Tag Archives: Fordelingspolitikk

Bruk handlingsrommet Støre

Posted on 2023-01-11 | Legg igjen en kommentar

Regjeringa står i storm frå alle kantar. Ekstreme kraftprisar, galopperande matvareprisar og renteauke fører til aukande forskjellar og meir fattigdom på denne regjeringa si vakt. Det finst mange gode forklaringar: krig i Europa, ekstreme gassprisar, importert prisauke, korreksjon av renta etter koronaen og etterverknaden av åtte år med blått styre. Men folk vil ha meir enn forklaringar. Regjeringa har tatt grep for eit meir seriøst arbeidsliv slik partia lova i valkampen, men det får lite merksemd. Den har også lagt fram eit statsbudsjett med omfordeling og tiltak for svake grupper, men bilete av matkøar dominerer i media.

Som tidlegare utanriksminister er Støre flink til å forklare kva som skjer og vise til årsaker som ligg utanfor vår kontroll. Få er usamde i at krigen og gassprisane har ein stor del av skulda for krisene som råkar oss. Men det er ikkje forklaringar folk vil høyre frå dei som sit med den politiske makta. Det folk vil ha frå Støre, er tiltak som kan rette på situasjonen. Ingen krev å få alle løysingar servert på eit fat. Men folk forventar at statsministeren skal vise at det nyttar med politisk styring, og at regjeringa vil handtere utviklinga, ikkje berre forklare den.

Støre bør han bruke mindre tid på å forklare og meir tid på å vise kva regjeringa gjer og vil gjere. 

Statsministeren snakkar ofte om solidaritet med dei som har det vanskelegare enn oss. Mange er nok samde i det, men folk vil ikkje overlate solidariteten til marknadskreftene. Marknaden kan ha sine fordelar, men solidaritet og rettferdig fordeling er ikkje blant dei. Og ein grunnleggande føresetnad for å snakke om solidaritet er å sikre at det ikkje er dei med minst som må yte mest.

Kriser skaper utfordringar for dei politikarane som sit med makta. Men dei opnar også opp nye handlingsrom. Den fornuftige og rettferdige grunnrenteskatten på lakseoppdrett har tidlegare blitt stoppa av sterke motkrefter. Men i dagens krisesituasjon ser det ut til at vi skal få innførtgrunnrenteskatt som kan gi inntekter til velferd og fordeling. Krisa opnar for nye prioriteringar.

På andre område har regjeringa forsømt å vise handlekraft med tiltak som det synes å vere folkeleg støtte for. Det er min påstand at regjeringa ville fått brei støtte for sterkare grep mot aukande fattigdom, blant anna ved å auke minsteytingane i pensjon og trygd. Straumkrisa har også skapt støtte for satsing på energisparing og solenergi på bygningar langt ut over det regjeringa har lagt opp til. Men der regjeringa har forsømt seg klarast, er i spørsmålet om politisk styring over kraftmarknaden. Her kunne sosialdemokratane i regjeringa vist at det er politisk styring og ikkje eit liberalistisk marknadssystem som må til får å sikre rettferdig fordeling og industriell infrastruktur i krisetider.

Det er viktig å forstå årsakene til krisa. Men Støre må snakke meir om tiltak enn om årsaker, og han må bruke det politiske handlingsrommet krisa gir.

Alf Holmelid

Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 3. januar

Legg igjen en kommentar

Publisert i Demokrati og folkestyre, Ideologi - idear - verdiar

Merket med , , , , ,

ENOVA sviktar vanlege folk

Posted on 2022-03-03 | 2 kommentarer
Foto: Jan Oddvar Eide, Fædrelandsvennen

Solceller på bygningar er eit viktig tiltak for å skaffe oss nok fornybar energi og redusere straumrekninga til den enkelte husstand. I statsbudsjettet for inneverande år er det sett av midlar til støtte til energiøkonomisering og lokal energiproduksjon i bustader. Det statlege foretaket ENOVA som disponerer midlane, kvitterte ut med støtte til solceller på  bustader og hytter. Men overraskinga var stor då vi oppdaga at støtteordninga ikkje gjeld burettslag.

