I dag har Fædrelandsvennen ein reflektert leiar om Afghanistan. Avisa ser positivt på meldingane om at USA har starta forhandlingar med Taliban. Sjølv om det er mange dilemma og mange skjæri i sjøen uttrykkjer leiarskribenten håp om at det kan føre til ei positiv utvikling for dette hardt prøvde landet.
SV sa det same for over to år sidan, og det var ikkje måte på kva vi blei skulda for i den samanheng. Partiet fekk også mykje tyn for dette standpunktet i valkampen for to år sidan. Men etter kvart våga også andre å snakke om at forhandlingar må til, og no er det aktuell politikk i NATO.
Det kan vere grunn til å ha denne utviklinga i minnet neste gang nokon
skuldar SV for uansvarleg og blåøygd utanrikspolitikk.
Alf
Alf Holmelid 
Ja — jeg er en av dem som er kritisk til forhandlinger med Taliban.
Hva er et forhandlingsresultat vi er fornøyd med er utgangspunktet mitt.
Er det fred? Er det respekt for menneskerettigheter? Er det innføring av demokrati? Er det fengsling ved lov og dom ? Slutt på religiøse avstraffelser og inn med fengsel fremfor hengig og steining ?
For meg er det åpenbart at vi ikke kan signere det dokument som legimiterer at kvinner ikke skal få utdanning. Eller at de ikke skal få adgang til sykehus. Vi kan ikke signere noe som anerkjenner et brutalt, religiøst diktatur.
Hva er det da å forhandle om? Slik jeg ser det kan ikke vesten imøtekomme Taliban på noe. Ikke styresett, syn på rettsstat, ikke på noe.
Og da blir det ikke forhandlinger – det blir diktering som Taliban selvfølgelig ikke vil godta.
Da gjenstår bare signaleffekten. «Taliban dere kjemper så bra at vi kryper til korset. »
Og det liker jeg ikke.
LikerLiker
Hva syns du, Alf ?
Kan vi signere dokumenter som i praksis legger til rette for undertrykking, diktatur og dødsstraff ?
LikerLiker