Det er mange positive signal for SV om dagen. Meiningsmålingane går riktig veg, og årsoppgjeret viser kraftig vekst i medlemsmassen. Ein valkamp med engasjement og spissa bodskap har gitt partiet ein ny og sterkare posisjon på venstresida i norsk politikk. Men det er eit skår i gleda. Vi klarte ikkje å kaste den blåblå regjeringa, og høgresida styrkar no sin posisjon i ly av eit Arbeiderpartiet slit med å finne seg sjølv etter valet.
Dette skjer i ein kritisk situasjon for den norske samfunnsmodellen med små forskjellar og stor samfunnstillit. Dei rike blir stadig rikare. Lausarbeidarsamfunnet med sosial dumping bryt ned det seriøse arbeidslivet og skaper fattigdom. Velferdsprofittørar skor seg på skattepengar som skulle gå til velferd. Regjeringa avviklar gradvis det sosiale tryggingsnettet som fagrørsla og arbeidarrørsla har bygd opp, og høgrepopulistane i regjeringa lokkar fram hat mellom grupper.
Dette er langt på veg irreversible endringar. Privatiserer vi dei offentlege tenestene og lar bemanningsbransjen få utvikle seg fritt, blir det vanskeleg å bygge opp att eit solidarisk og egalitært samfunn. Derfor har venstresida ei større oppgåve enn å vinne neste stortingsval. Vi må på barrikadane og vinne viktige slag om velferd og fordeling før det er for eint. Men det viktigaste er kanskje å ta tilbake hegemoniet i samfunnsdebatten.
Her har SV eit stort ansvar. Vi må ta ei sentral rolle i utviklinga av kampsaker for venstresida. Valkampen og meiningsmålingane i etterkant har vist at partiet på sitt beste når fram til folk med offensive saker som veljarane kjenner seg att i. Men det er ikkje nok at SV styrker seg. Om vi skal vere realistar, så må vi innsjå at alle partia på venstresida må gjere sin del av jobben om vi skal ta initiativet frå dei blåblå.
Med den posisjonen SV no har, må partiet ta ansvar og aksle oppgåva som ein sentral og offensiv premissleverandør for å slå tilbake høgrekreftene. Samtidig er det viktig at fagrørsla tar ei klar rolle og stiller sine eigne krav og utfordrar partia. Det kan bidra til at partia på venstresida bygger styrke mot høgresida framfor å konkurrere internt.
Alf
Alf Holmelid 