LO og miljøvennleg aluminiumsindustri

Dette innlegget stor på trykk i Dagens Næringsliv i går. Det er svar på eit innlegg som stod i avisa 11. juli med utgangspunkt i eit intervju med meg 6. juli.

I eit intervju med Dagens Næringsliv (6. juli) sa eg at det er fullt mogeleg å føre ein offensiv industripolitikk utan å bryte klimaforliket.
Med utgangspunkt i dette intervjuet stiller LO-økonom Eystein Gjelsvik nokre spørsmål om prisen på elektrisk kraft til norsk aluminiumsindustri.

Bakgrunnen er europeisk klimapolitikk og norsk energipolitikk. Kraftverka
i EU må betale for klimakvotar, og det fører til auke i kraftprisen. Sidan vi
har marknadsstyrt kraftomsetning her i landet, forplantar prisauken seg til
Noreg. I EU er det diskusjonar om å kompensere for prisauken for deler av
industrien for å hindre at bedrifter flytter til land med svakare klimakrav.
Spørsmålet blir også diskutert her i landet.

Eg kommenterte ikkje kompensasjon for auka kraftpris i  Dagens Næringsliv. Men landsmøtet i SV har uttalt seg: ” Vasskrafta i Noreg er også grunnlaget
for metallurgisk industri. Dette er ein industriproduksjon som vi vil gi rammevilkår i forhold til energiforbruk slik at det er grunnlag for vidareutvikling i miljøvennleg retning.”

Vi er såleis opne for ein diskusjon om rammevilkår for norsk
vasskraftbasert prosessindustri. Men det er krevjande å finne gode kompensasjonsordningar i eit marknadsbasert system. Derfor treng vi eit godt samarbeid mellom prosessindustrien, elkraftbransjen og styresmaktene, og SV har løpande samtaler med bransjen og fagrørsla om desse utfordringane. Landsmøtet i SV sa også at vi bør vurdere om det er behov for endringar i energilova for å få betre kontroll med prisutviklinga.

Eg har ofte sagt at vi bør vidareutvikle den vasskraftbaserte
prosessindustrien i Noreg. Men vi bør ikkje trekkje karbonlekkasjeargumentet så
langt at vi seier ja til aluminiumsproduksjon basert på ureinsa gasskraft. Vi må
ha to tankar i hovudet samtidig. På den eine sida må vi ta karbonlekkasjeargumentet på alvor. På den andre sida må vi vise at vi som ein høgteknologisk og rik nasjon er i stand til å redusere nasjonale utslepp, elles er det vanskeleg å forvente at mindre resurssterke land skal klare det.

Alf

4 responses to “LO og miljøvennleg aluminiumsindustri

  1. Om etterspørselen etter aluminium er der, er det ikke bedre for oss at vi produserer den her fremfor at den blir produsert i andre land ?
    Det er ingen garantier for at produksjonen skjer rent andre steder. Heller trolig at den ikke blir det da store land som India, Kina, USA ikke er med i Kyotosamarbeidet.

    Det globale behovet forsvinner ikke selv om vi i steinrøysa her i nord ikke produserer det.

    Liker

  2. Noreg har alt ein omfattande aluminiumsproduksjon basert på fornybar energi. Det er fornuftig å satse på å vidareutvikle denne produksjonen både industripolitisk om miljømessig.

    Liker

  3. Jeg er helt enig. Men, Jens har erklært at tiden for å bygge vannkraft i Norge er over.
    Og – vi vet det er store muligheter for å få mer energi ved å bytte ut eksisterende vannturbiner til nye og også utvide ledningsnettet over fjellene for å få bedre kapasitet og mindre motstand i ledningene.
    Dette er godt kjent og dokumentert og opplagt uten interesse for regjeringen.

    De vil heller vise hvor innovative de er og pøser penger inn i vindmøller som gir veldig lite strøm i forhold.

    Strømsituasjonen i Norge i dag er veldig sårbar. Dette ser vi om vinteren. Og øke belastningen på forbruk uten å øke strømproduksjon kan fort føre til at man må forsvare at folk fryser.

