Category Archives: Stat – region – kommune – velferd

Når Kristiansand bystyre leikar storting

bystyret

Foto: Svein Tybakken

Har du høyrt om generaldebattar og meldingar til bystyret i Kristiansand. Om svaret er nei, så er du i godt selskap. På tross av at det er ei stor kommunal satsing, finn du ingenting om det i media. Eg fekk først innblikk i denne kommunale nyskapinga då eg blei vararepresentant til bystyret i Kristiansand.

Dei forskjellige etatane i kommunen er no pålagt å utarbeide dokument som viser status og prioriteringar, og det kan vere nyttig. Men den politiske behandlinga skil seg frå normal saksbehandling i kommunen. Det er ikkje lagt opp til å fatte vedtak i utval og bystyret. I staden skal dei politiske partia levere merknader som blir debattert i eit utval og vedtatt i ein såkalla generaldebatt i bystyret. Men det er uklart kva status desse hundretals merknadene har. Er det pålegg til administrasjonen på linje med vedtak, eller er det innspel som administrasjonen kan bruke som dei vil?

Nyordninga er nok ein freistnad på å leike regjering og storting. Regjeringa leverer som kjent stortingsmeldingar som blir behandla i stortingskomiteane før saka ender opp i Stortinget. Her leverer stortingskomiteen ei innstilling med merknader og forslag til vedtak, og Stortinget voterer berre over forslag til vedtak. Merknadane er signal til regjeringa og veljarane, men kan også ha juridiske konsekvensar i lovsaker. I motsetning til Stortinget så vedtar bystyret i Kristiansand merknadene frå komiteane. Då er spørsmålet, er dette vedtak som skal følgjast opp, eller er det berre signal til administrasjonen?

Den uklare statusen til merknadene er likevel ikkje det som uroar meg mest. Det største problemet er at dette omfattande arbeidet ikkje skaper politisk debatt utover dei folkevalde, og knapt nok der. Eg har søkt igjennom Fædrelandsvennen og ikkje funne ein einaste omtale av desse omfattande meldingane og generaldebattane, og det er ikkje så rart. Systemet har produsert hundretals av merknader og dei politiske motsetningane har drukna i side på side med tekst og rotete og uklare prosedyrar.

Eg blir freista til å avslutte med ei omskriving av dei siste orda til Tormod Kolbrunarskald: drep ikkje demokratiet med graut.

Alf

Kva er det med Kristiansand og skatteparadis?

penger_jpg_imagelarge1Ein fondsforvaltar med kontor i skatteparadis skal setje Kristiansand på kartet med kunstinvesteringar, og det skrantande fotballaget i byen skal reddast av ein spelteknologiutviklar med hovudkontor i eit anna skatteparadis. Dei blir unisont klappa fram av politikarar, media og alt som betyr noko i byen. Det er ikkje opportunt stille spørsmål ved denne hyllesten av skatteparadis

Skatt er basisen for eit sivilisert samfunn, og skatt på eit rimeleg nordeuropeisk nivå er basisen for eit fungerande velferdssamfunn med universelle velferdsytingar som gratis skole og solidariske trygdesystem.

Skatteparadis er ein alvorleg trussel mot eit skattenivå som kan oppretthalde ein solidarisk velferdsstat. Dei tilbyr svært låg skatt for å trekke til seg hovudkontor for bedrifter. På kort sikt tener landet nokre kroner ekstra, men på lang sikt taper alle. Dersom andre land svarer med same mynt, forsvinn fordelane med skatteparadis, men samtidig undergrev vi finansieringa av velferdssamfunnet i stadig fleire land.

I Kristiansand er et total mangel på debatt om effekten av skatteparadis i jubelen over midlar til gode formål. All verdas etikkrådgivarar kan ikkje bortforklare at skatteparadis er med på å legge press på skattenivået og svekke det velferdssystemet vi er stolte av å ha skapt.

I staden for å hylle folk som satsar på skatteparadis, burde vi hylle norske lønstakarar som betaler sin skatt år ut og år inn. Det er vel dei som til slutt må ta den største rekninga både for kunstsiloen og Start også.

Alf

Lysande framtid

luftslottI desse dagar dalar oppskrifta på ei lysande framtid ned i postkassane til alle i K5 eller Nyekristiansand. Kjært barn har mange namn. Det er ikkje måte på kva velstand som skal vederfarast oss dersom vi vel den breie veg og lyttar til den unisone lovsongen frå ordførarkvintetten. Problem og vanskelege val er det fullstendig unødvendig for oss andre å bry seg med. Alt er ordna.

