Tag Archives: Parisavtalen

Vil du ta unge på alvor, må du ta klima på alvor

Posted on 2021-08-09 | Legg igjen en kommentar

I dag kan eg by på ein framifrå gjesteskribent, Solveig Skaugvoll Foss.

FNs klimapanel (IPCC) skriver i sin sjette hovedrapport at ekstremvær blir hardere og vanligere, vi kommer ikke til å nå klimamålet fra Parisavtalen, og noen av klimaendringene vi allerede har, går ikke an å snu. Det største funnet i rapporten er likevel hvor lite handlingsvillige verden er i sin største krise.

Vi har jo visst lenge hvilken vei det går! Og vi har hatt alle muligheter til å gjøre noe med det. Jo tidligere vi går i gang, jo mykere overgang til et bærekraftig samfunn. Nå har vi heller tvunget oss selv inn i en situasjon hvor det kreves mer drastiske grep. De grepene må vi ta for å unngå krasjlanding.

Selv om IPCC-rapporten er et utrolig grundig dokument utarbeida av verdens fremste forskere, er det flere som bagatelliserer funnene og fortsatt ikke vil løfte en finger for å bedre klimaet. Jeg synes det er utrolig arrogant å ta lett på denne rapporten. Det betyr nemlig at min framtid ikke tas på alvor.

Det er vi som er unge i dag som skal leve med de verste klimaendringene. Da fortjener vi å bli lytta til. Og vi har gjort vårt beste til å styre skuta på rett kjøl: Sammen med Sosialistisk Ungdom og Natur og Ungdom tok jeg i 2015 en lang busstur ned til Paris for å følge prosessen med å utarbeide den livsviktige Parisavtalen. Selv om vi mente at avtalen manglet krutt, var det fint at det endelig kom en avtale, og vi sto på videre.

22. mars 2019 streika førti tusen elever fra skolen for å kreve klimahandling. Og de prata ikke bare vagt om å redde verden og alle de fine dyrene. De hadde knallharde krav: 

  • Ingen nye utvinningstillatelser til oljeselskapene i Norge.
  • Øke Norges klimamål til 60% kutt innen 2030.
  • Stanse utbygging av en 3. rullebane ved Oslo lufthavn Gardermoen.
  • Innføre et ungdomskort på kollektivtransport i Norge som gir alle under 20 år muligheten til å reise miljøvennlig.
  • Drastisk øke klimabistanden og Norges bidrag til klimatilpasning i andre land som lever med farlige klimaendringer blant annet fordi vi i rike land har utvunnet fossil energi.

Etter streiken fremma SV disse fem kravene som forslag til Stortinget. Jeg var selv i Stortingssalen dagen forslagspakka ble behandla, og tok ordet for å støtte kravene, og gi honnør til det demokratiske høydepunktet skolestreikene hadde blitt da de klarte å samle så utrolig mange mennesker i gatene. Å holde innlegg i den saken føltes annerledes enn i andre saker. Både fordi saken var eksistensielt viktig og fordi mange av ungdommene som hadde streika var på plass i galleriet og så forventningsfullt ned på salen.

De måtte gå skuffet hjem. Heller ikke denne gang ble de hørt. Forslagene ble nedstemt med stort flertall.

Dagens unge har vist med største tydelighet at vi er klare for å ta jobben det er å fikse opp i sølet, men vi rekker ikke å vente til det er vår tur. Det er heller ikke vi som har skapt krisa. Vi fortjener at de som har makt nå gjør sitt for å rydde opp før vi får ta over.

Funnene i IPCC-rapporten er dramatiske. Det eneste ansvarlige er å lytte til forskninga og ta konsekvensene av dem. Å fortsatt ville lete etter olje er et helt vanvittig standpunkt. Ikke stem på partiene som vil det. 

Solveig Skaugvoll Foss
1. kandidat til Stortinget for SV i Vest-Agder

Legg igjen en kommentar

Publisert i Næring og miljø

Merket med , , , ,

IEA legg nye premissar for klimadebatten

Posted on 2021-06-04 | 3 kommentarer

5. juni er verdas miljødag. I år fell den saman med starten på ein ny epoke i klimadebatten.

Det internasjonale energibyrået, IEA, har nyleg lagt fram ein rapport som viser kva som må til for å nå måla i Parisavtalen. Rapporten dokumenterer kor store omstillingar vi må igjennomog presenterer eit sett av nødvendige tiltak. Eit av forslaga er å slutte å leite etter meir olje og gass. Vi har alt funne meir enn det vi kan tillate oss å bruke. Rapporten snur på mange måtar opp ned på klimadebatten. Det som tidlegare blei sett på som uansvarleg idealisme, har no blitt ansvarleg politikk med støtte i tunge internasjonale fagmiljø.

