Tag Archives: miljø

Tradisjonsrikt industrimiljø i spel

Dette innlegget stod i Fædrelandsvennen laurdag 24. juli.
Ein kortare versjon stod i Klassekampen onsdag 28. juli

Orkla har selt lønsame deler av Elkem, og no ønskjer dei å tr.ekkje seg ut av selskapet. Utan ein langsiktig industriell eigar kan Elkem stå overfor store utfordringar.

Elkem har lange industrielle tradisjonar, og Elkem forsking i Kristiansand har spela ei sentral rolle i utviklinga av selskapet. I åttiåra var det mange som spådde at den kraftforedlande industrien ville forsvinne frå eit høgkostland som Noreg. Men metall- og materialindustrien har vist evne til å fornye seg og er no ein høgteknologisk bransje med fotfeste i den veksande marknaden for miljøteknologi. På tross av spennande industriell innovasjon møter no Elkem som har blitt ein del av Orkla, ei ny utfordring. Stein Erik Hagen og Orkla har annonsert at dei ønskjer seg ut av Elkem, og selskapet kan vere i spel.

Elkem i Kristiansand kan skilte med ei lang rekke industrielle innovasjonar som har betydd mykje for norsk industri. For snart hundre år sidan utvikla bedrifta ein ny elektrode, søderbergelektroden, som revolusjonerte smelteverksindustrien både nasjonalt og internasjonalt. Oppfinninga la grunnlaget for at Elkem blei eit teknologiselskap med ein dominerande posisjon på verdsmarknaden.

Då metall- og materialindustrien blei møtt med miljøkrav i sytti- og åttiåra, var det mange som stritta i mot og hevda at krav om reinsing ville ta knekken på lønsemda i bransjen. Men Elkem i Kristiansand satsa offensivt på å utvikle reinseteknologi og skapte ein ny global marknad for sal av filterteknologi. Samtidig klarte dei å foredle den plagsame røyken frå fabrikkpipene til eit høgverdig produkt, microsilica, som har revolusjonert betongteknologien. Dialogen mellom bransjen og styresmaktene om reinsekrav ga bedriftene eit teknologisk forsprang som trygga mange arbeidsplassar.

Sidan åttiåra har Elkem forsking i Kristiansand utvikla teknologi for produksjon av høgreint silisium til bruk i solseller, og i fjor kunne Elkem Solar starte opp ein ny fabrikk basert på denne teknologien . I ein tidleg fase blei denne forskinga finansiert blant anna av oljeselskap som fekk konsesjon i Nordsjøen. Mange av dei som i dag har ein posisjon i den mangfaldige norske solselleindustrien, har sin bakgrunn frå Elkem.

Kompetansemiljøet ved Elkem forsking har også utvikla nye industriprosessar som kan vere med på å vidareutvikle norsk metall- og materialindustri. Dei har komme langt i utvikling av ein ny aluminiumsprosessen som kan redusere energiforbruket ved aluminiumsproduksjon. Og ein ny prosess for reinsing av avfall frå aluminiumsindustrien kan skaffe arbeidsplassar til nedleggingstrua industri i Hardanger, berre for å nemne nokre eksempel.

Elkem forsking som no delvis er integrert i Elkem Solar, er eit unikt teknologisk miljø i internasjonal samanheng. Det er berre eit par andre stader i verda der ein har erfaring og utstyr til å utvikle høgtemperatur prosessar for materialframstilling i stor skala. I ein situasjon der norsk industri treng innovasjon, og der verda treng nye materiale tilpassa klimasamfunnet, er det svært uheldig at denne type teknologimiljø blir utarma. Men det er nettopp det som kan skje.

No går Stein Erik Hagen ut og annonserer at Orkla vurderer å kvitte seg med Elkem. Det treng i og for seg ikkje vere noko katastrofe for den vidare utviklinga av selskapet. Men Elkem sine musklar for å utvikle seg vidare er svekka under Orkla sitt regime. Eigardelane i aluminium som gav gode inntekter til Elkem, er selt ut av konsernet. Dermed har Elkem mindre styrke til å vidareutvikle seg innan høgreint silisium til solseller og andre høgteknologiske produkt. Både for klimaet og for utviklinga av ein livskraftig norsk industri er det viktig å vidareutvikle denne kompetansen og satsinga på solenergi.

