Tag Archives: utdanning

Fagarbeid er kunnskap

Posted on 2021-02-10 | Legg igjen en kommentar

Stenginga av grensene har synleggjort mangelen på fagarbeidarar her i landet. Enkelte har skulda på utviklinga av kunnskapssamfunnet. Men her må vi vere varsame med språkbruken og ikkje lage ein motsetnad mellom fagarbeid og kunnskap. Fagarbeid er kunnskap. 

Vi har hatt ein periode der for få har tatt utdanning innan yrkesfag. Det er mange grunnar til det. Ein av grunnane kan vere den sosiale dumpinga, det lausarbeidarsamfunnet og det lønspresset vi har sett i ein del bransjar. Det er heller ikkje å legge skjul på at allmennfag og akademisk utdanning har hatt høgre prestisje enn yrkesfag i mange miljø.

Men vi bør ikkje snakke som om der er motsetning mellom kunnskap og yrkesfag. Yrkesfag er kunnskap likså vel som akademiske fag. Eg har nyleg skrive om historia til Elkem og peika på at det ofte er det fruktbare samarbeidet mellom yrkesfag og akademiske fag som skaper innovasjon.

Samtidig ser vi at arbeidslivet endrar seg og kunnskapsinnhaldet i ulike yrke utviklar seg. Ta for eksempel eit fag som telekommunikasjon. Her har kunnskapsinnhaldet endra seg dramatisk på nokre tiår.

Vi styrker ikkje yrkesfaga ved å snakke negativt om kunnskap, men ved å forstå og formidle at yrkesfag er kunnskap og ein grunnstein i vårt arbeidsliv.

Alf Holmelid

Innlegget står på trykk i Dagsavisen i dag

Legg igjen en kommentar

Publisert i Fagleg politikk

Merket med , , , ,

Politikk for eit breitt fellesskap

Posted on 2011-08-13 | 1 kommentar

Denne kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Då bomba og skota smalt i Oslo og på Utøya, tenkte eg at no kan vi få eit kaldt, splitta og overvaka samfunn. Men så opplever vi ei stemningsbølgje som går i motsett retning. Verdiar som mange frykta var på vikande front, er no på alle sine lepper. Vi opplever ein varme og eit fellesskap som vi sjeldan har sett maken til. Utfordringa er å ta med seg desse verdiane inn i ein krevjande kvardag.

Det har ikkje alltid vore like lett å argumentere for fellesskap, openheit og eit fleirkulturelt samfunn. Slike haldningar har ofte blitt utdefinert som ”politisk korrekte” og snillistiske. Men no er desse verdiane løfta fram av heile folket i protest mot terroren. Det er ei god oppleving som gjer den vanskelege tida lettare å bere. Og eit slikt engasjement fortener å bli følgt opp av politisk handling.

Naboen min kom ein dag bort til meg og sa: ”Eg stolar på at du er ei vaktbikkje som passar på at ingen får rømme frå dei verdiane som no dominerer samfunnsdebatten og det folkelege engasjementet. Ta vare på dei positive utalane og bruk dei når den politiske kvardagen kjem.” Dette er ei utfordring som vi alle bør ta med oss. Vi har ein sjanse som vi ikkje bør skusle bort.

Internasjonalt er det mange som har merka seg at Noreg møtte den skræmande terroren med krav om meir demokrati, meir openheit og meir humanitet, og at dette fekk massiv og varm folkeleg støtte. Mange utanlandske kommentatorar har undra seg over at reaksjonen på terroren blei samhald og fellesskap, ikkje hat og aggresjon. Det finst knapt noko fasitsvar på kva som ligg bak denne reaksjonen. Men kanskje kan vår samfunnsmodell med små forskjellar mellom folk vere ei medverkande årsak, i tillegg til ei stødig handtering frå vår statsminister og alle involverte.

Vi har relativt små forskjellar her i landet i forhold til andre land. Avstanden mellom dei som styrer og folk flest er også mindre. Ei undersøking frå EU viser at innbyggarane i Noreg og resten av Norden har større tillit til det politiske systemet enn i resten av Europa. Den same undersøkinga viser også at nordmenn har stor tillit til offentlege tenester i forhold til folk i andre land. Kan vårt nære og relativt solidariske og egalitære samfunn vere ei av årsakene til at terroren utløyste meir fellesskap, ikkje meir aggresjon?

