Tag Archives: enøk

Kvar blei det av kraftopposisjonen i AP?

Posted on 2023-05-07 | 1 kommentar

Fråsegna om energipolitikk frå landsmøtet i AP blir oppsummert i fem punkt:
1. Sikre tilstrekkelige mengder med rimelig energi slik at fornybar energi fortsatt blir et konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv og gir trygghet for norske husholdninger.
2. Energiressursene skal eies av fellesskapet og komme hele landet til gode.
3. En storstilt satsning på energieffektivisering som sikrer en rettferdig omstilling der alle får delta. 
4. Strømnettet må forsterkes over hele landet, og utbyggingen foregå så raskt at vi sikrer nett i tide. 
5. Sameksistens mellom natur, øvrige næringer, folk og lokalsamfunn må ivaretas. 

1. Lovnaden om kraftpris er ikkje truverdig
Fråsegna lovar rimelege kraftprisar. Tiltaket er massiv utbygging av offshore vindkraft. Men dette tiltaket vil i liten grad redusere prissmitten frå Europa. I følgje NVE må vi eksportere opp mot 40 TWh elektrisk kraft for å frikople oss frå kraftprisen i dei landa som vi utvekslar kraft med. 
Det er lite realistisk å klare å auke krafteksporten så mykje når vi samtidig må skaffe meir kraft til innanlands forbruk for avkarbonisering og industriutvikling. I tillegg veit vi at kraftbransjen ønskjer hybridkablar for å få lønsemd i satsinga på havvind. Det vil styrke koplinga til prisane i andre enden av kabelen.

2. Uklart kva AP meiner med punktet om eigarskap som skal komme alle til gode
Utsagnet om eigarskap ei erklæring utan reelt innhald. For det første viser dagens situasjon at det ikkje er nok å eige krafta. Vasskrafta er offentleg eigd, men når marknadskreftene får råde, kjem ikkje krafta folk og industri til gode – utover at stat og kommune får auka inntekter. For det andre seier ikkje fråsegna noko om kva AP legg i at fellesskapet skal eige energiressursane når det gjeld vindkraft. Partiet har så langt gått i mot at vi skal ha same krav til offentleg eigarskap i vindparkar som i vasskraftverk.

3. Gode intensjonar om energisparing
Her har AP fått med to sentrale punkt. Partiet vil pålegge ENOVA å gi støtte også til moden teknologi. ENOVA har så langt prioritert å gi støtte som kan  bidar til teknologiutvikling. Det er vel og bra. Men dersom vi skal få opp volumet på energisparinga og få folk flest med på sparetiltaka, så må vi også satse på kjent teknologi. 
Det andre viktige punktet i omtalen av energisparing, er sosial profil på støtta slik alle kan ha råd til å delta i denne dugnaden. Her må det leggast midlar på bordet, og ENOVA må få klar styringsimstruks. Enova har gjort ein god jobb for industrien, men satsinga på boligar har ikkje tatt opp i seg dei to poenga som AP løftar fram.

5 Har vi nok kunnskap om sameksistens med natur og andre næringar?
Dette er eit viktig punkt. Men spørsmålet er om dei ambisiøse tempoplanane for kraftutbygging kan føre til at desse omsyna må vike. Havforskingsinstituttet har peika på at vi har for lite kunnskap om dei marine økosystema. Her burde AP vore tydlege på at vi må satse på forsking og legge føre var prinsippet til grunn for havvindsatsinga.

Svakt om politisk styring
Fråsegna lovar sterkare politisk styring. Men den seier lite om kva det inneber. Det er vanskeleg å finne noko anna enn marknadsstyring. Riktig nok er der uforpliktande formuleringar om å utforske handlingsrommet i EØS-avtalen og få til ei opprydding i straumsalsbransjen. Men det kan knapt kallast noko nyorientering for sterkare politisk styring.

Det aller meste blir som før
Konklusjonen må bli at det aller meste blir som før landsmøtet, kanskje med unntak av litt meir satsing på energisparing. Det er overraskande at dei som har kravd sterkare politisk styring og konkrete tiltak for å få kontroll på kraftprisen også for industrien, let seg avfeie så lett.

