Category Archives: Stat – region – kommune – velferd

Fellesskap eller segregering

Barnehage_c3Noreg er eit land med moderate forskjellar, lågt konfliktnivå og stor tillit mellom folk. I den offentlege fellesskolen møtest alle uavhengig av økonomi, sosial status og religion. Det legg grunnlaget for eit breitt fellesskapet på tvers av alle skiljeliner. Men no ser vi ei utvikling der stadig fleire bryt med fellesskolen. Det er derfor all grunn til å spørje kor langt denne utviklinga kan gå før vi undergrev fellesskolen og den egalitære norske samfunnsmodellen.

Vi har stor tillit til kvarandre og til styresmaktene her i landet. Noreg og dei andre nordiske landa skil seg ut i internasjonale undersøkingar om samfunnstillit. Her er det ein stor prosent av dei spurde som svarar at «Folk flest er til å stole på». Det er mange årsaker til at vi har så stor sosial kapital her i landet. Små økonomiske forskjellar skaper tillit mellom folk og mellom folk og styresmaktene. Men også fellesskolen er ein heilt sentral basis for å skape tillit på tvers av alle former for skiljeliner i samfunnet.

Det er mange gode grunnar til å ta vare på tilliten og fellesskapet. For eit par år sidan gav to forskarar ut ei bok med tittelen Ulikhetens pris. Her blir det dokumentert at samfunn med moderate forskjellar og stor tillit mellom folk har mange positive kvalitetar. I slike samfunn er folkehelsa betre, og folk lever lenger enn i samfunn med store forskjellar og sosiale skiljeliner. På den andre sida skaper mangel på tillit og fellesskap eit høgare konfliktnivå i samfunnet og meir kriminalitet.

Det breie fellesskapet vi har her i landet, er også viktig for arbeidslivet og næringslivet. Mange bedriftsleiarar peikar på at norske arbeidstakarar er sjølvstendige og pålitelege, og dei er flinke til å samarbeide på tvers av fagområde og organisasjonsgrenser. Det er all grunn til å tru at fellesskapet i den offentlege fellesskolen er ein viktig basis for denne sosiale kompetansen. Dette er eit av våre sterkaste konkurransefortrinn som det er vanskeleg for andre land å kopiere. Vi bør ikkje skusle det bort med ideologisk funderte privatiseringseksperiment.

Diverre ser vi no at det er stadig fleire som vil bryte ut av den offentlege fellesskolen og etablerer private alternativ. Dagens regjering legg til rette for ei slik utvikling i langt større grad enn tidlegare. Den raudgrøne regjeringa blei samde med Kristeleg folkeparti om ei privatskolelov som opnar for private skolar med eit religiøst grunnlag eller med alternativ pedagogikk. Nokre få prosent private alternativ kan det nok vere rom for utan å setje fellesskolen og det breie fellesskapet i fare. Men den blå regjeringa går mykje lenger og opnar for reine kommersielle skolar. Dei legg til rette for privatisering i eit omfang som trugar fellesskolen og fellestanken i det norske samfunnet.

Mange hevdar at den offentlege skolen må ha konkurranse for å bli betre, og at vi derfor treng mange private tilbod. Dei som hevdar det, bør setje seg inn i kva som har skjedd i Sverige. Der har den konservative regjeringa lagt til rette for storstilt privatisering, med store negative konsekvensar som resultat. Våre naboar i aust har hatt kraftig tilbakegang i resultata i skolen. Dei har også opplevd dramatiske konkursar som har kasta elevane på gata over natta. Jo fleire private skolar vi får, jo større blir desse problema, og jo vanskelegare blir det for den offentlege skolen å bygge eit breitt fellesskap og sikre eit godt og mangfaldig tilbod til alle.

Det blir også hevda at private skolar skaper meir mangfald. Det kan kanskje vere tilfelle med eit lite innslag av alternative skolar. Men etablering av privatskolar fører ofte til mindre mangfald og mindre valfridom. Private vidaregåande skolar tappar fellesskolen for elevgrunnlag og ressursar. Det fører gjerne til at det blir færre studieretningar å velje i mellom, spesielt i distrikta. Retten til å melde seg ut av fellesskapet for enkelte blir fagleg tvang for andre. Vi har alt sett konturane av ei slik utvikling i Vest-Agder.

