Denne kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen i går.
Politikarane bør avgrense seg til å liste opp mål for samfunnsutviklinga. Resten kan dei overlate til oss som driv med modellutvikling og styringsteori. Dette er spissformuleringar frå ein av mine forelesarar frå studietida, professor i teknisk kybernetikk Jens Glad Balchen. Dei fleste trakk nok på skuldrane av desse luftige tankane om å setje dei folkevalde på sidelinja. Men då eg nyleg skulle halde eit foredrag om Balchen, var det naturleg å reflektere over utviklinga på dette området. Er vi i ferd med å få eit folkestyre i skvis mellom byråkrati, kapitalkrefter og betalt lobbyisme?
Då eg var medlem av formannskapet i Kristiansand for ein del år sidan, hadde vi mange diskusjonar om vegprosjekt. Eit av dei sentrale argumenta var kost-nytte-kalkylar. Eg er usikker på kor mange som hadde sett seg inn i desse kalkylane. Det blei aldri stilt spørsmål om kva samfunnskostnader som var tatt med og korleis dei var berekna. Og kva med nytteverdien? Korleis var den rekna ut? Politikarane argumenterte med kost-nytte-forholdet som om det var ei naturlov, og dei la dermed viktige vurderingar i hendene på byråkratane.
I ein debatt om val av vegtrase stilte eg spørsmål om konsekvensar for miljøet. Eg hevda at det var lagt for lite vekt på miljøomsyn. Ein av dei ansvarlege foreslo då å legge fleire miljøomsyn inn i kost-nytte-kalkylen. Men dette er feil veg å gå. Prising av miljøverdiar er ikkje eit objektivt spørsmål. Det er ikkje sikkert at Vidar Kleppe og eg vil sette same verdi på konsekvensane av å utrydde ein sjeldan art i vegtraseen. Vurdering av slike mjuke verdiar må komme klart fram i dagen. Dersom vi lar byråkratane pakke alt inn i ein kost-nytte-faktor, så avpolitiserer vi viktige verdival.
I den politiske debatten kappast partia om å vere mest i mot byråkratisering. Men det er ikkje først og fremst talet på byråkratar som bør uroe oss. Problemet er at politikarane i aukande grad skyv politiske utfordringar over på byråkratiet for å sleppe unna vanskelege prioriteringar. Siste nytt på området er planane om å etablere eit frittståande selskap for vegbygging. Der skal vi putte pengar og ambisjonar inn i den eine enden og få firefelts veg ut i den andre enden, heilt i tråd med visjonane til min ambisiøse professor i kybernetikk.
Høgresida likar å framstille marknad og byråkrati som to motpolar. Men det er ein påstand som det er all grunn til å sette spørsmålsteikn ved. Privatisering av offentlege tenester fører til eit omfattande byråkrati for kravspesifikasjon og kontroll. I tillegg får dei folkevalde mindre makt. Når private får etablere vidaregåande skolar der det er mest lønsamt, blir det vanskeleg for fylkeskommunen å oppretthalde eit variert skoletilbod i distrikta. Erfaring frå andre land viser at det offentlege lett kjem i ein skvis når velferdstenester blir overtatt av store konsern med hovudkontor i skatteparadis. I Sverige har elevar blitt kasta på gata og folk har mista helsetenestene sine over natta når slike konsern har gått konkurs. Mange kommunar vurderer no om det er mogeleg å ta tilbake den politiske styringa før det er for seint.
Kommunikasjonsbransjen er eit relativt nytt element i norsk politikk. Folk med pengar kan kjøpe seg hjelp til å påverke dei politiske prosessane. Mange går frå regjering og storting til PR-firma, og mange blir henta til politiske toppverv frå den same bransjen. Det fører til at erfaringsgrunnlaget til det politiske toppsjiktet blir sterkt innsnevra. Stadig fleire kjem frå og går tilbake til ein bransje der ein arbeider for skiftande politiske standpunkt avhengig av kven som har råd til å betale. Eg er redd dette fører til ei avpolitisering og ei avideologisering av politikken.
Lobbyisme er ikkje den einaste utfordringa med PR-bransjen. Eit mindre påakta fenomen er ubalansen i den offentlege samtalen. Vi er no inne i ein trend der talet på journalistar i media går ned, samtidig som PR-bransjen veks kraftig. Det blir færre av dei som skal vere uavhengige og få fram bakanforliggande forhold og skjulte samanhengar. Samtidig blir det stadig fleire av dei som får betalt for å påverke oss i ein bestemt retning. Informasjonsbransjen kan bruke store ressursar på å fremme sine saker gjennom media. Journalistane som skal vurdere slike planta historier som ofte inneheld svært selektiv informasjon, får stadig dårlegare tid.