Alf Holmelid

1 kommentar

Publisert i Næring og miljø

Merket med , , , , , , ,

ENOVA sviktar vanlege folk

Posted on 2022-03-03 | 2 kommentarer
Foto: Jan Oddvar Eide, Fædrelandsvennen

Solceller på bygningar er eit viktig tiltak for å skaffe oss nok fornybar energi og redusere straumrekninga til den enkelte husstand. I statsbudsjettet for inneverande år er det sett av midlar til støtte til energiøkonomisering og lokal energiproduksjon i bustader. Det statlege foretaket ENOVA som disponerer midlane, kvitterte ut med støtte til solceller på  bustader og hytter. Men overraskinga var stor då vi oppdaga at støtteordninga ikkje gjeld burettslag.

Energisparing og lokal energiproduksjon i bygg er dei mest miljøvennlege tiltaka for å skaffe den fornybare energien vi treng for å nå klimamåla våre og skape framtidsretta arbeidsplassar. Solceller på bygg kan gi 20 TWh som er det dobbelte av all vindkraftproduksjon her i landet. Ikkje alt dette vil bli realisert. Men i tillegg har vi eit stort potensiale for energiøkonomisering og andre lokale energikjelder som jordvarme. 

Det er eit stort paradoks at vi satsar så lite på å realisere dette energipotensialet. Mange snakkar om det, ikkje minst når naturinngrep ved andre tiltak for produksjon av fornybar energi står på dagsorden. Men det skjer svært lite. Det kan kanskje komme av at energisparing og lokal energiproduksjon er eit område som ikkje er av interesse for energiselskapa og kapitalkreftene. Med få unntak har heller ikkje politikarane engasjert seg. Resultatet er at vi går mot eit kraftunderskot her i landet.

I budsjettavtalen som sikra meir midlar til ENOVA, er det lagt vekt på å legge til rette for energiøkonomisering og lokal energiproduksjon i borettslag. Derfor er det underleg at nettopp burettslag ikkje får støtte til solceller, samtidig som hytter er tatt med i støtteordninga. Klima- og miljøministeren fekk nyleg spørsmål om ham ville ta initiativ til likebehandling mellom burettslag og huslydar. Men svaret var skuffande. Han såg ingen grunn til å fjerne forskjellsbehandlinga.

I svaret frå ministeren står det at «Enova er eit spesialverktøy for støtte til teknologiutvikling og marknadsintroduksjon av klima- og energiløysingar. Støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for dei som er først ute med å teste nye løysninger.» Men anlegg for villaer og hytter er vel ikkje meir innovative enn anlegg for burettslag, snarare tvert i mot. Dette verkar lite gjennomtenkt.

I Kristiansand har entusiastar frå Solenergiforeininga, Klimastiftelsen, Sørlandet Boligbyggelag og det politiske miljøet jobba for solcelleanlegg på bygg. Etter ein litt treg oppstart ser vi no at fleire burettslag viser interesse for å installere solceller. Då er det eit skot for baugen når først bystyret i Kristiansand og deretter ENOVA med støtte frå energi- og miljøministeren nedprioriterer nettopp burettslag. 

Svaret frå ministeren reiser også ei anna problemstilling. Det er bra at ENOVA satsar på teknologisk innovasjon. Men vi treng også insentiv til å ta i bruk etablert teknologi for å realisere det potensialet som ligg i energiøkonomisering og lokal energiproduksjon. Dersom dette ikkje inngår i mandatet til ENOVA, så bør vi endre mandatet, eller gi det til andre, for eksempel Husbanken. 

Utvidar vi mandatet frå teknologiutvikling til ei brei volumsatsing som kan utløyse 20TWh, så bør vi også tenkje på fordelingseffekten av denne ressursbruken. Både for den enkelte og for samfunnet er det viktig at det ikkje  berre er dei med god økonomi som kan ta del i denne satsinga. I statsbudsjettet er det sett av 100 millionar kroner til energitiltak i kommunale bustader. Det er ein godt sosialt tiltak, men vi må tenkje breiare om fordeling.

Vi må legge til rette for at alle kan delta i den klimavennlege energiomstillinga og få reduserte energikostnader. Det er mange måtar å gjere det på, og vi må diskutere ulike modellar for å oppnå god fordelingseffekt. Eit aktuelt tiltak er å gi rentefrie lån til dei som har låge og moderate inntekter. I tillegg til økonomiske insentiv er det viktig å ha lett tilgang til gratis rådgiving slik at ein ikkje treng vere ingeniør for å våge å satse.

No må det vere vanlege folk sin tur, både dei som bur i burettslag og dei som har moderate inntekter.

