Tag Archives: omdømme

Avslørande om toleranse

IMAG0951Det kan stillast mange kritiske spørsmål ved verdien av sokalla omdømmemålingar. Men av og til avslører dei forhold som burde få oss til å skvette i godstolen. Når Kristiansandsregionen skårar dramatisk dårlegare enn andre regionar på toleranse, så bør det skape debatt og ikkje teiast i hel.

For nokre veker sidan deltok eg på eit seminar der årets omdømmemåling blei presentert for sentrale personar frå politikk og næringsliv. På mange område kom Kristiansandsregionen litt dårlegare ut enn andre regionar, men det var ikkje dramatiske avvik – med eitt unntak. Vi skårar klart dårlegare enn andre regionar på toleranse og openheit.

Resultatet var kanskje ikkje så overraskande, men det var den påfølgjande debatten. Det kom mange innspel om behov for samordning og framsnakking. No måtte vi bli flinkare til å snakke i kor til beste for regionen, blei det sagt. Og det er vel og bra. Men ingen kommenterte elefanten i rommet – botnresultatet for toleranse. Sjølv då eg utfordra forsamlinga på dette punktet, helt ein uforstyrra fram med å snakke om alle dei andre detaljane i omdømmebarometeret.

Det er legitimt å ha ulike syn på normer og toleranse. Men ein skaper ikkje eit raust samfunn ved å legge lokk på denne debatten. Derfor er det fortenestefult at Valerie Kubens set spørsmålet på dagsorden i sin kommentar her i avisa sist laurdag. Når Sørlandet er på den nasjonale dagsorden, så er det gjerne i samband med lite tolerante posisjonar som kamp mot den nye ekteskapslova. Kvifor har det blitt slik? Har vi svikta når vi ikkje har fått fram at Sørlandet er meir enn dette? Har vi for lenge tatt for gitt at desse haldningane vil dø ut av seg sjølv?

Valerie Kubens peikar på at det negative omdømmet er eit problem for rekrutteringa til eit framtidsretta næringsliv. Her har ho eit poeng. Det er på tide vi innser at det ikkje er nok med firefelts veg om vi skal utvikle næringslivet i landsdelen vår. Men først og fremst er toleranse eit moralsk imperativ og eit viktig fundament for å utvikle eit raust samfunn med livskvalitet for alle. Historia har vist oss at toleranse og openheit ikkje kjem av seg sjølv. Dette er verdiar mange har kjempa tappert for, og vi har eit ansvar for å vidareføre kampen.

Alf

Dette innlegget stor på trykk i fædrelandsvennen sist tirsdag.

Omdømmetyrrani

Eg har ikkje tal på dei gangane eg har blitt ringt opp av eit eller anna byrå som skal vite kva eg meiner om bedrifter og institusjonar. Synspunkt  som ikkje passar inn i malen, vil dei ha seg fråbedt. Du skal ver så god vere heilt usamd, litt usamd, verken – eller, litt samd eller heilt samd. Og du skal ver så god halde deg til skjemaet sjølv om det ikkje er i nærleiken av å reflektere det du meiner om institusjonen. Kvifor du er samd eller usamd eller midt i mellom har ikkje skjemaet plass til. Eg prøvde ein gang å peike på at spørsmåla systematisk la føringar for svara og ville vite kven som var fagleg ansvarleg for opplegget. Men det var fullstendig nyttelaust.

Når eg spør kvifor eg stadig blir ringt opp, får eg vite at dei skal ha politikarar med i utvalet. Det er jo hyggeleg å vere ettertrakta politikar. Men å rangere meir eller mindre tilfeldige påstandar frå eit byrå er kanskje ikkje den mest sentrale aktiviteten om ein ønskjer å yte ein skjerv til å vidareutvikle samfunnet . Som politikare er eg meir opptatt av i gå inn i ei problemstillinga og føre ein dialog med dei det gjeld. Då kunne kanskje begge partar lære noko. Omdømmemålingane kan kanskje måle effekten av reklamekampanjar lik den Statoil no køyrer med bars som verkemiddel. Men dei er lite eigna til å samle kunnskap som kan føre til nytenking. Og omdømemålarane har gjerne ein tendens til å komme opp med behov for omdømmebygging og reklamekampanjar, ikkje grunnleggande endringar.

Neste gang eg blir ringt opp med spørsmål om eg er samd eller usamt eller midt i mellom, vil eg vurdere å be oppdragsgivaren å delta i samfunnsdebatten og gjerne komme og snakke med meg, framfor å hyre omdømmebyrå som filter.

Alf