Tag Archives: industri

OLF ein trussel mot næringa

Posted on 2011-01-30 | 2 kommentarar

Oljeindustriens landsforbund, OLF, driv ei omfattande kampanje for å opne dei sårbare områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Men i staden for å ta ein real debatt for og imot oljeboring, prøver dei å skape forvirring om kunnskapsgrunnlaget for denne avgjerda.

Det oppdaterte faglige grunnlaget for framtidig forvaltning av havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja blei lagt fram våren 2010. SV har vore ein pådrivar for å få fram eit så omfattande kunnskapsgrunnlag som mogeleg. Vi har over tusen sider med utgreiingar om konsekvensar av oljeutslepp, om dei sårbare økosystema i desse områda og om dei verdifulle fiskestammane som har sine gyteområde der. Sysselsettingseffekten er også omfatta med stor interesse. Dei optimistiske overslaga som mange opererte med i starten, er kraftig redusert, blant anna fordi overslaget over tilgjengelege oljeressursar er redusert.

Vi har meir enn nok informasjon til å behandle denne saka. Men OLF ønskjer ikkje ein debatt om oljeboring. Dei prøver å bagatellisere det omfattande kunnskapsgrunnlaget vi alt har samla inn og etterlyser ei sokalla konsekvensutgreiing. Det OLF kallar konsekvensutgreiing, er ei utgreiing med basis i §3-1 i petroleumslova, og det er ein prosess med sikte på å starte utvinning. Formålet med dette kravet er å unngå ein debatt om realitetane i saka og komme eit skritt nærare oljeutvinning. OLF prøvde også nyleg å underslå resultata av ei spørjeundersøking der det kom fram at det er fleirtal mot oljeutvinning. Først då Dagbladet pressa på, kom tala på bordet.

Noreg har ei høgteknologisk olje- og gassnæring som har ein sentral posisjon på verdsmarknaden, og som har ein dominerande posisjon i norsk økonomi. Om ein del tiår vil ressursgrunnlaget ebbe ut. Oljeutvinning i dei sårbare områda utanfor Lofoten og Vesterålen vil forlenge det norske oljeeventyret med om lag eitt år. Det er langt meir å hente på å auke utvinningsgraden i eksisterande felt. Dessutan er det viktig at næringa gradvis får fleire bein å stå på for eksempel innan miljøteknologi slik vi har sett teikn til i det siste.

OLF si voldsame kampanje for å legge press på sårbare område og varige naturressursar kan gå ut over omdømmet til oljeindustrien og bli til skade for næringa. Det er freistande å minne om situasjonen i prosessindustrien for 30 år sidan. Då blei det stilt nye krevjande miljøkrav til denne næringa. Sentrale aktørar i bransjen meinte krava ville knekke bedriftene. Men i ettertid ser vi at pålegga betra innovasjonsevna og konkurransekrafta og var med på å styrke bransjen. Det er ikkje alltid bransjen sjølv er den beste til å vurdere kva miljøomsyn ein må ta. Det bør kanskje OLF også innsjå.

Alf

2 kommentarar

Posta under Næring og miljø

Merkt , , , , , , ,

Historisk løft for miljøteknologi

Posted on 2011-01-06 | Kommenter innlegget

I 2010 har stortinget behandla og vedtatt fleire saker som samla utgjer eit historisk løft for miljøvennleg energi og miljøteknologi. Grunnlaget er lagt for ei langsiktig industriutvikling med perspektiv utover oljealderen. Noreg har ein sterkt oljeavhengig økonomi. Derfor er det viktig å skaffe seg fleire bein å stå på før det er for seint. Med våre lange tradisjonar i energisektoren er det naturleg og viktig å ta posisjonar i den nye marknaden for miljøvennleg energi og miljøteknologi.

Satsing på miljøteknologi og miljøvennleg energi er viktig for klimaet og for miljøet. Men det er også eit viktig industripolitisk tiltak. Noreg har ein open økonomi, og vi treng ein konkurransedyktig eksportindustri også etter at oljeaktiviteten har nådd toppen. I dag har vi ein omfattande industri som er bygd opp kring oljeaktiviteten i Nordsjøen, og som har skaffa seg sterke posisjonar på verdsmarknaden. Denne industrien treng fleire bein å stå på for å sikre arbeidsplassar og verdifull kompetanse når oljeaktiviteten svingar og går ned. Alternativet kan bli krevjande omstillingar med tap av kompetanse og arbeidsplassar på eit seinare tidspunkt.

