Dette innlegget står på trykk i Klassekampen i dag.
Skal vi utvikle europeisk industri må vi ta større klimakutt innanlands sa klimakommisæren i EU, Connie Hedegaard, på klimakonferansen til ZERO nyleg. Dersom vi tar alle kutta i utlandet, vil den teknologiske utviklinga komme der, og europeisk industri vil miste sit teknologiske forsprang og si konkurranseevne, sa ho. Dette er ei erkjenning som gradvis er i ferd med å trenge inn også i den norske debatten.
God klima- og miljøpolitikk er god næringspolitikk. Alternativet til ein offensiv klimapolitikk kan bli eit avindustrialisert Noreg når oljealderen går mot slutten. Norsk industri er avhengig av å vere heilt i front teknologisk for å vere konkurransedyktig. Då industrien møtte strenge miljøkrav i sytti- og åttiåra, var det mange som spådde at den ville bukke under. Men bedriftene møtte ufordringane med offensiv teknologiutvikling, og resultatet blei styrka konkurransekraft i tillegg til betre miljø. No står vi overfor eit nytt stort teknologisprang. Jo lenger vi ventar med å møte denne utfordringa, jo større er faren for at andre går forbi oss.
Det er ikkje berre klimakommisær Hedegaard som har innsett at vi må møte klimautforringane med innanlandske kutt og ei offensiv satsing på teknologiutvikling. Norsk Industri med Stein Lier-Hansen i spissen har komme med liknande synspunkt. Bransjeorganisasjonen ønskjer eit klimatiltaksfond og forpliktande samarbeid med styresmaktene for å møte utfordringane med teknologisk innovasjon. Mange i fagrørsla er også opptatt av at vi må få på plass eit klimatiltaksfond dersom norsk industri skal ha ei lys framtid. I tillegg til å redusere utsleppa, må vi ta posisjonar i den veksande marknaden for miljøteknologi. I EU er det i følgje klimakommisær Hedegaard skapt tre hundre tusen jobbar innan miljøvennleg energi og miljøteknologi dei fem siste åra. Vi må vere med på denne utviklinga. Det er for seint å hoppe på denne vogna når oljealderen er over.
Klimakommisær Connie Hedegaard var opptatt av at det er viktig å ha klare mål for å få til nødvendig omstilling og utvikling. Høgreleiar Erna Solberg, som også deltok på ZERO-konferansen, hadde det motsette utgangspunkt. Ho er i mot å setje mål for klimakutt i oljesektoren og industrisektoren. Dette er ikkje berre ein trussel mot klimaforliket. Det kan også bli ein trussel mot nødvendig omstilling og teknologiutvikling i industrien.
Norsk oljeindustri er i internasjonal verdsklasse, og den har ein dominerande plass i norsk økonomi. Det er viktig å ha ein allsidig industri som gjer oss mindre sårbare, og som kan ta i bruk kompetanse frå oljesektoren når oljealderen går mot slutten. Dersom industrien blir borte, vil mange av våre forskingsmiljø og kompetansetunge spesialbedrifter forsvinne. Vi kan også miste vår evne til å utvikle klimavennleg teknologi som kan bidra til kutt i andre land. God klimapolitikk og framtidsretta industripolitikk er to sider av same sak. Når Erna Solberg sår tvil om klimasatsinga, er det ikkje berre ein trussel mot miljøet. Det er også ein trussel mot eit framtidsretta næringsliv og arbeidsplassar.
Alf
Alf Holmelid 
Dette blir vel «Barking ut the wrong tree», Alf.
Vi må huske på at vi vet så lite om dette. De 3-4000 forskerne som Jens har stolt på hele tiden fikk seg plutselig en overraskelse forrige uke da det viser seg at kull er en langt bedre energikilde for miljøet enn man har trodd til nå.
Dette viser at vi ikke vet mye om det miljøbevegelsen snakker om og at ting kan endre seg over natten.
Høyre er med på klimaforliket, de.
Regjeringen der i mot har sittet i 6 1/2 når klimameldingen kommer.
Og, det er den vi må forholde oss til. Ikke lage en melding og så komme med ekstra mål for noen grupper.
Det er sågar sterke meninger i regjeringen om at Norge må forlate Kyoto kravene. Det er for vanskelig å nå, da Norge var blant de beste i klassen før avtalen ble tegnet.
Russland møtte kravene ved å legge ned noe gammel møkkete industri. EU tok opp noen land som hadde lignende industri og kuttet like enkelt.
Kina og USA ble ikke med. Og Afrika og Sør-Amerika fikk mer eller mindre unntak.
Så – der er vi igjen og vi klarer ikke fordi vi ikke kan gjøre så enkle grep.
Jeg er spent på klimameldingen som kommer til våren!
LikerLiker
En annen sak er f.eks. REC. Tidenes satsing og verdifulle forsøk på den nye industrien.
Når waferne ble så billige at de er en konkurrent til annen energi er de så billige at de ikke kan produseres i Norge.
Vi vil nok se mye av det fremover.
LikerLiker