Tag Archives: energi

Gigantsatsing på fornybar energi og miljøteknologi

Sist fredag var ein stor merkedag for oss som har kjempa for ei offensiv satsing på miljøvennleg energi og miljøteknologi. Statkraft fekk tilført 14 milliardar kroner i ny eigenkapital. Det set statsbedrifta i  stand til å investere 82 milliardar kroner over ein femårsperiode. Samtidig har Statkraft justert sin strategi slik at alle midlane skal gå til fornybar og ny fornybar energi.

SV har lenge arbeidd for å legge til rette for eit næringsliv som kan overleve etter oljealderen. Vi har i dag ein verdsleiande offshoreindustri med leveransar til olje- og gassektoren. Den blei bygd opp under vengene av eit sterkt statleg eigarskap i oljeaktiviteten i Nordsjøen. Men dei fleste meiner at vi vil sjå toppen av oljeaktiviteten om få år. No er det på tide å legge til rette for leveransar til fornybar energi som har ein veksande marknad. Statkraft kan eit stykke på veg spele den same rolla for fornybarteknologi som Statoil spela for petroleumsteknologi då oljeeventyret starta.

Gjennom eit aktivt statleg eigarskap har vi fått ei gigantisk satsing på fornybar energi og miljøteknologi. Denne satsinga har eit omfang som det ville ha vore vanskeleg å få til på andre måtar. Vi får ei storsatsing på miljøvennleg energi og miljøteknologi, samtidig som vi legg til rette for auka inntekter til fellesskapet. Det statlege eigarskapet har på nytt vist sin styrke når vi står overfor store utfordringar.

Denne satsinga vil skape arbeidsplassar i leverandørindustrien og energisektoren. No er det på tide å få ein brei diskusjon om korleis vi skal bruke den fornybare energien. Skal vi elektrifisere sokkelen, skal vi satse offensivt på elektriske bilar, skal vi bruke den til kraftkrevjande industri, eller skal vi eksportere den. Her er det mange ulike omsyn å ta, ikkje minst klimaeffekten av dei ulike alternativa. Derfor treng vi no ein brei offentleg gjennomgang av energipolitikken her i landet.

Alf

Spennande debatt om miljøteknologi

For ei tid sidan uttalte eg til Teknisk Ukeblad, TU, at det er behov for betre koordinering av den offentlege støtta til utvikling av miljøteknologi. Du finn utspelet her.

No har dette trekt i gang ein debatt som blir følgt opp av direktøren i Teknologiådet.

Spørsmålet blir også diskutert i papirutgåva av Fædrelandsvennen i dag. Sentrale personar frå næringslivet ser fram til etableringa av det nye miljøteknologifondet og ønskjer debatten om den nye støtteordninga velkommen.

Industrien må forske meir

Norske bedrifter satsar for lite på forsking, og statsbedriftene er ikkje noko unntak. Det er urovekkjande når vi veit at norsk næringsliv står overfor store omstillingar. Vi treng å utvikle relevant kunnskap for å møte desse utforringane. Når regjeringa no skal leggje fram ei ny stortingsmelding om statleg eigarskap, bør forsking og utvikling få ein naturleg plass i ein langsiktig eigarstrategi.

Erfaring tyder på at det er behov for klare føringar for at statsbedriftene skal følgje opp. Stortinget har slått fast ”betydningen av at industri- og teknologibedriftene som staten er en stor eier i, framover legger til grunn en strategi for økt forskning og utvikling.” Sitatet er frå førre gang Stortinget behandla staten sin eigarskapspolitikk. Alle partia med unntak av  H og FrP støtta dette. Men det ser ikkje ut til at statsbedriftene følgjer opp denne føringa frå Stortinget.

I 1999 brukte Telenor 1,6% av driftsinntektene til forsking og utvikling. I 2008 var det berre 0,6 % av driftsinntektene som blei brukt til dette formålet. I denne perioden er driftsinntektene tredobla, men investeringane i forsking og utvikling har stått stille. Rett nok har Telenor ekspandert gjennom oppkjøp, og det kan vere krevjande å auke forskingsaktiviteten i same tempo. Det kan også diskuterast om del av driftsinntektene er eit godt mål for forskingsinnsatsen. Men stagnasjonen i forsking og utvikling tyder ikkje på at selskapet har lagt til grunn ”en strategi for økt forsking og utvikling”.  

