Suksessen til norsk oljeteknologi skuldast politisk handlekraft. Diverre manglar vi den same politiske handlekrafta for å få til det grøne skiftet.
Norsk oljeteknologiindustri er ein suksess, men den er ikkje resultat av oljefunn og marknadskrefter åleine. Næringa blei løfta fram av visjonære politikarar som tok viktige grep på rett tidspunk. Dei la grunnlaget for ein teknologitung industri som har erobra verdsmarknaden. No treng vi tilsvarande handlekraft for å sparke i gang det grøne skifte. Men den oljedopa økonomien og trua på at marknaden ordnar opp, har lamma handlekrafta til politikarane i dei stor partia.
For ein del år sidan såg vi konturane av ein diskusjon om kva vi skal leve av etter olja, men den stilna raskt. Nokre oljefunn fekk førstesideoppslag i media, Jens Stoltenberg gjekk til frontalangrep på oss som stile slike dumme spørsmål, og SSB la fram ein rapport som konkluderte med at ting vil ordne seg. Men vil dei det? Viser ikkje eksempelet med suksessen til oljeteknologiindustrien at politisk handling på riktig tidspunkt gjer ein stor forskjell? Eit anna eksempel er miljøkrava som prosessindustrien fekk på åttitalet. I dag meiner dei fleste at krava tvinga fram teknologisk innovasjon som redda norsk prosessindustri.
Like før ferien fekk to næringsklynger status som Global center of expertise. Begge klyngene er ein del av petroleumsindustrien. Dei er teknologitunge, og dei dominerer verdsmarknaden på sine område, så statusen er vel fortent. Men det bør vere eit tankekors at det berre er petroleumsnæringa som når opp i slike konkurransar. Mange trøystar seg med at teknologibedrifter har stor omstillingsevne. Men spørsmålet er om dei vil finne kompetans og rammvilkår for grøn omstilling her i landet, eller om dei grøne divisjonane og knoppskytingane vil dukke opp andre stader.
Den nasjonal forskingstiske komite for naturvitskap og teknologi, NENT, uttalte nyleg at » … det er forskingsetisk uforsvarlig om petroleumsforskinga sine rammevilkår og forskingsaktivitetar hindrar omstillingsprosessar slik at FNs klimamål, som Noreg har forplikta seg til, ikkje kan nåast.» I kor stor grad petroleumsforskinga hindrar omstilling er de ikkje så lett å svare på. Men det er påfallande kor lite debatt denne fråsegna har skapt. Er det ingen som vågar å ta debatten om kva rolle forskinga spelar i brytinga mellom den svarte og den grøne økonomien?
I tillegg til forsking er langsiktige investeringar og grøne marknader viktig for det grøne skiftet. Eksplosjonen i sal av elektriske bilar viser at politikk verkar der marknaden er for treg.. Vi treng fleire slike satsingar, ikkje minst for å fremme enøk og bruk av solenergi i bygg. Og vi må ta lærdom av at det var Statoil som skapte den suksessrike oljeteknologiindustrien. No treng vi eit Statgrønt som kan løfte fram store langsiktige prosjekt og utvikle ein grøn leverandørindustri.
Alf
Dette innlegget står på trykk i Klasselkampen i dag.
Alf Holmelid 
Viktig tema. Selv blir jeg mer og mer bekymret for at det begynner å haste veldig. Spesielt mot offshore vind har Norge i dag store konkurransefortrinn i ekspertise og erfaring, men så lenge marginene i olje/gass er mye større enn i fornybar blir ikke dette utnyttet. Jeg er redd for at oljeteknologiindustrien har gjort seg vant til et pris og inntjeningsnvå som vil være umulig på kort sikt innen fornybar. Selv om det også i Norge skjer en del interessante tilnærminger er det mitt inntrykk at modningen av den europeiske industrien direkte rettet mot vindkraft skjer veldig fort i stor grad uten at norsk industri har meldt seg på. Tror det bør stilles spørsmål med hvor lenge det vil være mulig å utnytte forspranget vi i dag har på offshoreteknologi.
Jeg tror det trengs en kraftig økning i innenlands invisteringer i fornybar. I dag skjer det i begrenset grad teknologiutvikling innen fornybar i Norge (i hvert fall ut over innen UH) og hos selskapene som satser på fornybar bygges kompetansen i stor grad opp utenfor Norge. Hvordan dette kan oppnås i praksis, og om det også vil kreve en økning i strømpriser, er jeg usikker på. At en slik satsning vil koste en hel del er rimelig sikkert, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det, i det minste hvis en får en viss bredde og volum, vil være en rimelig trygg invistering. Det er i så måte verdt å merke seg at Tyskland har hatt en økning i antall patenter innen fornybarsektoren fra rundt 600 i 2007 til et foreløpig toppunkt med nesten 2200 i 2012. Det er en posisjonering mot framtida jeg er overbevist om at vil være verdt hver krone tyskerne putter inn i Energiwende.
Når det kommer til forskning henger det etter mitt syn tett sammen med punktet over. Uten en fornybarindustri som tjener penger er det vanskelig å få til industrisamarbeid og eksternfinansiering, og å løse dette med offentlige penger isteden vil fort føre til mye kunnskapsutvikling som aldri kommer lenger enn på papiret.
LikarLikar
God kommentar. Eg er samd i at det viktigaste no er å få opp marknaden for miljøteknologi. Eit sterkare offentleg engasjement, for eksempel eit Statgrønt, kan ha ein slik effekt. Men det er også viktig å ha relevant FoU slik at store internasjonale bedrifter kan legge sine utviklingsprogram på dette området til Noreg.
Alf
LikarLikar