Tag Archives: Statkraft

Får vi kraftmangel om fire år?

Like før jul sende Statnett brev til regjeringa. Føretaket ville «orientere energistyresmaktene om betydelege utfordringar som kan ventast i kraftsystemet om få år.» I brevet blir det åtvara om at det er fare for mangel på elektrisk kraft her i landet om fire år. Det kan også bli effektmangel. For å møte denne utfordringa etterlyser Statnett meir kraftproduksjon. Skal vi nå klimamåla våre og ta vare på Noreg som industrinasjon, så treng vi kraft. Men ny produksjon åleine løyser ikkje dei utfordringane vi står overfor. Det er på tide å sjå på energipolitikken i eit breiare perspektiv. 

Vi er inne i ei priskrise på elektrisk kraft på grunn av prissmitte frå EU og England. Mange peikar på kraftutbygging som det sentrale tiltaket for å møte denne utfordringa. Men auka kraftproduksjon og auka eksport har avgrensa effekt på prissmitten. Noregs vassdrags- og energidirektorat, NVE, har rekna på samanhengen mellom prissmitte og krafteksport. Analysane tyder på at vi må ha ein krafteksport på 40 TWh for å få betydeleg reduksjon i prissmitten. Det er meir enn fjerdeparten av dagens totale produksjon. Skal vi få bukt med priskrisa, så er det ikkje nok å produsere meir kraft. Vi må gjere strukturelle endringar i marknaden og endre spelereglane for kraftutveksling.

Sjølv om auka kraftproduksjon åleine ikkje løyser priskrisa, så kan vi ikkje sjå bort i frå at vi treng meir kraft for å møte dei utfordringane vi står overfor. Framleis er nesten halvparten av energiforbruket i Noreg fossilt, og elektrifisering er det viktigaste tiltaket for å redusere bruken av fossil energi. Eit eksempel er klimaplanen for Kristiansand kommune der elektrifisering er det sentrale grepet. I tillegg til å elektrifisere samfunnet treng vi kraft til ny grøn industri og til etablert industri som skal redusere klimautsleppa sine.

Statnett presenterte nyleg prognosar for kor mykje elektrisk kraft vi treng fram mot 2050. I følgjerapporten er det sannsynleg at behovet for kraft vil auke med 80 TWh i denne perioden. Til samanlikning er den totale produksjonen i dag i overkant av 150 TWh, og krafteksporten er på om lag 15 TWh. Eit alternativt senario med sterkare vekt på energisparing og mindre satsing på industri gir ein auke i kraftbehov på 50 TWh. Prognosane bygger på mange føresetnader som ein kan vere usamd i. Men rapporten viser uansett at det er på tide med ein energidebatt der ein ser produksjon, forbruk og sparing i samanheng. 

Elektrifisering av oljeinstallasjonar på sokkelen inngår i prognosane til Statnett. Med straum frå land gjere det eit kraftig innhogg i kraftbalansen. Eit alternativ er å pålegge oljeselskapa å bygge ut havvind eller satse på karbonfangst og lagring. Det kan forseinke dette klimatiltaket ein del, men det kan vere akseptabelt dersom vi set opp farten på andre klimatiltak. Ein annan stor X-faktor er energiøkonomisering. Her har vi lenge snakka om eit stort potensial, men det skjer for lite. Ei av årsakene kan vere at ENOVA prioriterer å utvikle marknaden for ny teknologi. Dermed  er det ingen som tar ansvar for sparetiltak med velprøvd teknologi. 

Det er grunn til å diskutere føresetnadene som ligg til grunn for Statnett sine prognosar. Føretaket har tydeleg vis summert aktuelle behov utan å diskutere om vi har kraft til alle. Men vi som er opptatt av både klima og natur, bør ikkje nøye oss med å trekke prognosane i tvil. Vi må gå inn i analysane og peike på konkrete alternativ. Ovanfor har eg peika på eit par alternativ som kan redusere kraftbehovet. Men det er lite realistisk å nå klimamåla våre og utvikle grøn industri utan ny kraftproduksjon. Vindkraft til havs er eit aktuelt alternativ dersom vi får fart på forsking som kan sikre ei berekraftig utvikling av denne kraftkjelda.

