Tag Archives: kompetanse

I krise må vi bygge framtida

Posted on 2020-03-28 | Legg igjen en kommentar


I desse dagar må vi alle ta del i kampen mot koronaviruset. Liv og helse må komme føre andre omsyn, sjølv om det ofte kan vere krevjande både for den enkelte og for fellesskapet. Samtidig må vi så godt vi kan legge til rette for at samfunnet ikkje stoppar opp, og at næringslivet kan komme i gjennom krisa med kraft til å sikre sysselsetting og verdiskaping. I dag er vi først og fremst opptatt av å unngå konkursar, men vi bør også innrette krisepakkane slik at arbeidstakarane og næringslivet er i stand til å bygge opp att samfunnet når dette er over.

Uavhengig av krisa så er vi inne i ei tid med store omstillingar. Det er nok å nemne digitalisering, kunstig intelligens og berekraftig grøn industri. For å møte desse utfordringane treng vi ny kunnskap, ikkje minst i næringslivet. Når mange no blir permitterte eller får endra sin arbeidssituasjon, bør vi legge til rette for eit kompetanseløft i arbeidslivet. Karantene treng ikkje vere noko problem for undervisning og læring med dei nettløysingane vi har i dag.

Fagskolar, vidaregåande skolar og universitet bør ta kontakt med bedriftene og starte ein storstilt kampanje for å tilby og marknadsføre kurs som er relevante for dei utfordringane næringslivet står overfor. Det er nok å ta av. I tillegg til å sette oss i stand til å bygge eit næringsliv for framtida når krisa dabbar av, vil det gi meining til kvardagen for mange som er permitterte eller oppsagte. Gode opplæringstilbod gir både kompetanseheving og kjærkommen aktivitet i ein periode med minimal sosial kontakt.

Store summar blir no stilt til rådvelde for bedriftene for å unngå konkursar og oppseiingar. Det er heilt nødvendig, og meir må komme. Men samtidig må vi tenkjer langsiktig. Vi må gi milliardarsom lån og støtte til bedrifter som har konkrete planar for nye produkt og nye prosessar som kan bidra til sysselsetting og verdiskaping. På kort sikt gir det meiningsfullt arbeid i staden for permittering, og på lang sikt bidrar det til å møte dei utfordringane næringslivet står overfor.

Korona-krisa kjem på toppen av forventa nedgang i oljeaktiviteten, så vi står overfor formidable utfordringar. Innovasjon Noreg og ENOVA er organisasjonar som kjenner utfordringane og har god kontakt med næringslivet. Dei bør no få ekstraordinære midlar for å støtte store satsingar som kan førast heilt fram til industrialisering. Vi treng slike satsingar om Noreg skal overleve som ein framtidsretta industrinasjon. Her må ein akseptere stor risiko, for alternativet er jo å betale folk for å gå ledige.

Alle klutar må no settast till for å kjempe i mot viruset og avgrense dei nære problema i næringslivet. Men vi må samtidig tenkje langsiktig samfunnsbygging. Med god planlegging treng ikkje det langsiktige stå i motsetning til det kortsiktige. Snarare tvert i mot.

Alf

 

Innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag

Legg igjen en kommentar

Publisert i Næring og miljø

Merket med , , , , , ,

Ein rausare strategi for Agder

Posted on 2014-01-06 | Legg igjen en kommentar

Aust-Agder_og_Vest-AgderSpør ikkje kva Noreg kan gjere for Agder, spør kva Agder kan skape for Noreg.
Sutring over at landsdelen er gløymd av dei sentrale styresmaktene er ikkje ein optimal strategi for å utvikle Agder til ein region med nasjonal tyngde.

Dei siste åra har den politiske debatten på Sørlandet blitt dominert av klager på regjeringa for manglande satsing på Sørlandet. Borgarlege politikarar med solid støtte frå Fædrelandsvennen har svinga seg til dei store retoriske høgder. Vi er gløymde, vi er oversett, vi er i slagskuggen, vi har ikkje profilerte talspersonar i hovudstaden, og vi får minst av alle regionane her i landet, får vi vite.