Vi har fått ein gryande debatt om norsk forsking. Men debatten dreiar seg stort sett om offentleg finansiert forsking som ligg på nivå med andre land. Merkeleg nok er det lite fokus på at næringslivet brukar mindre til forsking enn det som er vanleg i land det er naturleg å samanlikne seg med. Dette er svært uheldig i ein situasjon der næringslivet  står overfor store omstillingar for å tilpasse seg ein tøffare internasjonal konkurranse, og for gradvis å gjere seg mindre avhengig av oljeøkonomien.

Forsking og utvikling er eit viktig element i langsiktig bedriftsutvikling. Manglande forskingsinnsats er ein trussel mot konkurranseevne og sysselsetting, og til sjuande og sist mot norsk økonomi og samfunnsutvikling. Det er derfor behov for å setje fokus på auka forsking i næringslivet. Statsbedriftene bør ta denne utfordringa, ikkje berre for å vere eit førebilete, men for å sikre si eiga framtid. Stortinget har sagt i frå. Men når det ikkje gir resultat, må den nye eigarskapsmeldinga bli endå tydlegare på dette punktet.

Ein litt kortare variant av denne bloggposten har stått på trykt i VG.

Alf

Grøn industriutvikling med Statkraft

Dei siste dagane har Statkraft fått stor plass i media. Men debatten har for det meste handla om utbyttepolitikk. Det har vore mindre fokus på den langsikteige strategien og Statkraft si rolle i norsk industriutvikling. 

Energisektoren har alltid spela ei sentral rolle i norsk økonomi og norsk industri. Olje og gass har skaffa oss inntekter, men også lagt grunnlaget for ein høgteknologisk leverandørindustri. No innser fleire og fleire at norsk industri må bli mindre avhengig av oljesektoren. Det er på tide å diskutere om Statkraft kan bidra til å utvikle ein grøn industri på same måten som Statoil var med på å utvikle dagens leverandørindustri.

Forholda bør ligge godt til rette for ei slik utvikling. Statkraft har kompetanse og økonomiske musklar og har no engasjert seg internasjonalt. Utbygging av vindenergi på Doggerbank er ei spennande satsing. I tillegg har Noreg ein verdsleiande leverandørindustri med brei kompetanse på område som er viktige for utvikling av fornybar energi. No er det viktig at Statkraft fokuserer på grøn energi og ikkje bind opp ressursar i gasskraft.

 Det internasjonale energibyrået, IEA,  har lagt fram oppdaterte tal for satsing på fornybar energi fram mot 2050, og byrået forventar store investeringar. 25000 vindmøller årleg, 85 store karbonfangstprosjekt kvart år og store investeringar i solenergi og miljøvennleg transport er berre nokre eksempel. Men det er mange om beinet, og det hastar med  å ta ein posisjon i den nye marknaden.

 Då Noreg blei ein oljenasjon i åttiåra, blei det satsa på å utvikle norsk leverandørindustri. Resultatet har blitt ei høgteknologisk eksportnæring med ein sterk internasjonal marknadsposisjon. Noreg har over 80% av verdsmarknaden på enkelte område. Statoil sin sterke posisjon og selskapet sin vilje og si evne til å utvikle underleverandørane har utan tvil medverke til denne utviklinga.

 Vi kan ikkje utan vidare samanlikne situasjonen i olje- og gass-sektoren i åttiåra med fornybarsektoren i dagens Noreg. Ressurssituasjonen er ulik og tilgangen til marknaden er heilt forskjellig. Men det er like vel grunn til å vurdere om Statkraft kan spele ei rolle i utviklinga av ein økonomi og ein industrisektor som er mindre avhengig av olje og gass.

 Det er viktig å satse i Noreg, og heimemarknaden er alltid viktig for leverandørindustrien i ein oppbyggingsfase. Men det er ikkje nok å satse på den norske marknaden dersom vi skal utvikle ein grøn leverandørindustri i Noreg. I Kristiansand har vi for eksempel ein fabrikk som støyper deler til vindmølle. Med sine to hundre tilsette dekkjer den ein vesentleg del av verdsmarknaden.

 Ved å satse på fornybar energi også i utlandet kan Statkraft spele ei rolle i utvikling av grøn industri i Noreg. Men dette reiser ein del problemstillingar relatert til utviklinga av selskapet. Statkraft er i utgangspunktet eit grunnrenteselskap. Det inneber at selskapet disponerer evigvarande naturressursar som tilhøyrer fellesskapet. Derfor er det rimeleg at desse ressursane i stor grad blir disponert av dei folkevalde på Stortinget og ikkje av styret i selskapet.