Energisparing og lokal energiproduksjon i bygg er dei mest miljøvennlege tiltaka for å skaffe den fornybare energien vi treng for å nå klimamåla våre og skape framtidsretta arbeidsplassar. Solceller på bygg kan gi 20 TWh som er det dobbelte av all vindkraftproduksjon her i landet. Ikkje alt dette vil bli realisert. Men i tillegg har vi eit stort potensiale for energiøkonomisering og andre lokale energikjelder som jordvarme. 

Det er eit stort paradoks at vi satsar så lite på å realisere dette energipotensialet. Mange snakkar om det, ikkje minst når naturinngrep ved andre tiltak for produksjon av fornybar energi står på dagsorden. Men det skjer svært lite. Det kan kanskje komme av at energisparing og lokal energiproduksjon er eit område som ikkje er av interesse for energiselskapa og kapitalkreftene. Med få unntak har heller ikkje politikarane engasjert seg. Resultatet er at vi går mot eit kraftunderskot her i landet.

I budsjettavtalen som sikra meir midlar til ENOVA, er det lagt vekt på å legge til rette for energiøkonomisering og lokal energiproduksjon i borettslag. Derfor er det underleg at nettopp burettslag ikkje får støtte til solceller, samtidig som hytter er tatt med i støtteordninga. Klima- og miljøministeren fekk nyleg spørsmål om ham ville ta initiativ til likebehandling mellom burettslag og huslydar. Men svaret var skuffande. Han såg ingen grunn til å fjerne forskjellsbehandlinga.

I svaret frå ministeren står det at «Enova er eit spesialverktøy for støtte til teknologiutvikling og marknadsintroduksjon av klima- og energiløysingar. Støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for dei som er først ute med å teste nye løysninger.» Men anlegg for villaer og hytter er vel ikkje meir innovative enn anlegg for burettslag, snarare tvert i mot. Dette verkar lite gjennomtenkt.

I Kristiansand har entusiastar frå Solenergiforeininga, Klimastiftelsen, Sørlandet Boligbyggelag og det politiske miljøet jobba for solcelleanlegg på bygg. Etter ein litt treg oppstart ser vi no at fleire burettslag viser interesse for å installere solceller. Då er det eit skot for baugen når først bystyret i Kristiansand og deretter ENOVA med støtte frå energi- og miljøministeren nedprioriterer nettopp burettslag. 

Svaret frå ministeren reiser også ei anna problemstilling. Det er bra at ENOVA satsar på teknologisk innovasjon. Men vi treng også insentiv til å ta i bruk etablert teknologi for å realisere det potensialet som ligg i energiøkonomisering og lokal energiproduksjon. Dersom dette ikkje inngår i mandatet til ENOVA, så bør vi endre mandatet, eller gi det til andre, for eksempel Husbanken. 

Utvidar vi mandatet frå teknologiutvikling til ei brei volumsatsing som kan utløyse 20TWh, så bør vi også tenkje på fordelingseffekten av denne ressursbruken. Både for den enkelte og for samfunnet er det viktig at det ikkje  berre er dei med god økonomi som kan ta del i denne satsinga. I statsbudsjettet er det sett av 100 millionar kroner til energitiltak i kommunale bustader. Det er ein godt sosialt tiltak, men vi må tenkje breiare om fordeling.

Vi må legge til rette for at alle kan delta i den klimavennlege energiomstillinga og få reduserte energikostnader. Det er mange måtar å gjere det på, og vi må diskutere ulike modellar for å oppnå god fordelingseffekt. Eit aktuelt tiltak er å gi rentefrie lån til dei som har låge og moderate inntekter. I tillegg til økonomiske insentiv er det viktig å ha lett tilgang til gratis rådgiving slik at ein ikkje treng vere ingeniør for å våge å satse.

No må det vere vanlege folk sin tur, både dei som bur i burettslag og dei som har moderate inntekter.

