Næringspolitikk er klimapolitikk

Denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv fredag 20. november.

Medan politikarane snakkar om eit klimavennleg næringsliv, er framtidsretta verksemder i gang  med å etablere seg i den veksande marknaden for miljøteknologi. Men det er god grunn til å spørje om staten sine eigne industrilokomotiv, Statoil og Statkraft, tar sin del av ansvaret for den nødvendige omstillinga av norsk næringsliv.

Det er etter kvart brei semje om at marknaden for miljøvennleg energi og miljøteknologi vil vekse kraftig. Sist ut i rekka av prognoser  er World Energy Outlook 2009. Rapporten konkluderer med at vi kan avgrense den globale temperaturauken til to prosent. Men det vil kreve svære omstillingar med store investeringar i energiøkonomisering og fornybar energi. Investeringsbehovet er så stort at det vil revolusjonere industri og næringsliv. Klimapolitikken set nye rammer for næringspolitikken, og næringspolitikken blir ein dominerande del av klimapolitikken.

Forholda ligg godt til rette for å satse på miljøteknologi i Noreg. Miljøteknologi er for ein stor del umoden teknologi som krev høgt kompetansenivå og stor evne til utvikling og innovasjon,  og som derfor kan tåle eit høgt kostnadsnivå. Norsk industri utmerkar seg med brei kompetanse i alle ledd i organisasjonen frå operatør til forskar. Denne industritradisjonen er eit viktig aktivum når vi skal utvikle og ta i bruk ny teknologi og nye prosessar.

Vi har mange eksempel på bedrifter som har hatt problem i modne marknader, og som med hell har satsa på miljøteknologi. Elkem Silicon i Kristiansand hadde små utsikter for å klare seg i den tradisjonelle marknad og å satse på silisium til solceller. Jernstøperiet  i Kristiansand satsa på vindmøller og blei ein del av vindmølleprodusenten Vestas. Ordretørka i verfts- og leverandørindustrien har sett miljøteknologi på kartet også der, blant anna i form av spesialfartøy for havvindmøller.

Ei spørjeundersøking blant miljøteknologibedrifter viser at dei ser på eksportmarknaden som heilt avgjerande. Derfor må vi legge til rette for at norsk industri og norsk næringsliv kan sikre seg fotfeste i den internasjonale grøne marknaden. Silisium til solceller og spesialfartøy til havvindmøller er eksempel på dette. Internasjonalt  konkurransedyktige bedrifter i den grøne marknaden er også god klimapolitikk. Eksport av miljøteknologi er like viktig som eksport av grøn energi.

Miljøteknologimarknaden  er i stor grad styrt av politiske rammevilkår og inneber eit industrielt paradigmeskifte som krev store utviklings- og implementeringskostnader. Derfor er det mange som meiner at marknadskreftene og tradisjonelle offentlege ordningar ikkje er tilstrekkeleg. Men vi kan kanskje lære av oppbygginga av norsk offshoreindustri som innebar eit liknande paradigmeskifte .

Norsk offshoreindustri er verdsleiande, og på enkelte område er eksportdelen over 90%. Mange gir Statoil ein del av æra for dette. I den første fasen i Nordsjøen var selskapet ein krevjande kunde med evne til å utvikle sine leverandørar. Samtidig har staten følgt opp med rammevilkår som gjer det mogeleg for leverandørindustrien å klare seg i ein turbulent eksportmarknad.

Den norske stat har to tunge industrilokomotiv i energisektoren, Statoil og Statkraft. Teknologirådet har peika på at vi bør bruke desse selskapa i omstilling av norsk industri. Det er på tide at selskapa legg fram ein offensiv strategi for satsing på fornybar energi og utvikling av miljøteknologi. Samtidig bør staten legge til rette for eksport av miljøteknologi på same måten som den har lagt til rette for eksport av offshoreteknologi, blant anna med låne- og garantiordningar.

Statoil og Statkraft som haustar av norske naturresursar, må ta ansvar for å møte dei påtrengande utfordringane som vi står overfor  når det gjeld  grøn omstilling i næringslivet. I staden brukar Statoil all sin energi på å få gjennomslag for oljeboring i Lofoten og Vesterålen. I tillegg til å vere eit angrep på viktige naturverdiar er det lite framtidsretta næringspolitikk i ei tid då det er behov for å setje norsk næringsliv i stand til å ta sin del av den veksande marknaden for miljøteknologi. Det skal bli spennande å høyre kva leiinga i Statoil har å informere om på møte med SV i dag.

Alf

2 responses to “Næringspolitikk er klimapolitikk

  1. Jeg er uenig i utgangspunktet ditt.
    Staten regulerer vilkår for drift av næring. Skattelegging, plassering, konsesjoner osv.

    Innenfor disse rammene utvikler næringen seg. Om du er missfornøyd med Statoils miljøinnsats må SV regulere rammene slik at Statoil skal bidra mer.
    Det er ikke Statoils ansvar å regulere segselv. Herregud for et land vi hadde hatt om næringene selv skulle regulert segselv.

    Derfor syns jeg politikere som peker på andres ansvar løper fra sitt eget. Det er de som regulerer.

    Videre er det også politikere som regulerer miljølover og rammer for satsing.

    Når nå SV stemmer for avgift på biodiesel forteller det av 100 millioner ( det er jo ikke mer ) er viktigere for staten enn utvikling, produksjon og satsing på miljøvennlige alternativer.

    Derfor tror jeg SVere og regjeringsdeltakere skal gå i segselv og spørre om egentlig de har noen grunn til å snakke om klimapolitikk fremover i det heletatt.

    Mange har mistet helt totalt tillit til dere nå.

    Liker

  2. Tilbaketråkk: Grøn næringsutvikling – ei oppsummering | Alf Holmelid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s