Tag Archives: palestina

Okkupasjon og kolonisering

Posted on 2015-04-08 | Legg igjen en kommentar

imageI snart femti år har palestinarane levd med okkupasjon, kolonisering og militær justis. Skal det ingen ende ta?

Verdssamfunnet lar det skje, og norske politikarar trekkjer på skuldrene. Etter ei hektisk veke saman med palestinarar på Vestbredda er det lett å forstå at dei er frustrert over ein håplaus situasjon som blir stadig verre. Forholda er så spesielle at dei er vanskeleg å beskrive. Dei bør opplevast. Og dei bør få ein breiare plass i den norske debatten.

Over fire hundre tusen israelske settlarar har konfiskert land på den palestinske Vestbredda. Dei ulovlege busetnadene har akselerert i omfang trass i alle fredsavtaler. Dette er ei kolonisering av eit omfang som vi ikkje har sett maken til i moderne tid. Kring dei ulovlege busetnadene er det etablert tryggingssoner som gjer det vanskeleg eller umogeleg for palestinarane å dyrke jorda si. Israelarane har full kontroll med vassforsyninga og diskriminerer palestinarane til fordel for settlarane. Palestinske hus blir rivne for å gi plass for israelske settlerar, og det blir bygd vegar som er reservert for israelarane.

I Jordandalen har tilhøva blitt så vanskelege at talet på palestinarar har gått ned frå tre hundre tusen til sytti tusen. Dei som er att, kjempar ein tapper kamp mot settlarar, militærstyre og alle slag urimelege reglar som gjer det vanskeleg å overleve. Men vi møtte like vel eit sterkt engasjement for å sikre at Jordandalen som utgjer 30 prosent av Palestina, skal vere eit palestinsk område også i framtida. Klarer Israel å presse palestinarane ut av denne fruktbre dalen, så har dei gitt Palestina eit banesår. Mange trur at nettopp det er formålet med den politikken som blir ført.

Israel driv hard militær justis for å få gjennomført den stortilte konfiskeringa av palestinsk land. Palestinarane blir behandla etter militære lover, medan settlerane i praksis blir behandla etter langt mildare sivile lover. Natt som dag bryt dei militære seg inn i palestinske heimar for å gripe og fengsle palestinarar, barn så vel som vaksne. Årleg blir eit tusental palestinske barn fengsla og til dels misshandla. Dette er klart i strid med internasjonale lover, og det bidrar til å skape traumatiserte barn som ein gang blir traumatiserte vaksne. I følgje den britiske juristen Gerard Horton er det tøffe militærstyret ein del av ein politikk som skal bane vegen for den ulovlege koloniseringa av palestinsk land.

Mange stader slår israelske ekstremistar seg ned i konfiskerte bustader inne i palestinske område. Det fører i sin tur til at militærstyret må opprette tryggingssoner som gjer at store område blir sperra av og forfell. Ikkje ein gang moskeane får vere i fred. I Hebron har militærstyret konfiskert halve Abraham moskeen og gjort den til synagoge. I dei jødiske høgtidene blir heile moskeen stengt for palestinarar under streng kontroll av den israelske hæren.

På toppen av det heile har vi muren som blir marknadsført som ein tryggingsmur mellom Israel og Palestina. Men den er snarare ein segregeringsmur. Den splittar ikkje berre israelar frå palestinar, men også palestinar frå palestinar. Muren snor seg inn på palestinsk område slik at palestinarane misser store landområde og må gjennom dei utrulegaste rutinar for å komme seg til sine naboar og sine eigne jordbruksområde. Palestinarane må finne seg i å reise lange omvegar og bli stoppa og hindra i kontrollpostar, samtidig som settlarane kan komme seg raskt fram på dei nye vegane som er reservert for israelarar. Slik diskriminering av ulike folkegrupper er klart i strid med folkeretten for okkuperte område.

Desse eksempla er berre ein del av det du kan sjå om du reiser litt omkring i Palestina. Israel og venene deira hevdar at alt det er nødvendige tryggingstiltak. Men det er svært vanskeleg å sjå den logiske samanhengen mellom tryggleik og mykje av det som palestinarane blir utsett for. Basisen for diskrimineringa og trakkaseringa er ei akselererande kolonisering av palestinsk land. Israel spekulerer i at det vil vere umogeleg å flytte israelarane ut frå dei ulovlige busetnadane, og at settlerane aldri vil akseptere å bli ein del av ein palestinsk stat. Staten Israel fører ein hardhendt og systematisk politikk for å hindre ei tostatsløysing, noko Netanyahu plumpa ut med i valkampen nyleg.

