Tag Archives: UiA

Endeleg nei til rettferd for UiA

UiA«Grunnfinansieringen for de nye universitetene blir ikke rikket av denne regjeringen, slår kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fast.» Denne bastante fråsegna som har dramatiske konsekvensar for Universitetet i Agder (UiA), kan vi lese i Forskarforum.

UiA blir framleis finansiert som ein høgskole. Dei nye universiteta får berre halvparten så mykje til forsking som dei eldre universiteta. Denne forskjellen i basisfinansiering utgjer svært store summar for UiA – så store at det er utenkjeleg å kompensere det på andre måtar.

Då det sokalla Mjøs-utvalet opna for nye universitet, låg det i korta at ein ikkje skulle endre finansieringa for dei institusjonane som klarte krava til «opprykk». Men etter kvart var det fleire og fleire som såg det urettferdige i denne ordninga. Stortingsrepresentantane frå Agder er blant dei som har engasjert seg i denne saka, og opposisjonspolitikarane utfordra oss som var i regjeringsposisjon.

I fjor fekk vi gjennomslag for å setje ned ein komite som skulle foreslå nytt finansieringssystem for universitets- og høgskolesektoren. Dermed fekk vi ei opning for å retta opp det urettferdige systemet. Men det første den nye regjeringa gjorde, var å oppløyse komiteen. Og no har Torbjørn Røe Isaksen sagt eit endeleg nei til rettferd for UiA og dei andre nye universiteta. Generell auke i budsjettrammene for sektoren vil aldri kunne kompensere for den urettferdige basisfinansieringa. Så no må vi legge hovuda i bløyt og finne ein ny strategi.

Alf

101 tiltak utan forsking

Eg har i denne valkampen peika på at det er viktig å styrke Universitetet i Agder for å skape eit løft for kunnskap og arbeidsplassar på Sørlandet. I eit avisinnlegg til alle avisene på Agder går Åse Michaelsen til frontalangrep på denne visjonen. Det er mykje å seie til dette angrepet.

Alle nye forslag og visjonar blir i desse dagar avvist av dei borgarlege partia med spørsmål om kvifor regjeringa ikkje alt har gjennomført dei. Med erfaring frå ein brattlendt gard på Vestlandet og frå ulike arbeidsplassar har eg akseptert at samfunnet må byggast stein på stein. Alt kan ikkje vere gjort i går. Vi må heile tida setje oss nye mål og ha nye visjonar.

Michalsen lurer på kvifor ikkje eg som er både forskingsdirektør ved UiA og sentralt medlem av SV, har fullt gjennomslag i departementet. Dette spørsmålet er eg middels talt overraska over. Michalsen hadde vel ikkje venta at eg skulle blande rollene og bruke min politiske ståstad i jobben. Eg vonar det ikkje er slik FrP har tenkt å leie universiteta i Noreg.

UiA har fått litt ekstra midlar gjennom krisepakka og til spesielle tiltak, men det er langt i frå nok. Eg legg ikkje skjul på at eg kunne ønskje meg ei betre finansiering av UiA. Det er nettopp derfor eg har appellert til samarbeid på Agderbenken. Slike saker følgjer meir geografi enn partigrenser, på same måten som vegsakene.

Michaelsen peikar på ei rekke forslag som FrP har fremma utan å få gjennomslag i Stortinget. Det er lett å fremme forslag i opposisjon når ein ikkje har ansvar for budsjettballanse. Men det blir verre når makta nærmar seg. FrP har no lagt fram 101 tiltak for sine hundre første dagar i maktposisjon. Så langt eg har klart å lese, er det ikkje eit einaste punkt om forsking blant desse punkta. Det må falle Michaelsen som har representert FrP i utdanningskomiteen på Stortinget, tungt for brystet.

Alf

Sørlandsløftet

Etter tiår med marginalisering er det på tide å samle kreftene i eit felles løft for landsdelen – Sørlandsløftet.