Redaksjonen (kven det no er) i den heilt nøytrale skattefinansierte informasjonsavisa legg ikkje skjul på kva vi har i vente. Vi må berre unngå å la oss freiste til å gå inn i unødvendige diskusjonar. Klarer vi det, vil miljøproblema bli løyst ein gang for alltid, og vi vil rekke toget. Eldreomsorg og andre tenestetilboda vil skinne, og skolane vil bli meir samla og meir desentraliserte enn nokon gang.

Vi skal få eit fantastisk sentralt distribuert demokrati som er heilt nytt og bygger på dei gamle kommunane. Den nye kommunen skal vere samarbeidsvillig og gå ut av alle interkommunale samarbeid. Ingen skal misse jobben i Nyekristiansand, og kommersielle firma (hysj, hysj) skal blomstre ved å overta kommunale oppgåver.

Men det beste av alt er at vi har så dårleg tid at vi slepp å bekymre oss. Problema og debatten kan vi vente med til vi har gjort eit irreversibelt vedtak. Kanskje på tide å døype om prosjektet til Lysande farmtid.

Alf

Propagandaministeriet K5

OLYMPUS DIGITAL CAMERAUansett kva ein måtte meine om kommunesamanslåing og K5, så er det på tide å setje nokre spørsmålsteikn ved prosessen. Med parkeringskjellaren friskt i minne er vi ikkje bortskjemte med breie demokratiske prosessar. Men no er det grunn til å ta rev i segla.

I dag kom den kompakte majoritet med eit utspel som mine Facebook-vener forkasta som aprilsnarr. Eg blei erta for å tru på noko slikt vas. Men diverre er det ikkje humor. Det er eit eklatant eksempel på manglande respekt for breie demokratiske prosessar. Den gode hensikt forsvarar tydeleg vis bruk av alle propsgandamiddel.

No skal det i følgje Fædrelandsvennen brukast store summar (av våre skattepengar?) til massedistribusjon av propaganda for den eine sida i ei kontroversiell sak. Skal vi tru vår dominerande regionavis, er det ikkje lagt opp til balansert informasjon der ulike syn kan sleppe til. Og påfallande nok har heller ikkje Fædrelandsvennen eit einaste kritisk spørsmål til opplegget. Det blir interessant å sjå kva byrå som har tatt på seg dette propagandaoppdraget.

Grunnen til dette paniske utspelet er redselen for folkemeininga. Fleire kommunar vil ikkje nøye seg med behandling i kommunstyret, men vil legge spørsmålet ut til folkerøysting. Og då må det hard skyts til.

I denne prosessen har det også dukka opp eit tiltak som PR-bransjen har selt inn som betre enn folkerøysting. Innbyggarundersøking er siste skrik i påverkingsindustrien. Men kva er ei innbyggarundersøking, og kven skal designe og utføre den? Her burde det vere rikeleg å grave i for journalistar med ambisjon om å halde litt av den kritiske journalistikken i hevd.

Alf

 

Stopp parkeringsskandalen

torgetEit nytt parkeringsanlegg under torget i Kristiansand er unødvendig og miljøfiendtleg. Det er i strid med planane om å vri bytrafikken frå privatbil til kollektivtransport, og det kjem i konflikt med historiske verdiar i byen. Bystyret bestemte derfor at det ikkje er aktuelt å bygge parkeringsplassane i kommunal regi. Men så dukka det plutseleg opp eit privat prosjekt som blei pressa igjennom i ekspressfart. Dei som står bak prosjektet, vil tydeleg vis hindre at parkeringsanlegget skal bli ein del av valkampen og stoppa av eit nytt bystyre.

Planane om å bygge over 400 parkeringsplassar i kjernen av Kvadraturen strir mot alle faglege råd. Fagetaten i kommunen har dokumentert at det alltid er minst 200 ledige parkeringsplassar i Gyldengården og Slottet. Det nye private parkeringsanlegget med si gunstige plassering vil redusere belegget i dei kommunale anlegga, og kommunen vil tape mellom to og fire millionar kroner kvart år. I tillegg skal kommunen betale 17 millionar kroner i støtte til byggeprosjektet. Som kompensasjon for alt dette får kommunen ei krone i året i festeavgift.