    Liker

  4. Litt mer om strømsituasjonen :
    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7517956

    «– For de som har store tunge prosjekter på vannkraft og vindkraft taper i prinsippet penger for hver dag det ikke er mulig å frakte kraften. De prosjektene ligger bare på vent. Det gjelder for hele Nordland. Det er store mengder, og de regionale aktørene må spille på lag med Statnett. Her må det bygges mye linjekapasitet for å få ut potensialet, sier nettsjef Frode Valla i Helgelandskraft.»
    Her kan vi se at det er strøm tilsvarende 20 Altakraftverk som kan utnyttes. Men, det blir ikke det fordi det ikke er penger i Statkraft og Statnett ikke har penger.
    http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1955844.ece

    Regjeringen tar altså ut 80-90% av disse selskapene slik at de ikke har penger igjen til å drive på denne måten.
    Dette har blitt kommentert :
    http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1909540.ece
    Reaksjonen til eieren er da altså å ikke rette på problemet, men å sparke styrelederen.
    Dette til tross for : «Samme dag som Statnett måtte koble ut strømmen til 93 000 personer i Nord-Norge, vedgikk olje- og energiminister Terje Riis Johansen at strømnettet i nord er for dårlig.»

    Og det blir bare klarere og klarere :
    http://www.nationen.no/2011/07/19/nyheter/kraft/strom/kraftlinjer/kraftnett/6767872/

    Det er klart at statsbudsjettet må gå i balanse og da er disse milliardene kjærkommne.
    Men, problemet er at det da blir lite til vedlikehold og utbygging.
    Vi ser at svenskene, som har langt dårligere råd enn oss, satser på utbygging. De tar ca 15% utbytte – altså tar de like mye som den norske stat lar være igjen….
    Vattenfall satser forresten stort og blir en stor internasjonal aktør som Sverige kommer til å tjene på. I motsetning til Statkraft som ikke får muligheten.

    Når du er på fjellet og hører mastenen dure, tenk litt på hva det er du hører. Det er ikke noen hakkespetter eller maskiner som lager den lyden.
    Det er motstanden i metallet i ledningene. Om du husker fra fysikktimene fra skolen husker du kanskje at motstanden i en ledning øker desto mer strøm du kjører gjennom den?
    Det kjøres så mye strøm igjennom at ledningene blir varme og så går motsanden over i bevegelse.
    Det du hører er faktisk tapt strøm. Og, ikke bare der du står og hører på, men over hele nettet!

    Ved å bygge ut kan man altså få ned motstanden i ledningsnettet. Dette viser rapporter kan føre til 30% mer strøm kommer frem!
    Og 30% av det vi lager er fryktelig mye strøm!
    Og – om vi bytter ut de gamle skovlene i kraftstasjonene med nye turbiner så kan vi få ytterligere 30%.
    Bare de grep er nok til å ha en helt sikker strømsituasjon i Norge og også nok til å eksportere.

    Men – her ser vi forskjellene mellom de rødgrønne og de blå. De blå ser på infrastruktur som investering. De rødgrønne ser på det som utgifter.
    Ikke bare i strømnettet, men se på hvordan svenske og norske veier er. Ok – det er dyrere å bygge her, men vi har tross alt en suveren økonomi med pluss i boka og de har gjeld….
    Se på jernbanenettet. Det er jo nesten unntaktsvis at togene går rundt Oslo. Det er fordi det er utgifter å vedlikeholde det i Norge, mens i andre land er det investeringer.
    Du må huske : I følge statens avskrivningsregler er en infrastruktur avskrevet i verdi etter 20 år.
    Dvs at de fleste jernbanestrekninger har null verdi for staten. Størstedelen av veinettet har null verdi. Og ledningenettet også. Hvorfor bruke penger på noe som har null verdi?

    Når man tar til orde for å endre avskrivningsreglene i staten sier LO ( og dermed AP ) tvert nei.
    Grunnen vites ikke, de sier «det er ikke tradisjon for det», men sannheten er at om man tar vare på en ting så varer den lenger og man får mer ut av den.

    Se på sykehusene i Molde og Drammen. De er 30 år og modne for å byttes ut.
    Ingen private kan bygge store bygg og så skrote dem alt etter 30 år! Det må tenkes vedlikehold og investering.
    Ikke på bruk og kjøre ting helt ned slik at det må bygges opp.

    Dette er elendig økonomisk planlegging!
    Husk – vi kommer aldri igjen til å få så god råd i dette landet som vi har i disse tider. Klarer vi ikke vedlikeholde og ruste opp i dag – når skal man da gjøre det ?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s