Den norske modellen under press

Anleggsarbeid_WebDette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Den norske samfunnsmodellen med ein sterk offentleg sektor og moderate forskjellar har stått seg svært godt i møte med økonomiske utfordringar. Men modellen blir pressa frå fleire hald. I USA er forskjellane i ferd med å bli astronomiske, og i store deler av Europa ser vi ei utvikling som rammar dei med lågast inntekt. Kor lenge klarer vi her i landet å stå i mot dei kreftene som drar oss i same retning? 

I USA disponerer den rikaste prosenten av befolkninga over en tredjedel av verdiane i landet. Men ikkje nok med det. Dei siste åra har forskjellane auka sterkt. Sidan 1995 har inntektene til den prosenten som har høgast inntekt auka 24 gonger meir enn inntektene til dei tjue prosentane med lågast inntekt. Vanlege arbeidarar har dei siste åra hatt reallønsnedgang på tross av god vekst i produktiviteten.  

Den sterke konsentrasjonen av verdiar fell saman med ei kraftig svekking av fagrørsla sin posisjon i det amerikanske samfunnet. Prosentdelen fagorganiserte er halvert dei siste tretti åra. Fordeling av verdiane i eit samfunnet er eit spørsmål om makt. Når arbeidarane misser kollektiv makt, aukar forskjellane i samfunnet. Samtidig får vi ein konsentrasjon av verdiar og makt på få hender, noko som mange ser på som ei stor utfordring for demokratiet. 

Også i EU aukar forskjellane. Dei siste åra har fagrørsla tapt fleire viktige prinsippsaker i EU-domstolen. Vi har fått fleire dommar der prinsippet om fri konkurranse får prioritet framfor opparbeidde faglege rettar. I den såkalla Laval-dommen blei fagrørsla i Sverige fråkjent retten til å streike for å krevje tariffavtale. I ein annan dom blei ein delstat i Tyskland frådømd retten til å krevje at offentlege byggeoppdrag berre kan tildelast dei som betaler tariffløn. Dette er to av fleire dommar som svekkjer fagrørsla, og som legg til rette for ei skeivare fordeling av verdiane slik vi har sett det i USA.  

Det Internasjonale Pengefondet (IMF) ga i 2010 ut ein rapport der dei peikar på at auka lønsforskjellar og svekka forhandlingsstyrke hos arbeidstakarane er viktige årsaker til finanskrisa. Det beste verkemiddelet for å førebygge kriser er å redusere lønsforskjellane og styrke forhandlingsposisjonen til arbeidstakarane, seier IMF. Det er kanskje noko å tenkje på for parti som går til angrep på fagrørsla og blir kvalme av det LO står for. 

Samfunn med moderate forskjellar er meir robuste i møte med finanskriser og andre kriser. Forsking viser at dei også kjem best ut på mange andre område som god folkehelse, låg kriminalitet og tillit mellom ulike grupper. Samfunn med moderate forskjellar er positive for alle, ikkje berre dei som er nedst på rangstigen. Den kampen som fagrørsla og andre kjempar for moderate forskjellar, er ein kamp for eit meir berekraftig samfunn som alle tener på. 

I motsetning til andre land så har vi dei siste åra klart å unngå at forskjellane aukar her i landet. Men det er ikkje noko naturlov at det skal halde fram slik. Det krev politisk vilje og innsats. Presset på den norske samfunnsmodellen aukar stadig. Vi er i ferd med å få eit arbeidsliv med kompliserte og lite oversiktlege tilsetjingsforhold. Underentrepriser og innleige i fleire ledd gjer det vanskeleg å få oversikt over kven som har ansvaret når ekstreme tilfelle av sosial dumping blir avslørt.  

Vi ser stadig oftare tilfelle av grov utnytting av arbeidstakarar. I enkelte bransjar er omfanget av sosial dumping så stort at det er vanskeleg for seriøse bedrifter i klare seg. Det gjeld spesielt bransjar som i utgangspunktet har låg løn og låg organisasjonsgrad. Reinhaldsbransjen er eit slikt eksempel. For å prøve å få bukt med denne utviklinga er det innført ei godkjenningsordning for bedrifter i denne bransjen.  