Det er vanskeleg å forstå at verda har latt denne koloniseringa halde fram i snart femti år. Ingen andre stader kunne dette ha skjedd utan kraftige sanksjonar. Dersom ikkje verdssamfunnet legg langt sterkare press på Israel, så er det snart for seint å få til ei tostatsløysing som basis for varig fred. Palestina kan bli utradert eller redusert til nokre små øyar i Israel, eller vi kan oppleve ein eksplosjon med dramatiske konsekvensar før vi kjem så langt. Vi kan ikkje sitte stille og sjå på denne utviklinga. Som eit første skritt bør norske politikarar straks anerkjenne Palestina slik Sverige har gjort.

Alf Holmelid

Innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Internasjonale spørsmål

Merket med , , , , , , , ,

Målretta sanksjonar mot okkupasjonsmakta

Posted on 2014-09-04 | Legg igjen en kommentar

Israeli_West_Bank_Barrier2Gerd Alice og Svein Lochner meiner at kravet om økonomiske sanksjonar mot Israel er hykleri. Eg tvilar på at slike karakteristikkar bidrar til ein meiningsfull debatt, så eg skal la det ligge. Vi bør heller gå til kjernen av konflikten melom Israel og Palestina – den folkerettsstridige okkupasjonen og dei ulovlege busetnadene. Vi kan ikkje sitje stille og sjå på desse grove overgrepa mot palestinarane.

Okkupasjonsmakta Israel har bygt og bygger ei rekke folkerettsstridige busetnader på palestinsk område, og dei annekterer stadig meir palestinsk land. Nye ulovlege busetnader har blitt etablert år etter år, jamvel når partane har sitte saman i fredsforhandlingar. Mange har oppfatta dette som systematisk sabotering av fredsarbeidet. Trass i at FN gang etter gang har fordømt Israel, så held okkupasjonsmakta fram som før.

Den ulovlege okkupasjonen har også resultert i fleire blodige krigar med store sivile tap, dei aller fleste på palestinsk side. Ei av verdas største krigsmakter med USA i ryggen har valt å neglisjere verdssamfunnet representert ved FN. Skal vi berre la dette skje? Skal vi berre akseptere at Israel arrogant overser folkeretten og FN resolusjonar?

Økonomiske sanksjonar er ikkje noko universalmiddel i internasjonal politikk. Sanksjonar bør ha samanheng med dei overgrepa ein ønskjer å få slutt på. Dei må i størst mogeleg grad ramme den folkerettsstridige politikken, ikkje alle innbyggarane. Derfor foreslår SV å boikotte varer som er produsert i israelske busetnader på okkupert område, og vi foreslår å trekke oljefondet ut av selskap som bidrar til okkupasjonen.

I 2005 gjekk 170 palestinske organisasjonar saman om ein resolusjon som bad om økonomiske sanksjonar mot Israel. Sidan den tid har ei rekke land og fagorganisasjonar sett i verk målretta sanksjonar. Opp mot tjue EU-land har åtvara næringslivet i sine respektive land mot å investere i okkuperte område. Dette viser at det er mange som tenkjer som SV.

Når Israel ikkje vil høyre på eit tydeleg språk frå FN, så er det nødvendig å legge eit sterkare press på landet. Vi kan ikkje sjå gjennom fingrane med brot på folkeretten og store sivile tap. Og det er ikkje nokon som har komme opp med eit betre alternativ enn målretta økonomiske sanksjonar.

Alf

Legg igjen en kommentar

Publisert i Uncategorized

Merket med , ,

Første mai – tale for dagen i Florø

Posted on 2014-05-01 | Legg igjen en kommentar

imageDette er manuskriptet til talen, men den blei ikkje framført heilt i samsvar med manus.

Kameratar – Gratulere med dagen

Første mai er ein dag for feiring og for mobilisering til kamp.

Fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har grunn til å feire det vi har oppnådd. Fagbevegelsen har stått i fremste rekke i kampen for eit ordna arbeidsliv og ein moderne velferdsstat. Vi har skapt den norske samfunnsmodellen som mange ønskjer å kopiere. Det kan vi vere stolte av. Men det er mørke skyer i horisonten, og vi har nye kampar å kjempe.
————————————-

Store deler av Europa slit med økonomiske problem. Forskjellane aukar og arbeidsløysa er faretruande stor. Vi høyrer ikkje lenger så mykje om finanskrisa. Etter at politikarane redda bankane med skattepengane våre, har det blitt stille. Men folk flest, og spesielt dei unge, må betale prisen. I Spania er over halvparten av dei unge utan arbeid. Vi er i ferd med å få eit sterkt klassedelt og konfliktfylt Europa, og ein heil ungdomsgenerasjon kan falle ut av arbeidslivet.