Det norske fellesskapet omfattar også våre nye landsmenn. Terroren ramma oss alle. Etter kvart klarte det offentlege Noreg og media å ta dette inn over seg. Folk med ulik kulturell og religiøs bakgrunn deltok i den nasjonale sorga og i mobiliseringa for eit opnare og meir demokratisk samfunn.  Det har truleg medverka til å bygge eit fellesskap der nye grupper kjenner seg velkomne i det store vi. I så fall har vi oppnådd noko verdifullt som det er viktig å ta vare på.

Mange har lagt vekt på at det er behov for å endre tonen i den offentlege debatten. Vi har til tider ein debatt som er meir prega av skjellsord enn av argumentasjon. Heile folkegrupper blir av enkelte omtalt med sterkt nedsetjande karakteristikkar . Her har vi alle eit ansvar for å skape ein debatt utan hatefull omtale av medmenneske. Usemje og konflikt er ein naturleg del av samfunnsdebatten og demokratiet, og det må vere lov å bruke følelsar i debatten. Men gruppestigmatisering, skjellsord og konspirasjonsteoriar utan substans må ikkje få vinne over saklege argument og humane verdiar.

Men det er ikkje nok å endre debattforma. Politikken må også få eit innhald i tråd med dei verdiane som folk har slutta opp om etter 22. juli. Vi må vidareutvikle den norske velferdsmodellen og kjempe for eit samfunn bygd på nærleik, gode fellesskapsløysingar og moderate forskjellar. Det skaper solidaritet, fellesskap og tryggleik, både i det daglege og i krisesituasjonar. Vi må også utvide og styrke demokratiet i møte med stadig sterkare marknadskrefter.

I mange europeiske land ser vi eit aukande konfliktnivå som er skapt av store forskjellar og av nedskjeringar som rammar dei som har minst frå før. I by etter by og land etter land går folk ut i gatene for å uttrykkje sin frustrasjon over den politikken som blir ført. Klarer vi å unngå ei slik utvikling og oppretthalde eit samfunn med moderate forskjellar, er det lettare å bygge eit breitt fellesskap.

Vi må bygge eit fellesskap som også omfattar innvandrarane. Dei kjem frå nært og fjernt. Mange har komme fordi vi treng arbeidskraft, og andre har komme for å få vern mot terror. Innvandrargruppa er mangfaldig, og det er også dei utfordringane vi står overfor i integreringsarbeidet. Men samanlikna med andre land, så går det ikkje så dårleg med integreringa som enkelte vil ha det til.

Går vi inn i statistikken, ser vi at innvandrarane er opptatt av å skaffe seg utdanning. Gjennomføringsgraden i vidaregåande skole er nesten like høg for norskfødde barn med innvandrarforeldre som for andre elevar. Statistikken viser også at norskfødde barn med innvandrarforeldre oftare tar høgare utdanning enn andre ungdommar. Dette er eit godt grunnlag for aktiv deltaking i arbeidsliv og samfunnsliv.

Kommunar og fylkeskommunar har eit stort ansvar i arbeidet med å vidareutvikle eit breitt fellesskap som inkluderer alle. Kommunesektoren har ansvar for barnehage og skole, for kulturtilbod og for eit vidt spekter av velferdstilbod. Dette er arenaer for fellesskap der det kan byggast bru mellom folk med ulik økonomisk, sosial, kulturell og religiøs bakgrunn.  Ved å vidareutvikle offentlege fellesskapsløysingar og fellestenester med rom for mangfald bygger vi det breie fellesskapet.

Alf

1 kommentar

Publisert i Demokrati og folkestyre, Ideologi - idear - verdiar

Merket med , , , , , , , , ,

Uansvarleg behandling og feil medisin

Posted on 2011-05-13 | 1 kommentar

Etter ein interpellasjon vedtok bystyret i Kristiansand med knapt fleirtal at det skal innførast talkarakterar i norsk, engelsk og matematikk på sjuande klassetrinn i barneskolen i Kristiansand.

Vedtaket blei gjort utan dialog med foreldre, lærarar og skoleleiinga i kommunen. Dette er eksempel på manglande respekt for dei som vil arbeide seriøst med å utvikle ein god skole i Kristiansand.

