Statleg eigarskap er ikkje b-eigarskap

”Forhåpentligvis har han (Giske) lært at han hverken er en Kjell Inge Røkke, en Stein Erik Hagen eller en John Fredriksen. Selv om Giske er sjef for den største eierandelen i norsk næringsliv, er han kun en forvalter på vegne av oss andre. Han eier ikke mer enn folk flest.” Dette skreiv Dagens næringsliv på leiarplass sist torsdag. Eg er sjølvsagt samd i at regjeringa skal forvalte sitt eigarskap på vegne av folket. Men i motsetning til det som Dagens næringsliv impliserer, så har regjeringa rett og plikt til å utøve eit like aktivt og direkte eigarskap som ein privat eigar.

I saka om Aker og Aker Solutions understreka kontrollkomiteen i Stortinget verdien av at ”staten som eier, på linje med andre industrielle eiere, deltar aktivt og tydelig med klare, velbegrunnede og selvstendige standpunkter knyttet til større strategiske industrielle disposisjoner i selskapet.” Det er sjølvsagt ingen grunn til at staten som representerer folket, skal vere mindre aktiv enn ein privat eigar, sjølv om mange ambisiøse styreleiarar og administrerande direktørar gjerne skulle like å få knesett eit slikt prinsipp.

Støyen kring Telenok kan også sjåast som ein kamp for å passivisere det statlege eigarskapet.

Ein kortare versjon av dette innlegget stor på trykk i Dagens Næringsliv i dag.

Alf

15 responses to “Statleg eigarskap er ikkje b-eigarskap

  1. Selvsagt er ikke statlig eierskap B-eierskap. Snarere A+ eierskap – gitt at staten opptrer slik de skal og iht de retningslinjer og begrensninger de har lagt på seg sjøl. Staten er en av de få, kanskje den eneste, i Norge som har mulighet og råd til å sitte stille med så store aksjeposter. Det gir stabililtet, finansiell styrke, sterk balanse og derved trygghet for andre aksjonærer å investere i selskapene som Statoil og Telenor. Statens eierandel sikrer norsk eierskap og mulighet til påvirkning av selskapet på generalforsamling, og i den løpende kontakten selskapene har med sin største eier.

    Problemet oppstår når staten ikke ser seg bundet av fornuftige selvpålagte begrensninger. Heldigvis viste statsministeren klokskap, og på vegne av regjeringen, uttrykker at salg av TV2 er selskapets styre sin beslutning og regjeringen som eier har ingen mening. Forbilledlig, og helt etter boka og eierskapsmeldingen.

    Giske som næringsminister, har hatt mange måneder på å gjøre sitt syn kjent i formelle møter. Det har han trolig også gjort men ikke fått gjenhør i styret. De har utformet en strategi, hvor det som ikke er innenfor kjernevirksomheten, skal selges, Dette har de kommunisert i mareket og alle nåværende og potensielle investorer. De har således, kjøpt eller unnlatt å selge aksjen, på denne informasjonen. Eller de har solgt fordi de er uenig. Staten, med sin meget store aksjepost, har ikke muligheten til å selge ,uten at det vil få vesentlige negative konsekvenser for selskapet (og derved norsk telesamband) Det er en av ulempene storeiere har, statlige som private.

    Staten er for øvrig ikke en hvilken som helst aksjonær. De er også lovgiver, regulator, konsesjonsgiver og «lider av» at de skifter mening med hvilken regjering som sitter ved kongens bord. Dette kalles politisk risiko. Eierskapsmeldingen fjerner så å si all denne risikoen og det var også grunne for at den ble vedtatt. Det gjør at selskapet fortsatt nyter godene av å ha en stor statlig eier, og muligheten til å utvikle seg til beste for alle aksjonærer – også staten. Det gir en god utvikling for aksjekursen. Staten oppnår derved to ting, Aksjekursen utvikler seg positivt fellesskapet, og de beholder selskapet på norske hender. Studer aksjekursen i den tiden Baksaas har vært konsernsjef, så skjønner dere hva jeg mener (jeg har de dessverre ikke tilgjengelig pt) Baksaas har for øvrig vært i Telenors toppledelse siden 80 tallet!

    Aksjeloven spesiefiserer tydelig at styret skal handle på alle aksjonærers beste. Det er en beskyttelse av mindretallsrettigheter, noe også regjeringen må ta innover seg når den er størst. En rødgrønn, regjering burde kanskje være spesielt opptatt av det.

    Liker

  2. Steinar
    Då vi hadde saka om Aker Solutions, så etterlyste opposisjonen aktivt eigarskap på linje med private eigarar. No klagar dei på at Staten er ein aktiv eigar.

    I eigarskapsmeldinga er det lagt vekt på at staten skal vere ein aktiv eigar. Og det er sagt at eigarskap skal utøvast gjennom dialog med styra, ikkje berre i generalforsamling. Det er vist til eigarskapsprinsipp som er dei same som for private eigarar. Vi snakkar her om eigarskap, ikkje finansiell investering slik pensjonsfondet driv.