 Men Statkraft har også næringsaktivitet som går ut over grunnrenteaktiviteten. Tydelegast ser vi det når selskapet engasjerer seg i utlandet. Avkastninga av denne aktiviteten er ikkje grunnrente, men den er langt på veg mogeleg fordi grunnrenta gir selskapet finansiell styrke. Diskusjonen om kva som er riktig utbyttepolitikk for eit slikt selskap, er derfor vanskeleg. Det er meir fruktbart å diskutere kva staten vil med selskapet, og kva rammevilkår som må til for å oppnå det.

 Landsstyret i SV har uttalt av vi må bruke det statlege eigarskapet i arbeidet for eit meir klimavennleg samfunn og ein grønare industri. Statkraft sine satsingar også i utlandet kan bidra til å utvikle ein grøn leverandørindustri. Selskapet bør derfor ha rammevilkår som legg grunnlag for ei forretningsmessig god utvikling på dette området.

 Statkraft si satsing på gass bind kapital som kan brukast til satsing innan fornybar energi. I eit grunnrenteselskap som er bygd opp på norske fornybare ressursar er det gode grunnar til å halde fast på profilen som eit reint fornybarselskap. Då kan Statkraft spele ei viktig rolle for klimaet både i og utanfor Noreg. Og det kan bli ein viktig aktør i utviklinga av ein berekraftig fornybarindustri her i landet.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 23. august.

Alf 

 

Tradisjonsrikt industrimiljø i spel

Dette innlegget stod i Fædrelandsvennen laurdag 24. juli.
Ein kortare versjon stod i Klassekampen onsdag 28. juli

Orkla har selt lønsame deler av Elkem, og no ønskjer dei å tr.ekkje seg ut av selskapet. Utan ein langsiktig industriell eigar kan Elkem stå overfor store utfordringar.

Elkem har lange industrielle tradisjonar, og Elkem forsking i Kristiansand har spela ei sentral rolle i utviklinga av selskapet. I åttiåra var det mange som spådde at den kraftforedlande industrien ville forsvinne frå eit høgkostland som Noreg. Men metall- og materialindustrien har vist evne til å fornye seg og er no ein høgteknologisk bransje med fotfeste i den veksande marknaden for miljøteknologi. På tross av spennande industriell innovasjon møter no Elkem som har blitt ein del av Orkla, ei ny utfordring. Stein Erik Hagen og Orkla har annonsert at dei ønskjer seg ut av Elkem, og selskapet kan vere i spel.

Elkem i Kristiansand kan skilte med ei lang rekke industrielle innovasjonar som har betydd mykje for norsk industri. For snart hundre år sidan utvikla bedrifta ein ny elektrode, søderbergelektroden, som revolusjonerte smelteverksindustrien både nasjonalt og internasjonalt. Oppfinninga la grunnlaget for at Elkem blei eit teknologiselskap med ein dominerande posisjon på verdsmarknaden.

Då metall- og materialindustrien blei møtt med miljøkrav i sytti- og åttiåra, var det mange som stritta i mot og hevda at krav om reinsing ville ta knekken på lønsemda i bransjen. Men Elkem i Kristiansand satsa offensivt på å utvikle reinseteknologi og skapte ein ny global marknad for sal av filterteknologi. Samtidig klarte dei å foredle den plagsame røyken frå fabrikkpipene til eit høgverdig produkt, microsilica, som har revolusjonert betongteknologien. Dialogen mellom bransjen og styresmaktene om reinsekrav ga bedriftene eit teknologisk forsprang som trygga mange arbeidsplassar.

Sidan åttiåra har Elkem forsking i Kristiansand utvikla teknologi for produksjon av høgreint silisium til bruk i solseller, og i fjor kunne Elkem Solar starte opp ein ny fabrikk basert på denne teknologien . I ein tidleg fase blei denne forskinga finansiert blant anna av oljeselskap som fekk konsesjon i Nordsjøen. Mange av dei som i dag har ein posisjon i den mangfaldige norske solselleindustrien, har sin bakgrunn frå Elkem.

Kompetansemiljøet ved Elkem forsking har også utvikla nye industriprosessar som kan vere med på å vidareutvikle norsk metall- og materialindustri. Dei har komme langt i utvikling av ein ny aluminiumsprosessen som kan redusere energiforbruket ved aluminiumsproduksjon. Og ein ny prosess for reinsing av avfall frå aluminiumsindustrien kan skaffe arbeidsplassar til nedleggingstrua industri i Hardanger, berre for å nemne nokre eksempel.

