant dei som utfordrar det rådande synet blant økonomar. Dei set spørsmålsteikn ved fundamentet for den marknadsliberalistiske økonomien som var heilt dominerande før finanskrisa opna vegen for alternative tankar. Ostrom har spesielt utfordra tesen om at vi alle opptrer som individualistar og egoistar. Dei tradisjonelle økonomiske teoriane har ikkje rom for at  fellesskapet kan disponere verdiar og forvalte ressursar. Fellesskap og kollektive ordningar hemmar det frie val, det private initiativ og den egoistiske drivkrafta som skaper utvikling, blir det hevda.

Men Ostrom aksepterte ikkje det negative synet på fellesskapet. Ho studerte forvaltning av vassressursar, beitemarker og fiskebestandar i ulike deler av verda. Over alt viste det seg at fellesskapet  var i stand til å utnytte ressursane på ein effektiv og berekraftig måte. Den etablerte oppfatninga om at folk øydelegg for kvarandre eller lar verdiane forfalle i slike strukturar, stemmer ikkje i følgje Ostrom. Tillit og kommunikasjon mellom menneske som innser at dei er avhengige av kvarande,  er viktige drivkrefter som det blir lagt for lite vekt på i dei rådande økonomiske teoriane.

Ostrom hevdar at fellesskap og ansvar i mange tilfelle kan vere meir effektivt enn både byråkratisk regelstyring og marknadsmekanismar. Men Ostrom er ingen fanatikar. I eit intervju med Dagsavisen er ho opptatt av at vårt kompliserte samfunn treng ulike løysingar på ulike utfordringar. Marknaden kan vere effektiv når det gjeld å produsere varer, men den er lite eigna til å fremme berekraftig ressursbruk. Her er det ansvar, solidaritet og fellesskap som må til.

Den debatten som no blir meir og meir synleg i dei økonomiske miljøa, bør nå ut til fleire. Ideane frå liberalistisk økonomisk politikk har lenge dominert samfunnsdebatten på mange område. Det er nok å nemne teoriane om New Public Management som gjekk som ein farsott over norske kommunar for nokre år sidan. Marknadsløysingar og insentiv måtte til om  vi skulle får ein effektiv offentleg sektor, blei det hevda. Tradisjonelle verdiar som ansvar og fellesskap blei kasta på båten. Forsøk på å komme med innvendingar blei arrogant avvist som bakstreversk og gammaldags. Kanskje tankane til Ostrom og andre med nye innfallsvinklar, kan skape grunnlag for ein ny debatt om fellesskap og ansvar som alternativ til marknad og insentiv.

Menneske er ikkje maskiner. Når folk blir møtt med eit sett haldningar, blir deira eigne haldningar påverka etter kvart. Dersom vi bygger eit samfunn basert på tesen om at folk er egoistar, har det lett for å bli eit sjølvoppfyllande profeti. Det må gjerne ei katastrofe til for å rive folk ut av slike herskande haldningar. Og finanskrisa er kanskje ei slik katastrofe. Den avgåtte sentralbanksjefen i USA, Alan Greenspan, sa under finanskrisa at han hadde overvurdert egoisme som drivkraft i økonomien. Kanskje på tide at vi begynner å diskutere korleis vi skal bygge eit samfunn med større vekt på fellesskap, ansvar og medmenneskeleg kommunikasjon.

Menneskesyn er også eit nøkkelord i diskusjonen om sjukefråvær som har dukka opp i media dei siste vekene. Folk som føler at dei blir misstenkeleggjort, vil lett fråskrive seg ansvar for fellesskapet. Kanskje ein skulle sjå på tankane til Ostrom og vurdere korleis ein kan skape tillit, fellesskap og ansvar. Både menneskeleg og økonomisk vil det vere meir meiningsfullt enn å diskutere sanksjonar mot dei som har lært av den liberalistiske tidsånda og maksimerer eigennytten.