Historia har vist at ein sterk fagbevegelse er den beste garantien for arbeid til alle, for moderate forskjellar og for gode velferdsordningar. Men fagbevegelsen og dei faglege rettane er under press. I EU ser vi at fagbevegelsen blir pressa frå skanse til skanse. EU-domstolen har vengestekka fagbevegelsen i EU. I sak etter sak prioritert domstolen marknadsliberalisme og fri konkurranse framfor faglige rettar. Då er det ikkje rart at arbeidsløysa og forskjellane aukar.

I Norge har vi så langt klart oss betre. Vi er det landet i Europa som har dei minste økonomiske forskjellane. Men det har ikkje komme av seg sjølv. Det er lett å gløyme at fordelingspolitikken er resultat av fagleg og politisk kamp. Med SV i regjering har vi redusert dei økonomiske forskjellane.
Og den raudgrøne regjeringa har stått vakt om dei faglege rettane og tatt opp kampen mot sosial dumping.
——————————–

Men no er det nye blåblå tider med skattelette til dei rike og mindre pengar til velferd. Fellesskap og solidaritet skal bytast ut med privatisering og pengemakt. Kommunale tenester skal overlatast til globale velferdskonsern. Skattepengane som skal bygge velferdssamfunnet, kan hamne i skatteparadis. NHO driv ein offensive kamp for å sikre at private konserna skal få sugerøyr i kommunekassa, og dei fire regjeringspartia legg seg flate for privatiseringsideologien.

Dette må vi møte med ein offensiv kamp for ein sterk offentleg sektor. Vi må slutte med detaljstyring og byråkrati og gi folk i offentleg sektor tillit og ansvar. Tillit er både betre og billigare enn kontroll
——————————————————————————–

Noko av det finaste med den norske velferdsmodellen, er den offentlege fellesskolen. Her møtest alle utan omsyn til status, økonomi eller religion. Fellesskolen legg grunnlaget for eit samfunn med tillit mellom folk. Mange bedriftsleiarar som eg har snakkar med, skryt av den norske fellesskolen. Den skaper sjølvstendige og ansvarsfulle arbeidarar som har evne til å samarbeide på tvers av organisasjonen. Sist Høgre hadde regjeringsmakt, var dei godt i gang med å rive ned dette byggverket. Kristin Clemet opna for storstilt privatisering av fellesskolen. Det blei heldig vis stoppa då Djupedal tok over Kunnskapsdepartementet. Men no legg den blåblå regjeringa på nytt opp til storstilt privatisering. Dei yppar til strid om fellesverdiane. Den kampen skal vi ta og den må vi vinne.

Kommunenes sentralforbund har også erklært krig mot fellesskolen. Lærarane skal ha meir arbeidstid når elevane har ferie, og mindre arbeidstid når elevane er på skolen. Dette er eit sparetiltak som harmonerer dårleg med Erna Solberg sine lovnader om å satse på læraren. Det er eit alvorleg angrep på fellesskolen, men det er også eit utspekulert angrep på forhandlingsretten. Ein samla fagbevegelse står bak lærarane i denne kampen, og den skal vi vinne. Det fortener fellesskolen.
————————————–
Eg har jobba i industrien i mesteparten av mitt liv. Samtidig har eg vore engasjert i arbeid for miljø og klima i ulike miljøorganisasjonar. Det har lært meg at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. Då eg jobba i smelteverkssindustrenn på åttitalet, fekk denne industrien nye miljøkrav. Protestane var mange, men krava kom, og det pressa fram ny teknologi som var både meir effektiv og meir miljøvennleg. Mange meiner vi knapt hadde hatt ein prosessindustri i dag utan dei offensive miljøkrava som utløyste ny teknologi.
————————————————

I dag er gruveindustrien i same situasjon som prosessindustrien var for tretti år sidan. Skal gruveindustrien ha ei framtid her i landet, så må den finne seg i å ta omsyn til miljø og til andre næringar. Det er heilt uakseptabelt å fylle opp sårbare fjordar med tusentals tonn med avfall som vi veit for lite om. Det kan få store konsekvensar for det marine miljøet, for fiskeressursane, for andre marine ressursar og for oppdrettsnæringa.
Her i distriktet står kampen om Førdefjorden. Å dumpe 6 millionar tonn gruveavgang i fjorden er å spele hasard med miljøet. Ein del av dette er nanopartiklar som vi ikkje kjenner effekten av. Då eg sat i næringskomiteen på Stortinget kjempa eg ein einsam kamp mot sjødeponi. Det er derfor hyggeleg å sjå at kampen mot sjødeponi i Førdefjorden er ein del av parolegrunnlaget her i dag. Den kampen skal vi fortsette, og den skal vi vinne.
————————————————

