Tag Archives: skole

Godt utgangspunkt for valkampsakene mine

I valkampen la eg vekt på tre saker:

  1. Miljøteknologi og miljøvennleg industri
  2. Minstenorm for lærarar, meir praksis i skolen og gratis kjerne tid i SFO
  3. Gjenreise den sosiale bustadpolitikken med fleire utleigebustader og klarare plikt for kommunane til å skaffe bustadlause ein stad å bu

Regjeringsplattforma som blei lagt fram i dag, gir eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet med desse sakene.

  1. Når det gjeld miljøteknologi så står det blant anna:
    ” Vi vil bidra aktivt til omstilling i næringslivet og tilrettelegging for nye og framtidsretta næringar og arbeidsplassar. Vi vil snu utfordringar til muligheiter for næringslivet gjennom å satse på fornybar energi og ny miljøteknologi.”
    ”Det samla verkemiddelapparatet retta mot norsk næringsliv skal gjennomgåast for å vurdere korleis det i større grad enn i dag kan medverke til utvikling av miljøteknologi, fornybar energi og meir miljøvennleg produksjon.”
  2. Når det gjeld skole, så seier plattforma at det skal innførast nasjonale minstenormer, men dei er ikkje talfesta. Her er det viktig å samarbeide med organisasjonane til dei tilsette for å sikre at vi får minstenormer som sikrar kvalitet i skolen.
    Plattforma legg også opp til meir praktiske fag i skolen, og den sikrar ein time gratis kjernetid i SFO
  3. Når det gjeld bustadpolitikk så står det blant anna:
    ”- arbeide for å skaffe fleire kommunalt disponerte utleigebustader, bustader med oppfølgingsteneste og ikkje- kommersielle utleigebustader
    – arbeide for at dei som kjem ut av rus og psykiatri institusjonar eller fengsel skal tilbydast eit eigna varig bustadtilbod”

Med denne regjeringsplattforma er grunnlaget lagt for å arbeide offensivt med mine valkampsaker. Eg tar gjerne i mot innspel til det vidare arbeidet.

Ein ny giv for Vest-Agder

Her er min «velgerkontrakt» på NRK Sørlandet.

alf fvn

Mine viktigste saker er:

  • Fleire lærarar i klasserommet
  • Sosial bustadspolitikk
  • Agder i front for miljøvennleg energi

Sørlandsløftet

Etter tiår med marginalisering er det på tide å samle kreftene i eit felles løft for landsdelen – Sørlandsløftet.

Alf-Holmelid_gallerythumbnail

Skal Agderfylka få gjennomslagskraft handlar det om å stå saman og løfte fram visjonar som når ut over partipolitisk posisjonering.  Agder er ein spennande region med eit stort potensial for vidareutvikling. Dei to Agderfylka er leiande industrifylke med eit internasjonalt orientert næringsliv som har evna å satse på miljøteknologi. Regionen har fått på plass eit universitet som har vist evne til å samarbeide med arbeidsliv og samfunnsliv. Det er på tide at vi grip fatt i dette utgangspunktet for å gjere Agder til ein endå betre region å arbeide og bo i, og sikre at vi er godt skodd til å møter dei utfordringane vi står overfor.

Sørlandet  er leiande blant industriregionar i landet. Både prosessindustrien og olje- og gassindustrien er betre kjent i utlandet enn i Oslo. Til om med i vårt eige fylke er det mange som ikkje er klar over kor leiande sørlandsindustrien er, og kor sterk posisjon den har  internasjonalt. Berre for få år sidan var det mange som spådde at industrien på Sørlandet ville forsvinne, men slik har det ikkje gått. Tvert i mot.

Sørlandet ligg i tet når det gjeld miljøteknologi, men det er ein posisjon som vi må kjempe for å halde fast på. Vi må profilere miljøsatsinga og skape meir forsking og utvikling på dette området. Det er på tide at Agderbenken reiser krav om at Forskingsrådet, ENOVA og Innovasjon Noreg går saman med oss om å gjere Agder til ein pilotregion for miljøteknologi og miljøvennleg energi.

Miljøkrava og dei utfordringane som klimatrusselen skaper, er i ferd med å endre seg frå eit problem til ei muligheit  for industrien. Som eksempel kan vi nemne at det er 26000 arbeidsplassar i vindmølleindustrien i Danmark, og bedrifter på Sørlandet leverer komponentar til denne industrien. Noreg er eit høgkostland, og norsk industri har topp kompetanse på alle nivå frå operatør til forskar. Derfor har vi spesielt gode føresetnader for å skape framtidsretta arbeidsplassar som er levedyktige i eit klimavennleg samfunn.

Med støtte av mange gode krefter har Universitetet i Agder gjort eit krafttak og løfta seg etter håret frå høgskole til universitet. Engasjerte og entusiastiske tilsette har bygd opp kompetanse og utvida undervisnings- og forskingsaktiviteten. Men dei sentrale styresmaktene følgjer dårleg opp . UiA er framleis langt frå å få finasiering på nivå med andre norske universitet. Det går ikkje minst ut over forskingsaktiviteten som er ein viktig pilar i universitetsbygginga.