Det internasjonale energibyrået, IEA, har lagt fram prognoser som viser sterk vekst i marknaden for utstyr til miljøvennleg energi som solenergi, vindenergi og energiøkonomisering. Norsk industri har teknologi og kompetanse som passar til denne marknaden. Sentrale aktørar i NODE har peika på at det kan ligge kontraktar for 45 milliardar kroner som det er aktuell for sørlandsindustrien å kjempe om, berre på den planlagde vindmølleparken utanfor Storbritannia. Dessutan har representantar for NODE nyleg peika på at miljøteknologi også er viktig for å sikre posisjonar i dei tradisjonelle marknadene for utstyr til oljeboring.

I løpet av 2010 har regjeringa fått på plass fleire viktige tiltak  som kan gi norsk industri eit springbrett inn i den nye marknaden for miljøteknologi og miljøvennleg energi. Revidert nasjonalbudsjett som blei lagt fram i mai,  presenterte eit nytt program for støtte til miljøteknologi. Det er svar på eit ønske frå sentrale næringsaktørar som har sakna støtteordningar for demonstrasjonsanlegg. Programmet skal blant anna gi støtte til større pilotprosjekt som ikkje passar inn i dagens støtteordningar. I statsbudsjettet for 2011 er det sett av nesten 300 millionar kroner til dette programmet som vil bli vidareført med nye løyvingar neste år.

For nokre veker sidan la regjeringa fram forslag om å styrke eigenkapitalen til Statkraft med 14 milliardar kroner. Denne kapitaltilførselen set selskapet i stand til å gjennomføre eit investeringsprogram innan miljøvennleg energi på 82 milliardar kroner. Gjennom eit aktivt statleg eigarskap har vi fått i stand ei satsing av ein storleiksorden som det er vanskeleg å tenkje seg realisert på andre måtar.

Omtrent samtidig med oppkapitaliseringa av Statkraft blei det underteikna ein avtale med Sverige om grøne sertifikat. Det er ei støtteordning som vil skaffe fleire milliardar i året til miljøvennleg energi. I dag gir det statlege organet ENOVA midlar til fornybar energi. Ein del av dei midlane som ENOVA har brukt til dette formålet, blir no erstatta av dei grøne sertifikata. Dermed blir det frigitt midlar som kan brukast til teknologiutvikling og industrialisering. Eit eksempel på dette er støtta til ny og mindre energikrevjande aluminiumsprosess ved Alcoa på Lista.

ENOVA har også ansvar for å støtte tiltak som fremmar energisparing, og dette området er ikkje dekka av dei grøne sertifikata. Kommunaldepartementet har nyleg fått utarbeidd ein oversikt over kor mykje energi som kan sparast ved energiøkonomisering i bygg dei neste ti åra. Rapporten viser at potensiale for energisparing i bygg tilsvarer mange titals vindmølleparkar, så her er det behov for sterkare innsats. Energiøkonomisering utgjer også ein spennande marknad for aktørane i byggebransjen.

For eit par månader sidan heldt eg eit innlegg på ein energikonferanse ved Universitetet i Agder. Der peika eg på at vi treng ei ny heilskapleg vurdering av kraftsituasjonen. Dei siste åra har vi hatt fokus på å produsere fornybar energi. Men det har vore lite debatt om korleis vi bør bruke denne energien til beste for klimaet,  forbrukarane og næringslivet. Det er ulike syn på korleis elkraftmarknaden vil utvikle seg. For å skape stabile rammevilkår både for produsentar og forbrukarar av energi er det behov for å drøfte desse spørsmåla i det offentlege rom. Og like før stortinget tok juleferie, kunngjorde regjeringa at det vil bli sett ned eit utval som skal sjå på den langsiktige kraft- og energiballansen.

Over nyttår vil regjeringa legge fram ein oppdatert strategi for miljøteknologi. Skal vi få tilstrekkeleg fart i omstillinga til fornybar energi og ein mindre oljeavhengig økonomi, må vi satse på å utvikle ein berekraftig grøn industri. Marknaden for miljøteknologi er umoden, og den er påverka av nasjonal og internasjonal politikk. Derfor er det behov for godt samarbeid mellom næringslivet og styresmaktene i utviklinga av ein livskraftig og konkurransedyktig grøn industri. I år har vi lagt på plass viktige byggesteinar. Men vi står overfor store utfordringar. Det er viktig at strategien for miljøteknologi blir vidareutvikla i god dialog med aktørar i næringsliv og samfunnsliv dersom vi skal nå målet om å skape ei ny vekstnæring.