Alf Holmelid

Innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

2 kommentarer

Publisert i Næring og miljø, Uncategorized

Merket med , , , , ,

Det nye klassesamfunnet skaper høgrepopulisme

Posted on 2018-03-22 | 1 kommentar

forskjellarDen ytterleggåande høgrepopulismen har mange framtoningar. Men felles er at den spelar på rasisme, framandfrykt og forsvar av «nasjonale verdiar». Det florerer med konspirasjonsteoriar om hemmelege alliansar som har til formål å knekke oss og vår kultur med masseinnvandring. Dei største fiendane er dei naive politikarane som ikkje ser dette, og som fortener å bli stempla som landssvikarar. Du skal ikkje leite lenge før du finn slike haldningar på nettet, og synspunkta bryt seg gradvis veg inn i den offentlege samtalen.

Høgrepopulistiske parti av ulik valør har stor framgang i dei fleste demokratiske land, og mange av dei leflar med rasistiske og fascistiske synspunkt. Men det er liten grunn til å tru at alle som støttar opp om slike parti, står for desse ekstreme standpunkta. Kva er det då som får folk til å stemme på dei høgrepopulistiske partia?

Vi har over tid sett to tydelege trendar i dei vestlege landa. Folk kjenner stadig sterkare på at det blir større avstand mellom veljarane og dei som styrer. Makta og beslutningane blir flytta lenger bort, og kontakten med dei som må leve med konsekvensane, er fullstendig borte. I tillegg har det utvikla seg eit sjikt av folk med makt og innflytelse  – eit sjikt som har meir til felles med likesinna i andre land, enn med folk flest i det landet dei kjem i frå.

Den andre sterke trenden er frustrasjon over at velstanden blir ujamt fordelt. Vi har hatt økonomisk vekst, og forskjellane mellom land har blitt redusert. Men forskjellane internt i landa har auka. Marknadsliberalismen har skapt ein nytt klassesamfunn med utrygge og lågt betalte jobbar. Fagrørsla som kjempar for fordeling og solidaritet, er på vikande front.

Kombinasjonen av desse to trendane skaper grobotn for høgrepopulisme. Folk som kjenner seg neglisjerte og urettvist behandla av makteliten, ropar på nye løysingar og sterke leiarar som kan rydde opp og stengje grensene mot alt som trugar.

Kva er venstresida sitt svar på denne utviklinga? Er løysinga å legge seg tettare opp til høgrepopulistane og deira syn på kva som trugar samfunnet? Eg trur ikkje det. Eller rettare sagt, eg er overtydd om at det er ein farleg veg å slå inn på. Vi må blankpusse våre eigne ideal og vår eigen samfunnskritikk. Høgrepopulistane går til angrep på det dei kallar kultureliten, men dei snakkar lite om det reelle problemet – den globale kapitalmakta.

Venstresida må skjerpe kampen mot dei internasjonale kapitalkreftene og den offensive marknadsliberalismen som har skapt det nye klassesamfunnet. Vi kan ikkje leve med eit lausarbeidarsamfunn og eit arbeidsliv der dei seriøse aktørane blir pressa ut. Vi kan heller ikkje leve med at store globale konsern kan vri seg unna å betale skatt. Når politikarane toar sine hender og klagar på at dei ikkje har verkemiddel til å stoppe denne utviklinga, er det ikkje rart at folk blir forbanna og vil prøve noko nytt.

I staden for å temme den globale kapitalismen og ta tilbake den demokratiske styringa, så går utviklinga i motsett retning. Vi diskuterer i fullt alvor å inngå avtaler der globale konsern kan saksøkte nasjonalstatar og overstyre nasjonale parlament. Ikkje rart at folk lurer på kva politikarane held på med, når dei vil la kapitalkreftene styre over demokratiet og dei folkevalde. Her har sosialdemokratiske parti ofte svikta. Det er på tide å ta eit oppgjer med denne utviklinga dersom sosialdemokratiet skal ta tilbake noko av sin posisjon og bidra til ei sterk og offensiv venstreside som kan stå i mot høgrepopulismen.