Alf-Holmelid_gallerythumbnail

Skal Agderfylka få gjennomslagskraft handlar det om å stå saman og løfte fram visjonar som når ut over partipolitisk posisjonering.  Agder er ein spennande region med eit stort potensial for vidareutvikling. Dei to Agderfylka er leiande industrifylke med eit internasjonalt orientert næringsliv som har evna å satse på miljøteknologi. Regionen har fått på plass eit universitet som har vist evne til å samarbeide med arbeidsliv og samfunnsliv. Det er på tide at vi grip fatt i dette utgangspunktet for å gjere Agder til ein endå betre region å arbeide og bo i, og sikre at vi er godt skodd til å møter dei utfordringane vi står overfor.

Sørlandet  er leiande blant industriregionar i landet. Både prosessindustrien og olje- og gassindustrien er betre kjent i utlandet enn i Oslo. Til om med i vårt eige fylke er det mange som ikkje er klar over kor leiande sørlandsindustrien er, og kor sterk posisjon den har  internasjonalt. Berre for få år sidan var det mange som spådde at industrien på Sørlandet ville forsvinne, men slik har det ikkje gått. Tvert i mot.

Sørlandet ligg i tet når det gjeld miljøteknologi, men det er ein posisjon som vi må kjempe for å halde fast på. Vi må profilere miljøsatsinga og skape meir forsking og utvikling på dette området. Det er på tide at Agderbenken reiser krav om at Forskingsrådet, ENOVA og Innovasjon Noreg går saman med oss om å gjere Agder til ein pilotregion for miljøteknologi og miljøvennleg energi.

Miljøkrava og dei utfordringane som klimatrusselen skaper, er i ferd med å endre seg frå eit problem til ei muligheit  for industrien. Som eksempel kan vi nemne at det er 26000 arbeidsplassar i vindmølleindustrien i Danmark, og bedrifter på Sørlandet leverer komponentar til denne industrien. Noreg er eit høgkostland, og norsk industri har topp kompetanse på alle nivå frå operatør til forskar. Derfor har vi spesielt gode føresetnader for å skape framtidsretta arbeidsplassar som er levedyktige i eit klimavennleg samfunn.

Med støtte av mange gode krefter har Universitetet i Agder gjort eit krafttak og løfta seg etter håret frå høgskole til universitet. Engasjerte og entusiastiske tilsette har bygd opp kompetanse og utvida undervisnings- og forskingsaktiviteten. Men dei sentrale styresmaktene følgjer dårleg opp . UiA er framleis langt frå å få finasiering på nivå med andre norske universitet. Det går ikkje minst ut over forskingsaktiviteten som er ein viktig pilar i universitetsbygginga.

Den dårlege finansieringa gjer det vanskeleg for UiA å fylle den rolla universitetet vil ha i regionen. Det er etablert gode samarbeidsrelasjonar med arbeidsliv og samfunnsliv. Men med dårlegare finansiering enn andre universitet får ikkje regionen full utteljing for det potensialet som ligg i universitetsetableringa.  Den svake finansieringa av universitetet er også dårleg ressursutnytting i eit nasjonalt perspektiv. For å komme på nivå med dei etablerte universiteta treng UiA 150 millionar kroner ekstra pr år. Det er på tide at Agderbenken krev å få på plass ein opptrappingsplan over tre til fem år.

Universitetet er toppen av utdanningspyramiden. For å bygge det framtidige Agder er det viktig å styrke utdanninga på alle nivå. Vi må sikre god kvalitet i grunnskolen med tidleg innsats, og vi må skape ein vidaregåande skole som er tilpassa elevane og gir mindre fråfall. Eit element i dette er meir praksisretta undervisning. Kvalitet og trivsel i skolen er også eit sentralt tiltak for å redusere dei sosiale problema på Agder og skape ein livskraftig region.

Bedriftene på Agder har vist at samarbeid gjer dei i stand til å møte nye utfordringar. Dei har slått seg saman i organiserte nettverk som NODE-nettverket og Eyde-nettverket. Dette er fora der bedriftene samarbeider om viktige felles mål sjølv om dei konkurrerer på andre arenaer. Det er kanskje noko Agderbenken kan lære av.

Agderpolitikarane har dei siste åra hatt fokus på veg og samferdsel. Tida er no moden for eit nytt løft for kompetanse, miljø og  framtidsretta arbeidsplassar – det nye Sørlandsløftet. Agderbenken er utfordra.

