Tag Archives: miljø

Miljøteknologi Kristiansand-Kina

I morgon skal næringsministeren besøke Metallkraft sitt fabrikkanlegg i Kina. For nokre veker sidan var eg saman med Kristiansandsbedrifta Metallkraft i næringsdepartementet og diskuterte den satsinga som bedrifta no gjer blant anna i Kina. Ein av konklusjonane på dette møtet var at næringsministeren skal besøke anlegget i Kina for å bidra til å auke interessa for denne satsinga blant kinesiske styresmakter og finansieringsinstitusjonar. Dette er eit av mange eksempel på at Sørlandet no har blitt ein region for miljøteknologi, og at nasjonale styresmakter er i ferd med å fatte interesse for denne utviklinga. Satsinga til metallkraft er også eit eksempel på at miljøteknologi er ei eksportnæring.

Alf

Klagesongreprise

Julaftan kunne vi i Fædrelandsvennen lese intervju med Åse Michalsen som representerer Vest-Agder og FrP på stortinget. Intervjuet var fritt for refleksjonar om eigen politikk og viktige politiske spørsmål for land og region. Derimot fekk vi ein repetisjon på den no velkjente klagesongen over kva ho meiner andre ikkje får gjennomslag for. Dette er ein lite fruktbar innfallsvinkel, men sidan den ser ut til å bli ein populær reprise, fortener den kanskje ein liten kommentar.

I vallovnaden min på Sørlandssendinga lova eg å arbeide for tre ting: miljøteknologi, fleire lærarar i skolen og betre ordningar for bustadlause.  Gjennomslag for desse sakene kan alt avlesast av innhaldet i regjeringserklæringa.

Sidan eg kom i næringskomiteen har eg arbeidd spesielt med miljøteknologi. Dei som har følgt med i den offentlege debatten, vil ha merka seg at den nye næringsministeren har eit tydeleg fokus på miljøteknologi.

I slutten av januar vil regjeringspartia i næringskomiteen besøkje industrien i Vest-Agder. Det vil setje fokus på den sterke men lite kjente industrikompetansen i vår region. Det vil blant anna bli fokusert på miljøteknologi.

Eit anna eksempel er miljøteknologibedrifta Metallkraft som er i ferd med å bygge to nye fabrikkar i utlandet. Etter initiativ frå underteikna vil næringsministeren besøkje fabrikken i Kina i januar.

Elles er det ikkje berre eit spørsmål om gjennomslag, men om kva ein får gjennomslag for. Mange på Agder kan vere glade for at Michalsen og FrP ikkje fekk gjennomslag for dei dramatiske kutta i trygdeordningane som låg inne i deira alternative budsjett.

Alf

Miljøteknologi som næringspolitikk

Innlegg i trontaledebatten:

Enkelte oppfatta klimapolitikken som ein trussel mot industri og næringsliv. Men dersom vi fører ein offensiv næringspolitikk er klimasatsinga ei muligheit for næringslivet – ikkje ein trussel. Det er innlysande at satsing på passivhus, vindmøller og elbil vil trenge ein livskraftig industri som har evne til å tilpasse seg nye behov.

Mange utredningar, blant anna frå Teknologirådet, peikar på at miljøteknologi er ein veksande marknad som det er viktig å satse på før det er for seint.

Norsk industri har høg kompetanse på ale nivå i organisasjonen frå operatør til forskar. Samtidig har vi eit høgt kostnadsnivå som gjer det vanskeleg å klare seg på mange tradisjonelle bulk-marknader. Nettopp derfor er det viktig å satse på marknaden for miljøteknologi som er kompetansekrevande og derfor tåler eit høgt kostnadsnivå.

I Vest-Agder har vi mange eksempel på at offensiv satsing på miljøteknologi har redda nedleggingstrua arbeidsplassar. Dei fleste kjenner vel til Elkem Solar. Men vi har også det gamle Jernstøperiet som har satsa på vindmøller og blitt ein del av verdens største vindmøllekonsern. Eit anna eksempel er Metallkraft som no bygger fabrikkar også i utlandet.

Dette viser at offensiv satsing på miljøteknologi kan redde arbeidsplassar som elles hadde gått tapt i dei tradisjonell marknadene. Men det er krevande å utvikle slik teknologi. Som eksempel kan eg nemne at forskinga som resulterte i Elkem Solar, starta for 30 år sidan.