Oljebyrået som vil avslutte oljealderen
IEA blei oppretta i 1974 i etterkant av ei stor oljekrise. Formålet var å analysere den globale energisituasjonen og sikre medlemslanda stabil tilgang på olje. Byrået har blitt oppfatta som ein solid støttespelar for oljeindustrien. Det har blant anna fått krass kritikk for å undervurdere potensialet for produksjon av solenergi. Gang på gang har det vist seg at veksten blei langt sterkare enn det som IEA la til grunn. Når nettopp denne organisasjonen tilrår stans i oljeleiting og forsterka satsing på miljøvennleg energi og energiøkonomisering, så får det ekstra stor tyngde.

Både energisparing og fornybar energi
Vi ser ofte ein diskusjon om kva vi bør satse på – energisparing eller fornybar energi. Rapporten slår fast at vi ikkje har noko val. Vi treng begge deler dersom vi skal løyse dei globale klimaproblema. Fram til 2030 må vi firedoble produksjonen av fornybar energi, og potensialet er størst innan solenergi. Samtidig må vi satse kraftig på energiøkonomisering og redusere energiforbruket i bygg med 25%. Med dette bakteppet er det eit stort paradoks at ENOVA som har ansvar for energiøkonomisering her i landet, kuttar i støtta til energisparing og solenergi. 

Kjent teknologi
Det er lite kvalitativt nytt i forslaga frå IEA for det første tiåret. Det nye er dokumentasjonen på omfanget av den omstillinga som er nødvendig for å nå klimamåla. Vel vi bort noko, må vi gå hardare til verks på andre område. Tida er for knapp til å vente på at ny teknologi skal løyse problema. Fram til 2030 må vi i all hovudsak satse på kjent teknologi samtidig som vi utviklar ny teknologi for dei neste to tiåra. I tillegg må vi legge til rette for at folk gjer gode klimaval. Vi må gå, sykle og ta kollektivtransport, og vi må droppe nokre lange flyreiser.

Det uansvarlege blir ansvarleg
Den store brannfakkelen i rapporten er synet på oljeutvinning. IEA som har vore ein solid støttespelar for oljeindustrien, slår no fast at det ikkje er rom for nye olje-  og gassfelt dersom vi skal redde klimaet. Dette synspunktet står i klar kontrast til dagens norske oljepolitikk som blir støtta av eit breitt fleirtal på Stortinget. IEA-rapporten støttar derimot SV og andre som lenge har stilt krav om stans i all leiting etter olje og gass. Den oljepolitikken som hittil har blitt avvist som uansvarleg, har no fått IEA-stempel som den mest ansvarlege.

Ikkje bråstans
Stans i oljeleiting betyr ikkje bråstans i oljeaktiviteten. Vi vil framleis ha oljeutvinning i fleire tiår basert på den aktiviteten som alt er initiert på norsk sokkel. Men IEA viser oss at oljealderen vil ta slutt om nokre tiår. Det er ei utvikling som vi må planlegge for både av omsyn til klimaet og til arbeidsfolk i oljebransjen. Ei styrt omstilling kan legge grunnlag for å overføre kompetanse og ressursar til fornybarsektoren og andre næringar. Men ventar vi for lenge, kan omstillinga bli hard både for den enkelte og for samfunnet.

Å vente er oppskrift på arbeidsløyse
Vi kan ikkje skyve problema føre oss og satse på at marknaden åleine vil ordne opp. Det er ei oppskrift på kriser der folk blir kasta ut i arbeidsløyse. Vi må få på plass ein langsiktig strategifor omstilling og ikkje hoppe til med krisestøtte til oljekapitalen kvar gang oljemarknaden sviktar. Noreg har både kompetanse og kapital til å skape nye arbeidsplassar og legge til rette for ei styrt omstilling som folk kan ha tillit til. Men då må vi begynne no og ta posisjonar i dei nye marknadene som veks fram innan fornybar energi og sirkulær økonomi.

Korleis skaper vi engasjement?
IEA er tydeleg på kva som må til for å redde klimaet. Men rapporten seier lite om dei politiske utfordringane vi står overfor. Klarer vi å snu opp ned på energipolitikken samtidig som vi tar vare på andre sentrale verdiar som rettferdig fordeling og biologisk mangfald?Korleis handterer vi interessekonfliktar og målkonfliktar? Kan vi gjennomføre prosessar som bygge tillit og skaper støtte og engasjement for den store omstillingane vi står overfor? 

På tide å handle
Rapporten frå IEA legg nye premissar for olje- og energidebatten her i landet. Det er ikkje lenger truverdig å hevde at vi kan vente med omstilling og halde fram med oljeleiting. IEA har vist at vi må gjere store endringar i energiforbruket på kort tid dersom vi skal nå måla i Parisavtalen. Skal vi klare det, må vi skape folkeleg engasjement og krevje politisk handling. Vi har inga tid å miste.