Vi må ta den ideologiske kampen mot dei forskrudde verdiane til høgrepopulistane og møte dei med våre verdiar bygd på solidaritet og menneskeverd. Men minst like viktig er det å ta kampen mot utviklinga av eit nytt klassesamfunn. Taper vi den, kan vi tape kampen mot høgrepopulismen og i ytste konekvens tape demokratiet.

1 kommentar

Publisert i Fordelingspolitikk, Fredagskommentaren, Høgrepopulisme, Ideologi - idear - verdiar

Merket med , , , , ,

Å dele for å skape, 1. mai-tale i Mandal

Posted on 2013-05-01 | Legg igjen en kommentar

imageKameratar

1. mai er dagen for å feire. Vi kan vere stolte av det som fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har kjempa fram.

Høgrepartia hevdar det er flaks at det går så godt i Norge, men det er tull.
Dagens Norge er resultat av langvarig kamp for solidaritet og fordeling.
Vi har skapt eit godt samfunn fordi vi har satsa på å dele for å skape.
Vi har skapt eit samfunn med små forskjellar
Vi har skapt eit samfunn der både kvinner og menn deltar både i arbeidsliv og familieliv
Derfor har vi god grunn til å feire.

—————————————————————————————
Men det er ingen grunn til å kvile på laurbæra
Høgrekreftene og marknadsfundamentalistane skapte ei finanskrise som har ramma Europa hardt.
Forskjellane aukar og velferdsstaten blir bygd ned.
Samtidig ser vi at dei faglige rettane blir svekka.
Når det oppstår konflikt så dømmer alltid EU-domstolen til fordel for kapitalkreftene og mot fagrørsla.
Når fagrørsla blir svekka, så aukar forskjellane i samfunnet.
Arbeidsløysa i EU er på 12%
Men det verste er at ungdomsarbeidsløysa er dramatisk. I Spania er den på over 50%. Ein heil generasjon ungdom får ein tøff start i livet.

————————————————————————————
Norge og den raudgrøne regjeringa kom heilskinna gjennom krisa ved å satse på solidaritet
I staden for å kutte i velferd, fekk kommunane ekstra midlar til ekstraordinære tiltak.
Vi fekk demonstrert at god fordelingspolitikk er det beste tiltaket mot krise, og skaper velferd for alle
Høgrekreftene sin forskjellspolitikk er ikkje berre moralsk forkasteleg. Den er også dårleg vern mot økonomiske kriser.

—————————————————————————————
På Sørlandet har høgrekreftene tatt makta i mange kommunar og i fylket
Resultatet er ei storstilt ideologisk fundert privatisering som kan få dramatiske følgjer
Vi har ikkje lenger kontroll på at skattepengane våre går til velferd og omsorg.
Når globale storkonsern etter kvart overtar velferdstenestene, kan deler av skattepengane hamne i skatteparadis.
Men ikkje nok med det. Kommunane blir etter kvart heilt avhengige av dei store velferdskonserna som kan presse kommunen dit dei vil.
Vi flytter makta frå kommunen til konserna.

——————————————————————————-
Dersom høgrekreftene får makt også nasjonalt, er det duka for storstilt privatisering av den offentlege skolen.
Den offentlege fellesskolen er eit av dei mest grunnleggande elementa i den norske samfunnsmodellen med små forskjellar mellom folk.
Vi har i det siste hatt ein diskusjon om kva som er typisk norsk
Den offentlege fellesskolen er vel noko av det mest typisk norske.
Med høgrekreftene t regjering kan den bli sterkt svekka slik vi ser i Sverige.