Når statsbudsjettet blir lagt fram, kastar opposisjonspolitikarane og journalistane seg over teksteditoren for å sjekke kor mange gonger Agder er omtalt i budsjettdokumentet. Finn dei få øyremerka midlar til regionen, blir budsjettet dømt nord og ned. Budsjettpostar med riktig postnummer er det som gjeld, om dei er aldri så små. Store nasjonale satsingar som kan vere spesielt viktige for Agder, og som kan gi store utteljingar for vår region, blir som oftast oversett.

Når statsrådar kjem til Agder, er det store spørsmålet om dei over bordet kan love pengar til gode formål. Det overskygger gjerne den viktige dialogen om samspelet mellom det regionale og det nasjonale. Jamvel då Sørlandsutvalet presenterte si innstilling, blei den store snakkisen at ministrane ikkje hadde pengar i kofferten. Kva visjonar utvalet hadde for å utvikle landsdelen i dialog med sentrale styresmakter, kom i skuggen.

Kamp om ressursar er ein viktig del av politikken. Men det er ikkje gitt at kamp for øyremerka midlar er det som lettast fører fram. Det kan vere enklare å få gjennomslag for nasjonale satsingar som er tilpassa behova på Agder. Ofte tilfører det regionen større midlar. Vi kan nemne satsingar som miljøteknologiordninga, CO2-kompensasjonsordninga for prosessindustrien og belønningsordninga for kollektivtransporten. Å drive postnummerpolitikk er ikkje alltid det som gir mest til regionen, sjølv om det gir størst oppslag i regionale media.

Kanskje vi skal snu litt på flisa og spørje kva Agder ønskjer å bidra med? Kva ønskjer vi å skape for å møte dei utfordringane regionen og landet står overfor? Har vi ressursar og kompetanse som landet treng, og som sentrale styresmakter er interessert i å vidareutvikle saman med oss? Med eit slikt utgangspunkt kan Agder bli ein region som får sin sentrale plass i nasjonale strategiar og budsjett.

Agder er ein leiande industriregion med mange teknologitunge bedrifter. For eit par tiår sidan var det mange som spådde at den tradisjonelle industrien ville bukke under i ein stadig tøffare internasjonal konkurranse. Men bedriftene har klart seg betre enn mange spådde. Dei har møtt nye utfordringar med omstilling og ny teknologi. Strenge miljøkrav var med på å utløyse ei teknologisatsing som styrka konkurranseevna samtidig som den betra miljøet.

Noreg er i ferd med å få eit einsidig og eit todelt næringsliv. Oljesektoren dominerer verdiskaping og sysselsetting. Samtidig skaper den press i økonomien, og landbasert næringsliv får problem med å konkurrere om kapital og arbeidskraft. På Agder ser vi den same utviklinga. Vi har oljedominans, og vi har det todelte næringslivet. Her som elles langs kysten har oljeteknologiindustrien hatt kraftig vekst. Men vi har også ein tradisjonsrik landbasert industri som til dels står overfor store utfordringar, sjølv om bedriftene har vist stor omstillingsevne.

Kanskje Agder kan ta mål av seg til å bli ein leiande region for berekraftig industri- og næringsutvikling på tvers av tradisjonelle bransjar og fagområde. Vi kan satse på å utvikle kompetanse og teknologi for eit næringsliv som er i stand til å takle omstilling, ikkje minst langsiktig omstilling til ein økonomi som er mindre oljeavhengig. Realfag og teknologi er berre ein del av ei slik utvikling. Det er nettopp ved å sjå på teknologien og økonomien i eit breiare perspektiv at vi kan skape ei berekraftig utvikling. Erfaringa med strenge miljøkrav som skapte berekraftige bedrifter, bør ha lært oss det.

Ei slik strategisk satsing er viktig for å sikre framtida for Agder. Samtidig er det ei satsing som vil bidra til å møte ei av dei største utfordringane som heile nasjonen står overfor. Noreg treng å bygge kompetanse som kan takle tøffare internasjonal konkurranse, og som kan legge grunnlaget for eit næringsliv med perspektiv utover oljealderen. Med si lange industrihistorie og sin varierte kompetansebase har Agder gode føresetnader for å ta ei nasjonal rolle på dette området.

