Fædrelandsvennen hadde for nokre dagar sidan ein artikkel om buspareordning for ungdom, BSU. Denne ordninga gir i dag ungdom under 34 år høve til å spare inntil 150.000 kroner, med frådrag i skatten på 20 prosent av den sparte summen. På denne måten får ungdom eit insentiv til å spare til bustad. Men det er ikkje gitt at ei utviding av denne ordninga er den beste måten å hjelpe dei ungdommane som treng det mest. Alt i dag ser vi at ordninga blir mest brukt av dei med høgast inntekt og formue. Dersom vi fjernar maksimumsgrensa, vil det bli ei endå sterkare prioritering av dei ungdommane som tener mest. Er målet å gjere det lettare for unge å komme inn på bustadmarknaden, bør ein satse på tiltak som også hjelper dei med dårleg og middels økonomi. Det må byggast bustader og utviklast låneordningar som ungdom med moderate inntekter kan ha råd til. Her som i mange andre tilfelle, er skattelette eit tiltak som dei rikaste har størst glede av.
Alf
Alf Holmelid 
Det er ikke bare de som trenger det mest som sliter med dagens boligpriser.
Sparing generellt bør gjøres mer attraktivt også for de som kan spare mye. Rett og slett fordi folk har for lite egenkapital i dag.
Dette gjør at man må låne 80-9o-100% av kjøpesummen og da er man veldig eksponert av renteendringer.
Vi kommer akkurat fra en periode hvor renten gikk rett opp og folk slet med å beholde boligene sine.
Av dette må vi lære at folk må få lov til å beholde endel av de pengene de tjener slik at de kan spare slik at man kan få mer trygghet i livet.
Det er også vanlige mennesker som trenger trygghet, ikke bare de svakeste. Derfor er sparing en god ting å oppmuntre til.
Det bør bygges rimeligere boliger til de som ikke kan være med på de boligene som er der i dag. Men – det står ikke i kontrast til sparing for alle. Det går fint an med begge ordningene.
LikerLiker