Tag Archives: Kristiansand

Stopp parkeringsskandalen

torgetEit nytt parkeringsanlegg under torget i Kristiansand er unødvendig og miljøfiendtleg. Det er i strid med planane om å vri bytrafikken frå privatbil til kollektivtransport, og det kjem i konflikt med historiske verdiar i byen. Bystyret bestemte derfor at det ikkje er aktuelt å bygge parkeringsplassane i kommunal regi. Men så dukka det plutseleg opp eit privat prosjekt som blei pressa igjennom i ekspressfart. Dei som står bak prosjektet, vil tydeleg vis hindre at parkeringsanlegget skal bli ein del av valkampen og stoppa av eit nytt bystyre.

Planane om å bygge over 400 parkeringsplassar i kjernen av Kvadraturen strir mot alle faglege råd. Fagetaten i kommunen har dokumentert at det alltid er minst 200 ledige parkeringsplassar i Gyldengården og Slottet. Det nye private parkeringsanlegget med si gunstige plassering vil redusere belegget i dei kommunale anlegga, og kommunen vil tape mellom to og fire millionar kroner kvart år. I tillegg skal kommunen betale 17 millionar kroner i støtte til byggeprosjektet. Som kompensasjon for alt dette får kommunen ei krone i året i festeavgift.

Parkeringsprosjektet vil gjere Kristiansand til ein versting i klimapolitikken. Transportsektoren står for ein stor del av klimautsleppa. Klimaforliket som alle parti unntatt FrP støttar, legg derfor vekt på å redusere bruken av privatbil, spesielt i dei store byane. Kristiansand har satsa på kollektivtransport kombinert med restriktive tiltak, og vi har begynt å sjå resultat av denne innsatsen. Kvifor vil det politiske fleirtalet no spenne bein for denne utviklinga ved å lokke fleire til å bruke privatbil?

Øvre og Nedre Torg og parkanlegga i området er storstova i Kristiansand. Det er knytt historie og kjensler til området, historie og kjensler som er med på å gi byen sjel. Parkeringsprosjektet vil føre til at utbyggarane må rive opp steinlegging som er over tre hundre år gammal. Steinen skal leggast tilbake, men ein kopi er aldri det sama som originalen. For mange skaper det også sterke kjensler når ein skal grave opp ein gamal gravplass for å sleppe å gå nokre få meter til privatbilen.

Hastverket i denne saka er eit studium verdt. For å drive offentlege parkeringsplassar må du ha ein tenestekonsesjon. Invitasjon til å søkje konsesjon blei lagt ut på nettstaden for slike utlysingar, DOFFIN, 20. april med frist for å levere tilbod 15. mai. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om dette er rimeleg frist i ei så komplisert sak. Naturleg nok var det då berre det firmaet som var tiltenkt oppdraget, Torvparkering AS, som leverte tilbod. Men historia sluttar ikkje der.

I tilbodsinvitasjonen krev kommunen at «leverandøren skal ha relevant kompetanse og erfaring fra tilsvarende prosjekter». Vidare står det at leverandør skal “ha tilfredsstillende økonomisk soliditet og finansieringsevne.» Torvparkering AS er eit selskap som i siste kjente rekneskap hadde 100.000 kroner i eigenkapital. Det var eit sovande selskap inntil det 30. april i år skifte namn og formål og fekk ny styreleiar. Det er all grunn til å spørje om selskapet kan seiast å tilfredsstille krava i utlysinga. Eg kan vanskeleg tenkje meg at Torvparkering AS har dokumentert erfaring frå tilsvarande prosjekt.

Det er også grunn til å spørje om tenesteavtalen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Området er regulert til offentleg parkering. Men i tenesteavtalen har kommunen akseptert at ein stor del av parkeringsplassane skal vere reserverte og disponerast eksklusivt av Torvparkering AS. Dei første åra skal over ein tredel av plassane vere reserverte. Kan Kommunalutvalet i eit lukka møte bryte med ein vedtatt reguleringsplan utan å ta saka tilbake til bystyret?

Her er det mange ting som tyder på at nokon har hatt hastverk med å komme i gang før valet. Men er dette ansvarleg saksbehandling? Kan vi akseptere at ei slik sak blir rusha igjennom etter at bystyret har tatt sommarferie og før neste bystyremøte kan settast? Dersom du vil vere med på å stanse dette skandaleprosjektet, så kan du signere underskriftslister, delta i debatten og stemme på SV eller eit anna parti som vil ta kampen mot prosjektet.

