Tag Archives: fornybar energi

Trist slutt for Jernstøperiet

havvindmolle-og-heikki_c3 Utruleg trist melding i media i dag. Vestas Casting eller Jernstøperiet som dei fleste seier, skal avvikle, og 150 tilsette må forlate ein tradisjonsrik arbeidsplass og blir arbeidslause.

Det er overraskande at dei nye eigarane, VTC Partners, legg ned så raskt etter at dei overtok. Var det planen heile tida?

Denne industrien står overfor fleire utfordringar. Leverandørar til vindenergi såvel som til solenergi møter sterk konkurranse frå Kina. Fornybarsatsinga, spesielt vindkraftsatsinga, har også stagnert noko, blant anna på grunn av finanskrisa.
Og sist men ikkje minst skaper det oljedrivne kostnadsnivået her i landet utfordringar for landbasert industri. Dette er utfordringar som vi bør ta på alvor om vi skal klare å oppretthalde eit robust næringsliv her i landet.

Alf

Støre sitt fossilforsvar

Les denne saken her http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1041/subcat1041/thread204150/

Vi treng eit nytt stort fornybarselskap

Dette innlegget stod på trykk i Dagens næringsliv i dag.

Stortinget har gitt Statoil føringar om å engasjere seg i fornybar energi. Men denne satsinga ser ut til å få lite merksemd  frå leiinga i konsernet. All erfaring viser at utan sterk støtte frå toppleiinga i ei bedrift så er det vanskeleg å utvikle nye forretningsområde. Derfor er det på tide å vurdere om vi bør skilje ut aktiviteten innan fornybar energi i eit eige selskap.

Det er ei kjent sak at nye satsingar ofte har tronge kår i etablerte organisasjonar. Nye innovative satsingar vil som oftast bli oppfatta som ein trussel mot dei etablerte forretningsområda i ei bedrift. Dei nye områda vil konkurrere om ressursar og om kompetanse, og ikkje minst om merksemd frå toppleiinga i selskapet. All erfaring viser at nye satsingar som bryt radikalt med etablerte forretningsområde, må vere forankra og ha sterk støtte hos toppleiinga i selskapet dersom dei skal ha sjanse til å vekse og utvikle seg.

Eg har tidlegare argumentert for at Statoil med sine økonomiske ressursar og sin teknologiske og operative kompetanse har svært gode føresetnader for å satse på fornybar energi. Det er ei oppfatning som blir delt av næringskomiteen på Stortinget. I merknadene til stortingsmeldinga om statleg eigarskap som blei lagt fram i tidlegare i år, uttalte fleirtalet i næringskomiteen at ”– Statoil som et ledende energiselskap også kan ha virksomhet innen fornybar energi, og ser positivt på at selskapet utvikler seg videre på dette området.”  I parlamentarisk språkbruk er dette ei klar føring.

Men det er svært lite som tyder på at styret og leiinga i Statoil gir fornybar energi den ekstra merksemda som nye innovative satsingar treng, og som Stortinget har bedt om. Vi ser også at det er i ferd med å oppstå eit stadig sterkare konkurranseforhold mellom dei etablerte forretningsområda og satsinga på fornybar energi. Det såg vi tydeleg då Statoil engasjerte seg mot CO2-avgift for gasskraftverk i England, og vi må gå ut i frå at det skjedde med godkjenning av toppleiinga i selskapet. Med denne aksjonen medverka selskapet til å forseinke omstillinga til fornybar energi. Det reduserer marknaden for nye energiformer og er dermed i direkte konflikt med interessene til den delen av selskapet som satsar på fornybar energi.

For å unngå slike interessekonfliktar bør ein vurdere å skilje ut fornybarsatsinga i Statoil i eit eige selskap. Ei slik omorganisering vil også legge til rette for å få eit leiarskap som er genuint interessert i å utvikle denne verksemda, og det er ein viktig føresetnad for suksess. Ein annan viktig føresetnad for å lukkast innan fornybar energi, er å tenkje langsiktig. Derfor er det viktig at selskapet får nok eigenkapital frå starten. Det er også viktig at selskapet får både fornybarkompetanse og anna relevant industriell kompetanse frå starten av, slik at det raskt kan bli ein betydeleg aktør.