    Det aktive eigarskapet er tydelegare i eigarskapsmeldinga til denne regjeringa,enn i eigarskapsmeldinga frå Bondevik-regjeringa.

    Men det er klart at ambisiøse styreleiarar og administrerande direktørar gjerne ser ein passiv eigar. Poenget er at ei slik konflikt aldri ville ha komme i media med ein privat eigar.

    Alf

    Liker

  3. Steinar: mener det finnes grunner til å diskutere om staten skal være bank eller den skal være eier. Er du passiv er er du de fakto en bank og ikke en eier. Man kan gjerne mene at staten som eier (fordi eierskapet er forankret i regjeringen, som igjen er forankret politisk) er upålitelig, men det halter litt. Regjeringen forvalter allskillelig større verdier en de verdiene man finner i form av aksjer i statseide selskaper.

    Liker

  4. Alf,

    Jeg er hverken i opposisjon eller posisjon. Mitt anliggende er at investorer som er medeiere, og i hovedsak minoritetseiere, må ha ha en forutsigbar majoritetseier. Giskes handlinger gir grunn til å tvile på det.

    St mlding 13 (2006-2007) kapittel 3 gir en god beskrivelse av problemstillingen og hvordan staten vil utøve sitt eierskap.

    Første setning i nevnte kapittel: «Statens rolle som politikkutformer og markedsregulatør atskiller seg fra rollen som eier. For å sikre legitimitet til disse rollene og for å skape tillit til statens rolle som eier, må rollene skilles fra hverandre».

    Giske roter det til, ved å øve press på styret om å ikke selge TV2. Både hans fremgangsmåte og målsettingen, er fullstendig på tvers av den meldingen han selv har lagt frem. Om staten hadde klargjort at de ønsket å bruke statens majoritetsrolle til gjennomføring av politiske vedtak, ville det vært greit, om det hadde vært kommunisert til andre aksjonærer før de solgte ut aksjene. Da hadde de kunne prise inn og tatt høyde for politisk risiko pga «politisk vingling og statsråders forgidtbefinnende». Men det ville neppe vært smart med tanke på statens og felleskapets verdier.

    Igjen, her ønsker Giske å bruke eierskapet til å gjennomføre et politisk ønske. Det er skal han IKKE gjøre.

    Liker

  5. Sjteinar
    Eg ser at mange brukar argumentet om fleire roller for å få gjennomslag for eit meir passivt statleg eigarskap. Men når det gjeld Telenor, så er rollene som regulator og eigar skilt ved at dei ligg i ulike departement .
    Staten har direkte eigarskap i ein del nøkkelbedrifter på område der ein kan ivareta viktige interesser gjennom eigarskap, blant anna oppretthalde hovedkontorfunksjonar og utviklingsaktivitet her i landet. Det står tydeleg i den nye eigarskapsmeldinga som kom i fjor.
    Marknadsliberalistar er vanleg vis for eit aktivt eigarskap, men det gjeld tydeleg vis ikkje for statleg eigarskap. Her lar dei sin ideologiske motstand mot ein sterk demokratisk stat overskygge prinsippa.
    Alf

    Liker

  6. Staten må gjerne drive aktivt eierskap, og bør kanskje gjøre det i større grad i de selskapene de er store eiere. Det aktive eierskapet må foregå iht det vanligvis foregår i hvilket som helst selskap. Vesentlig er da at dette arbeidet har som mål å styrke bedriften. Et av styrets viktigste oppgaver er å legge strategien for selskapet, definere hvilke verdier selskapet skal leve etter og hvilken visjon det skal ha. I dette arbeidet kan staten som storeier gjerne involvere seg.

    Styret i Telenor har nettopp gjennomført en slik strategiprosess, og vedtatt strategien for de kommende årene. Ett av punktene i den strategien er å selge de forretningsområdene som ikke er kjernevirksomhet, eller nær kjerneviksomheten. EDB Business Partner er f.eks. allerede solgt til Ergo Group, og nå altså TV2.

    Å sørge for at TV2 forblir i norsk eierskap kan ikke sies å være til selskapets og alle aksjonærers beste, og er på tvers av vedtatte strategi. Som majoritetseier, kan ikke næringsdepartementet v/Giske aktivt motarbeide selskapets strategi. Det er skapelig for selskapet og alle aksjonærer.

    At eierskapet og regulatorrollen er skilt i ulike departement er tydeligvis ikke nok. Her forsøker næringsministeren å utøve mediepolitikk via eierskapet. Aktivt eierskap er ikke å bedrive politikk med og i de børsnoterteselskapene de er majoritetseiere i. Aktivt eierskap er å jobbe for selskapenes beste i samråd og samarbeid med andre eiere og styret.

