Tag Archives: fond

Hydro må tole kritikk

Det delvis statseigde industrikonsernet Hydro skal selje ut to lønsame norske valseverk til eit amerikansk investeringsfond. Det har ført til protestar frå mange hald, ikkje minst frå dei fagorganiserte i Industri Energi. Desse protestane har fått økonomikommentator Reinertsen i Fædrelandsvennen til å gå heilt av skaftet. Han skriv at reaksjonane er rabiate og at folk snakkar som om dommedag er nær. Heile kommentaren er ei lettvint raljering bygd på påstanden om at dei som ikkje støttar hans syn, har generell mistillit til kompetansen i norsk industri og til utanlandsk eigarskap.

Det er berre nokre veker sidan vi fekk ein omfattande rapport frå prosessindustrien sitt eige forum Prosess21. Den peikar blant anna på at prosessindustrien bør satse på vidareforedling for å auke sysselsettinga i ein bransje som nyt godt av tilgang på store mengder rein energi. Rapporten er også tydeleg på at det er på tide å satse på sirkulær økonomi. Målet er å doble sysselsettinga. Då er det ikkje rart at dei tilsette og andre reagerer på at Hydro samtidig går i motsett retning. Vil den frigitte kapitalen bli brukt til å skape fleire framtidsretta arbeidsplassar? Det har vi høyrt lite om.

Vi har mange gode eksempel på seriøst utanlandsk eigarskap i norsk industri, ikkje minst her på Sørlandet. På det punktet er eg samd med Reinertsen. Utanlandske eigarar har satsa på å utvikle bedriftene på ein god måte. Men eg meiner like vel vi bør kunne diskutere om det er heilt problemfritt dersom alle bedriftene i strategisk viktige bransjar er på utanlandske hender. Eg trur det går greitt på kort og mellomlang sikt. Men kva skjer med utviklinga av neste generasjons teknologi. Blir den lagt til hovudkontoret? Er det ikkje då bra å ha ei bedrift med norsk hovudkontor? Og kva skjer når det er krise. Vi såg at Ericsson i Grimstad flytte heim under dotcom krisa.

Vi står no overfor ei enorm omstilling der staten går inn med store ressursar for å medverke til å utvikle ein allsidig industri som kan ta over når oljeaktiviteten blir redusert. Til eksempel har Hydro fått milliardstøtte til ny aluminiumsprosess på Karmøy. I denne situasjonen treng vi ein seriøs industridebatt der eigarskap og samfunnsansvar er ein viktig del av debatten.

Alf Holmelid

Innlegget er publisert av Fædrelamdsvennen i dag.

Klimatiltaksfondet – eit kinderegg

SV har i tre tiår argumentert for at god miljøpolitikk kan vere god næringspolitikk. Lenge var det mildt sagt lite rom for slike tankar i den næringspolitiske debatten. Men no har dette synet fått stadig større gjennomslag, og det har blitt eit viktig element i klimameldinga.

Direktørane i Innovasjon Noreg og i Klima- og forureiningsdirektoratet presenterte gode eksempel på samspelet mellom næringspolitikk og klimapolitikk i Dagens Næringsliv 11. juni. Når bedrifter må investere i reinseteknologi, så fører det ofte til ei teknologisk utvikling som bidrar til å styrke konkurranseevna. I tillegg får leverandørane utvikla ny teknologi for ein internasjonal marknad. Men dette er avhengig av at vi heile tida ligg i front når det gjeld miljøkrav og miljøstandardar.

Klimameldinga legg opp til å vidareutvikle satsinga på miljøteknologi til beste for klimaet og for norsk industri. Klimatiltaksfondet er eit kinderegg med tre viktige effektar. Fondet skal bidra til å realisere større prosjekt som reduserer CO2-utslepp, og erfaring viser at det i sin tur vil styrker konkurranseevna til bedriftene.

I tillegg vil vi få utvikla ny teknologi som kan redusere utsleppa i andre land som ikkje har dei same ressursane til å drive teknologiutvikling. Dette er også eit godt eksempel på at det ikkje er nokon motsetnad mellom utsleppskutt heime og ute slik enkelte framleis hevdar.

No er det viktig å etablere gode rammer for fondet i samarbeid med næringslivet og miljørørsla.

Alf

Berekraftig næringsutvikling med klimafond

Innlegget stod på trykk i DN i går.

Fremskrittspartiet har aldri anerkjent at
utslepp av klimagassar er ein alvorleg trussel mot kloden vår. Partiet har
tvert i mot gjort sitt beste for å så tvil om internasjonal forsking som dokumenterer at det hastar med å setje i verk effektive tiltak. Derfor er det heilt naturleg at Ketil Solvik-Olsen, FrP, gjer sitt beste for å torpedere klimaforliket som alle dei andre partia på Stortinget står bak  (DN 23. juni). I sin iver etter å komme klimaforliket til livs, kjem han også i skade for å fronte ein lite framtidsretta næringspolitikk.

Sovik-Olsen hevdar at eg ikkje forstår at teknologiutvikling tar tid. Eg har jobba eit heilt liv med industriell forsking og utvikling. Er det noko eg har lært, så er det at teknologiutvikling og industrialisering er tidskrevjande og ressurskrevjande. Derfor er det viktig å komme i gang før det er for seint, og norsk industri er godt i gang med å redusere sine klimautslepp og utvikle teknologi som kan møte framtidige utfordringar.

Ein del av dei teknologiske løfta som må til, kan ha dimensjonar som gjer at dei ikkje blir realisert utan å tenkje nytt. Derfor har SV og andre lansert tanken om eit klimafond slik at vi kan få eit breitt samarbeid mellom næringslivet og det offentlege om å nå våre klimamål og utvikle eit robust og framtidsretta næringsliv.  No har også Arbeidarpartiet signalisert støtte til eit slikt tiltak.

Noreg er avhengig av å vere teknologisk leiande både for å møte klimautfordringane og for å klare den skjerpa konkurransen. Det er også viktig å posisjonere seg i den veksande marknaden for miljøteknologi. Alternativet til ei slik satsing kan bli ei avindustrialisering av Noreg om nokre tiår. Vi kan ikkje satse på luftslott slik Solvik-Olsen har gjort basert på rykte om Alcoa-planar i Nord-Noreg.

Alf