Alf

Kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen 5. januar

Kommenter innlegget

Posta under Uncategorized

Merkt , , ,

Når oljealdren er over

Posted on 2010-12-02 | 1 kommentar

Denne veka stod innovasjon på dagsorden i stortinget. Her er mitt innlegg i debatten:

Eg synest høgrepartia her i salen har ein tendens til å svartmale situasjonen. Det finst mange ulike rangeringar som prøver å seie noko om innovasjonsevne, og dei måler litt ulike ting. Eg vil peike på ei rangering frå den anerkjente institusjonen IMD. Der kjem Noreg på 9. plass og har rykka fram tre plassar sidan i fjor. Det er berre eitt europeisk land som ligg føre Noreg på denne statistikken.
Så vil eg ta opp nokre innovasjonsfremmande forhold som opposisjonen gjerne overser.

Velferdsstaten fremmar innovasjon
Høgrepartia har ein tendens til å sjå på velferdsstaten som ein belastning på næringslivet. Men den er grunnlaget for det omstillingsvennlege og innovative næringslivet vi har her i landet. Tryggleik frigir tid og energi til å satse.
I sommar var eg på ein konferanse om gründerskap saman med årets kvinnelege gründer. Ho sa blant anna at barnehageplass var ein av dei viktigaste suksessfaktorane for hennar gründerskap og innovasjon.

Miljø
Eit anna forhold som utløyser innovasjon, er miljøansvar og miljøkrav. Dei miljøkrava industrien fekk i 80- og 90-åra utløyste ein av dei mest innovative periodane i norsk industri. Utan denne satsinga hadde industrien vore langt mindre konkurransedyktig i dag.
I dagens situasjon kan for eksempel energikrav til bygningar og miljøkrav til skip utløyse ny innovasjon i byggenæringa og i verftsindustrien og offshoreindustrien.

Aktivt statleg eigarskap
Ein av dei mest konkurransedyktige næringane vi har her i landet, er offshore leverandørindustrien. Den blei bygd opp på grunn av eit sterkt statleg eigarskap i oljesektoren i Nordsjøen. Det statlege eigarskapet  i Nordsjøen blei brukt til å skape innovasjon i norsk leverandørindustri som no er verdsleiande.

Samarbeid mellom store og små
Dersom vi ser på statistikkane frå Statistisk sentralbyrå så finn vi at produkt- og prosessinnovasjonen er størst i dei store bedriftene. Samtidig er vi avhengige av dei små og mellomstore bedriftene som det er flest av. Og vi treng gründerbedriftene. Derfor meiner SV at det er viktig å stimulere til samarbeid mellom små og store bedrifter og universitet eller høgskolar.
Vi har ordningar som National Centre of  Excelence og ARENA der regjeringa gir støtte til slikt samarbeid, og det har vist seg å vere svært vellukka mange stader. Eg kan nemne NODE, Norwegian Offshore and Drilling Engineering, som har vore med og skapt ny giv i offshoreindustrien på Sørlandet. Og eg kan nemne Eyde-nettverket som organiserer prosessbedriftene på Sørlandet. Det er krevjande å samarbeide og konkurrere samtidig. Derfor er det viktig å bygge ut dei programma som støttar opp om slikt samarbeid. Og derfor er det synd at Høgre foreslår å kutte i desse finansieringsordningane.
Alf

Éin kommentar

Posta under Uncategorized

Merkt , , , , , , ,

Gigantsatsing på fornybar energi og miljøteknologi

Posted on 2010-11-28 | 2 kommentarar

Sist fredag var ein stor merkedag for oss som har kjempa for ei offensiv satsing på miljøvennleg energi og miljøteknologi. Statkraft fekk tilført 14 milliardar kroner i ny eigenkapital. Det set statsbedrifta i  stand til å investere 82 milliardar kroner over ein femårsperiode. Samtidig har Statkraft justert sin strategi slik at alle midlane skal gå til fornybar og ny fornybar energi.

SV har lenge arbeidd for å legge til rette for eit næringsliv som kan overleve etter oljealderen. Vi har i dag ein verdsleiande offshoreindustri med leveransar til olje- og gassektoren. Den blei bygd opp under vengene av eit sterkt statleg eigarskap i oljeaktiviteten i Nordsjøen. Men dei fleste meiner at vi vil sjå toppen av oljeaktiviteten om få år. No er det på tide å legge til rette for leveransar til fornybar energi som har ein veksande marknad. Statkraft kan eit stykke på veg spele den same rolla for fornybarteknologi som Statoil spela for petroleumsteknologi då oljeeventyret starta.

