Tag Archives: næring

Vi treng konkurransedyktig grøn industri

Vi er inne i ein fase der mange land kjempar for å bygge opp konkurransedyktig grøn industri, og Noreg har gode føresetnader på dette området. Men det er ikkje gitt at det er god næringspolitikk for eit lite land å satse breitt på industriutvikling i alle sektorar som står sentralt i omstillinga til eit klimavenleg samfunn. Dei problema som grøn industri har møtt her i landet i det siste, bør utløyse ein debatt om kva som er god næringspolitikk for omstilling til eit miljøvennleg samfunn.

Noreg er eit lite land med ein open økonomi. Spørsmålet er korleis vi skal posisjonere oss i ein situasjon der store tunge aktørar som USA og Kina satsar tungt for å bli dominerande i dei nye grøne marknadene. Volumproduksjon der mange tunge aktørar satsar samtidig, er ikkje alltid det beste utgangspunktet. Det gjeld å finne dei områda der vi kan bygge på vår kompetanse og våre fortrinn i tillegg til å bidra til grøn omstilling nasjonalt og internasjonalt.

Ambisjonane om å etablere store batterifabrikkar her i landet har så langt møtt ein bratt motbakke med teknologiutfordringar og hard konkurranse frå land med omfattande statleg industristøtte. Tida vil vise om det er liv laga. Men batteriproduksjon er ikkje berre volumproduksjon av sluttprodukt. Det er også nisjeproduksjon og  leveransar til  ulike deler av verdikjeden for batteri. 

Det grøne skiftet handlar om å redusere utslepp og erstatte fossil energi med miljøvennleg energi. Samtidig handlar det, ikkje minst i Noreg, om å utvikle eit konkurransedyktig næringsliv for det postfossile samfunnet. Men ikkje all produksjon som er viktig for det miljøvennlege samfunnet, ligg til rette for vellukka næringsutvikling her i landet. Dei økonomiske lovene gjeld også for næringspolitikk for det grøne skiftet. 

Produksjon, lagring og transport av utsleppsfri energi er grunnpilarar i det grøne skiftet. Men grøn industripolitikk må handle om langt meir. All industri må omstillast til nullutslepp og bidra til verdiskaping i eit utsleppsfritt samfunnet. Bransjar som prosessindustri, skipsbygging, IKT, turisme og bygg og anlegg har også sin plass i ein grøn næringspolitikk som skal sikre arbeidsplassar og verdiskaping.

Å bidra til det grøne skiftet er ikkje nokon garanti for kommersiell suksess.  Det er mange andre forhold som må falle på plass for å sikre langsiktig konkurransekraft og verdiskaping. No står vi i tillegg overfor store utfordringar som er skapt av ein turbulent geopolitisk situasjon med fare for handelskrig. I ein slik situasjon er det vanskeleg å komme utanom risiko for å feile.

Då norsk industri for om lag femti år sidan fekk krav om å redusere utslepp til luft og vatn, så tok bedriftene utfordringa og satsa på teknologiutvikling med statleg støtte. Her i regionen stod prosessindustrien sentralt i denne omstillinga. Resultatet blei ein konkurransedyktig industri med verdsleiande teknologi. 

No står vi overfor ei større omstilling. Vi skal bygge industri for ei framtid utan klimautslepp. Det vil kreve ein aktiv stat som kan samarbeidet med næringslivet for å bygge opp nye satsingar i ein turbulent konkurransesituasjon. Men også grøn industrien må etter kvart vere konkurransedyktig og bidra til fellesskapet.

Alf Holmelid

Dette innlegget er basert på eit tidlegare blogginnlegg og er publisert i Fædrelandsvennen i dag 17. juni.

Vi treng ein debatt om grøn industripolitikk

Grøn industripolitikk er ein viktig del av det grøne skiftet. Men det er ikkje gitt at det er god næringspolitikk å satse breitt på industriutvikling i alle sektorar som står sentralt i omstillinga til eit klimavenleg samfunn. Ikkje all grøn omstilling er eit like godt utgangspunkt for grøn næringsutvikling i ein internasjonal marknad. Dei problema som grøn industri har møtt i det siste, bør utløyse ein debatt om kva som er god næringspolitikk for omstilling til eit miljøvennleg samfunn.

Noreg er eit lite land med ein open økonomi. Spørsmålet er korleis vi skal posisjonere oss i ein situasjon der store tunge aktørar som USA og Kina satsar tungt for å bli dominerande i dei nye grøne marknadene. Volumproduksjon av produkt som mange tunge aktørar satsar på samtidig, er ikkje alltid det beste utgangspunktet. Det gjeld å finne dei områda der vi kan bygge på vår kompetanse og våre fortrinn i tillegg til å bidra til grøn omstilling nasjonalt og internasjonalt.