Elkem forsking som no delvis er integrert i Elkem Solar, er eit unikt teknologisk miljø i internasjonal samanheng. Det er berre eit par andre stader i verda der ein har erfaring og utstyr til å utvikle høgtemperatur prosessar for materialframstilling i stor skala. I ein situasjon der norsk industri treng innovasjon, og der verda treng nye materiale tilpassa klimasamfunnet, er det svært uheldig at denne type teknologimiljø blir utarma. Men det er nettopp det som kan skje.

No går Stein Erik Hagen ut og annonserer at Orkla vurderer å kvitte seg med Elkem. Det treng i og for seg ikkje vere noko katastrofe for den vidare utviklinga av selskapet. Men Elkem sine musklar for å utvikle seg vidare er svekka under Orkla sitt regime. Eigardelane i aluminium som gav gode inntekter til Elkem, er selt ut av konsernet. Dermed har Elkem mindre styrke til å vidareutvikle seg innan høgreint silisium til solseller og andre høgteknologiske produkt. Både for klimaet og for utviklinga av ein livskraftig norsk industri er det viktig å vidareutvikle denne kompetansen og satsinga på solenergi.

Orkla har selt lønsame deler av Elkem, og no ønskjer dei å trekkje seg ut av selskapet. Utan ein langsiktig industriell eigar kan Elkem stå overfor store utfordringar. Eit innovativt industrielt miljø med potensiale til å utvikle nye produkt og skape nye arbeidsplassar innan miljøvennleg energi og miljøteknologi kan få ei krevjande framtid.

Det er overraskande at industrielle disposisjonar med så store langsiktige konsekvensar skaper så lite debatt. Kompetanse og verdiar som generasjonar av tilsette har skapt, er ein viktig infrastruktur for vidare utvikling av norsk industri. Industriutvikling må ha eit langsiktig samfunnsmessig perspektiv, også om industrien er i privat eige.

Alf

SV krev grønt og framtidsretta statleg eigarskap

I haust startar arbeidet med ei ny stortingsmelding om korleis staten skal forvalte eigarskapet i heil- og deleigde bedrifter. Statleg eigarskap må ha langsiktige strategiske mål. Eit av dei måla det er brei semje om her i landet, er sterkare satsing på miljøvennleg energi. Samtidig har det komme nye rapportar som viser at norsk økonomi er altfor oljeavhengig. Vi må starte omlegginga no for å unngå meir dramatiske omstillingar om noko år. Dette perspektivet må stå sentralt i den nye eigarskapsmeldinga.

Det internasjonale energibyrået, IEA,  har lagt fram oppdaterte tal for satsing på fornybar energi fram mot 2050, og byrået forventar store investeringar. Tjuefem tusen vindmøller årleg, åttifem store karbonfangstprosjekt kvart år og store investeringar i solenergi og miljøvennleg transport er berre nokre eksempel. Dette er ei nødvendig utvikling dersom vi skal ta vare på klimaet, men det skaper også nye marknader som energilandet Noreg bør ta sin del av. Dei statlege energiselskapa Statkraft og Statoil må ta eit særleg ansvar her.

Marknaden for leveransar til offshore vindmøller er i sterk vekst. Den omfattar offshore utstyr og tenester som norsk leverandør- og verftsindustri har spisskompetanse på. I tillegg til installasjonar til havs, er det behov for spesialskip. Berre i Europa kan det i 2020 vere behov for fleire tital fartøy for montasje og vedlikehald av botnfaste havvindmøller.  Men det er mange om beinet, og det hastar med  å ta ein posisjon i den nye marknaden. Dersom vi ikkje får ei gradvis omstilling når fornybarsektoren er i vekst, vil vi bli stilt overfor lang meir krevjande omstillingar og nedbygging av industrien om ein del år.

Statoil har vore med på å utvikla dagens leverandørindustri, og selskapet har bygd seg opp på fossil energi. Med den kompetansen og dei ressursane som er bygd opp, bør selskapet ha potensial til å ta ein posisjon innan miljøvennleg energi og gå frå oljeselskap til energiselskap. Det er viktig for utviklinga av eit meir klimavennleg samfunn, og det vil bidra til å sikre høgteknologiske industriarbeidsplassar ved ei gradvis omstilling. Statoil har engasjert seg i eit prosjekt innan offshore vind. Men leiinga i selskapet har i debattar vist lita interesse for ein diskusjon om sterkare engasjement innan miljøvennleg energi. Det er derfor viktig at eigarane drar opp den langsiktige strategien for selskapet med basis i overordna mål for klima- og industripolitikk.