Gjennom eit aktivt statleg eigarskap har vi fått ei gigantisk satsing på fornybar energi og miljøteknologi. Denne satsinga har eit omfang som det ville ha vore vanskeleg å få til på andre måtar. Vi får ei storsatsing på miljøvennleg energi og miljøteknologi, samtidig som vi legg til rette for auka inntekter til fellesskapet. Det statlege eigarskapet har på nytt vist sin styrke når vi står overfor store utfordringar.

Denne satsinga vil skape arbeidsplassar i leverandørindustrien og energisektoren. No er det på tide å få ein brei diskusjon om korleis vi skal bruke den fornybare energien. Skal vi elektrifisere sokkelen, skal vi satse offensivt på elektriske bilar, skal vi bruke den til kraftkrevjande industri, eller skal vi eksportere den. Her er det mange ulike omsyn å ta, ikkje minst klimaeffekten av dei ulike alternativa. Derfor treng vi no ein brei offentleg gjennomgang av energipolitikken her i landet.

Alf

2 kommentarar

Posta under Uncategorized

Merkt , , , , , ,

Høgrepartia kuttar i næringsstøtte og raserer landbruket

Posted on 2010-11-21 | 1 kommentar

Denne veka har Høgre og FrP lagt fram sine alternative statsbudsjett. Det er spanande lesing dersom ein tar seg tid til å sjekka kvar dei kuttar for å få råd til skattelette for rikingane. Her skal eg nøte meg med å sjå på nokre næringspolitiske konsekvensar for mitt fylke, Vest-Agder.

Men først ei liten kommentar til Skumsvoll frå Vest-Agder FrP. Han har i fleire innlegg i Fædrelandsvennen kritisert regjeringa for å satse for lite på havvindmøller. Då skulle ein tru at det kom ei storsatsing på dette området i det alternative budsjettet til FrP,  men det inneheld ikkje eitt ord om havvindmøller! Som vanleg er det langt mellom etorikk og ealiteta hos FrP.

Det som er langt verre, er at FrP vil kutte 6,4 milliardar i overføringane til den framforhandla landbruksavtalen. For Vest-Agder som har mange små og til dels brattlendte bruk, vil dette bety ei total rasering av landbruket. Det vil i sin tur føre til fattigdom og avfolking av mange bygder. Høgre nøyer seg med å kutte i underkant av to milliardar, men det vil også vere dramatisk for Vest-Agder. Eit regjeringsskifte vil ikkje bli lysteleg for bønene og bygdesamfunna i fylket vårt.

Høgre kuttar desto meir i midlar til næringsutvikling. Partiet kuttar 1,5 milliardar i løyvingane til regional utvikling. For Vest-Agder utgjer det 36,5 millionar kroner som blir brukt til å stimulere næringsutvikling og næringsnettverk i fylket.

Men et mest påfallande er at Høgre vil kutte i den budsjettposten som støttar Norwegian Centre of Expertice, NCE, og ARENA-prosjekt. I Agder betyr det kutt i løyvingane til NODE-nettverket og Eyde-nettverket. Dette er to bedriftsnettverk som er kopla til UiA, og som har hatt stor suksess.

Høgre foreslår ein del skattelette og andre tiltak for næringslivet, men dei kuttar i dei budsjettpostane som skal vere med å utvikle regionale nettverk og satsingar.

Men det er ikkje grenser for kva som kan kuttast for å skaffe skattelette til rikingane.

Les meir på Bloggen til Pål Julius.

Alf

Éin kommentar

Posta under Uncategorized

Merkt , , , , ,

Miljøteknologisatsing som peikar framover

Posted on 2010-10-05 | 1 kommentar

I trontalen i går prøvde opposisjonen å skape eit inntrykk av at regjeringa satsar for lite på verdiskaping og næringsutvikling. Realiteten er det stikk motsette. Det er opposisjonen som har gått seg fast i ein retorikk der dei set likskapsteikn mellom skattelette og næringspolitikk. Denne banaliseringa av næringsdebatten er ein trussel mot næringsutvikling og verdiskaping. Det vi treng er ein aktiv og framtidsretta næringspolitikk, og det finn vi i statsbudsjettet. 

Det mest gledelege tiltaket er ei kraftig satsing på miljøteknologi med til saman 267 millionar kroner. Dette kjem i tillegg til dei midlane som alt blir brukt på dette området i Innovasjon Noreg, ENOVA og TRANSNOVA. I valkampen gjekk SV ut og lova mange nye arbeidsplassar innan fornybar energi og miljøteknologi, og denne ”bransjen” er alt eit viktig element i norsk verdiskaping. Nyleg fekk vi ein rapport som viser at den i dag omfattar 40.000 arbeidsplassar. Med satsinga i statsbudsjettet for 2011 får vi eit nytt løft. Men det viktigaste er kanskje at vi no skal få ein samla strategi for miljøteknologi.