Alf Holmelid, leiar i Vest-Agder SV

Dette innlegget står på trykk i Kristiansand avis i dag.

Kommunale krumspring for Torvparkering AS

torgaksjonFor å drive offentlege parkeringsplassar må du ha ein sokalla tenestekonsesjon. Kristiansand kommune har no skrive kontrakt om tenestekonsesjon med Torvparkering AS. Prosessen bak denne tildelinga er eit studium verdt.

Utlysinga blei lagt ut på nettstaden for slike utlysingar, DOFFIN, 20. april med frist for å levere tilbod 15. mai. Dette er absolutt grunn til å stille spørsmål ved om dette er «rimeleg frist» som lova krev, i ei så komplisert sak. Naturleg nok var det då berre det firmaet som var tiltenkt oppdraget, Torvparkering AS, som leverte tilbod. Men historia stoppar ikkje der.

I tilbodsdokumentet krev ein blant anna:

  • «Leverandøren skal ha relevant kompetanse og erfaring fra tilsvarende prosjekter.»
  • «Leverandør skal ha en rating som minst tilsvarer god kredittverdighet, og for øvrig ha tilfredsstillende økonomisk soliditet og finansieringsevne.»

Torvparkering AS er eit selskap som i siste kjente rekneskap hadde 100.000 kroner i eigenkapital. Det var eit sovande selskap inntil det 30. april i år skifte namn og formål og fekk Bjarne Ugland som styreleiar.

Det er mildt sagt grunn til å stille spørsmål om eit slikt selskap kan seiast å tilfredsstille krava ovanfor. Erfaring frå tilsvarande prosjekt har ikkje selskapet. Soliditeten er for så vidt god, men eigenkapitalen er ikkje i stand til å løfte prosjektet på det tidspunktet då selskapet blei valt.

Då er det ikkje så rart at ein i anskaffelsesprotkollen skriv at «da det kun kom inn ett tilbud, så er det ikkje foretatt evaluering i ordinær forstand» Anskaffelsesprotokollen viser også at tilbydar har pressa på for å få fortgang i forhandlingane. Dei er nok klar over at prosjektet kan bli stoppa om dei ikkje kjem i gang før kommunevalet.

Alf

Kan Kristiansand miste støtte til kollektivtransport?

torgetNyleg kom det ein rapport om parkeringspolitikk frå Urbanet analyse. Den viser at regulering av talet på parkeringsplassar og prispolitikk for parkering er sentrale verkemiddel for å redusere privatbilismen og få folk til å ta buss eller gå og sykle. No er Kristiansand i ferd med å gi i frå seg dette verkemiddelet for 25 eller 50 år.

I følgje rapporten frå Urbanet analyse har Kristiansand i dag fleire parkeringsplassar og lågare parkeringskostnader enn andre storbyar. Det gjer kollektivtransporten mindre attraktiv enn privatbilen. Med nytt privat parkeringshus under torget går vi eit nytt sjumilssteg i gal retning. Parkeringsanlegget er i strid med målsettinga om å ta all trafikkveksten i byar med kollektivtransport, sykkel og gange. Kan vi samtidig vente å få belønningsmidlar frå regjeringa til ny offensiv satsing på kollektivtransport?

Kommunen subsidierer no private aktører med mange millioner kroner for at de skal bygge parkeringshus med 400 nye parkeringsplassar under torget. I avtalen mellom kommunen og utbyggarane står det ingen ting om parkering som trafikkreguleringstiltak. Tvert i mot står det at det skal vere «publikumsvennlege prisar». Med andre ord subsidierer kommunen private for at dei skal lokke fleire privatbilar til sentrum og konkurrere ut bussen.

I desse dagar arbeider Kristiansand og Vest-Agder med ein ambisiøs plan for kollektivtransport. Det blir satsa offensivt for å få ein rimeleg del av dei nasjonale kollektivmidlane til Kristiansandsregionen. Parkeringshuset under torget undergrev denne satsinga. Spørsmålet er om vi då kan rekne med å få topp utteljing til kollektivsatsinga.