Ambisjonane om å etablere store batterifabrikkar her i landet har så langt møtt ein bratt motbakke med teknologiutfordringar og hard konkurranse frå land med omfattande statleg industristøtte. Men batteriproduksjon er ikkje berre volumproduksjon med importert teknologi. Det er også nisjeproduksjon, for eksempel Kristiansand-firmaet Pixii som leverer teknologi for overføring av straum frå nett til batteri og tilbake. 

Det grøne skiftet handlar om å erstatte fossil energi med miljøvennleg energi. Samtidig handlar det, ikkje minst i Noreg, om å utvikle eit konkurransedyktig næringsliv for det postfossile samfunnet. Men ikkje all produksjon som er viktig for det miljøvennlege samfunnet, ligg til rette for vellukka næringsutvikling her i landet. Dei økonomiske lovene gjeld også for næringspolitikk for det grøne skiftet. 

Produksjon og lagring av utsleppsfri energi er grunnpilarar i det grøne skiftet. Men grøn industripolitikk må handle om meir. All industri må omstillast til nullutslepp og bidra til verdiskaping i eit utsleppsfritt samfunnet. Bransjar som prosessindustri, skipsbygging, IKT, turisme og bygg og anlegg har også sin plass i ein grøn næringspolitikk som skal sikre arbeidsplassar og verdiskaping.

Å bidra til det grøne skiftet er ikkje nokon garanti for kommersiell suksess.  Med dagens økonomiske system er det mange andre ting som må falle på plass for å sikre langsiktig konkurransekraft og verdiskaping. No står vi i tillegg overfor store utfordringar som er skapt av ein turbulent geopolitisk situasjon med fare for handelskrig.

Grøn næringsutvikling er i startfasen, og siste ord om batterisatsinga er ikkje sagt. Vi treng  ein debatt om korleis vi skal legge til rette for industri som både er grønog konkurransedyktig. Å bidra til det grøne skiftet er ein nødvendig, men ikkje ein tilstrekkeleg føresetnad for å utvikle ny levedyktig industri. Det grøne skiftet treng ein aktiv næringspolitikk med risikoavlastning i startfasen. Men også grøn industrien må etter kvart vere konkurransedyktig og bidra til fellesskapet.

Alf Holmelid

Miljøpolitikk er næringspolitikk

KjellONår no også Arbeidarpartiet har begynnt å snakke om at klimapolitikk kan vere næringspolitikk, så kan det vere grunn til å minne om at dette er noko SV og venstresida har snakka om i fleire tiår. Les denne kronikken.

Berekraftig næringsutvikling med klimafond

Innlegget stod på trykk i DN i går.

Fremskrittspartiet har aldri anerkjent at
utslepp av klimagassar er ein alvorleg trussel mot kloden vår. Partiet har
tvert i mot gjort sitt beste for å så tvil om internasjonal forsking som dokumenterer at det hastar med å setje i verk effektive tiltak. Derfor er det heilt naturleg at Ketil Solvik-Olsen, FrP, gjer sitt beste for å torpedere klimaforliket som alle dei andre partia på Stortinget står bak  (DN 23. juni). I sin iver etter å komme klimaforliket til livs, kjem han også i skade for å fronte ein lite framtidsretta næringspolitikk.

Sovik-Olsen hevdar at eg ikkje forstår at teknologiutvikling tar tid. Eg har jobba eit heilt liv med industriell forsking og utvikling. Er det noko eg har lært, så er det at teknologiutvikling og industrialisering er tidskrevjande og ressurskrevjande. Derfor er det viktig å komme i gang før det er for seint, og norsk industri er godt i gang med å redusere sine klimautslepp og utvikle teknologi som kan møte framtidige utfordringar.

Ein del av dei teknologiske løfta som må til, kan ha dimensjonar som gjer at dei ikkje blir realisert utan å tenkje nytt. Derfor har SV og andre lansert tanken om eit klimafond slik at vi kan få eit breitt samarbeid mellom næringslivet og det offentlege om å nå våre klimamål og utvikle eit robust og framtidsretta næringsliv.  No har også Arbeidarpartiet signalisert støtte til eit slikt tiltak.

Noreg er avhengig av å vere teknologisk leiande både for å møte klimautfordringane og for å klare den skjerpa konkurransen. Det er også viktig å posisjonere seg i den veksande marknaden for miljøteknologi. Alternativet til ei slik satsing kan bli ei avindustrialisering av Noreg om nokre tiår. Vi kan ikkje satse på luftslott slik Solvik-Olsen har gjort basert på rykte om Alcoa-planar i Nord-Noreg.

Alf