Statkraft har også ei viktig rolle i norsk energipolitikk. I den gjeldande eigarskapsmeldinga er det lagt vekt på at selskapet skal utvikle seg innan miljøvennleg energi og ny fornybar energi. Denne føringa blei styrka då eigarskapsmeldinga blei behandla i Stortinget. Like vel har vi sett at Statkraft satsar tungt på gasskraft i Tyskland. I det siste har vi jamvel fått melding om at selskapet vil trappe ned sitt engasjement innan ny fornybar energi og konsolidere sin posisjon i gass. I tillegg til klimaperspektivet er dette uheldig i forhold til den industrielle kompetansen innan solenergi som har vakse fram her i landet. Den nye eigarskapsmeldinga må derfor vere tydeleg på kva som ligg i forventningane om at Statkraft skal vere leiande innan miljøvennleg energi. Statnett har også ei viktig rolle i energisektoren. Eigarskapsmeldinga må legge grunnlag for ei samordning av det statlege engasjementet.

Med unntak av FrP er det brei politisk semje om å redusere klimagassutsleppa og satse på miljøvennleg energi. Samtidig er det stadig fleire som innser at det er lite berekraftig å vere så einsidig avhengig av oljeøkonomien.  Vi må derfor bruke den planlagde gjennomgangen av eigarskapsmeldinga til å styrke satsinga på fornybar energi og miljøteknologi. Det vil tene miljøet, og det vil trygge arbeidsplassane. Her som så ofte elles har miljøbevegelsen og fagbevegelsen felles interesser.

Alf Holmelid
Medlem av Næringskomiteen
Jan Olav Andersen
Faglig leiar i SV og forhandlingsleiar i El&IT Forbundet

Vil Hagen utarme norsk industri?

Elkem har lange industrielle tradisjonar og har gang etter gang vist evne til innovasjon. Elkem forsking i Kristiansand har spela ei sentral rolle i denne utviklinga. Her blei Søderbergelektroden utvikla for snart hundre år sidan. Her blei filterteknologien for ferrolegeringsverk utvikla, og eit plagsamt utslepp blei til microsilica, eit høgverdig produkt som har revolusjonert betongteknologien. Og her er ein i ferd med å utvikle ein ny meir energieffektiv aluminiumsprosess.

Sidan åttiåra har Elkem i Kristiansand også forska på høgreint silisium til bruk i solseller, og i fjor var det oppstart av ein ny fabrikk basert på denne teknologien. I ein tidleg fase blei denne forskinga blant anna finansiert av oljeselskap som fekk konsesjon i Nordsjøen. Svært mange av dei som i dag har ein posisjon i norsk solselleindustri, har sin bakgrunn frå Elkem.

Elkem forsking som no er splitta opp og delvis lagt inn under Elkem Solar, er eit heilt unikt teknologisk miljø i internasjonal samanheng. Det er berre eit par andre stader i verda ein har erfaring og utstyr til å utvikle høgtemperatur prosessar for materialframstilling. I ein situasjon der norsk industri treng innovasjon, og der verda treng nye materiale tilpassa klimasamfunnet, er det svært uheldig at denne type teknologimiljø blir utarma. Men det er nettopp det som skjer.

No går Stein Erik Hagen ut og annonserer at Orkla kan tenkje seg å selje seg ut av Elkem. Det treng i og for seg ikkje vere noko katastrofe. Men Elkem sine musklar for vidare utvikling er svekka under Orkla sitt regime. Blant anna er eigardelane i aluminium som gav gode inntekter til Elkem, selt ut av konsernet. Dermed har Elkem mindre styrke til å vidareutvikle seg innan solseller og andre høgteknologiske produkt.  Utan ein langsiktig strategisk eigar vil Elkem stå overfor store utfordringar. Eit innovativt industrielt miljø med potensiale til å utvikle nye produkt og skape nye arbeidsplassar kan få ei vanskeleg framtid.

Alf

Reker, solceller og avfall

Då eg begynte på minn første jobb etter ferdig utdanning, sa sjefen min: Du må komme deg ut på labben og få litt olje på fingrane dersom du skal bli ein god ingeniør og forskar. Dette er eit godt råd også for politikarar. Derfor har eg hatt ”sommarjobb” på tre arbeidsplassar no i sommar.