Fellesskapet og den offentlege fellesskolen er av uvurderleg verdi for det norske samfunnet. Det er sjølve basisen for den norske samfunnsmodellen. Elevane får erfaring med mangfaldet i det norske samfunnet og kompetanse til å handtere det. Det legg grunnlaget for samfunnssolidariteten, livskvaliteten, og produktiviteten i landet vårt. Eg vil derfor be dei som vurderer å etablere privatskolar, og dei som har tenkt å tilrå at dei får starte opp, om å ta inn over seg dette ansvaret. Løft blikket og tenk på verdien av eit mangfaldig fellesskap og ein sterk samfunnstillit.

Alf

Innlegget er på trykk i Fædrelandsvennen 2. juli

Agder som klimapilot

solcelleDette innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag, FNs miljødag.

Klimadebatten er praktisk talt fraværende på Agder. Media er mest opptatt av oljeindustri og mer vei. Men på FNs klimadag bør vi koste på oss å løfte blikket. Vi bør benytte anledningen til å tenke over vårt ansvar for at neste generasjon skal få et godt miljø og trygge arbeidsplasser. Agder med sin tunge oljeindustri kan lett komme i bakevja når klimaomstillingene skyter fart. Men det trenger ikke å bli slik. Vi har kompetanse til å bli en spydspiss for klimavennlig omstilling. Det er vårt valg. Men det haster.

Agder er den norske solkysten med store muligheter for å satse på solenergi. Solceller på bygninger har blitt en viktig energiressurs i Tyskland og Danmark. I perioder produseres det mer solenergi i Tyskland enn vannkraft i Norge. Også på Sørlandet kan solceller bli en viktig kilde til fornybar energi. Det må utvikles modulære løsninger, opprettes gode rådgivningstjenester og etableres effektive støtteordninger. En slik satsing vil samtidig bidra til en positiv profilering som kan løfte fram fornybarindustrien og den øvrige industrien som satser på framtidsrettet miljøteknologi.

Agder har et ensidig og sårbart næringsliv. Oljeindustrien er svært dominerende, og regionen kan bli hardt rammet av konjunkturendringer. Men den viktigste utfordringen er de store klimaproblemene som vi står overfor. I framtiden må vi utvinne langt mindre fossil energi enn i dag, og det vil ramme det oljebaserte næringslivet. Politikerne og næringslivet på Agder må i langt større grad enn hittil ta denne utfordringen på alvor. Det må utarbeides en grønn handlingsplan som legger til rette for gradvis omstilling før det er for sent. Vi har en teknologibase som kan gjøre oss til en ledende region for miljøvennlig teknologi. Men det kommer ikke av seg selv. Det må satses offensivt på forskning, nyskapning og bedre rammebetingelser på dette området.

Sørlandet har erfaring for at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. På åttitallet fikk prosessindustrien i landsdelen nye strenge miljøkrav. Mange mente det ville ta knekken på industrien, men det motsatte skjedde. Det ble satset på teknologiutvikling som ikke bare reduserte forurensningen. Ny teknologi førte også til mindre energiforbruk, bedre produktkvalitet og økt konkurransekraft. En framtidsrettet og offensiv miljøpolitikk styrket næringslivet.

Miljøkampen på åttitallet har vist oss at god miljøpolitikk kan være god næringspolitikk, og at det lønner seg å være i forkant av den internasjonale utviklingen. Det er erfaringer vi bør ta med oss inn i dagens klimadebatt. Skal vi ta vare på miljø og arbeidsplasser, må vi legge til rette for omstilling før det er for sent. Her har fagbevegelsen og miljøbevegelsen felles interesser. Et samarbeid mellom de to bevegelsene er kanskje det som skal til for å presse politikerne til å handle og ikke bare prate om klimaproblemene.

Mali Steiro Tronsmoen, fungerende leder i Kristiansand SV

Alf Holmelid, leder i Vest-Agder SV

Avslørande om toleranse

IMAG0951Det kan stillast mange kritiske spørsmål ved verdien av sokalla omdømmemålingar. Men av og til avslører dei forhold som burde få oss til å skvette i godstolen. Når Kristiansandsregionen skårar dramatisk dårlegare enn andre regionar på toleranse, så bør det skape debatt og ikkje teiast i hel.

For nokre veker sidan deltok eg på eit seminar der årets omdømmemåling blei presentert for sentrale personar frå politikk og næringsliv. På mange område kom Kristiansandsregionen litt dårlegare ut enn andre regionar, men det var ikkje dramatiske avvik – med eitt unntak. Vi skårar klart dårlegare enn andre regionar på toleranse og openheit.