Budsjettet har også ei målretta satsing på næringsretta forsking og innovasjon utover det som gjeld miljøteknologi. Og det vidarefører den industripakka som blei lansert i vår for å motverke den kraftige konjunkturnedgangen.

 Regjeringa fører ein målretta politikk for å skape ein framtidsretta næringsliv. Skal vi overleve etter olja, treng vi ein aktiv og framtidsretta næringspolitikk, ikkje eit rutineprega mas om skattelette.

 Alf

Éin kommentar

Posta under Uncategorized

Merkt , , , ,

Industrien må forske meir

Posted on 2010-08-26 | Kommenter innlegget

Norske bedrifter satsar for lite på forsking, og statsbedriftene er ikkje noko unntak. Det er urovekkjande når vi veit at norsk næringsliv står overfor store omstillingar. Vi treng å utvikle relevant kunnskap for å møte desse utforringane. Når regjeringa no skal leggje fram ei ny stortingsmelding om statleg eigarskap, bør forsking og utvikling få ein naturleg plass i ein langsiktig eigarstrategi.

Erfaring tyder på at det er behov for klare føringar for at statsbedriftene skal følgje opp. Stortinget har slått fast ”betydningen av at industri- og teknologibedriftene som staten er en stor eier i, framover legger til grunn en strategi for økt forskning og utvikling.” Sitatet er frå førre gang Stortinget behandla staten sin eigarskapspolitikk. Alle partia med unntak av  H og FrP støtta dette. Men det ser ikkje ut til at statsbedriftene følgjer opp denne føringa frå Stortinget.

I 1999 brukte Telenor 1,6% av driftsinntektene til forsking og utvikling. I 2008 var det berre 0,6 % av driftsinntektene som blei brukt til dette formålet. I denne perioden er driftsinntektene tredobla, men investeringane i forsking og utvikling har stått stille. Rett nok har Telenor ekspandert gjennom oppkjøp, og det kan vere krevjande å auke forskingsaktiviteten i same tempo. Det kan også diskuterast om del av driftsinntektene er eit godt mål for forskingsinnsatsen. Men stagnasjonen i forsking og utvikling tyder ikkje på at selskapet har lagt til grunn ”en strategi for økt forsking og utvikling”.  

Vi har fått ein gryande debatt om norsk forsking. Men debatten dreiar seg stort sett om offentleg finansiert forsking som ligg på nivå med andre land. Merkeleg nok er det lite fokus på at næringslivet brukar mindre til forsking enn det som er vanleg i land det er naturleg å samanlikne seg med. Dette er svært uheldig i ein situasjon der næringslivet  står overfor store omstillingar for å tilpasse seg ein tøffare internasjonal konkurranse, og for gradvis å gjere seg mindre avhengig av oljeøkonomien.

Forsking og utvikling er eit viktig element i langsiktig bedriftsutvikling. Manglande forskingsinnsats er ein trussel mot konkurranseevne og sysselsetting, og til sjuande og sist mot norsk økonomi og samfunnsutvikling. Det er derfor behov for å setje fokus på auka forsking i næringslivet. Statsbedriftene bør ta denne utfordringa, ikkje berre for å vere eit førebilete, men for å sikre si eiga framtid. Stortinget har sagt i frå. Men når det ikkje gir resultat, må den nye eigarskapsmeldinga bli endå tydlegare på dette punktet.

Ein litt kortare variant av denne bloggposten har stått på trykt i VG.

Alf

Kommenter innlegget

Posta under Uncategorized

Merkt , , ,

Grøn industriutvikling med Statkraft

Posted on 2010-08-23 | 2 kommentarar

Dei siste dagane har Statkraft fått stor plass i media. Men debatten har for det meste handla om utbyttepolitikk. Det har vore mindre fokus på den langsikteige strategien og Statkraft si rolle i norsk industriutvikling. 

Energisektoren har alltid spela ei sentral rolle i norsk økonomi og norsk industri. Olje og gass har skaffa oss inntekter, men også lagt grunnlaget for ein høgteknologisk leverandørindustri. No innser fleire og fleire at norsk industri må bli mindre avhengig av oljesektoren. Det er på tide å diskutere om Statkraft kan bidra til å utvikle ein grøn industri på same måten som Statoil var med på å utvikle dagens leverandørindustri.