Skal vi få til eit miljøteknologisk paradigmeskifte i norsk næringsliv og trygge arbeidsplassane i eit klimavennleg samfunn, er det behov for eit omfattande samarbeid mellom det offentlige og næringslivet – og med partane i arbeidslivet.

I Soria Moria 2 lovar regjeringa å bidra aktivt til denne nødvendige omstillinga i næringslivet. Regjeringsplattforma peikar spesielt på at det er behov for å gjennomgå verkemiddelapparatet. Det blir ei felles utfordring for regjeringa og Stortinget å vidareutvikle og konkretisere satsinga på miljøteknologi.

Denne satsinga må bli vellukka om vi skal skape entusiasme for og vinne klimakampen.

Godt utgangspunkt for valkampsakene mine

I valkampen la eg vekt på tre saker:

  1. Miljøteknologi og miljøvennleg industri
  2. Minstenorm for lærarar, meir praksis i skolen og gratis kjerne tid i SFO
  3. Gjenreise den sosiale bustadpolitikken med fleire utleigebustader og klarare plikt for kommunane til å skaffe bustadlause ein stad å bu

Regjeringsplattforma som blei lagt fram i dag, gir eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet med desse sakene.

  1. Når det gjeld miljøteknologi så står det blant anna:
    ” Vi vil bidra aktivt til omstilling i næringslivet og tilrettelegging for nye og framtidsretta næringar og arbeidsplassar. Vi vil snu utfordringar til muligheiter for næringslivet gjennom å satse på fornybar energi og ny miljøteknologi.”
    ”Det samla verkemiddelapparatet retta mot norsk næringsliv skal gjennomgåast for å vurdere korleis det i større grad enn i dag kan medverke til utvikling av miljøteknologi, fornybar energi og meir miljøvennleg produksjon.”
  2. Når det gjeld skole, så seier plattforma at det skal innførast nasjonale minstenormer, men dei er ikkje talfesta. Her er det viktig å samarbeide med organisasjonane til dei tilsette for å sikre at vi får minstenormer som sikrar kvalitet i skolen.
    Plattforma legg også opp til meir praktiske fag i skolen, og den sikrar ein time gratis kjernetid i SFO
  3. Når det gjeld bustadpolitikk så står det blant anna:
    ”- arbeide for å skaffe fleire kommunalt disponerte utleigebustader, bustader med oppfølgingsteneste og ikkje- kommersielle utleigebustader
    – arbeide for at dei som kjem ut av rus og psykiatri institusjonar eller fengsel skal tilbydast eit eigna varig bustadtilbod”

Med denne regjeringsplattforma er grunnlaget lagt for å arbeide offensivt med mine valkampsaker. Eg tar gjerne i mot innspel til det vidare arbeidet.

Miljøteknologi på Stortinget

I dag har eg hatt besøk av representantar for Metallkraft, ei bedrift som gjenvinn avfall frå produksjon av solceller. Bedrifta byggjer no fabrikk i Kina og Singapore i tillegg til den pilotproduksjonen den har i Kristiansand. Dette er ei av dei bedriftene som bidrar til at Agder er i ferd med å etablere seg som miljøteknologiregionen i Noreg. Vi diskuterte kav staten gan gjere for å leggje til rette for at slike bedrifter kan etablere seg internasjonalt og dermed styrke sin posisjon. Det er interessante tankar i tråd med deg eg har arbeidd med tidlegare.

Elles vil eg gratulere Eyde-nettverket som Metallkraft er ein del av, med status som ARENA-nettverk.

Alf

Gledeleg snuoperasjon

I valkampen snakka Gitmark i all hovudsak om firefelts veg og politi. Ein rask sjekk av NRK sin veljargaranti og andre oppslag på Internett viser at han også var innom skole og færre restriksjonar for hyttebygging i strandsona. Men miljø og klima var ikkje i fokus så langt eg kan sjå, med unntak av eit angrep på mine forslag om å satse på miljøteknologi.

