Tag Archives: demokrati

Skyt ikkje på pianisten

God fagleg informasjon er viktig for den offentlege debatten og for demokratiet. Men det blåblå styret i Vest-Agder og Kristiansand vil tydeleg vis halde tilbake fakta som ikkje passar dei. I dag kan vi lese i Fædrelandsvennen at ein tilsett blei skjelt ut av fylkesordføraren fordi han nøkternt og sakleg har uttalt seg om innhaldet i ein fagleg rapport. Sentrale høgrepolitikarar i Kristiansand kasta seg også på denne urimelege kritikken. Dette er fullstendig uakseptabelt.

Skal demokratiet fungere, må folk flest ha relevant fagleg informasjon. Det er ikkje akseptabelt at den politiske leiinga vil sile faktainformasjon som er sentral for den offentlege debatten i konfliktfylte saker. Derfor er det viktig at vi har fagfolk med integritet og som ikkje lar seg presse til å justere fakta til det den til ei kvar tid sitjande makta likar.

Når ein leiar går laus på ein tilsett i offentlegheit for å redde sitt eige skinn, så er det svært dårleg leiarskap. Kommunar og fylkeskommunar kan ikkje vente å få gode fagfolk om dei behandlar dei på denne måten. Det skaper heller ikkje respekt for politikarane og det politiske systemet. Her bør det nye og etter kvart svært så sjølvgode maktapparatet på Sørlandet gå i seg sjølv.

Alf

Cultiva, seg sjølv nok?

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen i dag.
I eit innlegg i Fædrelandsvennen 16.
september legg Cultiva for dagen ei uvanleg sjølvgod haldning. Vi har ingen
planar om å forandre vår strategi. Den er forankra der den skal, i eit
handlekraftig styre, heiter det. Og prosessen fram til styrevedtak bør ingen
tillate seg å ha meiningar om får vi beskjed om.

Det er nettopp slike haldningar som har
ført Cultiva ut i dei konfliktane vi har sett den siste tida. Ein institusjon
som tar mål av seg til å vere ein spydspiss innafor kulturlivet, må våge å ha
ein open dialog med kulturliv og samfunnsliv før vedtak blir fatta. Den må også
føre ein open politikk som skaper tillit til at kvalitet er eit viktig element
i vurdering av kva som skal finansierast.

Innlegget frå Cultiva legg vekt på at stiftelsen ikkje har brote nokre spelereglar. Å halde seg innafor regelverket er mildt sagt ei lite ambisiøs målsetting for ein organisasjon som har innovasjon, nytenking og kreativitet nedfelt i sine vedtekter. Til overmål blir det lagt vekt på at Cultiva er ein sjølvstendig stiftelse som ikkje treng bry seg om pressgrupper som i dette tilfelle er engasjerte personar og grupper med interesse for kultur og samfunnsutvikling. Så lettvint avvising av andre syn, og så sjølvgod haldning til alternative tankar passar dårleg til ein organisasjon som Cultiva.

Cultiva blei skapt av midlar som elles ville ha gått til kommunekassa i Kristiansand, og som dermed blei tatt ut av normal folkevald kontroll. Denne prosessen blei i ei evaluering karakterisert som lite demokratisk. Dei som kjempa fram ei slik løysing, var tydeleg vis opptatt av å skape ein organisasjon som hadde ein annan funksjon enn dei kommunale organa. No er vi i ferd med å få ein organisasjon som overlappar ein offentleg etat, men utan å vere underlagt dei same demokratiske prinsippa som kommunale organ. Det er underleg at Cultiva ikkje er villig til å erkjenne denne viktige prinsipielle problemstillinga.

No har vi fått signal om at Cultiva ikkje har midlar å dele ut med det første. Kanskje styret då kunne ta ein liten tenkjepause framfor å sende ut meldingar om at vi bør la vere å bry oss dersom vi ikkje legg oss flate for det handlekraftige styret.

Alf

Fleirkulturelt samfunn

I kveld var det minnemarkering i Kristiansand for terroroffera i Oslo og på Utøya. Fylkesmannen i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, heldt ei flott tale med tankevekkjande utfordringar til oss alle. Etter min hukommelse sa ho blant anna at ”Vi har verda sine auge på oss, og vi skal vise at vi kan skape eit raust fleirkulturelt samfunn, at det er veien.”  Kan det seiast enklare og betre?