    Liker

  7. Hei
    I kapittel 3.4 i eigarskapsmeldinga står det:
    «Rammene omkring eierstyring er ikke til hinder for at staten, som andre aksjonærer, i møter tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Styret har ansvar for å forvalte selskapet til beste for alle aksjonærer og må foreta de konkrete avveininger og beslutninger.»
    Det er viktig at Staten brukar denne styringsretten aktivt, og det er det Giske har gjort her.
    Alf

    Liker

  8. At «innspill til selskapets administrasjon og styre» også favner Giskes handling i denne forbindelsen, blir å dra tolkningen for langt. Trolig har Giske/næringsdepartementet gitt innspill til styret og administrasjonen tidligere, men styret har «foretatt de konkrete avveininger og tatt beslutningen». Helt i tråd med eierskapsmeldingen. Nå styrets beslutning ikke var slik Giske ønsket, prøvde han med andre metoder.

    Hva i teksten du siterer, er det du tolker som «styringsrett»?

    Jeg benytter anledningen til å spørre om du ser forskjellen mellom politikk og forretningsdrift, og om du mener at det er riktig å drive politikk i aksjeselskapenes styre.

    Liker

  9. Staten har med sitt direkte eigaskap formål utover pengeplassering. Dersom det ikkje var tilfelle, kunne vi overlatt alt eigarskap til pensjonsfondet. Dermed er eigarskapet politisk.
    Alf

    Liker

  10. Selvfølgelig er eierskapet politisk. Jeg har ingen problemer med det. Det er politisk i den mening at det sikrer norsk majoritets eierskap og norsk hovedkontor. I Helseforetak, Statkraft og andre 100% eide selskap kan også rammene for hva politikerne kan påvirke selskapet være videre, men de kan heller ikke trå over styrenes rettigheter eller deres ansvarsområder og plikter slik det er definert i aksjeselskapsloven. Mulighetene til å påvirke beslutninger allikevel større enn i de børsnoterte selskapene. Med 100 % eierskap kan de bl.a. tilsette og avsett styrer, endre vedtekter, avholde generalforsamling på et lite kontor, etc.

    Der staten er majoritetseier eller største eier, har de andre aksjonærer de må ta hensyn til. De kan ikke skalte å valte med de selskapene og bedrive politikk i styret og fremme politiske målsettinger på tvers av vedtekter, styrets og andre aksjonærers vilje. Børsnoterte selskaper er også underlagt strenge regler for rapportering og virksomhetsstyring. Dette er lover og forskrifter som denne regjeringen støtter eller har innført. Også i denne sammenhengen blir Giskes «politisering» av Telenors styre feil.

    Dessverre svarte du ikke på mine spørsmål.

    Liker

  11. Sindre Flø

    Dette er ikkje mitt område, men det er haugevis av argument for at særleg staten skal opptre langsiktig og forutseieleg. Slikt eigarskap er verdifullt, men også viktig at styret og administrasjonen har stort handlingsrom. Styret har den same retten til å ytre seg som andre eigarar – kan ikkje sjå at verken meir eller mindre. Staten er her på næringslivet sin arena. Etter mitt syn kan staten godt ha møte med administrasjonen (ikkje styret) for å fremme syn på og drøfte verksemda mellom generalforsamlingane. Slike møte må planleggast, varslast og gjennomførast i forhold til behov for overordna prioriteringar. Spontane hasteytringar bør ikkje forekome. Kvifor slå ring om Ap på denne tullesaka, SV? Etter mitt syn syner partiet dårleg skjønn i næringslivsspørsmål, på skillet mellom politikk og drift, i denne saka.

    Liker

  12. I eigarskapsmeldinga er det fleire stader omtalt dialog med adminostrasjon og styre. Og som tidlegare omtalt har kontrollkomiteen pålagt staten som eigar å ha meining om viktige strategiske spørsmål på lik linje med private eigarar. Vi ser nok her ein kamp for å passivisere den statlege eigarstyringa.

    Liker

  13. Sindre Flø

    Ingen har vel motsett seg dialog? Eg får visst ikkje fram kva eg ser som problemet.

    Liker

  14. Alf.
    Opposisjonen klager ikke på at staten er aktiv eier.
    De vil ha en avklaring på roller.
    Statsmininsteren sa til styret : «Gjør som dere mener er best for Telenor».
    Næringsministeren sa til styret : «Jeg er mot salget og ønsker å ta dette opp med regjeringen.» I allfall. Så spørs det om han truet styret med sparken også….

    Det er veldig vanskelig for styret å ha slike eiere. Når Statsminister sier en ting og Næringsminister noe annet.
    Hvem skal man lytte til for å beholde tillit ?

    Du kan prøve å få dette til å være en regjering/opposisjonsgreie. Det er ikke det. Det er en regjeringsgreie. Eieren visste ikke hva han selv ville.

    Liker

  15. Sindre Flø

    Håkon: Å vite kva ein vil først. Så vite korleis ein skal nå det. Dette handlar mest om form, slik eg oppfattar det.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s