Tag Archives: demokrati

Fleirkulturelt samfunn

I kveld var det minnemarkering i Kristiansand for terroroffera i Oslo og på Utøya. Fylkesmannen i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, heldt ei flott tale med tankevekkjande utfordringar til oss alle. Etter min hukommelse sa ho blant anna at ”Vi har verda sine auge på oss, og vi skal vise at vi kan skape eit raust fleirkulturelt samfunn, at det er veien.”  Kan det seiast enklare og betre?

Vi har alle ein jobb å gjere for at fylkesmannen sine ord skal bli realitet. Kristin Halvorsen hadde fokus på det same då ho snakka til deltakarane på Norway Cup i går. Den stemninga som har vakse fram etter terrorangrepa i Oslo og på Utøya, har lagt grunnlaget for ei utvilkling i tråd med visjonen til fylkesmannen. No er det viktig å halde fast på dette utgangspunktet og konvertere visjon til konkret politikk.  Vi har fått ein unik anledning som vi må bruke til å skape eit varmt fleirkulturelt samfunn. Det fortener dei som blei råka av terroren.

Alf

Brei støtte til finansskatt

Sist torsdag behandla Nordisk råd eit forslag om skatt på finansielle transaksjonar. Saka fekk brei forhandsomtale i norske media.

Eg hadde gleda av å vere saksordførar for denne saka og la på vegne av fleirtalet i næringsutvalet fram følgjande forslag: ”Nordiska rådet rekommanderarNordiska ministerrådet att de nordiska ländaerna gemensamt arbetar før att inføra en generell avgift på internasjonella finansiella transaksjoner på europeisk och globalt plan.”

Den konservative gruppa og dei høgrepopulistiske partia kjempa i mot med Per Kristian Foss i spissen, men dei nådde ikkje fram. Forslaget blei vedtatt med 43 mot 25 stemmer.

Her er mitt hovudinnlegg i debatten:
Etter finanskrisa har det blitt ny fart i diskusjonen om skattlegging av finansielle transaksjonar. Ein oppblåst finansøkonomi skapte ei dramatisk krise. Og mange slit framleis md alvorlige etterverknader av krisa. Folk ser det urimelege i at det er skattebetalarane og ikkje finanssektoren som må betale for dei problema som finanskrisa skapte.

Sentrale politikarar frå alle deler av det politiske spekteret har no engasjert seg i arbeidet for å få ei internasjonal tilnærming til avgift på finansielle transaksjonar.

FN har lenge arbeidd med dette spørsmålet. No har også EU engasjert seg sterkt på dette området. I juni i år bestemte Europarådet at EU skal arbeide med internasjonale tilnærmingar til avgifter på finanssektoren. EU-kommisjonen vil ta opp spørsmålet om global skatt på finansielle trensaksjonar på G20-møtet i Seoul i år.

Næringsutvalet ønskjer at Norden skal gjere sin stemme gjeldande i denne viktige debatten. Derfor foreslår utvalet at dei nordiske landa i fellesskap arbeider for å innføre avgift på finansielle transaksjonar på internasjonalt plan.

Forslaget er opent og spesifiserer ikkje korleis slike avgifter skal utformast. Poenget er at Norden skal ha ei stemme i den viktige diskusjonen som no skyt fart i internasjonale fora.

Forslaget frå utvalet er forskjellig i frå det opphavlege medlemsforslaget. På møte i Malmø i september kom utvalet fram til eit kompromiss som det då var konsensus om.

I behandlinga i utvalet blei det også semje om eit tillegg som oppfordrar dei nordiske regjeringane til ha ein beredskap mot nye finanskriser.

Når rådet har møte her på Island, så synest vi det passar ekstra godt å ta opp spørsmålet om tiltak som kan stabilisere finansmarknaden og gi inntekter til fellesskapet.

Når overvakingsindustrien tar overhand

Dei siste dagane har vi fått innsikt i ein del av overvakingsindustrien i USA. Dei fleste avisene med respekt for seg sjølv har referert sentrale funn frå det utmerka gravearbeidet til Washington Post. Avisa ha brukt to år på å kartlegge kva som har skjedd med etterretningsarbeidet i USA etter 1. september. Og resultata vekkjer uro langt ut over radikale kretsar.

Ikkje nok med at overvakingsindustrien har ekspandert slik at dei politiske leiarane vedgår å ha mista kontrollen. Washington Post har også dokumentert at private aktørar har fått ei stadig større rolle i dette spelet. No er også tryggleiken på tilbod. Dei private aktørane vil ha sin del av skattepengane som går til overvaking og kamp mot terror. Dei sit laust etter 11. september.