Jens Glad Balchen var ein teknologioptimist som likte å utfordre kollegar på andre fagområde. Han har betydd mykje for norsk industri, ikkje minst for offshoreindustrien og prosessindustrien som drar nytte av det fagområdet han var pioner for her i landet. Hans visjonar for samfunnsutviklinga har heldig vis fått mindre respons. Men kanskje ser vi like vel ein del utviklingstrekk som bør uroe oss. Vi ser tendensar til at folkestyret kjem i skvis mellom byråkrati, marknadskrefter og forskyving av informasjonsmakta frå media til PR-bransjen. Dette er ei utvikling vi bør ta på alvor.
Alf
Alf Holmelid 
Det er nødvendig med eksperter i politikken. Men det burde først og fremst gå på innholdet, altså det faglige underlaget for avgjørelser som en må ta.Men disse PR-byråene har blitt en uting som kaller på en alminnelig forakt hos de fleste.
LikerLiker
Hei Alf.
Fint innlegg du har!
Jeg har noen synspunkter. Jeg forstår du er fra Kristiansand og dermed også ser frem til nye E18 som sakte bygger seg sørover fra hovedstaden.
Denne blir bygget med politikk som grunnlag, ikke faglig. Og, dermed bygges den klattevis. «Her er det stemmer», «og der er det stemmer» – la oss bygge der stemmene er først.
Dette gjør at det oppstår mange rare køer uten annen grunn enn at det noen steder er en fil og noen steder to filer.
Videre fører det til at byggingen tar mange flere år enn nødvendig. Og, det viser seg at kostnaden er ca 7 mrd dyrere enn den behøvde å være.
Altså – måten å bygge på er lite kost/nytte effektivt.
Nei, det er ikke snakk om miljø og spesielle hensyn. Traseen er lagt. Det er måten man bygger på som er unødig dyr – pga politiske hensyn.
Dette forsvarer du ved at politikerne ikke skal miste makt. Men – hvorfor skal folket godta at politikerene har makt når de bruker makten til å tenke på egne velgere, ikke på prosjektets beste og samfunnets totale kostnader?
Jeg ville tro at slik oppførsel er det beste beviset på at politikere diskvalifiserer seg selv for slik makt.
I et avsnitt skriver du at det at private aktører fører til at man må ha mer kontroll og spesifikasjon og dermed mer byråkrati.
Det skremmer meg egentlig litt at du mener dette. At når det offentlige gjør det så trenger man altså mindre kontroll og spesifikasjon enn om en annen utfører oppgaven.
Hvordan kan det ha seg?
Svaret finner du her : http://www.na24.no/m/?articleId=3706740
Snittet for overskridelser i veiprosjekter i dag er 21%. Riksrevisjonen konkluderer med at man ikke tar risiko seriøst nok.
Altså – man har ikke nok kontroll og spesifikasjon.
Kanskje det derfor er en god ide å opprette mer kontoll og mer spesifikasjon uavhengig av om de som faktisk bygger er eiet av stat eller aksjonærer?
Og – om det er sant – forsvinner ikke da ditt argument?
Du sier at i Sverige har elever blitt kastet på gata pga at private skoler legges ned. Her er det noe å kommentere :
1. Offentlige skoler i Norge legges også ned. Det i seg selv avliver argumentet ditt.
2. Sverige er ikke det samme landet som Norge. Vi er i stand her i landet til å lage våre egne regler og må ikke for en hver pris gjøre det samme som andre land. Vi kan f.eks. kreve garantier for at skolen har økonomi til å drive ut et helt år før de får tillatelse til å ta inn nye kull. En så enkel regel vil hindre at elever blir satt på gata. Og igjen – det avliver også argumentet ditt.
Du avslutter det kapittelet med å si at kommuner tar nå tilbake styringa. Dette må nødvendigvis være feil da kommuner ikke eier videregående skoler uansett om det er offentlige eller private. De kan ikke ta makt over disse.
Når det kommer til helse er det mange som har mistet offentlige tjenester over natta også. Hva som skjedde med fødetilbudet mens SV var i regjering er et eksempel på dette.
Saken må være at flest mulig folk skal få best mulig tilbud. Og – man kan ikke la være å opprette tilbud fordi det en gang i fremtiden er fare for at tilbudet forsvinner!