Kanskje har vi også noko å lære av Ostrom når det gjeld klimakrisa som rykker stadig nærare. Dei aller fleste som har sett seg inn i problematikken, er overtydd om at vi må handle raskt. Men toppmøtet i København var lite oppløftande. Leiarane klarte med eit naudskrik å unngå total fiasko. Kanskje noko av grunnen er at dei diskuterer kvotesystem og andre tiltak som det er svært vanskeleg å forstå, jamvel for spesialistar. Det er komplisert å få oversikt over korleis vi kan ta ansvar, og korleis handlingane våre påverkar fellesskapet som i klimasamanheng er heile kloden.

Vi har kanskje lagt for stor vekt på å utvikle dei mest kostnadseffektive kvotesystema og dei beste styringsmodellane. Kanskje skulle vi bruke meir tid på å skape tillit mellom ekspertar, leiarar og folk flest. Det må til om vi skal skape eit folkeleg engasjement som er bygd på ansvar for vår felles framtid. Utan folkeleg engasjement og tillit som er bygd nedanifrå, blir politikarane bundne på hender og føter slik vi har sett det i København.

Den høgtida som vi no går inn i, er ein god anledning til å reflektere over korleis vi kan bygge tillit og fellesskap for å løyse dei store utfordringane vi står overfor, nasjonalt og globalt.

Alf

4 kommentarer

Publisert i Uncategorized

Merket med , , ,

Kamp for fellesskolen

Posted on 2009-06-26 | Legg igjen en kommentar

Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 26. juni

Fædrelandsvennen hadde ein noko spesiell analyse av fellesskolen i ein leiarartikkel sist laurdag. For det første hoppa leiarskribenten over det sentrale elementet i fellesskolen, nemleg at alle barn utan omsyn til sosial bakgrunn går i same skole. Avisa la hovudvekta på dei geografiske forskjellane i Vest-Agder og presterte å gi AP og SV skulde for desse forskjellane på tross av at fylket er sterk dominert av borgarlege kommunepolitikarar.

Fellesskolen er eit av dei grunnleggjande elementa i den norske samfunnsmodellen med relativt moderate forskjellar og eit relativt lågt konfliktnivå i samfunnet. Denne fellestanken prøvde den borgarlege regjeringa å rive ned ved å gå inn for ei storstilt privatisering som ville ha tappa den offentlege skolen for ressursar. Det første SV i regjering gjorde var å stoppe privatiseringa og hindre raseringa av den norske fellesskolen.

Men det er også grunn til å sjå på innhaldet i fellesskolen. Ein del undersøkingar kan tyde på at fellesskolen ikkje har fremma sosial utjamning i så stor grad som vi ønskjer. Dette tok kunnskapsministeren frå SV fatt i med ei stortingsmelding om tidleg innsats. Her blei det lagt opp til meir støtte til elevane tidleg i skoleløpet for legge til rette for læring for alle. No vil SV utvide skoledagen litt for å få rom til leksehjelp som også kan bidra til å utjamne sosiale forskjellar. Dessutan har kunnskapsministeren nyleg lagt fram ei stortingsmelding om styrking av praktisk retta undervisning, noko som kan bidra til at fleire får ei fullverdig utdanning og kan klare seg i samfunnet.

Når det gjeld manglande satsing på skolen i ein del kommunar, så er det også noko SV tar fatt i. Etter forslag frå Vest-Agder vedtok landsmøtet i SV å gå inn for nasjonale minstenormer i skolen. Kunnskapsministeren har sagt at han nøye vil følgje utviklinga i kommunane og vurdere om satsinga på skole blir følgt opp. Å tappe dei offentlege budsjetta og dei offentlege skolane for ressursar for å splitte elevane og støtte storkonsern som John Bauer, er ikkje ei støtte til felleskapstanken.

Alf Holmelid
1. kandidat for Vest-Agder SV

Legg igjen en kommentar

Publisert i Uncategorized

Merket med , ,