Alf Holmelid

Innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

2 kommentarer

Publisert i Næring og miljø, Uncategorized

Merket med , , , , ,

Miljøtabbe av regjeringa

Posted on 2020-12-26 | Legg igjen en kommentar

Nyleg blei det inngått ein ny fireårsavtale mellom statsføretaket Enova og Klima- og miljødepartementet. Mange hadde venta at den nye avtalen skulle forsterke arbeidet for energisparing som blir stadig meir aktuelt når vi skal erstatte all fossil energi med fornybar energi. Energisparing er eit viktig og miljøvennleg supplement til produksjon av fornybar energi og er heilt avgjerande for å nå klimamåla våre. Men utruleg nok så går regjeringa i motsett retning og fjernar energisparing som eit overordna mål i avtalen med føretaket.

Enova er oppretta for å bidra til å omstille Noreg til lågutsleppssamfunnet, og regjeringa har overført ein del av ansvaret for energisparing og klimatiltak til føretaket. I 2019 løyvde Enova over fem milliardar kroner til ulike tiltak i industri og private bustadar. Midlane kjem frå staten og frå den straumrekninga vi alle betalar. Eit påslag på eitt øre pr. KWh for privat forbruk gir Enova om lag fire hundre millionar kroner i årleg inntekt. Ein del av dette går tilbake til huseigarane som støtte til energiøkonomiseringstiltak, men langt i frå så mykje som er betalt inn, og langt i frå så mykje som må til for å nå dei måla vi har sett oss for energisparing.

Dei elleve første månadane i år har Enova berre utbetalt 139 millionar kroner til energisparing i bustadar. I den fireårsavtalen som gjeld for perioden 2017 – 2020 er det presisert at 250 millionar årlig skal være et minimum. Men Enova har ikkje klart å bruke opp pengane som er sett av til dette føremålet. Likevel har Enova vedtatt å kutte i tiltak og støttebeløp frå 1. juli 2021. Naturvernforbundet saman med mange andre organisasjonar har protestert på denne utviklinga og krev at støttebeløpa må doblast og nye støtteordningar innførast. Enova må støtte populære tiltak som folk flest har økonomi til å gjennomføre.

I den nye avtalen mellom Klima- og miljødepartementet og Enova er energisparing ytterlegare nedprioritert. Enova skal framleis arbeide for reduksjon i klimagassutslepp i ikkje-kvotepliktig sektor som er alle sektorar unntatt industri, fram til 2030. I tillegg skal dei fremme teknologiutvikling og innovasjon som kan redusere utsleppa ytterlegare fram i mot 2050. Dette er sentrale satsingsområde for å nå våre klimamål og sikre vår posisjon som ein industrinasjon. Men energiøkonomisering som er heilt avgjerande for å få nok fornybar energi til elektrifisering og industriutvikling, er ikkje lenger med som eit av dei overordna måla i mandatet.

Fornybar energi er ein knapp ressurs. Skal vi nå målet om null utslepp av klimagassar i 2050, så må vi erstatte all fossil energi med fornybar. Men det vil ta lang tid å bygge ut nok miljøvennleg energi. Dessutan har all produksjon av fornybar energi i større eller mindre grad negative konsekvensar for natur og miljø. Derfor må vi spare på energien for å få energibalansen til å gå opp. Energisparing er kanskje det viktigaste enkelttiltaket for å nå klimamåla våre. Sparer vi energi, så sparer vi også på andre viktige ressursar som går med til å produsere, lagre og transportere energi.

Energisparing er framme i den politiske debatten med jamne mellomrom. Men resultata har så langt vore sparsame. Det vi har spart med meir energieffektive bygg, har langt på veg blitt spist opp av større areal og større krav til komfort. I den oppheta debatten om vindenergi, har det blitt fornya fokus på energisparing. Enkelte opererer med eit sparepotensiale i bygg på opp mot 30 – 40 TWh innan 2050. Dette er eit svært optimistisk estimat som vil krevje at alle nybygg heretter er nullhus eller plusshus, og at det i tillegg blir satsa på energiøkonomisering og energiproduksjon i eksisterande bygg. Det vil krevje ei langt kraftigare satsing frå styresmaktene enn det vi ser i dag.

I ein situasjon med stort behov for elektrifisering og med konflikt kring produksjon av fornybar energi, er det heilt uforståeleg at regjeringa satsar så lite på energisparing. Det er ei utvikling vi må få snudd om vi skal nå klimamåla og skape trygge arbeidsplassar. Vi kan ikkje nedprioritere den mest miljøvennlege energien i ein situasjon med aukande behov for rein energi.