Parkeringsprosjektet vil gjere Kristiansand til ein versting i klimapolitikken. Transportsektoren står for ein stor del av klimautsleppa. Klimaforliket som alle parti unntatt FrP støttar, legg derfor vekt på å redusere bruken av privatbil, spesielt i dei store byane. Kristiansand har satsa på kollektivtransport kombinert med restriktive tiltak, og vi har begynt å sjå resultat av denne innsatsen. Kvifor vil det politiske fleirtalet no spenne bein for denne utviklinga ved å lokke fleire til å bruke privatbil?

Øvre og Nedre Torg og parkanlegga i området er storstova i Kristiansand. Det er knytt historie og kjensler til området, historie og kjensler som er med på å gi byen sjel. Parkeringsprosjektet vil føre til at utbyggarane må rive opp steinlegging som er over tre hundre år gammal. Steinen skal leggast tilbake, men ein kopi er aldri det sama som originalen. For mange skaper det også sterke kjensler når ein skal grave opp ein gamal gravplass for å sleppe å gå nokre få meter til privatbilen.

Hastverket i denne saka er eit studium verdt. For å drive offentlege parkeringsplassar må du ha ein tenestekonsesjon. Invitasjon til å søkje konsesjon blei lagt ut på nettstaden for slike utlysingar, DOFFIN, 20. april med frist for å levere tilbod 15. mai. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om dette er rimeleg frist i ei så komplisert sak. Naturleg nok var det då berre det firmaet som var tiltenkt oppdraget, Torvparkering AS, som leverte tilbod. Men historia sluttar ikkje der.

I tilbodsinvitasjonen krev kommunen at «leverandøren skal ha relevant kompetanse og erfaring fra tilsvarende prosjekter». Vidare står det at leverandør skal “ha tilfredsstillende økonomisk soliditet og finansieringsevne.» Torvparkering AS er eit selskap som i siste kjente rekneskap hadde 100.000 kroner i eigenkapital. Det var eit sovande selskap inntil det 30. april i år skifte namn og formål og fekk ny styreleiar. Det er all grunn til å spørje om selskapet kan seiast å tilfredsstille krava i utlysinga. Eg kan vanskeleg tenkje meg at Torvparkering AS har dokumentert erfaring frå tilsvarande prosjekt.

Det er også grunn til å spørje om tenesteavtalen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Området er regulert til offentleg parkering. Men i tenesteavtalen har kommunen akseptert at ein stor del av parkeringsplassane skal vere reserverte og disponerast eksklusivt av Torvparkering AS. Dei første åra skal over ein tredel av plassane vere reserverte. Kan Kommunalutvalet i eit lukka møte bryte med ein vedtatt reguleringsplan utan å ta saka tilbake til bystyret?

Her er det mange ting som tyder på at nokon har hatt hastverk med å komme i gang før valet. Men er dette ansvarleg saksbehandling? Kan vi akseptere at ei slik sak blir rusha igjennom etter at bystyret har tatt sommarferie og før neste bystyremøte kan settast? Dersom du vil vere med på å stanse dette skandaleprosjektet, så kan du signere underskriftslister, delta i debatten og stemme på SV eller eit anna parti som vil ta kampen mot prosjektet.

Alf Holmelid, leiar i Vest-Agder SV

Dette innlegget står på trykk i Kristiansand avis i dag.

Kommunale krumspring for Torvparkering AS

torgaksjonFor å drive offentlege parkeringsplassar må du ha ein sokalla tenestekonsesjon. Kristiansand kommune har no skrive kontrakt om tenestekonsesjon med Torvparkering AS. Prosessen bak denne tildelinga er eit studium verdt.

Utlysinga blei lagt ut på nettstaden for slike utlysingar, DOFFIN, 20. april med frist for å levere tilbod 15. mai. Dette er absolutt grunn til å stille spørsmål ved om dette er «rimeleg frist» som lova krev, i ei så komplisert sak. Naturleg nok var det då berre det firmaet som var tiltenkt oppdraget, Torvparkering AS, som leverte tilbod. Men historia stoppar ikkje der.

I tilbodsdokumentet krev ein blant anna:

  • «Leverandøren skal ha relevant kompetanse og erfaring fra tilsvarende prosjekter.»
  • «Leverandør skal ha en rating som minst tilsvarer god kredittverdighet, og for øvrig ha tilfredsstillende økonomisk soliditet og finansieringsevne.»

Torvparkering AS er eit selskap som i siste kjente rekneskap hadde 100.000 kroner i eigenkapital. Det var eit sovande selskap inntil det 30. april i år skifte namn og formål og fekk Bjarne Ugland som styreleiar.