Resultatet var kanskje ikkje så overraskande, men det var den påfølgjande debatten. Det kom mange innspel om behov for samordning og framsnakking. No måtte vi bli flinkare til å snakke i kor til beste for regionen, blei det sagt. Og det er vel og bra. Men ingen kommenterte elefanten i rommet – botnresultatet for toleranse. Sjølv då eg utfordra forsamlinga på dette punktet, helt ein uforstyrra fram med å snakke om alle dei andre detaljane i omdømmebarometeret.

Det er legitimt å ha ulike syn på normer og toleranse. Men ein skaper ikkje eit raust samfunn ved å legge lokk på denne debatten. Derfor er det fortenestefult at Valerie Kubens set spørsmålet på dagsorden i sin kommentar her i avisa sist laurdag. Når Sørlandet er på den nasjonale dagsorden, så er det gjerne i samband med lite tolerante posisjonar som kamp mot den nye ekteskapslova. Kvifor har det blitt slik? Har vi svikta når vi ikkje har fått fram at Sørlandet er meir enn dette? Har vi for lenge tatt for gitt at desse haldningane vil dø ut av seg sjølv?

Valerie Kubens peikar på at det negative omdømmet er eit problem for rekrutteringa til eit framtidsretta næringsliv. Her har ho eit poeng. Det er på tide vi innser at det ikkje er nok med firefelts veg om vi skal utvikle næringslivet i landsdelen vår. Men først og fremst er toleranse eit moralsk imperativ og eit viktig fundament for å utvikle eit raust samfunn med livskvalitet for alle. Historia har vist oss at toleranse og openheit ikkje kjem av seg sjølv. Dette er verdiar mange har kjempa tappert for, og vi har eit ansvar for å vidareføre kampen.

Alf

Dette innlegget stor på trykk i fædrelandsvennen sist tirsdag.

Ein rausare strategi for Agder

Aust-Agder_og_Vest-AgderSpør ikkje kva Noreg kan gjere for Agder, spør kva Agder kan skape for Noreg.
Sutring over at landsdelen er gløymd av dei sentrale styresmaktene er ikkje ein optimal strategi for å utvikle Agder til ein region med nasjonal tyngde.

Dei siste åra har den politiske debatten på Sørlandet blitt dominert av klager på regjeringa for manglande satsing på Sørlandet. Borgarlege politikarar med solid støtte frå Fædrelandsvennen har svinga seg til dei store retoriske høgder. Vi er gløymde, vi er oversett, vi er i slagskuggen, vi har ikkje profilerte talspersonar i hovudstaden, og vi får minst av alle regionane her i landet, får vi vite.

Når statsbudsjettet blir lagt fram, kastar opposisjonspolitikarane og journalistane seg over teksteditoren for å sjekke kor mange gonger Agder er omtalt i budsjettdokumentet. Finn dei få øyremerka midlar til regionen, blir budsjettet dømt nord og ned. Budsjettpostar med riktig postnummer er det som gjeld, om dei er aldri så små. Store nasjonale satsingar som kan vere spesielt viktige for Agder, og som kan gi store utteljingar for vår region, blir som oftast oversett.

Når statsrådar kjem til Agder, er det store spørsmålet om dei over bordet kan love pengar til gode formål. Det overskygger gjerne den viktige dialogen om samspelet mellom det regionale og det nasjonale. Jamvel då Sørlandsutvalet presenterte si innstilling, blei den store snakkisen at ministrane ikkje hadde pengar i kofferten. Kva visjonar utvalet hadde for å utvikle landsdelen i dialog med sentrale styresmakter, kom i skuggen.

Kamp om ressursar er ein viktig del av politikken. Men det er ikkje gitt at kamp for øyremerka midlar er det som lettast fører fram. Det kan vere enklare å få gjennomslag for nasjonale satsingar som er tilpassa behova på Agder. Ofte tilfører det regionen større midlar. Vi kan nemne satsingar som miljøteknologiordninga, CO2-kompensasjonsordninga for prosessindustrien og belønningsordninga for kollektivtransporten. Å drive postnummerpolitikk er ikkje alltid det som gir mest til regionen, sjølv om det gir størst oppslag i regionale media.

Kanskje vi skal snu litt på flisa og spørje kva Agder ønskjer å bidra med? Kva ønskjer vi å skape for å møte dei utfordringane regionen og landet står overfor? Har vi ressursar og kompetanse som landet treng, og som sentrale styresmakter er interessert i å vidareutvikle saman med oss? Med eit slikt utgangspunkt kan Agder bli ein region som får sin sentrale plass i nasjonale strategiar og budsjett.