Forholda bør ligge godt til rette for ei slik utvikling. Statkraft har kompetanse og økonomiske musklar og har no engasjert seg internasjonalt. Utbygging av vindenergi på Doggerbank er ei spennande satsing. I tillegg har Noreg ein verdsleiande leverandørindustri med brei kompetanse på område som er viktige for utvikling av fornybar energi. No er det viktig at Statkraft fokuserer på grøn energi og ikkje bind opp ressursar i gasskraft.

 Det internasjonale energibyrået, IEA,  har lagt fram oppdaterte tal for satsing på fornybar energi fram mot 2050, og byrået forventar store investeringar. 25000 vindmøller årleg, 85 store karbonfangstprosjekt kvart år og store investeringar i solenergi og miljøvennleg transport er berre nokre eksempel. Men det er mange om beinet, og det hastar med  å ta ein posisjon i den nye marknaden.

 Då Noreg blei ein oljenasjon i åttiåra, blei det satsa på å utvikle norsk leverandørindustri. Resultatet har blitt ei høgteknologisk eksportnæring med ein sterk internasjonal marknadsposisjon. Noreg har over 80% av verdsmarknaden på enkelte område. Statoil sin sterke posisjon og selskapet sin vilje og si evne til å utvikle underleverandørane har utan tvil medverke til denne utviklinga.

 Vi kan ikkje utan vidare samanlikne situasjonen i olje- og gass-sektoren i åttiåra med fornybarsektoren i dagens Noreg. Ressurssituasjonen er ulik og tilgangen til marknaden er heilt forskjellig. Men det er like vel grunn til å vurdere om Statkraft kan spele ei rolle i utviklinga av ein økonomi og ein industrisektor som er mindre avhengig av olje og gass.

 Det er viktig å satse i Noreg, og heimemarknaden er alltid viktig for leverandørindustrien i ein oppbyggingsfase. Men det er ikkje nok å satse på den norske marknaden dersom vi skal utvikle ein grøn leverandørindustri i Noreg. I Kristiansand har vi for eksempel ein fabrikk som støyper deler til vindmølle. Med sine to hundre tilsette dekkjer den ein vesentleg del av verdsmarknaden.

 Ved å satse på fornybar energi også i utlandet kan Statkraft spele ei rolle i utvikling av grøn industri i Noreg. Men dette reiser ein del problemstillingar relatert til utviklinga av selskapet. Statkraft er i utgangspunktet eit grunnrenteselskap. Det inneber at selskapet disponerer evigvarande naturressursar som tilhøyrer fellesskapet. Derfor er det rimeleg at desse ressursane i stor grad blir disponert av dei folkevalde på Stortinget og ikkje av styret i selskapet.

 Men Statkraft har også næringsaktivitet som går ut over grunnrenteaktiviteten. Tydelegast ser vi det når selskapet engasjerer seg i utlandet. Avkastninga av denne aktiviteten er ikkje grunnrente, men den er langt på veg mogeleg fordi grunnrenta gir selskapet finansiell styrke. Diskusjonen om kva som er riktig utbyttepolitikk for eit slikt selskap, er derfor vanskeleg. Det er meir fruktbart å diskutere kva staten vil med selskapet, og kva rammevilkår som må til for å oppnå det.

 Landsstyret i SV har uttalt av vi må bruke det statlege eigarskapet i arbeidet for eit meir klimavennleg samfunn og ein grønare industri. Statkraft sine satsingar også i utlandet kan bidra til å utvikle ein grøn leverandørindustri. Selskapet bør derfor ha rammevilkår som legg grunnlag for ei forretningsmessig god utvikling på dette området.

 Statkraft si satsing på gass bind kapital som kan brukast til satsing innan fornybar energi. I eit grunnrenteselskap som er bygd opp på norske fornybare ressursar er det gode grunnar til å halde fast på profilen som eit reint fornybarselskap. Då kan Statkraft spele ei viktig rolle for klimaet både i og utanfor Noreg. Og det kan bli ein viktig aktør i utviklinga av ein berekraftig fornybarindustri her i landet.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 23. august.

Alf 

 

2 kommentarar

Posta under Uncategorized

Merkt , , , ,

Tradisjonsrikt industrimiljø i spel

Posted on 2010-08-01 | 2 kommentarar

Dette innlegget stod i Fædrelandsvennen laurdag 24. juli.
Ein kortare versjon stod i Klassekampen onsdag 28. juli

Orkla har selt lønsame deler av Elkem, og no ønskjer dei å tr.ekkje seg ut av selskapet. Utan ein langsiktig industriell eigar kan Elkem stå overfor store utfordringar.