Alf

Universitetet i Agder må få 150 millionar meir pr år

Alf Holmelid solceller 051-1

Universitetet i Agder, UiA, er blitt universitet, men i statsbudsjettet får institusjonen framleis finansiering som ein høgskole. UiA tar på seg oppgåver og blir målt etter same mal som andre universitet. Men det er vanskeleg å oppfylle alle forventningane og sikre ei godt utvikling når finansieringa er langt dårlegare enn for dei etablerte universiteta. Universitetet i Stavanger som også er eit nytt universitet, er i same båt.

Dette er sløsing med nasjonale ressursar. UiA har for eksempel rettleiingskapasitet for langt fleire doktorstudentar enn i dag, men har ikkje finansiering til å ta inn fleire. Universitetet i Agder har blitt ein leiande institusjon når det gjeld samarbeidsformer med arbeidsliv og samfunnsliv i eigen region. Men den sterke underfinansieringa fører til at universitetet ikkje kan gjere så stor innsats for regionen som den har kompetanse og potensiale til.

Politikarar og andre samfunnsaktørar på Agder engasjerte seg sterkt for at det skulle bli rom for nye universitet i Noreg. Men det har vore mindre synleg engasjementet for at UiA skal få ei rettferdig finansiering som sikrar at institusjonen kan utvikle seg i tråd med intensjonane.

Vest-Agder SV krev at det kjem på plass ein opptrappingsplan som sikrar UiA 150 millionar kroner meir i basisløyvingar pr år innan tre til fem år. Dersom eg kjem på Stortinget, vil dette bli ei viktig sak for meg

Alf

Gi meg beskjed

Dette er noko av det eg vil arbeide for dersom eg kjem på Stortinget

Arbeidsplassar
• God miljøpolitikk er framtidsretta næringspolitikk. Elkem Solar i Kristiansand er et godt eksempel på at miljøteknologi sikrar arbeidsplassar. Eg vil kjempe for utvikling av miljøteknologi og fornybar energi – både for miljøet og for arbeidsplassane.

Miljø
• Eg vil kjempe for samankopling av Vestfoldbana og Sørlandsbana og høgfartstog til Sørlandet.
• Busstilbodet må bli betre og billigare.
• Vi må hindre nedbygging og privatisering av strandsona og den urørte fjellheimen.

Utdanning og forsking
• Eg vil kjempe for ein god offentlig fellesskole der alle kan lære meir. Vi må styrke bemanninga i skolen og gi leksehjelp i skoletida. Meir yrkesretta undervisning kan redusere fråfallet i skolen.
• Universitet i Agder må få ei auka og meir rettferdig basisfinansiering.

Solidaritet
• Vest-Agder ligg sist på alle likestillingsstatistikkar. Vi treng ein likelønnspott som hevar lønna i kvinnedominerte yrke.
• Eg vil arbeide for å gjenreise den sosiale bustadbygginga slik at det blir overkommeleg å få seg ein stad å bu. Det må byggast fleire ikkjekommersielle utleigebustader.

Ta heile Agder i bruk
• Eg er opptatt av å skape arbeidsplassar og gode levekår i hele fylket. Vi må stimulere til næringsutvikling og plassere offentlige arbeidsplassar også utanfor dei sentrale områda langs kysten.

La Agder bli hørt!
• Mange føler at politikarane forandrar seg og misser kontakten med sin bakgrunn når dei kjem på Stortinget
• Agder er lite synleg nasjonalt og får lite av dei nasjonale ressursane på mange område

Derfor vil eg bruke tid på å sikre at folk i Vest-Agder bli høyrt når eg kjem på Stortinget. Eg vil:
• Prioritere å besøke arbeidsplassar som ønskjer det
• Prioritere å besøkje organisasjonar og grupper som ønskjer det
• Etablere ei Gi-Alf-beskjed-nettside der alle vil få svar på relevante spørsmål
• Kjempe for å få fram eit riktig bilde av Agder i nasjonale fora
• Kjempe for å realisere sentrale satsingar i den nye felles fylkesplanen for Agderfylka (miljøteknologi, utdanning, velferd og likestilling)

Du finn meir om mine hjartesaker her: http://nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/valg_2009_sorlandet/1.6678229

Eg vil gjerne ha dine kommentarar og forslag 🙂