Agder er ein leiande industriregion med mange teknologitunge bedrifter. For eit par tiår sidan var det mange som spådde at den tradisjonelle industrien ville bukke under i ein stadig tøffare internasjonal konkurranse. Men bedriftene har klart seg betre enn mange spådde. Dei har møtt nye utfordringar med omstilling og ny teknologi. Strenge miljøkrav var med på å utløyse ei teknologisatsing som styrka konkurranseevna samtidig som den betra miljøet.

Noreg er i ferd med å få eit einsidig og eit todelt næringsliv. Oljesektoren dominerer verdiskaping og sysselsetting. Samtidig skaper den press i økonomien, og landbasert næringsliv får problem med å konkurrere om kapital og arbeidskraft. På Agder ser vi den same utviklinga. Vi har oljedominans, og vi har det todelte næringslivet. Her som elles langs kysten har oljeteknologiindustrien hatt kraftig vekst. Men vi har også ein tradisjonsrik landbasert industri som til dels står overfor store utfordringar, sjølv om bedriftene har vist stor omstillingsevne.

Kanskje Agder kan ta mål av seg til å bli ein leiande region for berekraftig industri- og næringsutvikling på tvers av tradisjonelle bransjar og fagområde. Vi kan satse på å utvikle kompetanse og teknologi for eit næringsliv som er i stand til å takle omstilling, ikkje minst langsiktig omstilling til ein økonomi som er mindre oljeavhengig. Realfag og teknologi er berre ein del av ei slik utvikling. Det er nettopp ved å sjå på teknologien og økonomien i eit breiare perspektiv at vi kan skape ei berekraftig utvikling. Erfaringa med strenge miljøkrav som skapte berekraftige bedrifter, bør ha lært oss det.

Ei slik strategisk satsing er viktig for å sikre framtida for Agder. Samtidig er det ei satsing som vil bidra til å møte ei av dei største utfordringane som heile nasjonen står overfor. Noreg treng å bygge kompetanse som kan takle tøffare internasjonal konkurranse, og som kan legge grunnlaget for eit næringsliv med perspektiv utover oljealderen. Med si lange industrihistorie og sin varierte kompetansebase har Agder gode føresetnader for å ta ei nasjonal rolle på dette området.

Agder bør ha eit nasjonalt perspektiv på sine regionale strategiar. Det vil løfte regionen langt meir enn mange klagesongar basert på postnummeranalyser av statsbudsjett og sentrale verv. Ein region som bidrar til å møte dei utfordringane som nasjonen står overfor, vil stå sentralt i nasjonale strategiar. Kvifor skal vi ha nokon mindre ambisjon enn det?

Alf

Innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag

Å sjå det lokale i det nasjonale

Hordaland1

Dette innlegget stod på trykk i fædrelandsvennen i dag.

Borgarlege politikarar og Fædrelandsvennen likar å klage over at Sørlandet får for lite utteljing på statsbudsjettet. Eg har prøvd å peike på at ein ikkje berre må sjå på midlar som er øyremerka regionen. Like viktig er det å ha gode nasjonale ordningar som er tilpassa behova på Sørlandet.

CO2-kompensasjonsordninga for prosessindustrien er eit godt eksempel på ei slik ordning. Med vår omfattande prosessindustri var det viktig for vår landsdel å få på plass denne ordninga. Den har større verdi for Agder enn mange øyremerka tilskot, men fordi det er ei nasjonal ordning, har det vore lite fokus på den i regionen og i regionale media.

Kanskje er det årsaka til at den blåblå regjeringa sine kutt i CO2-kompensasjonsordninga kjem som julekvelden på kjerringa for den blå Agder-benken. Skal Agder bli ein framtidsretta region må vi bli flinkare til å sjå det lokale i det nasjonale. Mi erfaring er at det er lettare å få gjennomslag for nasjonale ordningar som også er tilpassa Sørlandet, en å satse på spesielle tiltak for regionen. No har jo dei som har vore flinkast til å sutre over mangel på øyremerka midlar, komme i maktposisjon, så då kan det kanskje vere mogeleg å reise denne debatten.

Alf

Uverdig kollektiv avsporing

BildeSkal Noreg få ned klimagassutsleppa, er det heilt nødvendig å redusere utsleppa frå transportsektoren. Derfor kjempa SV for og fekk gjennomslag for ei kraftig satsing på kollektivtransport i Nasjonal transportplan. Eg har også utfordra Kristiansand og Vest-Agder til å lage ein offensiv plan for å få sin del av dei nasjonale midlane som skal gå til dette formålet.

