Levande bygder

 

Bygda der eg voks opp

FrP med Høgre på slep vil avvikle hovudavtalen i landbruket, fjerne reguleringar og satse på marknadsliberalisme. Her er litt av mitt innlegg i ein slik debatt: 

Landbruket er ei viktig næring, og eit sentral element i arbeidet for å sikre levande bygder. 

I ei verd der mange svelt, har vi plikt til å ta vare på vår evne til å produsere mat. Vi må ta vare på den dyrka jorda som tidlegare generasjonar har dyrka opp og halde i hevd.  Eit aktivt landbruk er også grunnsteinen i arbeidet for å skape levande bygder, og det legg grunnlaget for andre næringar i distrikta. 

Det dyrka arealet utgjer berre 3% av landet vårt. Derfor er det viktig for samfunnet at det blir halde i hevd for å sikre matvareproduksjon og bidra til verdiskaping og levande bygder. For å oppnå dette får næringa støtte over statsbudsjettet.  Denne samarbeidsmodellen er viktig for landbruket og for busettinga i distrikta. 

For ei tid sidan var eg på møte med leiaren i Bondelaget i mitt heimfylke. Ho fekk spørsmål om det ikkje var problem med reguleringane i landbruket. Svaret kan det vere grunn til å merke seg. Ho sa: ”Kvar enkelt av oss kan av og til irritere oss over enkelte reglar. Men vi som lever av landbruket, veit at vi må ha reglar for å sikre næringa – og livsgrunnlaget til kvar enkelt av oss på lang sikt.”

 Norsk landbruk vil ikkje overleve med ein marknadsliberalistisk landbrukspolitikk. Derfor er det viktig å vidareutvikle samarbeidet mellom bøndene og staten. Og eit samarbeid inneber både rettar og plikter. Det er det som skaper eit livskraftig landbruk og levande bygder.

Alf

10 responses to “Levande bygder

  1. Hei Alf.
    Vi bor i en verden der vi har en forplikelse til å produsere mat til flest mulig. Globalt.
    Norge produserer i dag mat som er fryktelig kostbar – så kostbar at det kun er vi selv som har råd til den. Kostnaden er slik at om du deler overføringene til landbruket på antall bønder får du tallet 200.000.
    Dvs at hver bonde koster 200.000 før han leverer en liter melk, korn til et brød eller en svinekotelett.
    Etter de 200.000 skal han da tjene resten av lønna si.
    En annen viktig del å få med seg er at kvaliteten på maten disse bøndene leverer er slik at oppmot 50% av potetene og oppmot 50% av kornet ikke egner seg som menneskeføde, og går til dyrefor.
    Med andre ord : Verdens dyreste dyrefor.

    Vi legger i dag ned mellom 4-6.000 landbruk i året. Dette er med SP og SV i regjering.
    Om du da ønsker å argumentere for norsk matproduksjon så må jeg nesten spørre hvorfor dere legger ned så mange landbruk.

    Verden har store utfordringer fremover. Mange er opptatt av CO2 og klimagassene. Jeg for min del er mer opptatt av befolkningseksplosjonen i verden.
    Verden klarer ikke så mange milliardene mer mennesker. Enkelt forklart med mat og andre nødvendigheter. For å produsere mat nok til alle i dag brukes kunstgjødsel.
    Man kan ikke produsere uendelige menger av dette – en av ingredisenene er svovel. Og, verdens svovelfunn er på vei ned. Dvs at med tiden blir det vanskeligere å produsere kunstgjødsel og vanskeligere å lage nok mat.
    Forskjellige rapporter konkluderer med at verden kan fø mellom 3-6 milliarder mennesker. Altså mellom Kina+Indias befolkning og slik det er i dag.

    Derfor er det moralske spøsmålet om vi skal produsere nok globalt.
    Vi vet at f.eks. de afrikanske land har store muligheter for å lage mye mat. Ikke bare har vi sett det i Zimbawe (som har ødelagt matproduksjonen sin), men det er mange land og områder som er fruktbare.
    Felles er at verden «syns synd på dem» og gir dem mat. Samtidig har vi handelshindringer som gjør at verden ikke handler med Afrika.
    Altså : Bønder i Afrika får ikke solgt maten sin til de som kan betale, og i tillegg utkonkurrerer vi bøndene ved å gi folk gratis alternativer.
    Det er her problemet ligger.