Alf Bolmelid

innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen julaftan

Legg igjen en kommentar

Publisert i Næring og miljø

Merket med , , , , , ,

Elektrifisering er ikkje nok

Posted on 2020-09-18 | 2 kommentarer

Agder fylkeskommune med rådmann Tine Sundtoft i spissen satsar på å skape Electric region Agder. Kristiansand kommune følgjer opp og vil nå sine klimamål med ei offensiv satsing på elektrifisering i samarbeid med Agder Energi. Alt dette er vel og bra. Men elektrifisering må ikkje bli ei sovepute som fører til at vi gløymer det viktigaste klimatiltaket – reduksjon av det totale energiforbruket. Elektrisk energi i frå fornybare kjelder vil i lang tid framover vere ein avgrensa ressurs som vi må spare på. Vi blir ikkje meir miljøvennlege jo meir elektrisitet vi brukar.

Skal vi nå målet om netto null utslepp av klimagassar i 2050, så må all fossil energi erstattast avfornybar energi. Men det vil ta lang tid å bygge ut nok fornybar energi. Dessutan har all produksjon av fornybar energi i større eller mindre grad negative konsekvensar for natur og miljø. Derfor må vi avgrense det totale energiforbruket samtidig som vi satsar på utbygginga av ny fornybar energi. Det  må eit skikkeleg krafttak til på begge desse områda dersom vi skal ha sjanse til å nå måla i Parisavtalen.

Berre 15% av energiforbruket i verda er fornybar energi i dag, og det meste av detet er bioenergi. Dei siste åra har veksten i det globale energiforbruket spist opp auken i produksjon av fornybar energi. Dette er ei farleg utvikling som vi må snu dersom vi skal nå klimamåla. Sidan Noreg er velsigna med mykje vasskraft, er situasjonen langt betre her i landet. Omlag halvparten av vårt totale energiforbruket er fornybar energi. Men sjølv med dette gunstige utgangspunkt vil det vere krevjande å bli kvitt all fossil energi utan å satse på energisparing i tillegg til elektrifisering og aukaproduksjon av fornybar energi.

Så lenge eg har drive med politikk, og det har blitt nokre år, så har vi snakka om energisparing. Det har blitt lagt fram ei rekke rapportar som viser at vi har eit stort potensiale for energiøkonomisering, men vi har langt i frå tatt ut dette potensialet. Innan bustadsektoren har det skjedd ein del positive ting med nye byggforskrifter. Men ser vi på statistikken, så har satsinga på energiøkonomisering langt på veg blitt spist opp av auken i folketal og bustadareal. Noko av det same ser vi i transportsektoren. Effekten av meir moderne bilar blir langt på veg spist opp av auka bilbruk.

Transportsektoren står for store klimautsleppa, og elektrifisering av denne sektoren er heilt avgjerande for å nå klimamåla våre. Men elektrifisering er ikkje nok. Fornybar energi er ein knapp ressurs som alternativt kan brukast til å erstatte fossil energi og skape nye grøne arbeidsplassar. Derfor må vi også i transportsektoren spare energi i tillegg til å elektrifisere. Vi må redusere bruken av privatbil og ikkje skape eit bilbasert samfunn med bilbaserte kjøpesenter og overdimensjonerte motorvegprosjekt. Arealpolitikken og samferdselspolitikken må henge saman med klimapolitikken.

Naturvernforbundet i Noreg har lagt fram ein rapport som viser at det er mogeleg å redusere energiforbruket i bygg med 15% i løpet av ti år og med 50% i løpet av 30 år. Energisparing er god privatøkonomi, god samfunnsøkonomi og eit godt klimatiltak. Men det er ikkje eit område som trekkjer til seg private investorar med fokus på maksimal profitt. Derfor må politikarane ta ansvar og skape rammevilkår for energisparing. Men det har vi diverre sett lite av hittil. Med nokre få unntak har eg ikkje høyrt politikarar som har markert seg på energisparing, og som har lagt fram konkrete tiltak som monnar.

Spart energi er den beste energien. Den har ikkje utslepp, og den belastar ikkje natur og miljø. Energisparing er kanskje det viktigaste enkelttiltaket for å nå klimamåla våre. Sparer vi energi, så sparer vi også på andre viktige ressursar. No er det viktige planprosessar i gang både i Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Her må politikarane innarbeide ambisiøse mål for energisparing og ikkje la elektrifisering bli ei sovepute.

Alf Holmelid

Innlegget  står på trykk i Fædrelandsvennen i dag

2 kommentarer

Publisert i Næring og miljø

Merket med , , , , , , ,