Sist veke blei det kjent at Kristiansandsregionen får 285 millionar kroner til kollektivtransport. Då skulle vi kanskje tru at det var eit godt utgangspunkt for ein debatt om kollektivtransport og klimapolitikk. Men så vel var det ikkje. Enkelte politikarar som tydeleg vis ikkje er så opptatt av kollektivtransport, såg seg best tent med å skape ein debatt om korleis pengane var tildelt.

Klimaet og kollektivtransporten fortener betre. SV vil kjempe for å få debatten tilbake på sporet og skape eit sterkare engasjement kring kollektivtransport og klimapolitikk:
Vi oppfordrar fylleskommunen og dei aktuelle kommunane til å arrangere eit opent møte med informasjon om planar for kollektivtransporten i Kristiansandsregionen, samt korleis utviklinga er når det gjeld trafikkvekst og klimautslepp i regionen
Vi oppfordrar dei same aktørane til å starte arbeidet med ein langsiktig kollektivplan for heile transportplanperioden på 8 år.

Alf

SV har levert for Agder

BildeHer er nokre eksempel på kva vi med engasjement frå underteikna og med SV i regjering har fått til for Agder i denne stortingsperioden:

Kunnskapsministeren frå SV la nyleg fram ei stortingsmelding der det blir varsla full gjennomgang av finansieringssystemet for universitet og høgskolar. Dermed kan vi få retta opp underfinansieringa av UiA

Etter godt arbeid av SV i transportkomiteen er det no bestemt å starte planlegginga av samankoplinga av Sørlandsbana og Vestfoldbana slik at vi kan redusere reisetida til Oslo med minst ein time. Etter tilsvarande aktiv innsats i finanskomiteen er det lagt til rette for at vi kan få totimarsavgangar på Sørlandsbana utan å legge ned nattoget.

I Nasjonal transportplan er det lagt opp til ei storstilt satsing på kollektivtransport, noko blant andre Kristiansandsregionen kan få glede av om det lokale høgrestyret lagar ein god og klimavennleg plan. Nasjonal transportplan inneheld også ei kraftig satsing på sykkel som vil komme regionen til gode.

SV og miljøorganisasjonane på Agder har kjempa mot oljeboring i Skagerrak, og regjeringa har no lagt fram ein forvaltningsplan for Skagerrak der det ikkje blir opna for oljeboring.

I valkampen lova eg å kjempe for å styrke industrien gjennom satsing på miljøteknologi. Vi fekk auka rammene for støtte til miljøteknologi, og bedrifter på Agder har dei siste tre åra fått over 200 millionar kroner frå miljøteknologiordninga i Innovasjon Noreg. I tillegg kjem støtte til energitiltak gjennom ENOVA.

Då den maritime næringa og offshorenæringa fekk problem etter finanskrisa i 2009, var regjeringa raskt ute med tiltak. Det viktigaste var kanskje auka rammer for GIEK, Garantiinstituttet for eksportkreditt. Utan desse garantiane, hadde mange bedrifter på Sørlandet fått store økononiske problem.

For å redusere klimagassutsleppa er det lagt avgifter på kraftverk som brukar fossilt brensel. Dette fører til at også norsk prosessindustri får auka kraftkostnader sjølv om dei brukar rein vasskraft. Det kan føre til at miljøvennleg metallproduksjon flyttar til land med meir forureinande kraft. For å unngå dette har regjeringa innført ei ordning med såkalla CO2-kompensasjon for å unngå at prosessindustrien som det er mykje av på Sørlandet, flytter ut.

SV samarbeida med fagrørsla då det viste seg at NAV for ei tid sidan hadde innført ei strengare tolking av reglane for tildeling av dagpengar i samband med permittering. Dette blei retta opp.

I denne regjeringsperioden har Kilden og aktivitetane i Kilden fått omfattande støtte.

Regjeringa sette ned Sørlandsutvalet som skal legge fram si innstilling under Arendalsveka.

Lokale institusjonar som Stiftelsen arkivet har fått ekstraordinære tilskot.

I tillegg har vi fått på plass ei rekke nasjonale løft som også er viktig for Agder. Du finn nokre av dei her: http://sv.no/content/download/59343/734544/file/SV%20har%20levert.pdf

Alf