Det er mildt sagt grunn til å stille spørsmål om eit slikt selskap kan seiast å tilfredsstille krava ovanfor. Erfaring frå tilsvarande prosjekt har ikkje selskapet. Soliditeten er for så vidt god, men eigenkapitalen er ikkje i stand til å løfte prosjektet på det tidspunktet då selskapet blei valt.

Då er det ikkje så rart at ein i anskaffelsesprotkollen skriv at «da det kun kom inn ett tilbud, så er det ikkje foretatt evaluering i ordinær forstand» Anskaffelsesprotokollen viser også at tilbydar har pressa på for å få fortgang i forhandlingane. Dei er nok klar over at prosjektet kan bli stoppa om dei ikkje kjem i gang før kommunevalet.

Alf

Kan Kristiansand miste støtte til kollektivtransport?

torgetNyleg kom det ein rapport om parkeringspolitikk frå Urbanet analyse. Den viser at regulering av talet på parkeringsplassar og prispolitikk for parkering er sentrale verkemiddel for å redusere privatbilismen og få folk til å ta buss eller gå og sykle. No er Kristiansand i ferd med å gi i frå seg dette verkemiddelet for 25 eller 50 år.

I følgje rapporten frå Urbanet analyse har Kristiansand i dag fleire parkeringsplassar og lågare parkeringskostnader enn andre storbyar. Det gjer kollektivtransporten mindre attraktiv enn privatbilen. Med nytt privat parkeringshus under torget går vi eit nytt sjumilssteg i gal retning. Parkeringsanlegget er i strid med målsettinga om å ta all trafikkveksten i byar med kollektivtransport, sykkel og gange. Kan vi samtidig vente å få belønningsmidlar frå regjeringa til ny offensiv satsing på kollektivtransport?

Kommunen subsidierer no private aktører med mange millioner kroner for at de skal bygge parkeringshus med 400 nye parkeringsplassar under torget. I avtalen mellom kommunen og utbyggarane står det ingen ting om parkering som trafikkreguleringstiltak. Tvert i mot står det at det skal vere «publikumsvennlege prisar». Med andre ord subsidierer kommunen private for at dei skal lokke fleire privatbilar til sentrum og konkurrere ut bussen.

I desse dagar arbeider Kristiansand og Vest-Agder med ein ambisiøs plan for kollektivtransport. Det blir satsa offensivt for å få ein rimeleg del av dei nasjonale kollektivmidlane til Kristiansandsregionen. Parkeringshuset under torget undergrev denne satsinga. Spørsmålet er om vi då kan rekne med å få topp utteljing til kollektivsatsinga.

Alf

Fellesskap eller segregering

Barnehage_c3Noreg er eit land med moderate forskjellar, lågt konfliktnivå og stor tillit mellom folk. I den offentlege fellesskolen møtest alle uavhengig av økonomi, sosial status og religion. Det legg grunnlaget for eit breitt fellesskapet på tvers av alle skiljeliner. Men no ser vi ei utvikling der stadig fleire bryt med fellesskolen. Det er derfor all grunn til å spørje kor langt denne utviklinga kan gå før vi undergrev fellesskolen og den egalitære norske samfunnsmodellen.

Vi har stor tillit til kvarandre og til styresmaktene her i landet. Noreg og dei andre nordiske landa skil seg ut i internasjonale undersøkingar om samfunnstillit. Her er det ein stor prosent av dei spurde som svarar at «Folk flest er til å stole på». Det er mange årsaker til at vi har så stor sosial kapital her i landet. Små økonomiske forskjellar skaper tillit mellom folk og mellom folk og styresmaktene. Men også fellesskolen er ein heilt sentral basis for å skape tillit på tvers av alle former for skiljeliner i samfunnet.

Det er mange gode grunnar til å ta vare på tilliten og fellesskapet. For eit par år sidan gav to forskarar ut ei bok med tittelen Ulikhetens pris. Her blir det dokumentert at samfunn med moderate forskjellar og stor tillit mellom folk har mange positive kvalitetar. I slike samfunn er folkehelsa betre, og folk lever lenger enn i samfunn med store forskjellar og sosiale skiljeliner. På den andre sida skaper mangel på tillit og fellesskap eit høgare konfliktnivå i samfunnet og meir kriminalitet.