Agder bør ha eit nasjonalt perspektiv på sine regionale strategiar. Det vil løfte regionen langt meir enn mange klagesongar basert på postnummeranalyser av statsbudsjett og sentrale verv. Ein region som bidrar til å møte dei utfordringane som nasjonen står overfor, vil stå sentralt i nasjonale strategiar. Kvifor skal vi ha nokon mindre ambisjon enn det?

Alf

Innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag

Legg igjen en kommentar

Publisert i Stat - region - kommune - velferd

Merket med , , , , , , , ,

Nest best i Europa

Posted on 2013-02-12 | 1 kommentar

elektronikkDette innlegget stor på trykk i Fædrelandsvennen onsdag 6. februar.

Gründer og skipsreiar Andreas Ugland har uttrykt frustrasjon over at politikarane er lite flinke til å legge til rette for næringslivet. Valerie Kubens peikar på det same i sin laurdagskommentar. Det er mangt som kan bli betre på dette området. Og eg skal ikkje vere den første til å forsvare dei blåblå politikarane som har makta på Sørlandet. Men vi må ikkje gløyme det store biletet. Det viser at Noreg er eit godt land å drive næringsaktivitet i. 

I møte med representantar for næringslivet har eg fått mange eksempel på byråkratisk og tungrodd kommunikasjon med offentlege etatar. Ikkje minst rapporteringskrava er omfattande. Det er mykje som kan leggast betre til rette for næringslivet på dette og andre område. Men mykje er også bra dersom vi ser det i forhold til andre land. Verdsbanken har rangert Noreg som det sjette beste landet å drive næring i, og det nest beste i Europa. 

Det er mange grunnar til dette. Noreg har eit stabilt politisk system. Vi har eit velutvikla rettsvesen og eit effektivt skattesystem. Vidare har vi eit tillitsfullt trepartssamarbeid som reduserer konfliktnivået i arbeidslivet, og vi fører ein ansvarleg økonomisk politikk som medverkar til ein stabil kronekurs. Dette er viktige kvalitetar ved det norske samfunnet, og det gir stabile rammevilkår for næringslivet. 

Norsk industri og næringsliv har utmerka seg med stor omstillingsevne. Ein av grunnane til det er at vi har eit velutvikla velferdssystem og ein sterk offentleg sektor. Her i landet tar fellesskapet og trygdesystemet ein del av dei kostnadene som bedriftene må ta ansvar for i andre land. Eit effektivt velferdssystem som kan støtte opp om arbeidslivet, er avhengig at eit effektivt og rettferdig skattesystem. 

Ei offensiv miljøsatsing har også vore med påå fremme nødvendig omstilling og teknologiutvikling. Noreg var tidleg ute med strenge miljøkrav. Dei blei kombinert med støtteordningar og eit godt samarbeid mellom bedriftene og styresmaktene. Det førte til at norske bedrifter var tidleg ute med ny miljøvennleg og energieffektiv teknologi. Kjell O. Johannessen i NODE er ein av dei som har peika på dette i eit intervju i Fædrelandsvennen. 

Sist men ikkje minst er næringslivet avhengig av kompetanse. Eit utdanningssystem som legg vekt både på kunnskap og på evna til å bruke denne kunnskapen i samarbeid med andre, er avgjerande for næringslivet. Norsk næringsliv har lagt vekt påå ha god kompetanse på alle nivå i organisasjonen. Derfor blir det no satsa offensivt påå styrke både den yrkesfaglege utdanninga og akademiske utdanningar. 

Norsk næringsliv står overfor store utfordringar. Marknader i Europa sviktar, og den internasjonale konkurransen hardnar til. Det er også eit sterkt press i norsk økonomi på grunn av den omfattande oljeaktiviteten. Vi må jobbe kontinuerleg for å styrke vår kompetanse, innovasjonsevne og konkurransekraft for å møte desse utfordringane. Skal vi klare det, må vi ta utfordringa frå Andreas Ugland på alvor. Men vi må også ta utgangspunkt i våre sterke sider og ikkje svartmale situasjonen.

 Alf

1 kommentar

Publisert i Næring og miljø

Merket med , , , ,