Den dårlege finansieringa gjer det vanskeleg for UiA å fylle den rolla universitetet vil ha i regionen. Det er etablert gode samarbeidsrelasjonar med arbeidsliv og samfunnsliv. Men med dårlegare finansiering enn andre universitet får ikkje regionen full utteljing for det potensialet som ligg i universitetsetableringa.  Den svake finansieringa av universitetet er også dårleg ressursutnytting i eit nasjonalt perspektiv. For å komme på nivå med dei etablerte universiteta treng UiA 150 millionar kroner ekstra pr år. Det er på tide at Agderbenken krev å få på plass ein opptrappingsplan over tre til fem år.

Universitetet er toppen av utdanningspyramiden. For å bygge det framtidige Agder er det viktig å styrke utdanninga på alle nivå. Vi må sikre god kvalitet i grunnskolen med tidleg innsats, og vi må skape ein vidaregåande skole som er tilpassa elevane og gir mindre fråfall. Eit element i dette er meir praksisretta undervisning. Kvalitet og trivsel i skolen er også eit sentralt tiltak for å redusere dei sosiale problema på Agder og skape ein livskraftig region.

Bedriftene på Agder har vist at samarbeid gjer dei i stand til å møte nye utfordringar. Dei har slått seg saman i organiserte nettverk som NODE-nettverket og Eyde-nettverket. Dette er fora der bedriftene samarbeider om viktige felles mål sjølv om dei konkurrerer på andre arenaer. Det er kanskje noko Agderbenken kan lære av.

Agderpolitikarane har dei siste åra hatt fokus på veg og samferdsel. Tida er no moden for eit nytt løft for kompetanse, miljø og  framtidsretta arbeidsplassar – det nye Sørlandsløftet. Agderbenken er utfordra.

Alf

Kva meiner Åse Michalsen og Peter Gitmark om velferdskutt og «Ine Marie-medalje»

Unge Høgre og FPU har lansert ei liste over kva ei H/FrP-regjering bør prioritere. Den inneheld ei rekke angrep på dagens velferdsordningar. Unge Høgre og FPU vil kutte i sjukelønsordninga og arbeidsløysetrygda. Dei vil også gjere det vanskelegare å få uføretrygd. Ungdomsorganisasjonane til høgrepartia vil redusere trygdeytingane med ein tredel i løpet av stortingsperioden. Dei vil også auke eigenandelane på offentlege ytingar. Det er tydeleg at svake grupper skal betale for milliardar i skattelette til dei rikaste her i landet.

Samtidig har Ine Marie Eriksen Søreide lansert ideen om å dele ut medaljar til dei flinkaste i første klasse i grunnskolen.

Lurer på kva Åse Michalsen og Peter Gitmark som planlegg felles regjering etter valet, meiner om desse utspela. Lurer også på kva Dagrunn Eriksen og Anne Margrethe Larsen meiner. Blir det borgarleg fleirtal ved valet, er dei jo med på å legge grunnlaget for ei H/FrP-regjering.

Kamp for fellesskolen

Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 26. juni

Fædrelandsvennen hadde ein noko spesiell analyse av fellesskolen i ein leiarartikkel sist laurdag. For det første hoppa leiarskribenten over det sentrale elementet i fellesskolen, nemleg at alle barn utan omsyn til sosial bakgrunn går i same skole. Avisa la hovudvekta på dei geografiske forskjellane i Vest-Agder og presterte å gi AP og SV skulde for desse forskjellane på tross av at fylket er sterk dominert av borgarlege kommunepolitikarar.

Fellesskolen er eit av dei grunnleggjande elementa i den norske samfunnsmodellen med relativt moderate forskjellar og eit relativt lågt konfliktnivå i samfunnet. Denne fellestanken prøvde den borgarlege regjeringa å rive ned ved å gå inn for ei storstilt privatisering som ville ha tappa den offentlege skolen for ressursar. Det første SV i regjering gjorde var å stoppe privatiseringa og hindre raseringa av den norske fellesskolen.

Men det er også grunn til å sjå på innhaldet i fellesskolen. Ein del undersøkingar kan tyde på at fellesskolen ikkje har fremma sosial utjamning i så stor grad som vi ønskjer. Dette tok kunnskapsministeren frå SV fatt i med ei stortingsmelding om tidleg innsats. Her blei det lagt opp til meir støtte til elevane tidleg i skoleløpet for legge til rette for læring for alle. No vil SV utvide skoledagen litt for å få rom til leksehjelp som også kan bidra til å utjamne sosiale forskjellar. Dessutan har kunnskapsministeren nyleg lagt fram ei stortingsmelding om styrking av praktisk retta undervisning, noko som kan bidra til at fleire får ei fullverdig utdanning og kan klare seg i samfunnet.