Klimatrusselen er ein av dei store utfordringane i vår tid. Den ferske rapporten frå klimapanelet i FN viser at vi har svært dårleg tid på oss. Vi må handle no dersom vi skal unngå dramatiske konsekvensar for menneske og for miljø. Ventar vi, så blir problema endå større for våre barn og barnebarn. Klimakampen er også ein solidaritetskamp. Vi veit at det er dei fattige landa som blir hardast ramma av ekstremver, av tørke og av auka havnivå. Som rik oljenasjon med store klimautslepp så har vi eit spesielt ansvar for å snu utviklinga. Olja har gitt oss eit enormt oljefond som vi investerer over heile verda. Dette er eit kraftig verktøy som vi må bruke i klimakampen. Oljefondet må ut av fossil energi og inn i fornybare alternativ.

LO jobbar no med å utarbeide ein ny klimapolitisk handlingsplan. Vi må kjempe for at den blir offensiv med krav om miljøvennleg transport, redusert oljeutvinning og støtte til miljøvennleg omstilling i industrien.
Skal vi vinne klimakampen, må fagbevegelsen vere ein av pådrivarane for klimavennleg omstilling. Vi må få ein allianse mellom miljøbevegelsen og fagbevegelsen. Kombinasjonen mellom den raude og den grøne tradisjonen kan gi det nødvendige løftet for klimakampen.
————————

1. mai er ein internasjonale kampdag for solidaritet over landegrenser.

Norsk fagbevegelse har i lang tid engasjert seg i palestinarane sin kamp. LO-kongressen kravde at Israel må avslutte den ulovlege okkupasjonen av palestinske område. Den ulovlege muren, dei ulovlege busetnadene og den stadige trakkaseringa av palestinarane er heilt uakseptabel. Stadig nye ulovlege busetnadene blokkerer også alle forsøk på fred. LO krev at Palestina må få fullverdig status i FN og bli anerkjent som sjølvstendig stat innafor grensene av 1967.

I Syria er vi no vitne til ei humanitær katastrofe og ein av de verste krigane i nyare tid. Over 140.000 menneske skal være drepne, og fleire millionar er drivne på flukt. Barna blir hardast ramma. Stadig fleire menneske døyr av svolt, og store folkemengder flyktar til nabolanda. Dette er ein heilt ekstrem situasjon. Norge er eit rikt land, og vi må ta del i den internasjonale dugnaden for å ta i mot flyktningane. Den blåblå regjeringa skyggar unna ansvaret og vil berre ta i mot tusen syriske flyktningar. Det er altfor lite. Vi må krevje at Stortinget vedtar å ta i mot fem tusen.
———————

Stormakter bryt ofte folkeretten. Sist var det Russland som braut folkeretten då dei gjekk inn på Krimhalvøya i Ukraina. Norge må alltid stå opp for folkeretten og protestere når den blir brutt, uavhengig av kven som står bak. Men protestane til våre allierte i Nato er ikkje alltid like truverdige. Dei har gjennomført for mange invasjonar og støtta for mange diktatorar . Resultatet er at folkeretten får mindre autoritet. Vi må stå fast på prinsippa og fordømme alle brot på folkeretten.

Økonomisk utbytting skaper ikkje alltid dei store overskriftene, men det har dramatiske konsekvensar for dei som blir ramma. Vi ser stadig at globale konsern haustar naturressursar og utnyttar arbeidarane i fattige land. Samtidig blir dei fattige landa snytt for skatteinntekter som svarar til mange gonger det vi gir i utviklingshjelp. Noreg har bygd sin rikdom på å skattlegge uttak av naturressursar. Utviklingslanda må få gjere det same. Vi må krevje langt betre kontrol for å sikre at utviklingslanda får den skatten dei har krav på. Skattunndraging skaper eit usunnt arbeidsliv som alle taper på. Derfor må vi bekjempe skatteundraging og bruk av skatteparadis.

Kampen for anstendige arbeidsforhold og kampen mot skatteparadis er ulik frå land til land, men kjernen er den same. Vi kjempar ein solidarisk kamp for fridom og for rettferdig fordeling av godene. Derfor står vi saman i fagleg kamp på tvers av landegrensene.

No er vi inne i ein periode der hørekreftene styrkjer seg både her i landet og i resten av Europa. Derfor er 1. mai viktigare enn på lenge.

Ha ein fortsatt fin første mai-dag.

