Innlegget stod på trykk i DN i går.
Fremskrittspartiet har aldri anerkjent at
utslepp av klimagassar er ein alvorleg trussel mot kloden vår. Partiet har
tvert i mot gjort sitt beste for å så tvil om internasjonal forsking som dokumenterer at det hastar med å setje i verk effektive tiltak. Derfor er det heilt naturleg at Ketil Solvik-Olsen, FrP, gjer sitt beste for å torpedere klimaforliket som alle dei andre partia på Stortinget står bak (DN 23. juni). I sin iver etter å komme klimaforliket til livs, kjem han også i skade for å fronte ein lite framtidsretta næringspolitikk.
Sovik-Olsen hevdar at eg ikkje forstår at teknologiutvikling tar tid. Eg har jobba eit heilt liv med industriell forsking og utvikling. Er det noko eg har lært, så er det at teknologiutvikling og industrialisering er tidskrevjande og ressurskrevjande. Derfor er det viktig å komme i gang før det er for seint, og norsk industri er godt i gang med å redusere sine klimautslepp og utvikle teknologi som kan møte framtidige utfordringar.
Ein del av dei teknologiske løfta som må til, kan ha dimensjonar som gjer at dei ikkje blir realisert utan å tenkje nytt. Derfor har SV og andre lansert tanken om eit klimafond slik at vi kan få eit breitt samarbeid mellom næringslivet og det offentlege om å nå våre klimamål og utvikle eit robust og framtidsretta næringsliv. No har også Arbeidarpartiet signalisert støtte til eit slikt tiltak.
Noreg er avhengig av å vere teknologisk leiande både for å møte klimautfordringane og for å klare den skjerpa konkurransen. Det er også viktig å posisjonere seg i den veksande marknaden for miljøteknologi. Alternativet til ei slik satsing kan bli ei avindustrialisering av Noreg om nokre tiår. Vi kan ikkje satse på luftslott slik Solvik-Olsen har gjort basert på rykte om Alcoa-planar i Nord-Noreg.
Alf
Alf Holmelid 