Agder fylkeskommune har nyleg lagt fram ein strategi for kraftforedlande industri. Kraftsituasjonen er omtalt i rapporten. Regionen har kraftoverskot i dag, men den er eksponert for kraftutveksling med utlandet. Rapporten peikar på behovet for energitryggleik, betre avtalar for kraftutveksling og ilandføring av offshore vindenergi. Men den drøftar ikkje konkrete alternativ for lokalisering basert på tilgang til kraftknutepunkt, arbeidskraft og areal. Det er overlate til kommunane som konkurrerer med kvarandre. Strategidokumentet tar heller ikkje opp  prioritering basert på klimakonsekvensar, verdiskaping og sysselsettingseffekt. Omfattande industriutvikling som er basert på ein avgrensa ressurs, krev tydeleg overordna samfunnsplanlegging.

Dei nye prognosane frå Statnett er nettopp det – prognosar. Energipolitikken bør ikkje styrast av prognosar, men av politiske prioriteringar basert på innsikt og verdival. Det kan stillast spørsmål ved prognosane, og vi må få kontroll med kraftmarknaden. Men det er ikkje lett å sjå korleis vi skal nå klimamåla våre og utvikle grøn industri utan meir fornybar energi i tillegg til ei kraftig satsing på energisparing. Vi treng regional og nasjonal planlegging som ser industri, energi og miljø i samanheng.

Alf Holmelid

Innlegget står på trykk i Fædrelamdsvennen i dag.

Gigantsatsing på fornybar energi og miljøteknologi

Sist fredag var ein stor merkedag for oss som har kjempa for ei offensiv satsing på miljøvennleg energi og miljøteknologi. Statkraft fekk tilført 14 milliardar kroner i ny eigenkapital. Det set statsbedrifta i  stand til å investere 82 milliardar kroner over ein femårsperiode. Samtidig har Statkraft justert sin strategi slik at alle midlane skal gå til fornybar og ny fornybar energi.

SV har lenge arbeidd for å legge til rette for eit næringsliv som kan overleve etter oljealderen. Vi har i dag ein verdsleiande offshoreindustri med leveransar til olje- og gassektoren. Den blei bygd opp under vengene av eit sterkt statleg eigarskap i oljeaktiviteten i Nordsjøen. Men dei fleste meiner at vi vil sjå toppen av oljeaktiviteten om få år. No er det på tide å legge til rette for leveransar til fornybar energi som har ein veksande marknad. Statkraft kan eit stykke på veg spele den same rolla for fornybarteknologi som Statoil spela for petroleumsteknologi då oljeeventyret starta.

Gjennom eit aktivt statleg eigarskap har vi fått ei gigantisk satsing på fornybar energi og miljøteknologi. Denne satsinga har eit omfang som det ville ha vore vanskeleg å få til på andre måtar. Vi får ei storsatsing på miljøvennleg energi og miljøteknologi, samtidig som vi legg til rette for auka inntekter til fellesskapet. Det statlege eigarskapet har på nytt vist sin styrke når vi står overfor store utfordringar.

Denne satsinga vil skape arbeidsplassar i leverandørindustrien og energisektoren. No er det på tide å få ein brei diskusjon om korleis vi skal bruke den fornybare energien. Skal vi elektrifisere sokkelen, skal vi satse offensivt på elektriske bilar, skal vi bruke den til kraftkrevjande industri, eller skal vi eksportere den. Her er det mange ulike omsyn å ta, ikkje minst klimaeffekten av dei ulike alternativa. Derfor treng vi no ein brei offentleg gjennomgang av energipolitikken her i landet.

Alf

Grøn industriutvikling med Statkraft

Dei siste dagane har Statkraft fått stor plass i media. Men debatten har for det meste handla om utbyttepolitikk. Det har vore mindre fokus på den langsikteige strategien og Statkraft si rolle i norsk industriutvikling. 

Energisektoren har alltid spela ei sentral rolle i norsk økonomi og norsk industri. Olje og gass har skaffa oss inntekter, men også lagt grunnlaget for ein høgteknologisk leverandørindustri. No innser fleire og fleire at norsk industri må bli mindre avhengig av oljesektoren. Det er på tide å diskutere om Statkraft kan bidra til å utvikle ein grøn industri på same måten som Statoil var med på å utvikle dagens leverandørindustri.