———————————————————————————
Eg var inne på at fagbevegelsen tapar mot marknadskreftene i EU
Her heime har fagbevegelsen og regjeringa tatt opp kampen for dei faglege rettane
Det første vi gjorde då vi overtok makta frå høgrekreftene i Bondevik2-regjeringa var å reversere svekkinga av arbeidsmiljølova
Kampen mot sosial dumping har også fått høg prioritet..
Vi får stadig eksempel på uverdige og farlige forhold kring om på arbeidsplassane.
Dette har vi møtt med allmenngjerig av tariffavtaler, med kollektiv søksmålsrett og med styrking av arbeidstilsynet.
Men vi er ikkje i mål.
Vi må justere lova slik at det blir lettare å få allmengjort tariffavtaler
Arbeidstilsynet må styrkast og få kraftigare sanksjonsverkemiddel
1 mai er ein dag for internasjonal solidaritet

—————————————————————————————
På verdsbasis blir det lurt unna skatt for tusen milliardar dollar kvart år.
Det er ti gonger meir enn all utviklingshjelp
Det rammar spesielt fattige land med rike naturressursar
Vi ser ofte skrikande fattigdom i land der internasjonale selskap tar ut store verdiar utan at det blir betalt skatt som kan komme folk flest til gode.
Nyleg la regjeringa fram ei stortingsmelding om utviklingspolitikk, og den tar opp dette problemet.
Norge har erfaring frå Nordsjøen. Den vil vi bruke for å hjelpe utviklingsland til å bygge opp skattesystem slik at folk får sin del av rikdomane i landet
Men skattesystemet er berre ein del av fordelingspolitikken. Trygdesystemet er like viktig.
Derfor vil Noreg også hjelpe fattige land å bygge opp trygdesystem og utvikle ein effektiv fordelingspolitikk.
Vi må dele for å skape både i fattige og rike land.

————————————————————————————
Men det er vanskeleg å skape utvikling utan fred og tryggheit.
Mange land er ramma av diktatur, vanstyre og borgarkrig. Berre i Syria blei det 2,4 millionar nye interne flyktningar i fjor.
Vesten med USA i spissen har ei lang historie med støtte til diktatur i arabiske land. Derfor har vi liten moralsk autoritet i arbeidet for å skape fred.
I Palestina blir innbyggarane drivne frå gard og grunn. Den ulovlege okkupasjonen held fram, og det blir stadig fleire ulovlege busetnader.
Det er på tide å auke presset på okkupasjonsmakta for å få slutt på okkupasjonen.

———————————————————————————

Klimakrisa har komme litt i skuggen av finanskrisa i media, men den har ikkje blitt mindre, snarare tvert i mot.

Klimakrisa vil ramme dei fattige landa hardast. Dei er mest utsett for tørke, auka havnivå og ekstremver.
Klimakampen er derfor ein solidarisk kamp, men det er også ein kamp for å skape eit godt samfunn lokalt.
Eit klimavennleg samfunn er eit samfunn med gode kollektivtilbod, gode bumiljø og spennande arbeidsplassar.
Det finst folk som ikkje trur på forsking og på menneskeskapte klimaendringar.
Vi skal kjempe for at dei ikkje får regjeringsmakt.

————————————————————————————
Det har blitt skapt ein myte om at det er ein motsetning mellom næringspolitikk og klima- og miljøpolitikk. Men det er med respekt å melde berre tull.
Elkem
NODE

————————————————————————————
Ein del media på Sørlandet hevdar at den raudgrøne regjeringa ikkje gjer nokk for Sørlandet. Det er det mildt sagt lite dekning for.
Eg skal ta nokre eksempel frå mitt felt, næringspolitikk
Miljøteknologiordn som alt har tilført industrien på Agder 200 mill kroner
CO2-kompensasjon
Garantiordning

——————————————————————————————-
Eg starta med å seie at vi har mykje å vere stolte av
Men vi står også overfor store utfordringar
1. mai er ein dag for å samle krefter for å møte nye utfordringar
Vi har vist at vi kan bygge eit samfunn for miljø og solidaritet
Vi skal vise at det er vi som har dei beste løysingane for folk flest også for framtida.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Fagleg politikk, Foredrag og notat

Merket med , , , , , ,

Fordelingspolitikk mot krise

Posted on 2012-09-05 | Legg igjen en kommentar

Dette er ein justert versjon av eit debattinnlegg i Fædrelandsvennen.