Kampen mot sosial dumping og uverdige forhold i arbeidslivet må førast på mange frontar. Regjeringa har sett i verk ei rekke tiltak for å hindre ei undergraving av den norske samfunnsmodellen med moderate forskjellar. Men mange strittar i mot. Det er ikkje berre EU-domstolen som vil prioritere fri konkurranse med alle midlar framfor arbeidstakarrettar. Høgre, Venstre og Framstegspartiet skreiv i ein budsjettmerknad at «arbeidet mot sosial dumping har diverre like mykje vore eit arbeid for å forhindre konkurranse på løn». 

Offentleg sektor er ein viktig stabiliserande faktor i økonomien. Det gjeld også for løns- og arbeidsforhold. Den ideologisk baserte iveren etter å privatisere offentlege tenester vil auke presse på løns- og arbeidsvilkår på nye område. Internasjonale konsern som kjem inn i tenestesektoren, vil prøve å dra med seg lønsnivået frå lågkostland som dei opererer i, og overskotet tar dei gjerne ut i skatteparadis. Barnehagar og omsorgssektoren er eksempel på område der dette er like om hjørnet.

 Kampen for eit samfunn med moderate forskjellar er ikkje berre ein kamp for dei lågtlønte. Det er ein kamp for å ta vare på den norske samfunnsmodellen som stadig fleire omtalar positivt. Modellen er robust mot kriser, og den skaper livskvalitet. Men den har ikkje komme av seg sjølv. Den er resultat av bevisste val og politisk og fagleg kamp. Nye utfordringar og sterke motkrefter krev fornya innsats.

 Alf

3 responses to “Den norske modellen under press

  1. Alf.
    Jeg må nesten kommentere dette.
    Forskjellene i Norge. Når man lukker øynene er forskjellene i Norge små.
    Derimot, om man tørr å se på det man ikke liker å se så ser man at nordmenn er Europas mest forgjellede folk. Ingen har mer gjeld enn oss.
    Vår gjeld er omtrent et oljefond.

    Du sier at små forskjeller styrker oss i en finanskrise. Vel – med den gjelden folk har så er det jo motsatt! De er veldig veldig sårbare for å miste jobben, for mindre fleksible banker, renteendringer osv.

    Men – om man velger å ikke se på det som er vanskelig så har du rett.

    Når det gjelder den ensidig hylling av fagforeningen så må jeg også si at de nå er på villspor. «Gjør din plikt, krev din rett» og «Lik lønn for likt arbeid» er sunne fagforeningsslagord.
    Disse er døde og nå karrer fagforeningene til seg det de kan uten tanke på likhet og solidaritet.
    Eksempler på dette er AFP i offentlig sektor. Jeg skjønner ikke det. Hvorfor skal en bussjåfør i staten ha helt andre og bedre vilkår enn en som gjør nøyaktig samme jobb eiet av en annen?
    Eller en som jobber i offentlig barnehage – hvorfor skal de ha helt andre pensjoner enn en som gjør samme jobb et annet sted?
    Dette er beviser på at «Lik lønn for likt arbeid» er dødt.

    Og nå – med den nye pensjonsreformen. De i offentlig sektor – stort sett fagorganiserte – de skal fortsette som før.
    I dag forteller Aftenposten at denne regjeringen har ansatt 100.000 til i offentlig sektor og at totale pensjonsforpliktelser for offentlig sektor er 4.300 milliarder.
    Det er mer enn oljefondet. Men, oljefondet tilhører ikke de ansatte i offentlig sektor, det tilhører folket uansett om de jobber offentlig, privat, deloffentlig, går på skole, barnehage, er pensjonist eller ufør.
    Alle som tjener penger betaler inn til fellesskapet, men en gruppe grafser til seg nasjonalformuen.
    Det betyr at «Gjør din plikt, krev din rett» er dødt.

    Ikke hyll fagforeningene for alt hva de står for uansett hva de står for. Vurder alt fra sak til sak, Alf!

    Liker

  2. Eg er samd i at vi har for stor gjeld knytt til bolig her i landet. Når det gjeld fagrørsla, så er eg ikkje samd i alt dei ulike fagforbunda står for. Det gjeld for eksempel oljeutvinning. Men det er ikkje tvil om kva verdi dei har for fordelinga i samfunnet, og for framveksten av den norske modellen.

    Liker

  3. Men, oljeutvinning blir jo mer og mer viktig nå som vi ser at det ikke er nok penger til AFP pensjonene alene. Og, andre skal også ha pensjoner.
    Hva er alternativ finansieringsmetode?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s