Dessutan er dette feil medisin. Det skolen treng, er ikkje meir testing og rangering. Det som trengst er fokus på motivasjon og kunnskapsformidling. Og vi treng gode nyanserte tilbakemeldingar som elevar og foreldre kan bruke til å komme vidare. Talkarakterar er ei avsporing i arbeidet for betre læring.

Utspelet er ein del av ein landsomfattande strategi regissert av Erna Solberg og hennar visjon om å utvikle ein skole md fokus på testing og nivåinndeling. Det starta i Oslo og går vidare til dei store byane med fleirtal av Høgre og FrP med KrF og V på slep i varierande grad.

Også i Kristiansand var deler av Venstre og KrF med på å skape fleirtal for dette forslaget.

Les meir på fvn.no

 Alf

1 kommentar

Publisert i Uncategorized

Merket med , , , , , , , ,

Første mai

Posted on 2010-04-30 | 1 kommentar

Min 1. mai-tale i Lyngdal

Gratulere med dagen!

I dag er det 120 år sidan den første 1. mai-feiringa i Norge. I alle desse åra har arbeidarbevegelsen brukt dagen til å kjempe for rettferd og solidaritet, både nasjonalt og internasjonalt. Denne dagen har arbeidsfolk reist krav og kjempa for saker som har revolusjonert samfunnet vårt. Vi har kjempa fram faglege rettar og eit velferdssamfunn som vi kan vere stolte av.

————————————————–

Første mai er ein kampdag for internasjonal solidaritet mot undertrykking, utbytting og imperialisme. Det utanrikspolitiske verdsbildet er i endring. Men dei grunnleggande forholda er uendra. Dei rike, vestlege landa har mindre enn 20% av befolkninga i verda. Men dei legg beslag på meir enn 80% av ressursforbruket, og dei står for 70% av militærutgiftene. Grov økonomisk urettferd og overlegen militærmakt er eit dårleg utgangspunkt for fredeleg sameksistens. Det einaste som kan sikre fred, er rettferdig fordeling av ressursar og makt.

Norsk folkehjelp har skapt ein fin første-mai-tradisjon. Kvart år samlar dei inn pengar til eit prosjekt for internasjonal solidaritet. I år går pengane til Ecuador, Kambodsja og Sudan. Dei skal gå til organisasjonar som arbeider for rettferdig fordeling og folkestyre.  Desse landa lid under fattigdom, undertrykking og vanstyre. Dei undertrykte i desse landa treng vår støtte, og aksjonen til Norsk Folkehjelp er ein anledning til vise vår solidaritet.

I fjor samla Norsk Folkehjelp inn midlar til å bygge opp att Gaza etter den brutale angrepet frå okkupasjonsmakta Israel. Men Israel legg store vanskar i vegen for oppbyggingsarbeidet, og lidingane held fram. Gjennom mange år har Israel okkupert land og fråtatt palestinarane retten til å leve et verdig liv. Dette må det bli ein slutt på. Palestinarane må få sitt eige land med grenser frå før krigen i 1967. Vi får ikkje fred før vi får slutt på ulovleg okkupasjon og undertrykking.

Det er også på tide å få slutt på vår deltaking i krigen i Afghanistan. Dette er ein krig der dei sivile tapa aukar frå år til år, og det vestlege militærapparatet blir stadig meir upopulært blant folk flest. Krigen har heller ikkje redusert faren for internasjonal terrorisme slik tilhengarane hevda.

Konflikten i Afghanistan har inga militær løysing. Den må løysast med politiske og humanitære tiltak. Når overmakta fører krig som rammar sivile, skaper det bitterheit – ikkje varig fred. SV har argumentert for at vi skal starte samtalar som kan skape den politiske løysinga som alle etterlyser. Då vi tok opp denne problemstillinga for eit år sidan, blei vi møtt med sterk kritikk. Men etter at Obama presenterte dei same tankane, har kritikken stilna.

———————————————————————————

Det er ikkje berre krig og konflikt som gjer framtida utrygg.