Organiseringa av eit nytt fornybarselskap kan diskuterast. Det viktige no er å få ein debatt om realismen i å satse på at Statoil kan bli ein spydspiss på dette området gitt dei erfaringane vi har så langt.

Alf

LO og miljøvennleg aluminiumsindustri

Dette innlegget stor på trykk i Dagens Næringsliv i går. Det er svar på eit innlegg som stod i avisa 11. juli med utgangspunkt i eit intervju med meg 6. juli.

I eit intervju med Dagens Næringsliv (6. juli) sa eg at det er fullt mogeleg å føre ein offensiv industripolitikk utan å bryte klimaforliket.
Med utgangspunkt i dette intervjuet stiller LO-økonom Eystein Gjelsvik nokre spørsmål om prisen på elektrisk kraft til norsk aluminiumsindustri.

Bakgrunnen er europeisk klimapolitikk og norsk energipolitikk. Kraftverka
i EU må betale for klimakvotar, og det fører til auke i kraftprisen. Sidan vi
har marknadsstyrt kraftomsetning her i landet, forplantar prisauken seg til
Noreg. I EU er det diskusjonar om å kompensere for prisauken for deler av
industrien for å hindre at bedrifter flytter til land med svakare klimakrav.
Spørsmålet blir også diskutert her i landet.

Eg kommenterte ikkje kompensasjon for auka kraftpris i  Dagens Næringsliv. Men landsmøtet i SV har uttalt seg: ” Vasskrafta i Noreg er også grunnlaget
for metallurgisk industri. Dette er ein industriproduksjon som vi vil gi rammevilkår i forhold til energiforbruk slik at det er grunnlag for vidareutvikling i miljøvennleg retning.”

Vi er såleis opne for ein diskusjon om rammevilkår for norsk
vasskraftbasert prosessindustri. Men det er krevjande å finne gode kompensasjonsordningar i eit marknadsbasert system. Derfor treng vi eit godt samarbeid mellom prosessindustrien, elkraftbransjen og styresmaktene, og SV har løpande samtaler med bransjen og fagrørsla om desse utfordringane. Landsmøtet i SV sa også at vi bør vurdere om det er behov for endringar i energilova for å få betre kontroll med prisutviklinga.

Eg har ofte sagt at vi bør vidareutvikle den vasskraftbaserte
prosessindustrien i Noreg. Men vi bør ikkje trekkje karbonlekkasjeargumentet så
langt at vi seier ja til aluminiumsproduksjon basert på ureinsa gasskraft. Vi må
ha to tankar i hovudet samtidig. På den eine sida må vi ta karbonlekkasjeargumentet på alvor. På den andre sida må vi vise at vi som ein høgteknologisk og rik nasjon er i stand til å redusere nasjonale utslepp, elles er det vanskeleg å forvente at mindre resurssterke land skal klare det.

Alf

Luftslottet til Solvik-Olsen

I diverse innlegg i media har Ketil Solvik-Olsen og andre frå Fremskrittspartiet brukt påståtte planar om nye aluminiumsverk i Nord-Noreg som skremselspropaganda mot norsk klimapolitikk. Dei har hevda at Alcoa stod klar med pengesekken og spaden for å starte eit aluminiumsverk med gasskraft utan reinsing, og at det berre er klimapolitikken til regjeringa som hindrar snarleg industrireising.

I dag kan Dabladet avsløre at FrP har kokt suppe på ein spikar og brukt Alcoa i sitt politiske spel for å svekke tilliten til norsk klimapolitikk. I følgje dette oppslaget har Alcoa rekna på kostnadene ved aluminiumsproduksjon i ulike land, deriblant Noreg. Men det er slett ikkje sikkert at kostnadene for straum basert på gass vil gjere det aktuelt å bygge aluminiumsverk i Noreg, seier direktøren i Alcoa, Roy Hammer, til Dagbladet. Han får støtte i sine kostnadsvurderingar av energianalytikar Ole Løfsnes i Econ Pöyry.

No er det ikkje alltid ein kan stole 100% på oppslag i media. Derfor har eg i dag kontakta leiinga i Alcoa i Noreg og fått stadfesta det som Dagbladet skriv.