Siste arbeidsdag var eg på ein liten reketrålar. Fiske er ikkje ei stor næring på Sørlandet, men den legg basis for omsetning av reker og fersk fisk som er kortreist mat. Sørlandet ville ha vore fattigare utan ferske reker. Vi hadde gode diskusjonar om dei nye forskriftene som er på trappene. Det er viktig å ta vare på fiskestammane, spesielt kysttorsken, men samtidig er det viktig at forskriftene tar omsyn til yrkesfiskarane  utan å gå på akkord med kravet om brekraft.  Vi fekk også presentert eit eksempel på byråkratisering. No er også dei minste reketrålarane slik den eg var med, klassifisert som industritrålar fordi dei kokar rekene om bord. Kan det vere praktisk å ha desse små fartøya i same klasse som store havgåande fabrikkskip?

Dei første to dagane var eg på Metallkraft, ei spennande bedrift som oppgraderer avfall frå solcelleproduksjon. Der fekk eg innsikt i dei utfordringane ein møter når ein skal utvikle heilt nye prosessar. Samtidig hadde vi gode diskusjonar om korleis vi må endre dei statlege støtteordningane for å få fart i satsinga på grøn industri. Dette er synspunkt eg vil ta med tilbake til arbeidet på Stortinget . Det var interessant å registrere at leiinga ved bedrifta langt på veg hadde samanfallande synspunkt med det eg har kjempa for.

Dei neste to dagane var eg på Returkraft. Her blir restavfall til elektrisk straum og varmt vatn til fjernvarmeanlegg. Eg har hatt store deler av mitt yrkesaktive liv i industrien, men eg blei imponert over kompleksiteten i anlegget. Her er det både forbrenning, turbin/generator og fleire reinsetrinn. Dei fleste operatørane kom frå andre prosessbedrifter i Agder. Vi har lett for å gløyme det store potensiale som ligg i det breie prosessindustrimiljøet på Agder.

Når stortinget tar pause

Besøk ved oppstarten av Returkraft

Besøk hos Metallkraft

Sist veke var det møtefri på Stortinget, og det ga rom for spanande politiske diskusjonar.

Eg besøkte ei rekke bedrifter og organisasjonar som bekreftar at grøn teknologi er i ferd med å få eit breitt fotfeste på Agder. Elkem Solar, Metallkraft, Agder Energi, Returkraft og Universitetet i Agder er alle sentrale i denne utviklinga. Eg fekk mange gode innspel til arbeidet med å legge til rette for slik industri.

Også bransjeorganisasjonen NODE tar no eit tydeleg skritt i retning grøn teknologi med prosjektet Miljøfotavtrykk, eit prosjekt eg hadde gleda av å ha nær kontakt med då eg var ved UiA.

Det blei jamvel tid til eit møte md NHO Agder som også har engasjert seg i energiøkonomisering i samarbeid mellom offentleg og privat sektor.

På arbeidstakarsida planlegg LO eit møte der eg har lova å innleie om framtida for industrien på Sørlandet.

Den møtefrie veka blei avslutta med eit spennande besøk i Narvik. Også der er grøn industri i framgang, og vi fekk ein spennande presentasjon av solsellebedrifta Innotech solar.

I Narvik hadde eg gleda av å innleie på eit godt besøkt møte om lakseoppdrett i Ofoten. Eit fleirtal i bystyret i Narvik er i mot, men på grunn av prosedyrespørsmål kom ikkje dette til uttrykk i vedtak. Men SV og dei andre motstandarane kjempar vidare, og dei fekk inspirasjon på møtet.

SV-veteran frå Narvik, Per Henrik Mørk

Den møtefrie veka blei ein inspirasjon for vidare kamp for miljø og grøn industri.

Alf

Oljefelt utan arbeidsplassar i Fjaler

Frå Gjøa-feltet ser vi kystkommunane i Sunnfjord

Eg møter stadig stor interesse når eg er kring om i landet og diskuterer miljøteknologi. I går hadde vi ein spennande diskusjon i Dale i Sunnfjord. Det var ekstra hyggeleg å treffe mange kjente frå den tida eg voks opp i Dalsfjorden. SV-laget i Fjaler har lagt ut referat og bilete frå møtet.

I dag har ordføraren i Fjaler, Arve Helle, tatt meg med rundt i kommunen. Han gav meg eit godt argument mot dei som trur at oljeboring i Lofoten og Vesterålen vil skaffe mange arbeidsplassar på land i nærområdet. Frå kysten yst mot havet i Fjaler kan dei sjå Gjøa-feltet. Dei har all risikoen knytt til oljeaktiviteten, men ikkje ein einaste arbeidsplass.

Alf