Dei rike landa driv rovdrift på det globale ressursgrunnlaget. Vi har skapt ei klimakrise som truar livsgrunnlaget for heile kloden, og som vil ramme dei fattige hardt. Eit krafttak må til for å snu denne utviklinga i tide. Jo lenger vi ventar, jo meir dramatiske tiltak må til for å redde kloden. Dei rike landa kan ikkje lenger drive rovdrift på resten av kloden. Vi må ta hovudansvaret for å snu utviklinga.  Det er usolidarisk å basere vår velstand på ein oljepolitikk som akselererar klimaproblema. Klimaet tåler ikkje at vi pumpar opp all olje som finst. Då er det heilt unødvendig og heilt uforsvarleg å starte oljeutvinning i dei sårbare områda og dei viktige fiskefelta i Lofoten og Vesterålen. Katastrofen i Mesikogulfen viser oss kva vi har i vente om vi gamblar med miljøet og dei fornybare ressursane.

———————————————————–

Enkelte hevdar at vi ikkje treng første mai lenger. Det er ikkje meir å kjempe for, blir det hevda.  Min påstand er tvert i mot at første mai er viktigare enn på lenge. Vi har kjempa fram ein velferdsstat som vi kan vere stolte av. No må vi på nytt på barrikadane for å hindre at høgrekreftene med Fremskrittspartiet i spissen riv ned det vi har bygd opp.

Høgresida kjem stadig med nye utfall mot velferdsstaten og dei faglege rettane.  Dei vil ha privatisering og marknadsliberalisme. Fremskrittspartiet med Høgre på slep vil gjere velferd til handelsvare og skape eit samfunn for dei med tjukke lommebøker.

Men stadig fleire innser no at privatisering og New Public Management fører til suboptimalisering og byråkrati. Privatiseringsbølgja blei snudd då den raudgrøne regjeringa kom til makta.

Det første den gjorde, var å stoppe Clemet si storstilte privatiseringa av den offentlege skolen. Fellesskolen er eit av dei stoltaste element i vår velferdsmodell, og den er verdt ein kamp.  No står kampen om å skaffe nok ressursar til å sikre kvaliteten i skolen. Vi må kjempe for ein skole der alle elevar får anledning til å lære og å utvikle seg, uavhengig av bakgrunn og interesser. Men først og fremst må vi satse på læraren og styrke bemanninga i skolen.

————————————————

Høgre og Fremskrittspartiet er ein del av ein internasjonal marknadsliberalistisk bevegelse som hadde sterk medvind for ein del år sidan. Resultatet blei finanskrisa. Marknadsliberalismen skapte rikingar og ei finanskrise som kasta tusen på tusen ut i fattigdom.  Den tidlegare sentralbanksjefen i USA, Alan Greenspan, sette bjølla på katten.  Han la skulda for finanskrisa på eit marknadsliberalistisk system som baserer seg på reinspikka egoisme.

Norge har takla krisa betre enn noko anna land. Det kan vi og den raudgrøne regjeringa vere stolte over. Vi satsa på velprøvd motkonjunkturpolitikk og har så langt klart oss med moderat arbeidsløyse. Den borgarlege regjeringa i Sverige valde å satse på tradisjonell høgrepolitikk og skattelette. Resultatet blei større arbeidsløyse, og arbeidsløysa blant ungdom i Sverige nærmar seg no 30%.

Høgresida sin ideologi skapte finanskrisa, og venstresida sin ideologi redda oss ut av den. Like vel ser det ut som om høgresida har framgang i opinionen.  Det kan vi ikkje stå roleg å sjå på. Vi må opp på barrikadane og kjempe for det vi trur på. Vår politikk er ikkje berre meir solidarisk. Den skaper også stabil vekst og grunnlag for ein trygg velferdsstat. Det har finanskrisa vist.

———————————————————————————–

På eit område har vi framleis store utfordringar, og der er likeløn. Kvinner tener berre 85% av det mennene får. I tillegg må mange kvinner nøye seg med ufrivillig deltid. Spørsmålet om likeløn er ein del av lønsoppgjeret. Men regjeringa må også ta ansvar gjennom trepartssamarbeidet og ved innføring av lover og reglar. Norge treng ein brei politikk som bidrar til eit likestilt og familievennleg arbeidsliv. Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken har alt annonsert at dette arbeidet er i gang.

Vest-Agder ligg på botnen av alle likestillingsstatistikkar. Det er ein situasjon vi ikkje kan leve med. Vi har snakka lenge nok. No er det på tide å handle. Alle ordførarar, alle politiske parti og alle fagforeiningar på Agder må no gi likestillingsarbeidet førsteprioritet.