Med SV i regjering kom Noreg gjennom første del av den internasjonale finanskrisa betre enn dei fleste land. I motsetning til andre land klarte vi oss utan auka arbeidsløyse og velferdskutt. Vi satsa på auka offentleg innsats som kom folk flest til gode, framfor skattelette til dei rike slik den konservative regjeringa i Sverige gjorde. God fordelingspolitikk bar oss gjennom krisa. Krisehandteringa var i sum ein suksess, og det er det sentrale. Så kan ein i etterpåklokskapens klare lys diskutere enkelttiltaka, men eg har ikkje sett at nokon har presentert heilskaplege alternativ til det som blei gjort.

Enkelte han stiller spørsmål ved dei tiltaka som blei sett i verk for å redde bankane, utan å peike på noko alternativ. I etterkant av finanskrisa er det ein del som har tatt til orde for at ein bør la bankar gå konkurs. Det skjedde på Island med store kostnader for folk flest, og landet er no i ferd med å reise seg ved å legge om til ein aktiv nærings- og fordelingspolitikk. Men fordi vi ikkje hadde liberalisert finanssektoren, var situasjonen  ein heilt annan her i landet.

Ein av grunnane til at Noreg klarte seg så godt gjennom finanskrisa, var nettopp at finansministeren lenge før nokon tenkte på finanskrise hadde stått i mot presset for å liberalisere finansnæringa. Det blei i staden stramma inn, blant anna på kompliserte spareprodukt. I andre land var det sterk tru på at finansnæringa kunne regulere seg sjølv, og det fekk katastrofale konsekvensar.

Framveksten av spekulative finansielle instrument som hedgefond, har vore med og destabilisert økonomien . Fleire norske finansmiljø etablerte for ein del år sidan hedgefond i utlandet, og produkta blei selde i Noreg med basis i EØS-regelverket. Regjeringa opna då for registrering i Noreg for å få betre kontroll.

Noreg er eit lite land med ein open økonomi. Vi må derfor jobbe internasjonalt på mange frontar for å avgrense oppsvulminga av finanskapitalen. Det er derfor viktig å samarbeide med venstreparti både i Europa og elles for å komme frå analyse og prinsipp til gode strategiar og konkrete tiltak. Skattlegging av finansinstitusjonar og finanstransaksjonar er eit viktig tiltak. I tillegg til å arbeide for internasjonale ordningar som Tobin-skatt, så arbeider SV med å finne fram til skattlegging som kan gjennomførast nasjonalt med god effekt.

Tidlegare styreformann for sentralbanken i USA, Alan Greenspan, skal ha sagt at han overvurderte grådigheit som drivkraft i økonomien. Men erkjenninga bør ikkje stoppe der. Vi bør innsjå at fordelingspolitikk er eit viktig bolverk mot framtidige kriser. Det er ei erkjenning som venstresida er i ferd md å få gehør for i fleire land i Europa, og SV deltar aktivt i denne prosessen.

Alf

Legg igjen en kommentar

Publisert i Uncategorized

Merket med , , , ,

Forskjellar og demokrati

Posted on 2012-03-04 | 2 kommentarer

Det er brei semje om at reelt demokrati er avhengig av tillit i samfunnet, og at ein fungerande rettsstat og ytringsfridom er føresetnader for tillit og dermed demokrati. Men det manglar ofte eit sentralt element i demokratidebatten, nemleg  at moderate forskjellar er ein viktig føresetnad for tillit og eit levande demokrati.

Vi får stadig meir forsking som viser at moderate forskjellar er ein viktig føresetnad for tillit mellom folk.  Boka Ulikhetens pris som kom på norsk i fjor, har lagt fram empiriske data som viser samanhengen mellom moderate forskjellar og tillit og livskvalitet. Men den politiske høgresida avviser at økonomiske forskjellar er eit problem, og dermed blir deira demokratianalyse mangelfull.

Kampen for mindre forskjellar blir møtt med påstandar om moralisme og marxistisk vrøvl. Men no er det stadig fleire som innser at små forskjellar ikkje berre er eit moralsk imperativ. Det er basis for tillit i samfunnet og dermed også for eit velfungerande demokrat.

