Breiare verdiskapingsdebatt

Oppdatert 2. mars

I går fekk vi presentert ei referansegruppe som skal dele erfaringar med næringsministeren om utviklingstrekk for norsk næringsliv og norsk næringsstruktur. Gruppa er samansett av kronprinsen og unge leiarar frå norsk næringsliv. Den har mange dyktige og suksessrike personar, men den manglar viktige dimensjonar for å drøfte norsk verdiskaping.

Eit av kjenneteikna ved norsk næringsliv, er at vi har dyktige fagfolk på alle nivå i organisasjonen, ikkje berre i det kommersielle leiarsjiktet. Det har medverka til høg produktivitet og stor fleksibilitet, noko som gjer oss konkurransedyktige på den internasjonale marknaden.

Når vi skal diskutere framtidig verdiskaping er det viktig å ta vare på dette breie kompetanse- og verdiskapingssynet, og ikkje satse einsidig på eitt sjikt i næringslivet og i samfunnet. Eg saknar til dømes yngre lovande fagfolk frå andre nivå i organisasjonen og yngre dyktige leiarar frå fagrørsla.

Noreg har også satsa sterkt på Senter for forskingsdriven innovasjon og Forskingssenter for miljøvennleg energi. Personar frå desse viktige satsingsområda kunne også fortene ein plass i ei gruppe som skal he ei sentral rolle i framtidig verdiskaping.

Ei breiare samansetjing ville ha styrka gruppa og gitt den større legitimitet, og det hadde gitt eit rettare bilete av kven som skaper verdiane i det private næringslivet i Noreg.

Tillegg 2. mars
Etter at eg skreiv bloggposten for to dagar sidan, har eg blitt kjent med at det også skal opprettast ei tilsvarande gruppe med unge fagforeningsleiarar. Det er veldig bra og rettar opp totalinntrykket. Men argumentet om å ta med fleire nivå i organisasjonen og personar frå Forskingssenter for miljøvennleg energi, FME, og Senter for forskingsdriven innovasjon, SFI, er framleis aktuelt.

Alf

2 responses to “Breiare verdiskapingsdebatt

  1. Sentralbanksjefen var bekymret i sin siste tale.
    Han presiserte at norsk arbeidskraft aldri har vært så dyr som nå.

    Om du leser i finans og næringslivsdelene av avisene ser du at bekymringen fremover er stor.
    Det var fulle ordrebøker i industrien for et par år siden, men oppdragene er lever og noen bestillinger har blitt avbestillt.
    Det kommer ikke nye ordre og faren for massive oppsigelser, nedleggelser og konkurser mot høsten og vinteren er stor.
    I store selskaper.

    Norge har blitt et godt samfunn. Vi har gode sikkerhetsnett og et sikkert samfunn. Avstanden mellom de lengst mot venstre og de lengst mot høyre er liten i Norge sammmenlignet med mange andre land.
    Dette gir oss en relativt sikker politikk fremover uansett hvem som styrer.
    Dette ser vi på statsbudsjettet der man flytter ca 1% av budsjettet avhengig av hvem som styrer. De 99% som er igjen er satt på forhånd.

    Det å involvere fagforeninger er fint, men de må ikke få for mye makt i diskusjonen om fremtiden.
    Fagforeningene lever av medlemmene sine. De må ha fokus på å tilfredsstille sine medlemmer uansett hvilke forslag til fremtidsløsninger som kommer.
    Dette vil si at om man kommer til den realisasjonen at norsk arbeidskraft er for dyr og for lite konkurransedyktig vil aldri fagforeningene bli med på å kutte i dyre ordninger og lønniger.
    Da mister de jo grunnlaget sitt.

    Derfor vil slike fora med hovedandel eiere eller hovedandel fagforening virke hemmende.

    Hva vi skal leve av i fremtiden er et interessant spørsmål og man har kommet med mange forslag de siste tiårene.
    Fisk har vært nevnt. Skal vi leve av det må vi ha langt mer kontroversiell oppdrett enn vi har i dag.
    Alternativ energi er nevnt. Vi kan få til mye her, spesiellt om vi tenker lønnsomhet fremfor prestisje, men vi må ikke tro at vi er alene i dette markedet.
    De fleste land har prosjekter for hvordan de kan produsere mer energi grønnere.
    Selv Obama er nå i gang med store kjærnekraftplaner for å styrke egen økonomi. Svenske Vattenfall er enorme i Europa på dette osv.

    Det er en relativ ny teknikk for å utvinne skifergass mer lønnsomt og enklere nå. Dette har stoppet Schtokmanfeltet og gjør at gassen Norge nå selger blir billigere og billigere for kjøper.
    Dette betyr i praksis at det blir mindre lønnsomt å bygge store og dyre vindmølleparker for eksempel.