—————————————————–

Som mange veit, så har eg bakgrunn frå industrien. Norsk industri ligg i verdstoppen når det gjeld kompetanse og teknologi. Ingen andre plasser finn vi så brei kompetanse på alle nivå i organisasjonen, frå operatør til direktør. Norsk industri blei stilt overfor strenge miljøkrav i 70- og 80-åra. Industrien tok utfordinga og utvikla ny teknologi som takla miljøkrava og som gav industrien ein internasjonalt leiande posisjon.

No står vi overfor nye utfordringa knytt til den internasjonale klimakrisa. Med den miljøstandarden og den energieffektiviteten som norsk industri har, står den godt rust til å møte dei nye utfordringane. Og klimakrisa skaper også nye muligheiter. Industrien er eit viktige element i løysinga på klimakrisa. Og klimasamfunnet skaper nye marknader.  Mange bedrifter på Sørlandet har alt posisjonert seg i denne marknaden som er i kraftig vekst. Torsdag denne veka la regjeringa fram ein industripakke for å vidareutvikle denne industrien. Og eg hadde gleda av å vere med på å få den fram.

—————————————————————————————-

Første mai er solidaritetens dag. Solidaritet md dei som fell utanfor i vårt eige land – solidaritet med dei som lever med undertrykking, fattigdom og krig  kring om på kloden – og solidaritet med framtidige generasjonar som må lide om vi ikkje løyser klimaproblema.

Ha ein fortsett god første mai.

1 kommentar

Publisert i Fagleg politikk, Fordelingspolitikk

Merket med , , , , ,

101 tiltak utan forsking

Posted on 2009-09-04 | Legg igjen en kommentar

Eg har i denne valkampen peika på at det er viktig å styrke Universitetet i Agder for å skape eit løft for kunnskap og arbeidsplassar på Sørlandet. I eit avisinnlegg til alle avisene på Agder går Åse Michaelsen til frontalangrep på denne visjonen. Det er mykje å seie til dette angrepet.

Alle nye forslag og visjonar blir i desse dagar avvist av dei borgarlege partia med spørsmål om kvifor regjeringa ikkje alt har gjennomført dei. Med erfaring frå ein brattlendt gard på Vestlandet og frå ulike arbeidsplassar har eg akseptert at samfunnet må byggast stein på stein. Alt kan ikkje vere gjort i går. Vi må heile tida setje oss nye mål og ha nye visjonar.

Michalsen lurer på kvifor ikkje eg som er både forskingsdirektør ved UiA og sentralt medlem av SV, har fullt gjennomslag i departementet. Dette spørsmålet er eg middels talt overraska over. Michalsen hadde vel ikkje venta at eg skulle blande rollene og bruke min politiske ståstad i jobben. Eg vonar det ikkje er slik FrP har tenkt å leie universiteta i Noreg.

UiA har fått litt ekstra midlar gjennom krisepakka og til spesielle tiltak, men det er langt i frå nok. Eg legg ikkje skjul på at eg kunne ønskje meg ei betre finansiering av UiA. Det er nettopp derfor eg har appellert til samarbeid på Agderbenken. Slike saker følgjer meir geografi enn partigrenser, på same måten som vegsakene.

Michaelsen peikar på ei rekke forslag som FrP har fremma utan å få gjennomslag i Stortinget. Det er lett å fremme forslag i opposisjon når ein ikkje har ansvar for budsjettballanse. Men det blir verre når makta nærmar seg. FrP har no lagt fram 101 tiltak for sine hundre første dagar i maktposisjon. Så langt eg har klart å lese, er det ikkje eit einaste punkt om forsking blant desse punkta. Det må falle Michaelsen som har representert FrP i utdanningskomiteen på Stortinget, tungt for brystet.

Alf

Legg igjen en kommentar

Publisert i Uncategorized

Merket med , ,

Sørlandsløftet

Posted on 2009-08-20 | 1 kommentar

Etter tiår med marginalisering er det på tide å samle kreftene i eit felles løft for landsdelen – Sørlandsløftet.

Alf-Holmelid_gallerythumbnail

Skal Agderfylka få gjennomslagskraft handlar det om å stå saman og løfte fram visjonar som når ut over partipolitisk posisjonering.  Agder er ein spennande region med eit stort potensial for vidareutvikling. Dei to Agderfylka er leiande industrifylke med eit internasjonalt orientert næringsliv som har evna å satse på miljøteknologi. Regionen har fått på plass eit universitet som har vist evne til å samarbeide med arbeidsliv og samfunnsliv. Det er på tide at vi grip fatt i dette utgangspunktet for å gjere Agder til ein endå betre region å arbeide og bo i, og sikre at vi er godt skodd til å møter dei utfordringane vi står overfor.