Derfor er det svært gledeleg at Gitmark i ein kronikk i Fædrelandsvennen no etter valet tar til orde for å ta klimautfordringane på alvor og satse på ein meir offensiv klimapolitikk. Det viktigaste forslaget hans i denne kronikken er ei kraftig satsing på miljøteknologi. Det er ei sak som eg kjempa for i heile valkampen. Derfor er et er svært gledeleg at Gitmark no går ut med klar støtte til ei slik satsing, og eg ser fram til eit konstruktivt samarbeid på dette området.

I samsvar med programerklæringa til dei borgarlege på Agderbenken om å terge SV, kjem Gitmark samtidig med nokre spark til SV sin klimapolitikk. Den kan absolutt bli betre. Men det er verdt å merke seg at den kjente BI-professoren Jørgen Randers konkluderte med at dei som meiner klima er viktig, bør støtte SV. Det same har fleire miljøorganisasjonar gjort.

Alf

Gjennomslag for miljøteknologi

Alf Holmelid solceller 051-1Eg har i fleire innlegg på denne bloggen skrive om miljøteknologi. No har SV tatt med mange av desse forslaga i si liste over krav til dei nye regjeringsforhandlingane. Du finn meir om dette i Fædrelandsvennen.

Ein ny giv for Vest-Agder

Her er min «velgerkontrakt» på NRK Sørlandet.

alf fvn

Mine viktigste saker er:

  • Fleire lærarar i klasserommet
  • Sosial bustadspolitikk
  • Agder i front for miljøvennleg energi

10.000 miljøarbeidsplasser på Sørlandet

Sørlandsløftet: 10.000 miljøarbeidsplasser på Sørlandet innen 2020

Det er ikke å lett å finne prognoser for miljøarbeidsplasser i Norge, men 50.000 innen 10 år er et svært forsiktig anslag. Noen tall for å rettferdiggjøre det:

Med en offensiv innsats på Sørlandet bør vi kunne ha minst 10.000 miljøarbeidsplasser i landsdelen innen 2020. Alternativet er et res etter kostnadskutt, og det er vi dømt til å tape.

Aktuelle områder for miljøarbeidsplasser på Sørlandet er:

  • Solenergi (i dag Elkem Solar og Metallkraft)
  • Vindkraft (i dag Vestas og Agder Energi.) (Aker Solutions, National Oilwell og Origo er med på forskningsprosjekt)
  • Materialer til blant annet en klimavennlig transportsektor (de fleste metall og materialbedriftene på Sørlandet)
  • Prosessutvikling og energiøkonomisering i industrien (bl.a. pilotanlegg ved Alcoa Aluminium på Lista)
  • Oljevernberedskap (flere offshorebedrifter)
  • Renseteknologi (blant andre NYMO (NOx-rensing))
  • Jernbaneutbygging (anleggsbransjen og mekanisk industri)
  • Skog til bioenergi
  • Fjernvarme og avfallshåndtering
  • Leveranser til mer energiøkonomiske hus
  • Forskning og utvikling (UiA, Agderforskning, SIVA, GRID, Elkem, Store offshorebedrifter.)
  • Finans, investering, venturekapital

Industrien på Sørlandet har en unik kompetanse og har vist stor omstillingsevne. For å sikre seg en ledende posisjon innen miljøteknologi og miljøvennlig energi, må regionen handle før det er for sent. Aktuelle tiltak er:

  • Få bransjeorganisasjonene til å sette mål for omsetning innen miljøvenleg energi om miljøteknologi
  • Lage handlingsplan for trevirke (pellets og andre generasjons biobrensel)
  • Lage handlingsplan for vindenergi
  • Etablere et miljøteknologikontor med deltaking frå ENOVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd
  • Etablere et venturefond for miljøteknologi
  • Etablere en internasjonal miljøteknologikonferanse større enn Oljemessa i Stavanger annethvert år.

Miljøvernministeren har alt startet satsingen på kommersialisering av miljøteknologi. Les mer her.

Sørlandsløftet

Etter tiår med marginalisering er det på tide å samle kreftene i eit felles løft for landsdelen – Sørlandsløftet.