Vi har alle ein jobb å gjere for at fylkesmannen sine ord skal bli realitet. Kristin Halvorsen hadde fokus på det same då ho snakka til deltakarane på Norway Cup i går. Den stemninga som har vakse fram etter terrorangrepa i Oslo og på Utøya, har lagt grunnlaget for ei utvilkling i tråd med visjonen til fylkesmannen. No er det viktig å halde fast på dette utgangspunktet og konvertere visjon til konkret politikk.  Vi har fått ein unik anledning som vi må bruke til å skape eit varmt fleirkulturelt samfunn. Det fortener dei som blei råka av terroren.

Alf

Brei støtte til finansskatt

Sist torsdag behandla Nordisk råd eit forslag om skatt på finansielle transaksjonar. Saka fekk brei forhandsomtale i norske media.

Eg hadde gleda av å vere saksordførar for denne saka og la på vegne av fleirtalet i næringsutvalet fram følgjande forslag: ”Nordiska rådet rekommanderarNordiska ministerrådet att de nordiska ländaerna gemensamt arbetar før att inføra en generell avgift på internasjonella finansiella transaksjoner på europeisk och globalt plan.”

Den konservative gruppa og dei høgrepopulistiske partia kjempa i mot med Per Kristian Foss i spissen, men dei nådde ikkje fram. Forslaget blei vedtatt med 43 mot 25 stemmer.

Her er mitt hovudinnlegg i debatten:
Etter finanskrisa har det blitt ny fart i diskusjonen om skattlegging av finansielle transaksjonar. Ein oppblåst finansøkonomi skapte ei dramatisk krise. Og mange slit framleis md alvorlige etterverknader av krisa. Folk ser det urimelege i at det er skattebetalarane og ikkje finanssektoren som må betale for dei problema som finanskrisa skapte.

Sentrale politikarar frå alle deler av det politiske spekteret har no engasjert seg i arbeidet for å få ei internasjonal tilnærming til avgift på finansielle transaksjonar.

FN har lenge arbeidd med dette spørsmålet. No har også EU engasjert seg sterkt på dette området. I juni i år bestemte Europarådet at EU skal arbeide med internasjonale tilnærmingar til avgifter på finanssektoren. EU-kommisjonen vil ta opp spørsmålet om global skatt på finansielle trensaksjonar på G20-møtet i Seoul i år.

Næringsutvalet ønskjer at Norden skal gjere sin stemme gjeldande i denne viktige debatten. Derfor foreslår utvalet at dei nordiske landa i fellesskap arbeider for å innføre avgift på finansielle transaksjonar på internasjonalt plan.

Forslaget er opent og spesifiserer ikkje korleis slike avgifter skal utformast. Poenget er at Norden skal ha ei stemme i den viktige diskusjonen som no skyt fart i internasjonale fora.

Forslaget frå utvalet er forskjellig i frå det opphavlege medlemsforslaget. På møte i Malmø i september kom utvalet fram til eit kompromiss som det då var konsensus om.

I behandlinga i utvalet blei det også semje om eit tillegg som oppfordrar dei nordiske regjeringane til ha ein beredskap mot nye finanskriser.

Når rådet har møte her på Island, så synest vi det passar ekstra godt å ta opp spørsmålet om tiltak som kan stabilisere finansmarknaden og gi inntekter til fellesskapet.

Når overvakingsindustrien tar overhand

Dei siste dagane har vi fått innsikt i ein del av overvakingsindustrien i USA. Dei fleste avisene med respekt for seg sjølv har referert sentrale funn frå det utmerka gravearbeidet til Washington Post. Avisa ha brukt to år på å kartlegge kva som har skjedd med etterretningsarbeidet i USA etter 1. september. Og resultata vekkjer uro langt ut over radikale kretsar.

Ikkje nok med at overvakingsindustrien har ekspandert slik at dei politiske leiarane vedgår å ha mista kontrollen. Washington Post har også dokumentert at private aktørar har fått ei stadig større rolle i dette spelet. No er også tryggleiken på tilbod. Dei private aktørane vil ha sin del av skattepengane som går til overvaking og kamp mot terror. Dei sit laust etter 11. september.