Det breie fellesskapet vi har her i landet, er også viktig for arbeidslivet og næringslivet. Mange bedriftsleiarar peikar på at norske arbeidstakarar er sjølvstendige og pålitelege, og dei er flinke til å samarbeide på tvers av fagområde og organisasjonsgrenser. Det er all grunn til å tru at fellesskapet i den offentlege fellesskolen er ein viktig basis for denne sosiale kompetansen. Dette er eit av våre sterkaste konkurransefortrinn som det er vanskeleg for andre land å kopiere. Vi bør ikkje skusle det bort med ideologisk funderte privatiseringseksperiment.

Diverre ser vi no at det er stadig fleire som vil bryte ut av den offentlege fellesskolen og etablerer private alternativ. Dagens regjering legg til rette for ei slik utvikling i langt større grad enn tidlegare. Den raudgrøne regjeringa blei samde med Kristeleg folkeparti om ei privatskolelov som opnar for private skolar med eit religiøst grunnlag eller med alternativ pedagogikk. Nokre få prosent private alternativ kan det nok vere rom for utan å setje fellesskolen og det breie fellesskapet i fare. Men den blå regjeringa går mykje lenger og opnar for reine kommersielle skolar. Dei legg til rette for privatisering i eit omfang som trugar fellesskolen og fellestanken i det norske samfunnet.

Mange hevdar at den offentlege skolen må ha konkurranse for å bli betre, og at vi derfor treng mange private tilbod. Dei som hevdar det, bør setje seg inn i kva som har skjedd i Sverige. Der har den konservative regjeringa lagt til rette for storstilt privatisering, med store negative konsekvensar som resultat. Våre naboar i aust har hatt kraftig tilbakegang i resultata i skolen. Dei har også opplevd dramatiske konkursar som har kasta elevane på gata over natta. Jo fleire private skolar vi får, jo større blir desse problema, og jo vanskelegare blir det for den offentlege skolen å bygge eit breitt fellesskap og sikre eit godt og mangfaldig tilbod til alle.

Det blir også hevda at private skolar skaper meir mangfald. Det kan kanskje vere tilfelle med eit lite innslag av alternative skolar. Men etablering av privatskolar fører ofte til mindre mangfald og mindre valfridom. Private vidaregåande skolar tappar fellesskolen for elevgrunnlag og ressursar. Det fører gjerne til at det blir færre studieretningar å velje i mellom, spesielt i distrikta. Retten til å melde seg ut av fellesskapet for enkelte blir fagleg tvang for andre. Vi har alt sett konturane av ei slik utvikling i Vest-Agder.

Fellesskapet og den offentlege fellesskolen er av uvurderleg verdi for det norske samfunnet. Det er sjølve basisen for den norske samfunnsmodellen. Elevane får erfaring med mangfaldet i det norske samfunnet og kompetanse til å handtere det. Det legg grunnlaget for samfunnssolidariteten, livskvaliteten, og produktiviteten i landet vårt. Eg vil derfor be dei som vurderer å etablere privatskolar, og dei som har tenkt å tilrå at dei får starte opp, om å ta inn over seg dette ansvaret. Løft blikket og tenk på verdien av eit mangfaldig fellesskap og ein sterk samfunnstillit.

Alf

Innlegget er på trykk i Fædrelandsvennen 2. juli

Agder som klimapilot

solcelleDette innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag, FNs miljødag.

Klimadebatten er praktisk talt fraværende på Agder. Media er mest opptatt av oljeindustri og mer vei. Men på FNs klimadag bør vi koste på oss å løfte blikket. Vi bør benytte anledningen til å tenke over vårt ansvar for at neste generasjon skal få et godt miljø og trygge arbeidsplasser. Agder med sin tunge oljeindustri kan lett komme i bakevja når klimaomstillingene skyter fart. Men det trenger ikke å bli slik. Vi har kompetanse til å bli en spydspiss for klimavennlig omstilling. Det er vårt valg. Men det haster.

Agder er den norske solkysten med store muligheter for å satse på solenergi. Solceller på bygninger har blitt en viktig energiressurs i Tyskland og Danmark. I perioder produseres det mer solenergi i Tyskland enn vannkraft i Norge. Også på Sørlandet kan solceller bli en viktig kilde til fornybar energi. Det må utvikles modulære løsninger, opprettes gode rådgivningstjenester og etableres effektive støtteordninger. En slik satsing vil samtidig bidra til en positiv profilering som kan løfte fram fornybarindustrien og den øvrige industrien som satser på framtidsrettet miljøteknologi.