Elkem har lange industrielle tradisjonar, og Elkem forsking i Kristiansand har spela ei sentral rolle i utviklinga av selskapet. I åttiåra var det mange som spådde at den kraftforedlande industrien ville forsvinne frå eit høgkostland som Noreg. Men metall- og materialindustrien har vist evne til å fornye seg og er no ein høgteknologisk bransje med fotfeste i den veksande marknaden for miljøteknologi. På tross av spennande industriell innovasjon møter no Elkem som har blitt ein del av Orkla, ei ny utfordring. Stein Erik Hagen og Orkla har annonsert at dei ønskjer seg ut av Elkem, og selskapet kan vere i spel.

Elkem i Kristiansand kan skilte med ei lang rekke industrielle innovasjonar som har betydd mykje for norsk industri. For snart hundre år sidan utvikla bedrifta ein ny elektrode, søderbergelektroden, som revolusjonerte smelteverksindustrien både nasjonalt og internasjonalt. Oppfinninga la grunnlaget for at Elkem blei eit teknologiselskap med ein dominerande posisjon på verdsmarknaden.

Då metall- og materialindustrien blei møtt med miljøkrav i sytti- og åttiåra, var det mange som stritta i mot og hevda at krav om reinsing ville ta knekken på lønsemda i bransjen. Men Elkem i Kristiansand satsa offensivt på å utvikle reinseteknologi og skapte ein ny global marknad for sal av filterteknologi. Samtidig klarte dei å foredle den plagsame røyken frå fabrikkpipene til eit høgverdig produkt, microsilica, som har revolusjonert betongteknologien. Dialogen mellom bransjen og styresmaktene om reinsekrav ga bedriftene eit teknologisk forsprang som trygga mange arbeidsplassar.

Sidan åttiåra har Elkem forsking i Kristiansand utvikla teknologi for produksjon av høgreint silisium til bruk i solseller, og i fjor kunne Elkem Solar starte opp ein ny fabrikk basert på denne teknologien . I ein tidleg fase blei denne forskinga finansiert blant anna av oljeselskap som fekk konsesjon i Nordsjøen. Mange av dei som i dag har ein posisjon i den mangfaldige norske solselleindustrien, har sin bakgrunn frå Elkem.

Kompetansemiljøet ved Elkem forsking har også utvikla nye industriprosessar som kan vere med på å vidareutvikle norsk metall- og materialindustri. Dei har komme langt i utvikling av ein ny aluminiumsprosessen som kan redusere energiforbruket ved aluminiumsproduksjon. Og ein ny prosess for reinsing av avfall frå aluminiumsindustrien kan skaffe arbeidsplassar til nedleggingstrua industri i Hardanger, berre for å nemne nokre eksempel.

Elkem forsking som no delvis er integrert i Elkem Solar, er eit unikt teknologisk miljø i internasjonal samanheng. Det er berre eit par andre stader i verda der ein har erfaring og utstyr til å utvikle høgtemperatur prosessar for materialframstilling i stor skala. I ein situasjon der norsk industri treng innovasjon, og der verda treng nye materiale tilpassa klimasamfunnet, er det svært uheldig at denne type teknologimiljø blir utarma. Men det er nettopp det som kan skje.

No går Stein Erik Hagen ut og annonserer at Orkla vurderer å kvitte seg med Elkem. Det treng i og for seg ikkje vere noko katastrofe for den vidare utviklinga av selskapet. Men Elkem sine musklar for å utvikle seg vidare er svekka under Orkla sitt regime. Eigardelane i aluminium som gav gode inntekter til Elkem, er selt ut av konsernet. Dermed har Elkem mindre styrke til å vidareutvikle seg innan høgreint silisium til solseller og andre høgteknologiske produkt. Både for klimaet og for utviklinga av ein livskraftig norsk industri er det viktig å vidareutvikle denne kompetansen og satsinga på solenergi.

Orkla har selt lønsame deler av Elkem, og no ønskjer dei å trekkje seg ut av selskapet. Utan ein langsiktig industriell eigar kan Elkem stå overfor store utfordringar. Eit innovativt industrielt miljø med potensiale til å utvikle nye produkt og skape nye arbeidsplassar innan miljøvennleg energi og miljøteknologi kan få ei krevjande framtid.

Det er overraskande at industrielle disposisjonar med så store langsiktige konsekvensar skaper så lite debatt. Kompetanse og verdiar som generasjonar av tilsette har skapt, er ein viktig infrastruktur for vidare utvikling av norsk industri. Industriutvikling må ha eit langsiktig samfunnsmessig perspektiv, også om industrien er i privat eige.