Sørlandet  er leiande blant industriregionar i landet. Både prosessindustrien og olje- og gassindustrien er betre kjent i utlandet enn i Oslo. Til om med i vårt eige fylke er det mange som ikkje er klar over kor leiande sørlandsindustrien er, og kor sterk posisjon den har  internasjonalt. Berre for få år sidan var det mange som spådde at industrien på Sørlandet ville forsvinne, men slik har det ikkje gått. Tvert i mot.

Sørlandet ligg i tet når det gjeld miljøteknologi, men det er ein posisjon som vi må kjempe for å halde fast på. Vi må profilere miljøsatsinga og skape meir forsking og utvikling på dette området. Det er på tide at Agderbenken reiser krav om at Forskingsrådet, ENOVA og Innovasjon Noreg går saman med oss om å gjere Agder til ein pilotregion for miljøteknologi og miljøvennleg energi.

Miljøkrava og dei utfordringane som klimatrusselen skaper, er i ferd med å endre seg frå eit problem til ei muligheit  for industrien. Som eksempel kan vi nemne at det er 26000 arbeidsplassar i vindmølleindustrien i Danmark, og bedrifter på Sørlandet leverer komponentar til denne industrien. Noreg er eit høgkostland, og norsk industri har topp kompetanse på alle nivå frå operatør til forskar. Derfor har vi spesielt gode føresetnader for å skape framtidsretta arbeidsplassar som er levedyktige i eit klimavennleg samfunn.

Med støtte av mange gode krefter har Universitetet i Agder gjort eit krafttak og løfta seg etter håret frå høgskole til universitet. Engasjerte og entusiastiske tilsette har bygd opp kompetanse og utvida undervisnings- og forskingsaktiviteten. Men dei sentrale styresmaktene følgjer dårleg opp . UiA er framleis langt frå å få finasiering på nivå med andre norske universitet. Det går ikkje minst ut over forskingsaktiviteten som er ein viktig pilar i universitetsbygginga.

Den dårlege finansieringa gjer det vanskeleg for UiA å fylle den rolla universitetet vil ha i regionen. Det er etablert gode samarbeidsrelasjonar med arbeidsliv og samfunnsliv. Men med dårlegare finansiering enn andre universitet får ikkje regionen full utteljing for det potensialet som ligg i universitetsetableringa.  Den svake finansieringa av universitetet er også dårleg ressursutnytting i eit nasjonalt perspektiv. For å komme på nivå med dei etablerte universiteta treng UiA 150 millionar kroner ekstra pr år. Det er på tide at Agderbenken krev å få på plass ein opptrappingsplan over tre til fem år.

Universitetet er toppen av utdanningspyramiden. For å bygge det framtidige Agder er det viktig å styrke utdanninga på alle nivå. Vi må sikre god kvalitet i grunnskolen med tidleg innsats, og vi må skape ein vidaregåande skole som er tilpassa elevane og gir mindre fråfall. Eit element i dette er meir praksisretta undervisning. Kvalitet og trivsel i skolen er også eit sentralt tiltak for å redusere dei sosiale problema på Agder og skape ein livskraftig region.

Bedriftene på Agder har vist at samarbeid gjer dei i stand til å møte nye utfordringar. Dei har slått seg saman i organiserte nettverk som NODE-nettverket og Eyde-nettverket. Dette er fora der bedriftene samarbeider om viktige felles mål sjølv om dei konkurrerer på andre arenaer. Det er kanskje noko Agderbenken kan lære av.

Agderpolitikarane har dei siste åra hatt fokus på veg og samferdsel. Tida er no moden for eit nytt løft for kompetanse, miljø og  framtidsretta arbeidsplassar – det nye Sørlandsløftet. Agderbenken er utfordra.