Alf

Toleranse og menneskerettar

image

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Mi støtte til planane om ein moske i Kristiansand har som venta skapt mange reaksjonar. Arne Tumyr lurer i eit innlegg her i avisa på om eg meiner muslimar skal få lov å praktisere sin religion her i landet. Svaret er ja.

Tumyr dreg fram sitat frå Koranen til støtte for sitt syn om at islam bryt med norsk lov. Eg er ingen spesialist på Koranen. Men også Bibelen har formuleringar som ikkje er i samsvar med dagens rettsoppfatning om vi tolkar dei bokstaveleg. Heldig vis er det slik her i landet at det ikkje er Tumyr eller eg som bestemmer kva som er brot på norsk lov. Det har vi eit rettssystem til. Tumyr får vende seg dit med sine påstandar om han meiner alvor.

Eg sluttar med til biskop Stein Reinertsen som støttar planane om ein moske, og som peikar på at religionsfridom og religionsutøving er ein menneskerett. Det som overraskar meg, er at dei som sit med makta i Kristiansand, ikkje har komme tydlegare ut med støtte til dette synet. Så er det mange av oss som kan love at vi skal drive aktiv religionskritikk overfor alle religionar når det er nødvendig. Det er også ein viktig menneskerett.

Alf

Små eller store kollektivmidlar

image

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 6. august. 

Erna Solberg vil bruke dei store kollektivmidlane på byar som planlegg å bygge bybane. Kristiansand har satsa på bussmetro og vil dermed falle utanfor Høgre sitt opplegg. SV har peika på at dette vil stikke kjeppar i hjula for Kristiansand som kollektivby og miljøby. Førstekandidat for Høgre i Vest-Agder, Ingunn Foss, prøver å tilbakevise dette i eit innlegg her i avisa sist laurdag. Men ho har lite nytt å komme med.

Foss legg vekt på at Høgre har gått inn for å auke belønningsmidlane til kollektivtransport til ein milliard kroner om året, og at Kristiansand kan få glede av det. Men poenget er at belønningsmidlane berre er ein liten del av dei totale midlane til kollektivsatsing i byområde. I Nasjonal transportplan er det sett av ni milliardar kroner til belønningsmidlar.Men totalt er det sett av tre gonger så mykje til kollektivtransport i byregionar. Regjeringa legg opp til at Kristiansand kan søkje på heile beløpet, men Høgre meiner dei må nøye seg med belønningsmidlane som utgjer om lag ein tredel.

Med SV i regjering har støtta til kollektivtransport auka kraftig. Kristiansandsregionen er blant dei som har fått mest. Men med Erna Solberg i statsministerstole vil Kristiansand falle utanfor når det er snakk om dei store midlane. Med dette utgangspunktet blir det vanskeleg å behalde posisjonen som ein leiande kollektivby. Kristiansand har valt å satse på bussmetro framfor bybane. Det er ingen grunn til at byen skal straffast for dette valet som er basert på lokale forhold.

Foss tar også opp industri og miljøteknologi. SV og underteikne har i fleire tiår argumentert for at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. No er dette synet i ferd med å få gjennomslag. Vi har fått på plass ei miljøteknologiordning i Innovasjon Noreg, og den har Sørlandet hatt stor glede av. I klimameldinga har vi fått gjennomslag for at  teknologiutvikling er ein viktig del av klimasatsinga og for å etablere eit klimateknologifond. SV kjempar for å styrke desse ordningane. Det er hyggeleg at Høgre no støttar opp om dette.

Førstekandidaten til Høgre er til sist innom næringspolitikk. Mitt inntrykk er at næringslivetpå Sørlandet ser positivt på at landsdelen endeleg har fått ein person med langindustrierfaring i næringskomiteen på stortinget. Dette er tilbakemeldingar vi har fått både frå tillitsvalde og leiarar, også frå bedrifter i Foss sin heimekommune. Å ha eit perspektiv utover oljealderen er inga hindring, men tvert i mot ein viktig føresetnad for å utvikle ein langsiktig næringspolitikk, som det også er for å utvikle ein langsiktig samferdselspolitikk.

Alf

Passiv skepsis eller ambisjoner for samfunnsutvikling?