Alf-Holmelid_gallerythumbnail

Skal Agderfylka få gjennomslagskraft handlar det om å stå saman og løfte fram visjonar som når ut over partipolitisk posisjonering.  Agder er ein spennande region med eit stort potensial for vidareutvikling. Dei to Agderfylka er leiande industrifylke med eit internasjonalt orientert næringsliv som har evna å satse på miljøteknologi. Regionen har fått på plass eit universitet som har vist evne til å samarbeide med arbeidsliv og samfunnsliv. Det er på tide at vi grip fatt i dette utgangspunktet for å gjere Agder til ein endå betre region å arbeide og bo i, og sikre at vi er godt skodd til å møter dei utfordringane vi står overfor.

Sørlandet  er leiande blant industriregionar i landet. Både prosessindustrien og olje- og gassindustrien er betre kjent i utlandet enn i Oslo. Til om med i vårt eige fylke er det mange som ikkje er klar over kor leiande sørlandsindustrien er, og kor sterk posisjon den har  internasjonalt. Berre for få år sidan var det mange som spådde at industrien på Sørlandet ville forsvinne, men slik har det ikkje gått. Tvert i mot.

Sørlandet ligg i tet når det gjeld miljøteknologi, men det er ein posisjon som vi må kjempe for å halde fast på. Vi må profilere miljøsatsinga og skape meir forsking og utvikling på dette området. Det er på tide at Agderbenken reiser krav om at Forskingsrådet, ENOVA og Innovasjon Noreg går saman med oss om å gjere Agder til ein pilotregion for miljøteknologi og miljøvennleg energi.

Miljøkrava og dei utfordringane som klimatrusselen skaper, er i ferd med å endre seg frå eit problem til ei muligheit  for industrien. Som eksempel kan vi nemne at det er 26000 arbeidsplassar i vindmølleindustrien i Danmark, og bedrifter på Sørlandet leverer komponentar til denne industrien. Noreg er eit høgkostland, og norsk industri har topp kompetanse på alle nivå frå operatør til forskar. Derfor har vi spesielt gode føresetnader for å skape framtidsretta arbeidsplassar som er levedyktige i eit klimavennleg samfunn.

Med støtte av mange gode krefter har Universitetet i Agder gjort eit krafttak og løfta seg etter håret frå høgskole til universitet. Engasjerte og entusiastiske tilsette har bygd opp kompetanse og utvida undervisnings- og forskingsaktiviteten. Men dei sentrale styresmaktene følgjer dårleg opp . UiA er framleis langt frå å få finasiering på nivå med andre norske universitet. Det går ikkje minst ut over forskingsaktiviteten som er ein viktig pilar i universitetsbygginga.

Den dårlege finansieringa gjer det vanskeleg for UiA å fylle den rolla universitetet vil ha i regionen. Det er etablert gode samarbeidsrelasjonar med arbeidsliv og samfunnsliv. Men med dårlegare finansiering enn andre universitet får ikkje regionen full utteljing for det potensialet som ligg i universitetsetableringa.  Den svake finansieringa av universitetet er også dårleg ressursutnytting i eit nasjonalt perspektiv. For å komme på nivå med dei etablerte universiteta treng UiA 150 millionar kroner ekstra pr år. Det er på tide at Agderbenken krev å få på plass ein opptrappingsplan over tre til fem år.

Universitetet er toppen av utdanningspyramiden. For å bygge det framtidige Agder er det viktig å styrke utdanninga på alle nivå. Vi må sikre god kvalitet i grunnskolen med tidleg innsats, og vi må skape ein vidaregåande skole som er tilpassa elevane og gir mindre fråfall. Eit element i dette er meir praksisretta undervisning. Kvalitet og trivsel i skolen er også eit sentralt tiltak for å redusere dei sosiale problema på Agder og skape ein livskraftig region.

Bedriftene på Agder har vist at samarbeid gjer dei i stand til å møte nye utfordringar. Dei har slått seg saman i organiserte nettverk som NODE-nettverket og Eyde-nettverket. Dette er fora der bedriftene samarbeider om viktige felles mål sjølv om dei konkurrerer på andre arenaer. Det er kanskje noko Agderbenken kan lære av.

Agderpolitikarane har dei siste åra hatt fokus på veg og samferdsel. Tida er no moden for eit nytt løft for kompetanse, miljø og  framtidsretta arbeidsplassar – det nye Sørlandsløftet. Agderbenken er utfordra.

Alf