Noreg har ein miljøvennleg industritradisjon som vi bør bygge vidare på. Vi har ein høgteknologisk metallindustri basert på fornybar energi. Energisektoren har også lange tradisjonar i Noreg, og Statkraft satsar på å bli leiande i Europa på miljøvennleg energi. Vi har også ein maritim sektor og ein offshoresektor som gradvis satsar meir på miljøteknologi. IKT-sektoren er i sterk vekst, og Noreg som fiskematnasjon vil skape nye spennande arbeidsplassar.

Vi har utvikla ein høgteknologisk og miljøvennleg kraftforedlande industri basert på fornybar energi, vi har ein energisektor som utviklar kompetanse på miljøvennleg energi, og vi har vekst i industrisektorar med meir moderat energibehov. Dette er ein sunn miks som er relativ robust mot endra rammevilkår.

Om vi satsar riktig på kompetanse og miljøvennleg energi, så vil norsk industri kunne få ei lys framtid utan ny produksjon med forureinande kraft. Det verkar som Solvik-Olsen er meir ute etter å angripe klimapolitikken, enn av å utvikle norsk framtidsretta industri. Synd at så mange har kasta seg på denne retorikken. La oss vone at vi kan få eit meir velfundert industridebatt i tida framover.

Vi kan misse vår legitimitet som leiande industrinasjon

I dag gjekk leiaren i LO, Roar Flåthen, ut med ønske om å redusere krava til innanlandske klimautslepp i klimaforliket. Dette  er klart i strid med kongressvedtaket i LO, og blant andre Fellesforbundet har nyleg uttalt at dei står på klimaforliket og Soria Moria 2.

SV er opptatt av at vi skal vidareutvikle den moderne og miljøvennlege industrien vi har her i landet. Det gjeld blant anna metall og prosessindustri som er basert på vasskraft eller anna fornybar energi. Personleg har eg engasjert meg i diskusjonar om korleis vi skal klare å få til konkurransedyktige vilkår for metallindustrien.

Samtidig er vi opptatt av at det finst støtteordningar og insentiv som fører til at vi held fram med å satse på teknologiutvikling for å styrke denne industrien. Det vil samtidig sikre etablerte og skape nye arbeidsplassar innanfor miljøteknologi og teknologieksport.

Vi har ein avansert industri i dag fordi næringslivet tok miljøutfordringane på 70-talet og 80-talet på ein offensiv måte. Utan denne offensive satsinga på miljøtiltak hadde vi knapt hatt ein moderne prosessindustri i Noreg i dag.

Det er rom for spennande industriutvikling innanfor dagens klimaforlik. Men dersom vi kastar det på båten, kan vi misse vår legitimitet som ein leiande industrinasjon. Det vil bli til uboteleg skade for norsk industri og true arbeidsplassane i industrisektoren.

Alf

Historisk løft for miljøteknologi

I 2010 har stortinget behandla og vedtatt fleire saker som samla utgjer eit historisk løft for miljøvennleg energi og miljøteknologi. Grunnlaget er lagt for ei langsiktig industriutvikling med perspektiv utover oljealderen. Noreg har ein sterkt oljeavhengig økonomi. Derfor er det viktig å skaffe seg fleire bein å stå på før det er for seint. Med våre lange tradisjonar i energisektoren er det naturleg og viktig å ta posisjonar i den nye marknaden for miljøvennleg energi og miljøteknologi.

Satsing på miljøteknologi og miljøvennleg energi er viktig for klimaet og for miljøet. Men det er også eit viktig industripolitisk tiltak. Noreg har ein open økonomi, og vi treng ein konkurransedyktig eksportindustri også etter at oljeaktiviteten har nådd toppen. I dag har vi ein omfattande industri som er bygd opp kring oljeaktiviteten i Nordsjøen, og som har skaffa seg sterke posisjonar på verdsmarknaden. Denne industrien treng fleire bein å stå på for å sikre arbeidsplassar og verdifull kompetanse når oljeaktiviteten svingar og går ned. Alternativet kan bli krevjande omstillingar med tap av kompetanse og arbeidsplassar på eit seinare tidspunkt.