    Så – når du tar opp verdens matsituasjon ved å snakke om 3% av et av verdens minste land sitt areal er det så svakt at man må skjønne at du har andre hensikter.

    Motivet ditt kommer mot slutten : Norsk landbruk kan ikke overleve en markedstilpassning. Det skal liksom være unnskyldningen for å fortsette slik man til nå har gjort.
    Hva er det som gjør bøndene så spesielle, Alf ?
    Det er mange som ikke har overlevd markedtilpassning og markedsending. Mange som har tapt jobbene, mange som har tapt alt.
    Store konsern som praktisk talt er borte. Se på f.eks. Norske Skog som bare ( i Norge ) er en skygge av segselv.
    Eller aleminiumsproduksjon. Eller skipsbygging. Eller bildelene på Raufoss. Eller møblene på Møre.
    Hva er det som gjør at bøndene må vernes ?

    Idag er det mange i utkant norge som jobber i kommunal sektor. Skole, omsorg, administrasjon osv.
    Det er også mange serviceyrker som rørleggere, elektrikkere, snekkere, brøyting osv.»
    Derfor er det slik at bøndene ikke er den største gruppa ansatte ute i kommunene. Det er bare ikke slik.
    Og det kan da også være slik at bydenorge overlever UTEN så mange bønder. Ikke sant ?

    Til slutt : I en spørretime på Stortinget ble tidligere landbruksminister fra RødGrønn1 regjeringen spurt om det stemmer at det er 1 byråkrat pr 2 bønder.
    Ministeren kunne ikke bekrefte eller avkrefte dette og sa at det er så mange halve stillinger. Noen er deltids bonde og deltids tilsynsmann f.eks. Derfor kan man ikke regne nøyaktig.
    Poenget er at landbruket er til de grader overadministrert. Selv om 4-6.000 landbruk legges ned i året blir ikke organisasjonene tilsvarende justert, ikke sant ?
    Det blir ikke mindre byråkrater, ikke sant ?

    Derfor : For verden er det godt at vi åpner for mathandel.
    For Norge er det godt å røske opp i landbruket med rota. Se hva pengene går til, hva som er lønnsomt, hva som er fornuftig.
    Det er ikke slik at man er for eller mot landbruk. Man kan drive bedre med korn på Jæren enn i fjellskrent. Slik er det bare. Og det må vi forholde oss til.

    Likar

  2. Hei
    Landbruket er basisen for å oppretthalde busetnaden i bygdene, og det skaper basis for andre næringar som reiseliv. Dessutan kan vi ikkje sjå bort i frå vårt ansvar for å oppretthalde dyrka mark. Noreg er eit lite land, så det meste vi gjer har moderat effekt på verdssituasjonen. Men som i klimapolitikken har vi like vel eit ansvar.
    Alf

    Likar

  3. Har vi et større ansvar for å produsere for oss selv, eller for at verden kan brøfø flest mulig ?

    Likar

  4. Hei
    Ser ikkje noko motsetning der.
    Alf

    Likar

  5. Så fint.
    Da må vi åpne for handel slik at de som vil produsere mat får lov til det og fjerne handelshindrene!

    Likar

  6. Hei
    Dei fattigaste landa har ikkje toll på eksport til Noreg. Det som er det største problemet for matproduksjonen i utviklingslanda er dei store eksportsubsidiane for landbruksvarer frå USA og EU. Det øydelegg livsgrunnlaget for lokale bønder. Dessutan har ofte lokale bønder store problem med å få levert til dei store, ofte internasjonalt dominerte, daglegvarekjedane i sitt eige nærmiljø.
    Alf

    Likar

  7. Nå driver Norge også med eksportsubsidier – derfor er Jarsberg billigere i Sverige enn i Norge.

    Det er sant at mat blir billig eksportert, men det er egentlig ikke grunn til at vi skal ha et unødig dyrt og overadministrert norsk landbruk.

    Likar

  8. Hei
    Det er riktig at Noreg har litt eksportsubsidiar som vi burde bygge ned, men det er lite samanlikna med USA og EU.
    Alf

    Likar

  9. Men, det er ikke poenget i hovedinnlegget ditt, ikke sant ?
    Poenget ditt er at i motsetning til alle andre i samfunnet må bøndene få vern, ikke sant ?

    Likar

  10. Hei
    Det er mange i samfunnet som dreg nytte av spesielle tiltak. Eg kan berre nemne nettolønsordninga for sjøfolk.
    Alf

    Likar

Kommenter innlegget