Når det gjeld manglande satsing på skolen i ein del kommunar, så er det også noko SV tar fatt i. Etter forslag frå Vest-Agder vedtok landsmøtet i SV å gå inn for nasjonale minstenormer i skolen. Kunnskapsministeren har sagt at han nøye vil følgje utviklinga i kommunane og vurdere om satsinga på skole blir følgt opp. Å tappe dei offentlege budsjetta og dei offentlege skolane for ressursar for å splitte elevane og støtte storkonsern som John Bauer, er ikkje ei støtte til felleskapstanken.

Alf Holmelid
1. kandidat for Vest-Agder SV

Lyst til læring på Agder

Innlegg i Fædrelandsvennen:
I forslaget til Regionplan Agder er skole og utdanning eit av fem satsingsområde. Agder har eit lågt utdanningsnivå, og det ønskjer ein no å ta fatt i. Målet er å skape ein region prega av lyst til læring. Strategien er blant anna å ta i bruk nye læringsarenaer og bruke arbeidslivet som motiveringsfaktor i skolen. SV støttar heilhjarta opp om denne målsetninga og denne strategien som er heilt i tråd med vår utdanningspolitikk.

I den nye stortingsmeldinga, Utdanningslinja, som legg spesielt vekt på ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring, foreslår regjeringa:

• eit nytt, praktisk fag i ungdomsskolen (arbeidslivsfag )
• betre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplæring (praksisvegen)
• yrkesfagopplæringa skal legge større vekt på å yrkesrette fellesfaga
• det skal også vurderast om læreplanane for fellesfag bør endrast for yrkesfaglige studieprogram

I ei tidlegare stortingsmelding, «Og ingen stod igjen og hang», legg regjeringa vekt på tidleg innsats i skolen. Den peikar på at det er viktig å setje inn ressursane tidleg i skoleløpet for å legge til rette for mestring og lyst til læring.

Gjennom desse to stortingsmeldingane legg SV opp til ein skole med læring for alle, og ein skole som skaper lyst til læring slik regionplan Agder så treffande formulerer det. Høgre og dei borgarlege partia sitt alternativ er derimot ein sorteringsskole der rangering og nivåinndeling blir viktigare enn å skape lyst til og føresetnad for læring for alle. Haustens skoleval står mellom desse to skolesyna.

Gi meg beskjed

Dette er noko av det eg vil arbeide for dersom eg kjem på Stortinget

Arbeidsplassar
• God miljøpolitikk er framtidsretta næringspolitikk. Elkem Solar i Kristiansand er et godt eksempel på at miljøteknologi sikrar arbeidsplassar. Eg vil kjempe for utvikling av miljøteknologi og fornybar energi – både for miljøet og for arbeidsplassane.

Miljø
• Eg vil kjempe for samankopling av Vestfoldbana og Sørlandsbana og høgfartstog til Sørlandet.
• Busstilbodet må bli betre og billigare.
• Vi må hindre nedbygging og privatisering av strandsona og den urørte fjellheimen.

Utdanning og forsking
• Eg vil kjempe for ein god offentlig fellesskole der alle kan lære meir. Vi må styrke bemanninga i skolen og gi leksehjelp i skoletida. Meir yrkesretta undervisning kan redusere fråfallet i skolen.
• Universitet i Agder må få ei auka og meir rettferdig basisfinansiering.

Solidaritet
• Vest-Agder ligg sist på alle likestillingsstatistikkar. Vi treng ein likelønnspott som hevar lønna i kvinnedominerte yrke.
• Eg vil arbeide for å gjenreise den sosiale bustadbygginga slik at det blir overkommeleg å få seg ein stad å bu. Det må byggast fleire ikkjekommersielle utleigebustader.

Ta heile Agder i bruk
• Eg er opptatt av å skape arbeidsplassar og gode levekår i hele fylket. Vi må stimulere til næringsutvikling og plassere offentlige arbeidsplassar også utanfor dei sentrale områda langs kysten.

La Agder bli hørt!
• Mange føler at politikarane forandrar seg og misser kontakten med sin bakgrunn når dei kjem på Stortinget
• Agder er lite synleg nasjonalt og får lite av dei nasjonale ressursane på mange område

Derfor vil eg bruke tid på å sikre at folk i Vest-Agder bli høyrt når eg kjem på Stortinget. Eg vil:
• Prioritere å besøke arbeidsplassar som ønskjer det
• Prioritere å besøkje organisasjonar og grupper som ønskjer det
• Etablere ei Gi-Alf-beskjed-nettside der alle vil få svar på relevante spørsmål
• Kjempe for å få fram eit riktig bilde av Agder i nasjonale fora
• Kjempe for å realisere sentrale satsingar i den nye felles fylkesplanen for Agderfylka (miljøteknologi, utdanning, velferd og likestilling)

Du finn meir om mine hjartesaker her: http://nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/valg_2009_sorlandet/1.6678229

Eg vil gjerne ha dine kommentarar og forslag 🙂