Mange kommentatorar har fokusert på at dette er sløsing med offentlege midlar. Men kva med dei politiske konsekvensane? Kva kan dei ulike aktørane som knapt nokon har oversikt over, finne på for å behalde sugerøyret i statskassa? Kan vi stole på at den informasjonen vi får, har som formål å skape ei tryggare verd, eller kan det vere nokon i dette spelet som kan falle for freistinga til å legge vekt på kva som sikrar deira eigne finansar? Kan vi risikere at nokon bli freista til desinformasjon og til om med til provokasjon for å behalde status og rause kontraktar.

Det er naivt å tru at det ikkje finst element i dette massive apparatet som er interessert i å oppretthalde behovet for eigne tenester i staden for å gjere seg sjølv overflødig. Det skjer i svært mang  andre organisasjonar. Kvifor skulle det ikkje skje i ein organisasjon som er praktisk talt utan kontroll frå media? I dagens kommersielle medieverd er det få om nokon som kan koste på seg graving av det omfang og den kvalitet som Washington Post ha vist. 

Jo større og meir uoversiktleg  etterretningstenestene blir, og jo strammare økonomi media får, jo større er sjansen for at overvakingsindustrien kan utvikle sin eigen agenda. Vi har mange eksempel på at overvakingstenestene i USA har operert utafor politisk kontroll. På bakgrunn av det Washington Post har avslørt, kan det synast som denne bransjen i dag er større og meir ukontrollerte enn tidlegare. Korleis skal vi unngå å utvikle etterretningstenester som fører til meir etterretning og mindre tryggleik og demokrati? Klarer media å vidareføre arbeidet til Washington Post slik at vi unngår overvaking som genererer meir behov for overvaking?

Alf

Varsla Cultiva-kaos

For nokre veker sidan gjekk det ein debatt i Fædrelandsvennen om sal av Agder Energi. Enkelte prøvde å rettferdiggjere salet. Men det blei etter kvart grundig dokumentert at Kristiansand kommune og andre kommunar har tapt milliardbeløp på salet.

No ser vi konsekvensane av ei anna feilvurdering som blei gjort samtidig. Sentrale personar i den politiske og administrative leiinga i Kristiansand kommune stolte ikkje på demokratiet. Dei hadde lite tiltru til at dei folkevalde evna å ta det overordna ansvaret for slike milliardbeløp. Derfor blei Cultiva oppretta, og stiftelsen fekk overført salssummen.

Vi i SV gjekk i mot å etablere ein stiftelse for dette formålet. Å overføre midlane til ein stiftelse var det same som å sette demokratiet på sidelinja i ei av dei største sakene i Kristiansand kommune si historie. Vårt alternativ var å etablere eit fond med føringar for korleis det skulle forvaltast og korleis overskotet kunne disponerast. Vi ønska at bystyret skulle ha det overordna ansvaret, og vi ville ha valde fagpersonar til å fordele overskotet til kulturformål.

Dersom denne modellen hadde blitt vald, kunne vi unngått den situasjonen som no har oppstått med underkjenning av lånet til kulturhuset Kilden.

Alf

Kamp for eit demokratisk Iran

Min appell for eit demokratisk Iran på Torget i Kristiansand 15. juni.

Vi er samla her i dag for å protestere mot valden i Iran.
I Iran ser vi no:
– fysisk vald mod borgarane
– vald mot ytringsfridomen
– vald mot demokratiet

Iran har ikke demokrati eller demokratiske valg. Når religiøse leiarar bestemmer kven som får stille til val, så snakkar vi om eit religiøst diktatur, ikkje om eit demokrati.

Det som har skjedd i dette såkalla valet er eit nytt skritt i gal retning.

Professor Daniel Heradstveit ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) seier dette til NTB:
”Jeg blir mer og mer overbevist om at dette ikke er noe annet enn massivt valgfusk.
Det er innenriksdepartementet og Vokterrådet som kontrollerer valget, og den sittende presidenten Ahmadinejad har sørget for å plassere sine egne folk der, slår Heradstveit fast. Den ene kandidaten er dermed også den som teller opp stemmene, sier han.

Også det at resultatet ble offentliggjort svært kort tid etter vaglet, og at kandidatene fikk relativt like mange stemmer i de ulike provinsene, tyder på valgfusk. Ahmadinejad har sørget for å plassere sine egne folk der.» Dersom Heradstveit har rett, så snakkar vi om eit regelrett statskupp i Iran

Vi som er så heldige å leve i eit demokratisk land må vise vår motstand mot det som no skjer. Vi må vise vår medkjensle med og gi vår støtte til dei som risikerer liv og helse for demokratiet.

Kamp for eit demokratisk Iran!