 Gjestekommentar frå Melissa Jocelyn Lesmana
Har stått på trykk i Fædrelandsvennen

Den siste uken har vi kunnet lese i Fædrelandsvennen hvordan ordføreren i Kristiansand er bekymret for å ta imot flere flyktninger til byen. Krfs Thorild Bransdal skal ha honnør for å rette kritikk mot Grundekjøns holdning og retorikk. Det er liten tvil om at Krf har et stort sosialpolitisk hjerte, noe som også omfatter flyktningepolitikken.

Likevel reagerer jeg på at Brandsdals kritikk mot Grundekjøn også inneholder uheldig retorikk. Det fokuseres på å fordele byrden med bosetting av flyktninger. Jeg har ingen problemer med å innrømme at det kan føre med seg utfordringer av å ta imot flyktninger for ulik kommuner, men er det virkelig en byrde? Dersom man tar det økonomiske aspektet først, får faktisk kommunene et relativt høyt beløp i integreringstilskudd fra staten ved bosetting av flyktninger, deretter skal man ikke undervurdere hvor mye ressurser som tilføres samfunnet ved sysselsetting av disse, og da ikke bare i form av skattekroner.

I et bredere samfunnsøkonomisk perspektiv er hvert enkeltindivid en ressurs som har mye å tilføre et samfunn. Integrering ser ut til å  være et misforstått begrep hos Grundekjøn i form av et tiltak man bare kan vedta, og som har avhenger av kapasitet. Integrering er en toveis prosess hvor ansvaret for suksess ligger både på i dette tilfellet flyktningene og det etablerte samfunn. Vi lever i et mangfoldig samfunn, og bør heller se dette som en klar fordel enn som en byrde. Mangfold får fremhevet sine positive trekk ved at man legger til rette for ressursutnyttelse av enkeltindivider. Vellykket integrering handler om dette, og det beste tiltaket er å styrke innvandreres muligheter til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv.

I 2010 ble en næringslivsundersøkelse gjort av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i Finnmark. Hele 85% av arbeidsgivere i Finnmark sa seg er delvis eller helt enig i at innvandrere tilfører arbeidslivet i regionen viktig kompetanse. Dette er et særdeles høyt tall, men likevel mente respondentene i undersøkelsen at innvandrerernes arbeidskraft kunne utnyttes bedre. Omlag halvparten av arbeidsgiverne mente at fordommer i egne rekker var en viktig årsak til at innvandrere i fylket ikke får jobb etter sine kvalifikasjoner. Det siste utsagnet er også representativt for Kristiansand så vel som mange andre kommuner.

Kristiansand burde ha som målsetting å overgå seg selv og sin flyktningepolitikk som lå til grunn tildelingen av Bosettingsprisen fra departementet i 2010. Hva med å gå i dybden av hva integrering er, legge bedre til rette for det og øke kunnskapen og kommunens flyktningearbeid og deretter skape en banebrytende visjon om utnyttelse av ressurser i et mangfoldig samfunn? Det er langt mer konstruktivt, humant og fordelaktig for et samfunn vi ønsker skal vokse og utvikle seg.

Melissa

Uansvarleg behandling og feil medisin

Etter ein interpellasjon vedtok bystyret i Kristiansand med knapt fleirtal at det skal innførast talkarakterar i norsk, engelsk og matematikk på sjuande klassetrinn i barneskolen i Kristiansand.

Vedtaket blei gjort utan dialog med foreldre, lærarar og skoleleiinga i kommunen. Dette er eksempel på manglande respekt for dei som vil arbeide seriøst med å utvikle ein god skole i Kristiansand.

Dessutan er dette feil medisin. Det skolen treng, er ikkje meir testing og rangering. Det som trengst er fokus på motivasjon og kunnskapsformidling. Og vi treng gode nyanserte tilbakemeldingar som elevar og foreldre kan bruke til å komme vidare. Talkarakterar er ei avsporing i arbeidet for betre læring.

Utspelet er ein del av ein landsomfattande strategi regissert av Erna Solberg og hennar visjon om å utvikle ein skole md fokus på testing og nivåinndeling. Det starta i Oslo og går vidare til dei store byane med fleirtal av Høgre og FrP med KrF og V på slep i varierande grad.

Også i Kristiansand var deler av Venstre og KrF med på å skape fleirtal for dette forslaget.

Les meir på fvn.no

 Alf