Det som no skjer med den økonomiske krisa i Europa, reiser skremmande perspektiv. Den høgtlønte finanseliten som har skapt krisa, får halde fram med sine toppløner og bonusar, samtidig som folk flest må betale gjennom lønsnedslag og kutt i sosiale ytingar. Dette er ikkje berre eit sosialt problem. Det kan skape mistillit som utfordrar demokratiet. Diverre er det lite fokus på denne grunnleggande utfordringa, og det kan straffe seg.

Alf

2 kommentarer

Publisert i Demokrati og folkestyre, Fordelingspolitikk

Merket med , , , , , ,

Myter og fakta

Posted on 2011-09-24 | 4 kommentarer

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen i dag.
Valkampen flomma over av angrep på SV dei siste vekene før valet. Etter kvart blei ein del av påstandane mytar som blei gjentatt utan argumentasjon. Ein av påstandane var at forskjellane har auka med SV i regjering.

Realiteten er at forskjellane for første gang på lenge har blitt redusert her i landet, samtidig som utviklinga går kraftig i motsett retning i andre land. Det kjem blant anna av at vi har kjempa fram eit skattesystem som gjer at dei rike i større grad en før bidrar til fellesskapet og til velferdsgoda her i landet.

Informasjon om denne positive utviklinga har vore framme i media ein del gonger det siste året basert på blant anna tal frå Statistisk sentralbyrå. Saka er også vurdert av den såkalla faktasjekken som avisa Bergens Tidene har etablert for å kontrollere påstandar frå politikarar. Der blei det konkludert med at det er dekning for påstanden om at forskjellane har blitt mindre.

Journalist Tarjei Leer-Salvsen bringa vidare påstanden om auka forskjellar i ein av sine kommentarar. Men då han blei kjent med dei faktiske forhold, rykka han i motsetning til mange andre ut med ein tydeleg korreksjon. Det tenar Leer-Salvsen til ære at han viser ei slik ryddig og raus haldning og dermed bidrar til ein god debatt i det offentlege rom.

Alf

4 kommentarer

Publisert i Uncategorized

Merket med , , ,

FrP for dei rike og ressurssterke

Posted on 2010-08-01 | 17 kommentarer

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen laudag 31. juli.

Sist onsdag hadde Hanekamhaug frå FrP  eit lesarinnlegg i Fædrelandsvennen. Det er fullt av tradisjonell FrP-retorikk med angrep på dei raudgrøne partia, men det inneheld lite konkret. Eg skal derfor nøye meg med å kommentere to ting.

Hanekamhaug skuldar dei raudgrøne for rot når det gjeld datalagringsdirektivet. Her kunne ho kanskje kikke litt i si eiga leir. På den borgarlege sida er det ikkje berre usemje mellom partia. I Høgre er det open strid, og i det siste har det også internt i FrP dukka opp motstridande syn. Det er bra med debatt, men då burde kanskje ikkje Hanekamhaug vere så kjepphøg i si omtale av diskusjon mellom dei raudgrøne partia.

Det mest konkrete i Hanekamhaug sitt innlegg er påstanden om at FrP satsar på skattelette for dei med låg og middels inntekt. Men ho ”gløymer” å fortelje at det er dei rikaste som får dei store skatteletta med FrP sin politikk. Før valet blei det laga ein oversikt over kva Høgre og FrP er samde om i skattepolitikken. Denne oversikten viser at skatteletta vil bli meir enn dobbelt så stor for dei som tener over ein halv million enn for dei som tener mindre. Reknar vi med formueskatten så vil dei som tener over ein million i gjennomsnitt få meir enn ti gonger så stor skattelette som dei som tener under ein halv million. Skatteletta for dei rike vil fører til sterke kutt i dagens velferdsordningar. I det siste statsbudsjettet foreslo derfor FrP store kutt i løyvingane til uføretrygd, sjukepengar og arbeidstilsynet. På tross av all innøvd retorikk viser dette at FrP er eit parti for dei rike og ressurssterke.

Alf 

17 kommentarer

Publisert i Uncategorized

Merket med , ,