Alf

1 kommentar

Publisert i Uncategorized

Merket med , , , , , , , ,

Universitetet i Agder må få 150 millionar meir pr år

Posted on 2009-08-12 | 2 kommentarer

Alf Holmelid solceller 051-1

Universitetet i Agder, UiA, er blitt universitet, men i statsbudsjettet får institusjonen framleis finansiering som ein høgskole. UiA tar på seg oppgåver og blir målt etter same mal som andre universitet. Men det er vanskeleg å oppfylle alle forventningane og sikre ei godt utvikling når finansieringa er langt dårlegare enn for dei etablerte universiteta. Universitetet i Stavanger som også er eit nytt universitet, er i same båt.

Dette er sløsing med nasjonale ressursar. UiA har for eksempel rettleiingskapasitet for langt fleire doktorstudentar enn i dag, men har ikkje finansiering til å ta inn fleire. Universitetet i Agder har blitt ein leiande institusjon når det gjeld samarbeidsformer med arbeidsliv og samfunnsliv i eigen region. Men den sterke underfinansieringa fører til at universitetet ikkje kan gjere så stor innsats for regionen som den har kompetanse og potensiale til.

Politikarar og andre samfunnsaktørar på Agder engasjerte seg sterkt for at det skulle bli rom for nye universitet i Noreg. Men det har vore mindre synleg engasjementet for at UiA skal få ei rettferdig finansiering som sikrar at institusjonen kan utvikle seg i tråd med intensjonane.

Vest-Agder SV krev at det kjem på plass ein opptrappingsplan som sikrar UiA 150 millionar kroner meir i basisløyvingar pr år innan tre til fem år. Dersom eg kjem på Stortinget, vil dette bli ei viktig sak for meg

Alf

2 kommentarer

Publisert i Uncategorized

Merket med ,

Kamp for fellesskolen

Posted on 2009-06-26 | Legg igjen en kommentar

Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 26. juni

Fædrelandsvennen hadde ein noko spesiell analyse av fellesskolen i ein leiarartikkel sist laurdag. For det første hoppa leiarskribenten over det sentrale elementet i fellesskolen, nemleg at alle barn utan omsyn til sosial bakgrunn går i same skole. Avisa la hovudvekta på dei geografiske forskjellane i Vest-Agder og presterte å gi AP og SV skulde for desse forskjellane på tross av at fylket er sterk dominert av borgarlege kommunepolitikarar.

Fellesskolen er eit av dei grunnleggjande elementa i den norske samfunnsmodellen med relativt moderate forskjellar og eit relativt lågt konfliktnivå i samfunnet. Denne fellestanken prøvde den borgarlege regjeringa å rive ned ved å gå inn for ei storstilt privatisering som ville ha tappa den offentlege skolen for ressursar. Det første SV i regjering gjorde var å stoppe privatiseringa og hindre raseringa av den norske fellesskolen.

Men det er også grunn til å sjå på innhaldet i fellesskolen. Ein del undersøkingar kan tyde på at fellesskolen ikkje har fremma sosial utjamning i så stor grad som vi ønskjer. Dette tok kunnskapsministeren frå SV fatt i med ei stortingsmelding om tidleg innsats. Her blei det lagt opp til meir støtte til elevane tidleg i skoleløpet for legge til rette for læring for alle. No vil SV utvide skoledagen litt for å få rom til leksehjelp som også kan bidra til å utjamne sosiale forskjellar. Dessutan har kunnskapsministeren nyleg lagt fram ei stortingsmelding om styrking av praktisk retta undervisning, noko som kan bidra til at fleire får ei fullverdig utdanning og kan klare seg i samfunnet.

Når det gjeld manglande satsing på skolen i ein del kommunar, så er det også noko SV tar fatt i. Etter forslag frå Vest-Agder vedtok landsmøtet i SV å gå inn for nasjonale minstenormer i skolen. Kunnskapsministeren har sagt at han nøye vil følgje utviklinga i kommunane og vurdere om satsinga på skole blir følgt opp. Å tappe dei offentlege budsjetta og dei offentlege skolane for ressursar for å splitte elevane og støtte storkonsern som John Bauer, er ikkje ei støtte til felleskapstanken.

Alf Holmelid
1. kandidat for Vest-Agder SV

Legg igjen en kommentar

Publisert i Uncategorized

Merket med , ,

Lyst til læring på Agder

Posted on 2009-06-23 | Legg igjen en kommentar

Innlegg i Fædrelandsvennen:
I forslaget til Regionplan Agder er skole og utdanning eit av fem satsingsområde. Agder har eit lågt utdanningsnivå, og det ønskjer ein no å ta fatt i. Målet er å skape ein region prega av lyst til læring. Strategien er blant anna å ta i bruk nye læringsarenaer og bruke arbeidslivet som motiveringsfaktor i skolen. SV støttar heilhjarta opp om denne målsetninga og denne strategien som er heilt i tråd med vår utdanningspolitikk.