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Fagleg politikk, Foredrag og notat

Merket med , , , , , , ,

Fullt gjennomslag

Posted on 2011-05-25 | 3 kommentarer

Søndag skreiv eg ein bloggpost der eg argumenterte for at det er uakseptabelt å gi skattefritak for gåver som går til folkerettsstridige formål. Bakgrunnen var den veldokumenterte artikkelen om Karmel-instituttet som brukar skattefrie gåver til ulovlege busetnader på Vestbredda.

I dag kom informasjonen om at regjeringa no vil oppheve skattefritaket for gåver til folkerettsstridige formål. Dette er ei sak som SV og regjeringa har vore opptatt av tidlegare. No har det blitt fullt gjennomslag for dette standpunktet. Det nyttar å engasjere seg, og god journalistikk bidrar til gode resultat.

Alf

3 kommentarer

Publisert i Internasjonale spørsmål

Merket med , , , ,

Uakseptabelt med skattefritak for folkerettsstridig engasjement

Posted on 2011-05-21 | 3 kommentarer

Tarjei Leer-Salvesen og Kjartan Bjelland har produsert eit meisterverk av ein dokumentarartikkel i dagens Fædrelandsvennen.
Utan bruk av store ord får vi innsikt i eit miljø der sørlendingar tolkar bibelen bokstavleg og endar opp med å støtte folkerettsstridige israelske busetnader på Vestbredda. Skattefrie gåver til Karmel-instituttet blir i følgje artikkelen brukt til å bryte folkeretten og hindre fredsarbeidet i ei av verdas vanskelegaste konfliktar.

Samtidig blir vi presentert for ein annan sørlending som set denne aktiviteten inn i sitt rette perspektiv. Ministerråd Tor Wennesland seier det som mange veit, nemleg at dei stadig aukande ulovlege busetnadene er det viktigaste hinderet for å få til ei fredsavtale mellom Israel og palestinarane.

Gjennom skattefritak for gåver til Karmel-instituttet går norske skattepengar til den folkerettsstridige busettingspolitikken som øydelegg alle freistnader på å oppnå ein rettferdig fred. Dette kan vi ikkje akseptere. Eg vil på måndag ta initiativ for å få oversikt over situsjonen og vurdere korleis vi kan stoppe dette statlege bidraget til ei krigersk utvikling i ei betent konflikt.

Alf

3 kommentarer

Publisert i Internasjonale spørsmål

Merket med , , , , , , , ,

Kampdag til inspirasjon

Posted on 2011-05-03 | 1 kommentar

Første mai er ein dag for å feire. Vi skal feire dei resultata fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har oppnådd. Vi har all grunn til å vere stolte av det velferdssamfunnet vi har kjempa fram her i landet. Fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har alltid stått i første linje i kampen for arbeid, for solidaritet og for rettferdig fordeling. Resultatet er eit velferdsamfunn med moderate forskjellar, gode fellestenester og låg arbeidsløyse. Det norske modellen klarte også å motstå finanskrisa langt betre enn andre samfunnsmodellar.

Men 1. mai er også ein dag der vi skal hente nye krefter til nye kampar for solidaritet og rettferd. For ingen sigrar varer evig. Dei må vinnast på nytt og på nytt.

Vi kan ikkje tillate oss å kvile på laurbæra. Høgrekreftene er på offensiven med ein politikk som vil rive ned velferdsstaten. Høgre og Erna Solberg går på gummsolar og driv frekk dobbeltkommunikasjon. Dei snakkar fint om velferdsstaten samtidig som dei legg om kursen mot høgre for å gå i regjering med høgrepopulistane i Framstegspartiet. Er det nokon som hugsar planen om å privatisere den offentlege skolen. Erna snakkar aldri om det lenger, men den ligg nok klare om ho får makta.
Vi må avsløre dette dobbeltspelet.

Høgremann og NHO-direktør Bernander er frekk nok til å erklære krig mot velferdsstaten ved å kalle den for velferdsfella. Her går han til angrep på solidaritet og sosial tryggleik som er kjerneverdiane i fagbevegelsen. Men ikkje nok med det. Han går også til angrep på basisen til sine eigne medlemsbedrifter. Det er nettopp velferdsstaten som har skapt grunnlaget for det offensive og omstillingsvennlege næringslivet vi har her i landet.

Bernander burde takke den raudgrøne regjeringa for å redde norsk næringsliv gjennom finanskrisa. I staden går han til angrep på den norske modellen med velferd og fordelingspolitikk. Denne høgreretorikken må vi slå tilbake.

Les meir her

Alf

1 kommentar

Publisert i Fagleg politikk, Foredrag og notat

Merket med , , , , , , , ,