Det internasjonale energibyrået, IEA, har lagt fram prognoser som viser sterk vekst i marknaden for utstyr til miljøvennleg energi som solenergi, vindenergi og energiøkonomisering. Norsk industri har teknologi og kompetanse som passar til denne marknaden. Sentrale aktørar i NODE har peika på at det kan ligge kontraktar for 45 milliardar kroner som det er aktuell for sørlandsindustrien å kjempe om, berre på den planlagde vindmølleparken utanfor Storbritannia. Dessutan har representantar for NODE nyleg peika på at miljøteknologi også er viktig for å sikre posisjonar i dei tradisjonelle marknadene for utstyr til oljeboring.

I løpet av 2010 har regjeringa fått på plass fleire viktige tiltak  som kan gi norsk industri eit springbrett inn i den nye marknaden for miljøteknologi og miljøvennleg energi. Revidert nasjonalbudsjett som blei lagt fram i mai,  presenterte eit nytt program for støtte til miljøteknologi. Det er svar på eit ønske frå sentrale næringsaktørar som har sakna støtteordningar for demonstrasjonsanlegg. Programmet skal blant anna gi støtte til større pilotprosjekt som ikkje passar inn i dagens støtteordningar. I statsbudsjettet for 2011 er det sett av nesten 300 millionar kroner til dette programmet som vil bli vidareført med nye løyvingar neste år.

For nokre veker sidan la regjeringa fram forslag om å styrke eigenkapitalen til Statkraft med 14 milliardar kroner. Denne kapitaltilførselen set selskapet i stand til å gjennomføre eit investeringsprogram innan miljøvennleg energi på 82 milliardar kroner. Gjennom eit aktivt statleg eigarskap har vi fått i stand ei satsing av ein storleiksorden som det er vanskeleg å tenkje seg realisert på andre måtar.

Omtrent samtidig med oppkapitaliseringa av Statkraft blei det underteikna ein avtale med Sverige om grøne sertifikat. Det er ei støtteordning som vil skaffe fleire milliardar i året til miljøvennleg energi. I dag gir det statlege organet ENOVA midlar til fornybar energi. Ein del av dei midlane som ENOVA har brukt til dette formålet, blir no erstatta av dei grøne sertifikata. Dermed blir det frigitt midlar som kan brukast til teknologiutvikling og industrialisering. Eit eksempel på dette er støtta til ny og mindre energikrevjande aluminiumsprosess ved Alcoa på Lista.

ENOVA har også ansvar for å støtte tiltak som fremmar energisparing, og dette området er ikkje dekka av dei grøne sertifikata. Kommunaldepartementet har nyleg fått utarbeidd ein oversikt over kor mykje energi som kan sparast ved energiøkonomisering i bygg dei neste ti åra. Rapporten viser at potensiale for energisparing i bygg tilsvarer mange titals vindmølleparkar, så her er det behov for sterkare innsats. Energiøkonomisering utgjer også ein spennande marknad for aktørane i byggebransjen.

For eit par månader sidan heldt eg eit innlegg på ein energikonferanse ved Universitetet i Agder. Der peika eg på at vi treng ei ny heilskapleg vurdering av kraftsituasjonen. Dei siste åra har vi hatt fokus på å produsere fornybar energi. Men det har vore lite debatt om korleis vi bør bruke denne energien til beste for klimaet,  forbrukarane og næringslivet. Det er ulike syn på korleis elkraftmarknaden vil utvikle seg. For å skape stabile rammevilkår både for produsentar og forbrukarar av energi er det behov for å drøfte desse spørsmåla i det offentlege rom. Og like før stortinget tok juleferie, kunngjorde regjeringa at det vil bli sett ned eit utval som skal sjå på den langsiktige kraft- og energiballansen.

Over nyttår vil regjeringa legge fram ein oppdatert strategi for miljøteknologi. Skal vi få tilstrekkeleg fart i omstillinga til fornybar energi og ein mindre oljeavhengig økonomi, må vi satse på å utvikle ein berekraftig grøn industri. Marknaden for miljøteknologi er umoden, og den er påverka av nasjonal og internasjonal politikk. Derfor er det behov for godt samarbeid mellom næringslivet og styresmaktene i utviklinga av ein livskraftig og konkurransedyktig grøn industri. I år har vi lagt på plass viktige byggesteinar. Men vi står overfor store utfordringar. Det er viktig at strategien for miljøteknologi blir vidareutvikla i god dialog med aktørar i næringsliv og samfunnsliv dersom vi skal nå målet om å skape ei ny vekstnæring.

Alf

Kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen 5. januar