Agder har et ensidig og sårbart næringsliv. Oljeindustrien er svært dominerende, og regionen kan bli hardt rammet av konjunkturendringer. Men den viktigste utfordringen er de store klimaproblemene som vi står overfor. I framtiden må vi utvinne langt mindre fossil energi enn i dag, og det vil ramme det oljebaserte næringslivet. Politikerne og næringslivet på Agder må i langt større grad enn hittil ta denne utfordringen på alvor. Det må utarbeides en grønn handlingsplan som legger til rette for gradvis omstilling før det er for sent. Vi har en teknologibase som kan gjøre oss til en ledende region for miljøvennlig teknologi. Men det kommer ikke av seg selv. Det må satses offensivt på forskning, nyskapning og bedre rammebetingelser på dette området.

Sørlandet har erfaring for at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. På åttitallet fikk prosessindustrien i landsdelen nye strenge miljøkrav. Mange mente det ville ta knekken på industrien, men det motsatte skjedde. Det ble satset på teknologiutvikling som ikke bare reduserte forurensningen. Ny teknologi førte også til mindre energiforbruk, bedre produktkvalitet og økt konkurransekraft. En framtidsrettet og offensiv miljøpolitikk styrket næringslivet.

Miljøkampen på åttitallet har vist oss at god miljøpolitikk kan være god næringspolitikk, og at det lønner seg å være i forkant av den internasjonale utviklingen. Det er erfaringer vi bør ta med oss inn i dagens klimadebatt. Skal vi ta vare på miljø og arbeidsplasser, må vi legge til rette for omstilling før det er for sent. Her har fagbevegelsen og miljøbevegelsen felles interesser. Et samarbeid mellom de to bevegelsene er kanskje det som skal til for å presse politikerne til å handle og ikke bare prate om klimaproblemene.

Mali Steiro Tronsmoen, fungerende leder i Kristiansand SV

Alf Holmelid, leder i Vest-Agder SV

Avslørande om toleranse

IMAG0951Det kan stillast mange kritiske spørsmål ved verdien av sokalla omdømmemålingar. Men av og til avslører dei forhold som burde få oss til å skvette i godstolen. Når Kristiansandsregionen skårar dramatisk dårlegare enn andre regionar på toleranse, så bør det skape debatt og ikkje teiast i hel.

For nokre veker sidan deltok eg på eit seminar der årets omdømmemåling blei presentert for sentrale personar frå politikk og næringsliv. På mange område kom Kristiansandsregionen litt dårlegare ut enn andre regionar, men det var ikkje dramatiske avvik – med eitt unntak. Vi skårar klart dårlegare enn andre regionar på toleranse og openheit.

Resultatet var kanskje ikkje så overraskande, men det var den påfølgjande debatten. Det kom mange innspel om behov for samordning og framsnakking. No måtte vi bli flinkare til å snakke i kor til beste for regionen, blei det sagt. Og det er vel og bra. Men ingen kommenterte elefanten i rommet – botnresultatet for toleranse. Sjølv då eg utfordra forsamlinga på dette punktet, helt ein uforstyrra fram med å snakke om alle dei andre detaljane i omdømmebarometeret.

Det er legitimt å ha ulike syn på normer og toleranse. Men ein skaper ikkje eit raust samfunn ved å legge lokk på denne debatten. Derfor er det fortenestefult at Valerie Kubens set spørsmålet på dagsorden i sin kommentar her i avisa sist laurdag. Når Sørlandet er på den nasjonale dagsorden, så er det gjerne i samband med lite tolerante posisjonar som kamp mot den nye ekteskapslova. Kvifor har det blitt slik? Har vi svikta når vi ikkje har fått fram at Sørlandet er meir enn dette? Har vi for lenge tatt for gitt at desse haldningane vil dø ut av seg sjølv?

Valerie Kubens peikar på at det negative omdømmet er eit problem for rekrutteringa til eit framtidsretta næringsliv. Her har ho eit poeng. Det er på tide vi innser at det ikkje er nok med firefelts veg om vi skal utvikle næringslivet i landsdelen vår. Men først og fremst er toleranse eit moralsk imperativ og eit viktig fundament for å utvikle eit raust samfunn med livskvalitet for alle. Historia har vist oss at toleranse og openheit ikkje kjem av seg sjølv. Dette er verdiar mange har kjempa tappert for, og vi har eit ansvar for å vidareføre kampen.

Alf

Dette innlegget stor på trykk i fædrelandsvennen sist tirsdag.