Mange kommentatorar har fokusert på at dette er sløsing med offentlege midlar. Men kva med dei politiske konsekvensane? Kva kan dei ulike aktørane som knapt nokon har oversikt over, finne på for å behalde sugerøyret i statskassa? Kan vi stole på at den informasjonen vi får, har som formål å skape ei tryggare verd, eller kan det vere nokon i dette spelet som kan falle for freistinga til å legge vekt på kva som sikrar deira eigne finansar? Kan vi risikere at nokon bli freista til desinformasjon og til om med til provokasjon for å behalde status og rause kontraktar.

Det er naivt å tru at det ikkje finst element i dette massive apparatet som er interessert i å oppretthalde behovet for eigne tenester i staden for å gjere seg sjølv overflødig. Det skjer i svært mang  andre organisasjonar. Kvifor skulle det ikkje skje i ein organisasjon som er praktisk talt utan kontroll frå media? I dagens kommersielle medieverd er det få om nokon som kan koste på seg graving av det omfang og den kvalitet som Washington Post ha vist. 

Jo større og meir uoversiktleg  etterretningstenestene blir, og jo strammare økonomi media får, jo større er sjansen for at overvakingsindustrien kan utvikle sin eigen agenda. Vi har mange eksempel på at overvakingstenestene i USA har operert utafor politisk kontroll. På bakgrunn av det Washington Post har avslørt, kan det synast som denne bransjen i dag er større og meir ukontrollerte enn tidlegare. Korleis skal vi unngå å utvikle etterretningstenester som fører til meir etterretning og mindre tryggleik og demokrati? Klarer media å vidareføre arbeidet til Washington Post slik at vi unngår overvaking som genererer meir behov for overvaking?

Alf

Varsla Cultiva-kaos

For nokre veker sidan gjekk det ein debatt i Fædrelandsvennen om sal av Agder Energi. Enkelte prøvde å rettferdiggjere salet. Men det blei etter kvart grundig dokumentert at Kristiansand kommune og andre kommunar har tapt milliardbeløp på salet.

No ser vi konsekvensane av ei anna feilvurdering som blei gjort samtidig. Sentrale personar i den politiske og administrative leiinga i Kristiansand kommune stolte ikkje på demokratiet. Dei hadde lite tiltru til at dei folkevalde evna å ta det overordna ansvaret for slike milliardbeløp. Derfor blei Cultiva oppretta, og stiftelsen fekk overført salssummen.

Vi i SV gjekk i mot å etablere ein stiftelse for dette formålet. Å overføre midlane til ein stiftelse var det same som å sette demokratiet på sidelinja i ei av dei største sakene i Kristiansand kommune si historie. Vårt alternativ var å etablere eit fond med føringar for korleis det skulle forvaltast og korleis overskotet kunne disponerast. Vi ønska at bystyret skulle ha det overordna ansvaret, og vi ville ha valde fagpersonar til å fordele overskotet til kulturformål.

Dersom denne modellen hadde blitt vald, kunne vi unngått den situasjonen som no har oppstått med underkjenning av lånet til kulturhuset Kilden.

Alf

Kamp for eit demokratisk Iran

Min appell for eit demokratisk Iran på Torget i Kristiansand 15. juni.

Vi er samla her i dag for å protestere mot valden i Iran.
I Iran ser vi no:
– fysisk vald mod borgarane
– vald mot ytringsfridomen
– vald mot demokratiet

Iran har ikke demokrati eller demokratiske valg. Når religiøse leiarar bestemmer kven som får stille til val, så snakkar vi om eit religiøst diktatur, ikkje om eit demokrati.

Det som har skjedd i dette såkalla valet er eit nytt skritt i gal retning.

Professor Daniel Heradstveit ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) seier dette til NTB:
”Jeg blir mer og mer overbevist om at dette ikke er noe annet enn massivt valgfusk.
Det er innenriksdepartementet og Vokterrådet som kontrollerer valget, og den sittende presidenten Ahmadinejad har sørget for å plassere sine egne folk der, slår Heradstveit fast. Den ene kandidaten er dermed også den som teller opp stemmene, sier han.

Også det at resultatet ble offentliggjort svært kort tid etter vaglet, og at kandidatene fikk relativt like mange stemmer i de ulike provinsene, tyder på valgfusk. Ahmadinejad har sørget for å plassere sine egne folk der.» Dersom Heradstveit har rett, så snakkar vi om eit regelrett statskupp i Iran

Vi som er så heldige å leve i eit demokratisk land må vise vår motstand mot det som no skjer. Vi må vise vår medkjensle med og gi vår støtte til dei som risikerer liv og helse for demokratiet.

Kamp for eit demokratisk Iran!