Forholda bør ligge godt til rette for ei slik utvikling. Statkraft har kompetanse og økonomiske musklar og har no engasjert seg internasjonalt. Utbygging av vindenergi på Doggerbank er ei spennande satsing. I tillegg har Noreg ein verdsleiande leverandørindustri med brei kompetanse på område som er viktige for utvikling av fornybar energi. No er det viktig at Statkraft fokuserer på grøn energi og ikkje bind opp ressursar i gasskraft.

 Det internasjonale energibyrået, IEA,  har lagt fram oppdaterte tal for satsing på fornybar energi fram mot 2050, og byrået forventar store investeringar. 25000 vindmøller årleg, 85 store karbonfangstprosjekt kvart år og store investeringar i solenergi og miljøvennleg transport er berre nokre eksempel. Men det er mange om beinet, og det hastar med  å ta ein posisjon i den nye marknaden.

 Då Noreg blei ein oljenasjon i åttiåra, blei det satsa på å utvikle norsk leverandørindustri. Resultatet har blitt ei høgteknologisk eksportnæring med ein sterk internasjonal marknadsposisjon. Noreg har over 80% av verdsmarknaden på enkelte område. Statoil sin sterke posisjon og selskapet sin vilje og si evne til å utvikle underleverandørane har utan tvil medverke til denne utviklinga.

 Vi kan ikkje utan vidare samanlikne situasjonen i olje- og gass-sektoren i åttiåra med fornybarsektoren i dagens Noreg. Ressurssituasjonen er ulik og tilgangen til marknaden er heilt forskjellig. Men det er like vel grunn til å vurdere om Statkraft kan spele ei rolle i utviklinga av ein økonomi og ein industrisektor som er mindre avhengig av olje og gass.

 Det er viktig å satse i Noreg, og heimemarknaden er alltid viktig for leverandørindustrien i ein oppbyggingsfase. Men det er ikkje nok å satse på den norske marknaden dersom vi skal utvikle ein grøn leverandørindustri i Noreg. I Kristiansand har vi for eksempel ein fabrikk som støyper deler til vindmølle. Med sine to hundre tilsette dekkjer den ein vesentleg del av verdsmarknaden.

 Ved å satse på fornybar energi også i utlandet kan Statkraft spele ei rolle i utvikling av grøn industri i Noreg. Men dette reiser ein del problemstillingar relatert til utviklinga av selskapet. Statkraft er i utgangspunktet eit grunnrenteselskap. Det inneber at selskapet disponerer evigvarande naturressursar som tilhøyrer fellesskapet. Derfor er det rimeleg at desse ressursane i stor grad blir disponert av dei folkevalde på Stortinget og ikkje av styret i selskapet.

 Men Statkraft har også næringsaktivitet som går ut over grunnrenteaktiviteten. Tydelegast ser vi det når selskapet engasjerer seg i utlandet. Avkastninga av denne aktiviteten er ikkje grunnrente, men den er langt på veg mogeleg fordi grunnrenta gir selskapet finansiell styrke. Diskusjonen om kva som er riktig utbyttepolitikk for eit slikt selskap, er derfor vanskeleg. Det er meir fruktbart å diskutere kva staten vil med selskapet, og kva rammevilkår som må til for å oppnå det.

 Landsstyret i SV har uttalt av vi må bruke det statlege eigarskapet i arbeidet for eit meir klimavennleg samfunn og ein grønare industri. Statkraft sine satsingar også i utlandet kan bidra til å utvikle ein grøn leverandørindustri. Selskapet bør derfor ha rammevilkår som legg grunnlag for ei forretningsmessig god utvikling på dette området.

 Statkraft si satsing på gass bind kapital som kan brukast til satsing innan fornybar energi. I eit grunnrenteselskap som er bygd opp på norske fornybare ressursar er det gode grunnar til å halde fast på profilen som eit reint fornybarselskap. Då kan Statkraft spele ei viktig rolle for klimaet både i og utanfor Noreg. Og det kan bli ein viktig aktør i utviklinga av ein berekraftig fornybarindustri her i landet.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 23. august.

Alf