    Dette gjør igjen at det satses mindre på feltet. Dette blir litt som solcelleselskapet REC.
    REC har et glimrende produkt og en glimrende ide.
    Men – de er nå i feil bransje til feil tid. Siden gass blir billigere enn sol blir oppererer REC med helt feil priser.
    Dette gjør at de har måttet reforhandle kontrakter og de har tapt stort. Det kan man bare se på børsverdien.
    Det sies også nå at det er et amerikansk selskap som har funnet en måte å utnytte langt mer av solens stråler enn REC klarer. Med flere-ganger’n.
    Ved å være i et så teknologisensitivt område tar man store sjanser. Man kan lede en dag og være langt bak dagen etter.
    Å bygge en fremtid på noe som har så mange usikkerhetselementer må vi være forsiktige med.

    It er vi gode på. Men, Thai, Pakistan, India er så mye billigere at mange selv i Norge velger å bruke deres arbeidskraft fremfor den norske.

    Vi kan forske og finne ut nye ting. Tandberg ble solgt for ikke så lenge siden. De driver med mye, blant annet videokonferanse. Videokonferanse er så bra fordi man kan arrangere møter, kurs og konferanser uten at folk må bruke tid og penger på å reise.
    Dette var Tandberg ledende på og ble kjøpt.
    Jeg husker ikke summen – men poenget er at vi kan ikke leve av å skape slike bedrifter for så å selge dem. Det må enorme antall Tandberger til for at det skal bli noe av det.

    Derfor er svaret :
    Sett et mål. Klart og tydelig. Er det best velferd? Er det alle i jobb ? Er det sikkerhet for fremtiden ? Eller er det noe annet.
    Ikke alle lar seg kombinere.
    Derfor MÅ man se på konkurransekraft. Mange har sagt at man kan konkurrere bedre om man har likere skattenivå som de man konkurrerer med. Og dette blir selvfølgelig møtte med kritikk.

    Hoveddelene av pris ut er varekost + arbeidskost + avanse + skatt.
    Avanse må man ha for å kunne legge opp verdier til dårligere tider. Mange vil sikkert si at dette er penger rett i lomma på eieren. Men – det er jo eieren som må bidra i emisjon når butikken ikke går bra. ( Slik med SAS nylig ). Og da må eieren ha midler å bidra med. Og de midlene må komme fra et sted.
    Derfor er avanse viktig. Også fordi selskapet selv trenger penger til fremtidige prosjekter, nytt utstyr osv.
    Varekosten er det ikke så mye å gjøre med når man handler der det er rimeligst.
    Leverandører med høye kostnader vil da ofte tape.
    Når da næringslivet ber om endret skatt er det fordi det da bare er to faktorer igjen som kan gjøre dem mer konkrurransedyktige : Lønn og skatt. Næringlivet ber ikke om kutt i lønn og derfor er det skatten de ber om.

    Vi må huske på : Norge bruker idag mer penger enn handlingsregelen tilsier. Dvs at vi bruker alle pengene vi tjener på fastlandsaktivitet og vi bruker alle rentene av oljefondet og vi bruker enda mer slik at vi tærer på selve stammen i oljefondet.
    Dette kan ikke fortsette. Fordi før eller senere er det ikke mer stamme i oljefondet. Og da er det ikke mer renteinntekter og da er det bare fastlandsaktiviteten igjen å leve av.
    Det er i de gode tidene vi har nå, med olje og gass, vi må spare til fremtiden.
    Vi ser på Hellas hvordan de må øke pensjonsalder, kutte antall stillinger i det offentlige, kutte lønnsutgifter. Dette er konsekvensen av at staten ikke tjener nok penger. Hellas tjener ikke nok til å møte forpliktelsene sine.

    Vi må derfor bestrebe oss til å holde utgiftene nede. Vi kan ikke bare øke og øke offentlig sektor. Og vi kan ikke bare øke og øke lønninger. Vi øker nå hvert år lavtlønnen. Det er nobelt og er en sosialt god ide.
    Men – når man ikke tjener stort mer i en jobb som krever 3 år mer utdannelse enn en jobb som ikke krever det så blir det færre som tar utdannelse.
    Og da får vi ikke det velutdannede og forskningstunge og frempå samfunnet vi snakker om.

    Svaret kan sees enkelt : hvem er det som hover inn Nobelpriser i fysikk, matematikk, medisin, kjemi osv hvert år ?
    Det er i allefall ikke Norge.

    Og der forteller litt om hvilken jobb som må gjøres.

    Liker

  2. Tilbaketråkk: Takk for at du bidrar til debatt! – Samarbeid for arbeid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s