Alf Holmelid

Innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

3 kommentarer

Publisert i Næring og miljø

Merket med , , , , , , , ,

Vi treng det folkelege klimaengasjementet

Posted on 2020-12-09 | Legg igjen en kommentar

12. desember fyller Parisavtalen om tiltak mot menneskeskapte klimaendringar fem år. På nytt ber FN om at landa må heve sine klimaambisjonar for å gi verda ein sjanse til å nå målet om maks 1,5 grader temperaturauke. Klimakrisa rykker stadig nærare, og konsekvensane er etter kvart synlege. Det store spørsmålet er om vi klarer å snu utviklinga i tide. Ventar vi for lenge med å gjere nødvendige tiltak, blir konsekvensane større og tiltaka meir inngripande. I motsetning til finanskrisa og koronakrisa så utviklar klimakrisa seg langsamt. Skal vi klare å halde oppe engasjementet for nødvendige klimatiltak, er det viktig med eit breitt folkeleg engasjement.

Klimaendringane er ikkje lenger noko som berre høyrer framtida til. Vi ser alt i dag dei første konsekvensane, og dei går hardast ut over dei fattigaste landa som har minst ansvar for klimakrisa. Denne hausten har Filippinane blitt råka av ei rekke tropiske syklonar som har ført til omfattandeøydelegging. På ein månad herja heile fire syklonar med denne øynasjonen ute i Stillehavet. Også her i landet ser vi no i aukande grad konsekvensane av klimakrisa. Fagfolk åtvarar om at plante- og dyreartar vil døy ut, og at naturmangfaldet vil bli kraftig redusert. Nyleg fekk vi høyre at reindrifta vil bli hardt råka av klimaendringane. Heile livsgrunnlaget vårt vil bli svekka.

Ungdomen har tatt ansvar og løfta fram klimasaka. Skoleelevar har møtt massivt fram og demonstrert mot ein politikk som  vil øydelegg den kloden dei etter kvart vil få ansvaret for. Men i år har koronakrisa hindra slike markeringar, og media har fått andre prioriteringar. I ein del land har styresmaktene prøvd å kombinere kampen mot koronakrisa med tiltak for å omstille samfunnet og næringslivet i ei meir klimavenleg retning. Men her i landet har det politiske fleirtalet gått i motsett retning og gitt krisestøtte til oljenæringa. Vi må sette vår lit til at vi på nytt kan få eit breitt folkeleg engasjement som kan presse politikarane til å prioritere klimaet.

Skal vi redde klimaet, må vi få fortgang i arbeidet med å legge om frå fossil til fornybar energi. Vi må utvikle og ta i bruk ny teknologi, og vi må bruke om att og resirkulere knappe ressursar. Det vil bli ei stor omvelting, men gjennomført på riktig måte vil det skape eit betre samfunn. Utfordringa i klimakampen er ikkje først og fremst teknologisk. Utfordringa er å oppretthalde eit sterkt folkeleg engasjement for å innfri forventningane i Parisavtalen. Vi kan ikkje la politikarar sleppe unna med å avfeie spørsmål om klimakonsekvensane av sin politikkslik, slik leiaren for vårt mest framgangsrike parti gjorde i eit avisintervju nyleg.

Store deler av næringslivet har innsett at det er nødvendig å omstille seg til eit klimavenleg samfunn, og det er viktig for det grøne skiftet. Næringslivet ser at det opnar seg nye marknader, og at det løner seg å vere tidleg ute for å ta posisjonar i desse marknadene. Men vi treng ein engasjertklimaopinion som følgjer med på kva som er grøn omstilling, og kva som er grønvasking. Politikarane heng ofte etter i klimakampen av redsel for at veljarane vil mislike konsekvensane av klimatiltaka. Derfor treng vi ein kunnskapsbasert klimadebatt og eit breitt folkeleg klimaengasjement som kan puste politikarane i nakken. 

I samband med femårsjubileet for Parisavtalen har Naturvernforbundet og13 andre norske organisasjonar sendt brev til Statsminister Erna Solberg med krav om å auke ambisjonane for klimatiltak og klimarettferd. Organisasjonane krev rettferdig klimafinansiering med overføring av midlar til fattige land som ofte har lite skuld i klimaproblema, og som gjerne har små ressursar til å gjennomføre klimatiltak og møte klimaendringane. Vidare blir det stilt krav om rask og rettferdig omstilling av olje- og gassnæringa i Noreg. Det blir foreslått å sette ned ein kommisjon for å sikre at klimapolitikken er i tråd med ILOs prinsipp om rettferdig omstilling, og det blir lagt vekt på å skape nye arbeidsplassar til erstatning for dei vi vil misse i petroleumsnæringa.

Skal vi nå måla i Parisavtalen, så er det ikkje nok med ny teknologi og grøn kapital. Vi må skape og vedlikehalde eit breitt folkeleg engasjement som kan legge press på politikarane og halde kapital og næringsliv i øyra slik at vi får ei rask omstilling som kombinerer klima med rettferdig fordeling.

Alf Holmelid

Innlegger står på trykk i Fædrelandsvennen i dag

Legg igjen en kommentar

Publisert i Demokrati og folkestyre, Internasjonale spørsmål, Næring og miljø

Merket med , , , , , ,