Så kommer du til dette med kommunikasjonsbransjen og den makt de som vil og kan nå kan få seg og du omtaler dette som et nytt fenomen.
Sannheten er at lobbyisme har etter krigen vært vanlig i Norge. Men, det var forbeholdt grupper med samme politiske meninger.
Bøndene lobbet mot Bondepartiet/SP og stemte på dem mot at SP gjorde som de ønsket.
AP har tradisjonelt fått penger og stemmer av LO mot at AP førte den politikk LO ønsket.
Dette er klassisk lobbyisme.
Det har skjeldent vært næringslivet som har hatt disse mulighetene. Og det er det som skjer nå. Næringslivet får kanaler som andre grupper alltid har hatt.
Og det kan da ikke være mer enn rett og rimelig.
Jeg ønsker å kommentere avsluttningen din ved å peke på flere land som har offentlige lobbyregister. Hvor det blir journalført hvilke Stortingspolitikere som har møter med hvem når og hvor.
Dette var den forrige regjering imot. Dermed undergraver de sin egen troverdighet når de snakker om åpenhet, demokrati og folk kan tro hva de vil om hvem som lobber mot hvem.
Derfor – man kan ikke gjøre noe med lobby bransjen. Man kan hverken forby den eller nekte folk å møte hverandre.
Men – man kan gjøre det offentlig og avmystifisere det.
Og jeg skjønner ikke hvorfor de rødgrønne ikke benyttet sjansen til det.
LikerLiker
Håkon
Eg skal ikkje kommentere di framføring av alle standardargumenta frå høgresida. Eg vil heller be folk lese innlegget ein gang til og få svara der.
Berre eit argument. Det er eit kjent fenomen i økonomisk teori at når du set ut oppdrag på anbod, så får du transaksjonskostnader. Lite spesifiserbare oppgåver gir store transaksjonskostnader.
LikerLiker
Hei Alf.
Jeg forstår ikke hvorfor du ikke ønsker å kommentere hvorfor de rødgrønne ikke ville offentliggjøre sin lobbyvirksomhet.
Det kreves endel baller å kritisere nye aktører på banen når man ikke vil snakke om sine egne.
Jeg har også poengtert kostnader ved offentligdrift – med link til Riksrevisjonen.
Den vil du heller ikke kommentere. Du kommer med noe nytt som heter transaksjonskostnader – noe du ikke tidligere tok opp.
Er du sikker på at de kostnadene er over 21% som riksrevisjonen har kommet med er snitt overskridelser?
Rett og slett – jeg ser du kritiserer annen måte å drive på.
Jeg hadde håpet du forsvarte dagens måte å drive på.
Og det ser jeg ikke.
Kan du forsvare dagens måte å drive på?
LikerLiker
SV er for eit lobbyregister og har stemt for det.
LikerLiker
Dette blir jo bare tull. SV kritiserer FRP allerede nå etter en måneds tid for løftebrudd frodi de ikke får gjennomført alle løftene sine.
Samtidig gjemmer du det, som SVer, bak at dere var i mindretall i regjeringen.
Politikk handler om å lede. Ikke score billige poenger!
Og igjen – jeg ser ikke noe oppgjør med deg selv og dine meninger om hvordan E18 blir bygget og hvordan politisk detaljstyring virker i praksis. Kan det være noen grunn til at du ønsker å ikke kommentere hvordan det er i dag men samtidig kritisere alternativet?
LikerLiker
Personlig synes jeg dette er enda mer interessant i internasjonal sammenheng. Det er DER folkestyret vårt virkelig har blitt outsourcet og privatisert.
46% av landene i FN er «frie» land, resten er forskjellige former for diktaturer. Likevel så er Norge overstyrt derfra.
Hvilken politiker tør å gå i mot en OECD anbefaling?
Hvem tør si at NATO har hatt feil retning helt siden Berlinmurens fall?
Hvilken makt har Bilderberg (som både Erna og Siv har deltatt på)?
Like mye makt som Trilateral Commission som i en ny dansk studie ble omtalt slik?: «Et lyssky elitært netværk, der kalder sig for Den Trilaterale Komission, har gennem 40 år påvirket regeringsførelsen i Europa, Nordamerika og Japan.»
http://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/article2140273.ece
Den politiker som i det hele tatt tør å stille spørsmål ved ‘det hellige internasjonale system’ kommer til å bli skutt ned av propagandaapparatet. Mest sannsynlig med ved disse tre teknikkene: Ignorering, latterliggjøring og sverting (i den rekkefølgen).
LikerLiker