Alf

2 kommentarar

Posta under Uncategorized

Merkt , , , ,

SV krev grønt og framtidsretta statleg eigarskap

Posted on 2010-07-20 | Kommenter innlegget

I haust startar arbeidet med ei ny stortingsmelding om korleis staten skal forvalte eigarskapet i heil- og deleigde bedrifter. Statleg eigarskap må ha langsiktige strategiske mål. Eit av dei måla det er brei semje om her i landet, er sterkare satsing på miljøvennleg energi. Samtidig har det komme nye rapportar som viser at norsk økonomi er altfor oljeavhengig. Vi må starte omlegginga no for å unngå meir dramatiske omstillingar om noko år. Dette perspektivet må stå sentralt i den nye eigarskapsmeldinga.

Det internasjonale energibyrået, IEA,  har lagt fram oppdaterte tal for satsing på fornybar energi fram mot 2050, og byrået forventar store investeringar. Tjuefem tusen vindmøller årleg, åttifem store karbonfangstprosjekt kvart år og store investeringar i solenergi og miljøvennleg transport er berre nokre eksempel. Dette er ei nødvendig utvikling dersom vi skal ta vare på klimaet, men det skaper også nye marknader som energilandet Noreg bør ta sin del av. Dei statlege energiselskapa Statkraft og Statoil må ta eit særleg ansvar her.

Marknaden for leveransar til offshore vindmøller er i sterk vekst. Den omfattar offshore utstyr og tenester som norsk leverandør- og verftsindustri har spisskompetanse på. I tillegg til installasjonar til havs, er det behov for spesialskip. Berre i Europa kan det i 2020 vere behov for fleire tital fartøy for montasje og vedlikehald av botnfaste havvindmøller.  Men det er mange om beinet, og det hastar med  å ta ein posisjon i den nye marknaden. Dersom vi ikkje får ei gradvis omstilling når fornybarsektoren er i vekst, vil vi bli stilt overfor lang meir krevjande omstillingar og nedbygging av industrien om ein del år.

Statoil har vore med på å utvikla dagens leverandørindustri, og selskapet har bygd seg opp på fossil energi. Med den kompetansen og dei ressursane som er bygd opp, bør selskapet ha potensial til å ta ein posisjon innan miljøvennleg energi og gå frå oljeselskap til energiselskap. Det er viktig for utviklinga av eit meir klimavennleg samfunn, og det vil bidra til å sikre høgteknologiske industriarbeidsplassar ved ei gradvis omstilling. Statoil har engasjert seg i eit prosjekt innan offshore vind. Men leiinga i selskapet har i debattar vist lita interesse for ein diskusjon om sterkare engasjement innan miljøvennleg energi. Det er derfor viktig at eigarane drar opp den langsiktige strategien for selskapet med basis i overordna mål for klima- og industripolitikk.

Statkraft har også ei viktig rolle i norsk energipolitikk. I den gjeldande eigarskapsmeldinga er det lagt vekt på at selskapet skal utvikle seg innan miljøvennleg energi og ny fornybar energi. Denne føringa blei styrka då eigarskapsmeldinga blei behandla i Stortinget. Like vel har vi sett at Statkraft satsar tungt på gasskraft i Tyskland. I det siste har vi jamvel fått melding om at selskapet vil trappe ned sitt engasjement innan ny fornybar energi og konsolidere sin posisjon i gass. I tillegg til klimaperspektivet er dette uheldig i forhold til den industrielle kompetansen innan solenergi som har vakse fram her i landet. Den nye eigarskapsmeldinga må derfor vere tydeleg på kva som ligg i forventningane om at Statkraft skal vere leiande innan miljøvennleg energi. Statnett har også ei viktig rolle i energisektoren. Eigarskapsmeldinga må legge grunnlag for ei samordning av det statlege engasjementet.

Med unntak av FrP er det brei politisk semje om å redusere klimagassutsleppa og satse på miljøvennleg energi. Samtidig er det stadig fleire som innser at det er lite berekraftig å vere så einsidig avhengig av oljeøkonomien.  Vi må derfor bruke den planlagde gjennomgangen av eigarskapsmeldinga til å styrke satsinga på fornybar energi og miljøteknologi. Det vil tene miljøet, og det vil trygge arbeidsplassane. Her som så ofte elles har miljøbevegelsen og fagbevegelsen felles interesser.

Alf Holmelid
Medlem av Næringskomiteen
Jan Olav Andersen
Faglig leiar i SV og forhandlingsleiar i El&IT Forbundet

Kommenter innlegget

Posta under Uncategorized

Merkt , , , , ,