Tag Archives: ytringsfridom

Når overvakingsindustrien tar overhand

Dei siste dagane har vi fått innsikt i ein del av overvakingsindustrien i USA. Dei fleste avisene med respekt for seg sjølv har referert sentrale funn frå det utmerka gravearbeidet til Washington Post. Avisa ha brukt to år på å kartlegge kva som har skjedd med etterretningsarbeidet i USA etter 1. september. Og resultata vekkjer uro langt ut over radikale kretsar.

Ikkje nok med at overvakingsindustrien har ekspandert slik at dei politiske leiarane vedgår å ha mista kontrollen. Washington Post har også dokumentert at private aktørar har fått ei stadig større rolle i dette spelet. No er også tryggleiken på tilbod. Dei private aktørane vil ha sin del av skattepengane som går til overvaking og kamp mot terror. Dei sit laust etter 11. september.

Mange kommentatorar har fokusert på at dette er sløsing med offentlege midlar. Men kva med dei politiske konsekvensane? Kva kan dei ulike aktørane som knapt nokon har oversikt over, finne på for å behalde sugerøyret i statskassa? Kan vi stole på at den informasjonen vi får, har som formål å skape ei tryggare verd, eller kan det vere nokon i dette spelet som kan falle for freistinga til å legge vekt på kva som sikrar deira eigne finansar? Kan vi risikere at nokon bli freista til desinformasjon og til om med til provokasjon for å behalde status og rause kontraktar.

Det er naivt å tru at det ikkje finst element i dette massive apparatet som er interessert i å oppretthalde behovet for eigne tenester i staden for å gjere seg sjølv overflødig. Det skjer i svært mang  andre organisasjonar. Kvifor skulle det ikkje skje i ein organisasjon som er praktisk talt utan kontroll frå media? I dagens kommersielle medieverd er det få om nokon som kan koste på seg graving av det omfang og den kvalitet som Washington Post ha vist. 

Jo større og meir uoversiktleg  etterretningstenestene blir, og jo strammare økonomi media får, jo større er sjansen for at overvakingsindustrien kan utvikle sin eigen agenda. Vi har mange eksempel på at overvakingstenestene i USA har operert utafor politisk kontroll. På bakgrunn av det Washington Post har avslørt, kan det synast som denne bransjen i dag er større og meir ukontrollerte enn tidlegare. Korleis skal vi unngå å utvikle etterretningstenester som fører til meir etterretning og mindre tryggleik og demokrati? Klarer media å vidareføre arbeidet til Washington Post slik at vi unngår overvaking som genererer meir behov for overvaking?

Alf

Oljelobbyen truar berekraft i nord

Alf ombord i sjark

Ein del av stortingsgruppa til SV har hatt nokre fantastiske dagar i Lofoten og Vesterålen. Veret og naturen var fantastisk. Og det sterke engasjementet mot oljeboring var like imponerande. Vi møtte er rekke næringslivsrepresentantar, frå fiskarar og fiskemottakseigarar via ein aktiv reiselivsbransje til gryndarar innan fornybar energi. Alle hadde tru på at det er eit stort potensiale for å vidareutvikle desse berekraftige næringane og skape trygge og varige arbeidsplassar. Vi fekk presentert solid dokumentasjon på at oljeboring er ein trussel for denne berekraftige næringsutviklinga.

Arealkonflikt og forureiningsfare trur fiskeria. Reiselivsnæringa har profilert ein fantastisk urørt natur og sameksistens med fiskenæringa, noko som vil bli umogeleg med oljeaktivitet. Sist men ikkje minst rekna mange med at oljeindustrien i ein kort periode vil skaffe nokre godt betalt arbeidsplassar som ville tappe del lokalt baserte næringane for arbeidskraft.

Overalt der vi kom, var konklusjonen at oljeboring og oljeaktivitet vil true langt fleire arbeidsplassar enn den vil skape. Det luftslottet av midlertidige arbeidsplassar som oljelobbyen prøver å marknadsføre, truar ei berekraftig næringsutvikling.

Mange av dei vi møtte, kunne fortelje om ein svært aktiv lobbyaktivitet frå Statoil og resten av oljelobbyen. Det blir brukt store ressursar for å kjempe fram eit ja til oljeboring, blei det hevda. Det skulle ha vore interessant å vite kor mange titals millionar oljelobbyen brukar for å kjempe fram ei bestemt politisk løysing.

Hamna i Stamsund

Hamna i Stamsund

SV hyllar Natur og Ungdom md blomster, og Natur og Ungdom takkar SV for motstanden mot oljeborin med påskeegg.

Knebling av kritikk

Lakseoppdrett er ei viktig næring i Noreg. Den har stor eksportverdi, og den skaper arbeidsplassar i distrikta. Men næringa slit med store utfordringar. I det siste har vi høyrt mykje om lakselus som skadar oppdrettslaksen og truar villaksen. Men dette er ikkje det einaste problemet. Store mengder laks rømmer frå oppdrettsanlegga og blandar eg med villaks. Talet på oppdrettslaks blant villaksen i elvane våre ligg langt over grensa for kva som er skadeleg for villaksstammane våre. Rømming skjer av så banale årsaker som svikt i ankerkjettingar. Dette burde ikkje vere nødvendig i eit land som kan forankre flytande oljeinstallasjonar i Nordsjøen.

Men i staden for å gå laus på desse utfordringane, prøver store deler av næringa og det politiske miljøet å bortforklare problema. Det siste eksempelet såg vi i Stortinget i dag. FrP og Høgre gjekk så langt at dei utfordra regjeringsmedlemmar til å prøve å stoppe kritikken frå miljøvernorganisasjonar ved hjelp av økonomiske verkemiddel. Dette er mildt sagt ein underleg utspel frå parti som likar å framstille seg som forkjemparar for eit liberalt samfunn med vide grenser for ytringsfridomen.

Alf

Kamp for eit demokratisk Iran

Min appell for eit demokratisk Iran på Torget i Kristiansand 15. juni.

Vi er samla her i dag for å protestere mot valden i Iran.
I Iran ser vi no:
– fysisk vald mod borgarane
– vald mot ytringsfridomen
– vald mot demokratiet

Iran har ikke demokrati eller demokratiske valg. Når religiøse leiarar bestemmer kven som får stille til val, så snakkar vi om eit religiøst diktatur, ikkje om eit demokrati.

Det som har skjedd i dette såkalla valet er eit nytt skritt i gal retning.

Professor Daniel Heradstveit ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) seier dette til NTB:
”Jeg blir mer og mer overbevist om at dette ikke er noe annet enn massivt valgfusk.
Det er innenriksdepartementet og Vokterrådet som kontrollerer valget, og den sittende presidenten Ahmadinejad har sørget for å plassere sine egne folk der, slår Heradstveit fast. Den ene kandidaten er dermed også den som teller opp stemmene, sier han.

Også det at resultatet ble offentliggjort svært kort tid etter vaglet, og at kandidatene fikk relativt like mange stemmer i de ulike provinsene, tyder på valgfusk. Ahmadinejad har sørget for å plassere sine egne folk der.» Dersom Heradstveit har rett, så snakkar vi om eit regelrett statskupp i Iran

Vi som er så heldige å leve i eit demokratisk land må vise vår motstand mot det som no skjer. Vi må vise vår medkjensle med og gi vår støtte til dei som risikerer liv og helse for demokratiet.

Kamp for eit demokratisk Iran!