I den nye stortingsmeldinga, Utdanningslinja, som legg spesielt vekt på ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring, foreslår regjeringa:

• eit nytt, praktisk fag i ungdomsskolen (arbeidslivsfag )
• betre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplæring (praksisvegen)
• yrkesfagopplæringa skal legge større vekt på å yrkesrette fellesfaga
• det skal også vurderast om læreplanane for fellesfag bør endrast for yrkesfaglige studieprogram

I ei tidlegare stortingsmelding, «Og ingen stod igjen og hang», legg regjeringa vekt på tidleg innsats i skolen. Den peikar på at det er viktig å setje inn ressursane tidleg i skoleløpet for å legge til rette for mestring og lyst til læring.

Gjennom desse to stortingsmeldingane legg SV opp til ein skole med læring for alle, og ein skole som skaper lyst til læring slik regionplan Agder så treffande formulerer det. Høgre og dei borgarlege partia sitt alternativ er derimot ein sorteringsskole der rangering og nivåinndeling blir viktigare enn å skape lyst til og føresetnad for læring for alle. Haustens skoleval står mellom desse to skolesyna.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Uncategorized

Merket med , ,

Gi meg beskjed

Posted on 2009-06-03 | 13 kommentarer

Dette er noko av det eg vil arbeide for dersom eg kjem på Stortinget

Arbeidsplassar
• God miljøpolitikk er framtidsretta næringspolitikk. Elkem Solar i Kristiansand er et godt eksempel på at miljøteknologi sikrar arbeidsplassar. Eg vil kjempe for utvikling av miljøteknologi og fornybar energi – både for miljøet og for arbeidsplassane.

Miljø
• Eg vil kjempe for samankopling av Vestfoldbana og Sørlandsbana og høgfartstog til Sørlandet.
• Busstilbodet må bli betre og billigare.
• Vi må hindre nedbygging og privatisering av strandsona og den urørte fjellheimen.

Utdanning og forsking
• Eg vil kjempe for ein god offentlig fellesskole der alle kan lære meir. Vi må styrke bemanninga i skolen og gi leksehjelp i skoletida. Meir yrkesretta undervisning kan redusere fråfallet i skolen.
• Universitet i Agder må få ei auka og meir rettferdig basisfinansiering.

Solidaritet
• Vest-Agder ligg sist på alle likestillingsstatistikkar. Vi treng ein likelønnspott som hevar lønna i kvinnedominerte yrke.
• Eg vil arbeide for å gjenreise den sosiale bustadbygginga slik at det blir overkommeleg å få seg ein stad å bu. Det må byggast fleire ikkjekommersielle utleigebustader.

Ta heile Agder i bruk
• Eg er opptatt av å skape arbeidsplassar og gode levekår i hele fylket. Vi må stimulere til næringsutvikling og plassere offentlige arbeidsplassar også utanfor dei sentrale områda langs kysten.

La Agder bli hørt!
• Mange føler at politikarane forandrar seg og misser kontakten med sin bakgrunn når dei kjem på Stortinget
• Agder er lite synleg nasjonalt og får lite av dei nasjonale ressursane på mange område

Derfor vil eg bruke tid på å sikre at folk i Vest-Agder bli høyrt når eg kjem på Stortinget. Eg vil:
• Prioritere å besøke arbeidsplassar som ønskjer det
• Prioritere å besøkje organisasjonar og grupper som ønskjer det
• Etablere ei Gi-Alf-beskjed-nettside der alle vil få svar på relevante spørsmål
• Kjempe for å få fram eit riktig bilde av Agder i nasjonale fora
• Kjempe for å realisere sentrale satsingar i den nye felles fylkesplanen for Agderfylka (miljøteknologi, utdanning, velferd og likestilling)

Du finn meir om mine hjartesaker her: http://nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/valg_2009_sorlandet/1.6678229

Eg vil gjerne ha dine kommentarar og forslag 🙂

13 kommentarer

Publisert i Uncategorized

Merket med , , , , , , , , , , , , ,