Orkla har selt lønsame deler av Elkem, og no ønskjer dei å trekkje seg ut av selskapet. Utan ein langsiktig industriell eigar kan Elkem stå overfor store utfordringar. Eit innovativt industrielt miljø med potensiale til å utvikle nye produkt og skape nye arbeidsplassar innan miljøvennleg energi og miljøteknologi kan få ei krevjande framtid.

Det er overraskande at industrielle disposisjonar med så store langsiktige konsekvensar skaper så lite debatt. Kompetanse og verdiar som generasjonar av tilsette har skapt, er ein viktig infrastruktur for vidare utvikling av norsk industri. Industriutvikling må ha eit langsiktig samfunnsmessig perspektiv, også om industrien er i privat eige.

Alf

SV krev grønt og framtidsretta statleg eigarskap

I haust startar arbeidet med ei ny stortingsmelding om korleis staten skal forvalte eigarskapet i heil- og deleigde bedrifter. Statleg eigarskap må ha langsiktige strategiske mål. Eit av dei måla det er brei semje om her i landet, er sterkare satsing på miljøvennleg energi. Samtidig har det komme nye rapportar som viser at norsk økonomi er altfor oljeavhengig. Vi må starte omlegginga no for å unngå meir dramatiske omstillingar om noko år. Dette perspektivet må stå sentralt i den nye eigarskapsmeldinga.

Det internasjonale energibyrået, IEA,  har lagt fram oppdaterte tal for satsing på fornybar energi fram mot 2050, og byrået forventar store investeringar. Tjuefem tusen vindmøller årleg, åttifem store karbonfangstprosjekt kvart år og store investeringar i solenergi og miljøvennleg transport er berre nokre eksempel. Dette er ei nødvendig utvikling dersom vi skal ta vare på klimaet, men det skaper også nye marknader som energilandet Noreg bør ta sin del av. Dei statlege energiselskapa Statkraft og Statoil må ta eit særleg ansvar her.

Marknaden for leveransar til offshore vindmøller er i sterk vekst. Den omfattar offshore utstyr og tenester som norsk leverandør- og verftsindustri har spisskompetanse på. I tillegg til installasjonar til havs, er det behov for spesialskip. Berre i Europa kan det i 2020 vere behov for fleire tital fartøy for montasje og vedlikehald av botnfaste havvindmøller.  Men det er mange om beinet, og det hastar med  å ta ein posisjon i den nye marknaden. Dersom vi ikkje får ei gradvis omstilling når fornybarsektoren er i vekst, vil vi bli stilt overfor lang meir krevjande omstillingar og nedbygging av industrien om ein del år.

Statoil har vore med på å utvikla dagens leverandørindustri, og selskapet har bygd seg opp på fossil energi. Med den kompetansen og dei ressursane som er bygd opp, bør selskapet ha potensial til å ta ein posisjon innan miljøvennleg energi og gå frå oljeselskap til energiselskap. Det er viktig for utviklinga av eit meir klimavennleg samfunn, og det vil bidra til å sikre høgteknologiske industriarbeidsplassar ved ei gradvis omstilling. Statoil har engasjert seg i eit prosjekt innan offshore vind. Men leiinga i selskapet har i debattar vist lita interesse for ein diskusjon om sterkare engasjement innan miljøvennleg energi. Det er derfor viktig at eigarane drar opp den langsiktige strategien for selskapet med basis i overordna mål for klima- og industripolitikk.

Statkraft har også ei viktig rolle i norsk energipolitikk. I den gjeldande eigarskapsmeldinga er det lagt vekt på at selskapet skal utvikle seg innan miljøvennleg energi og ny fornybar energi. Denne føringa blei styrka då eigarskapsmeldinga blei behandla i Stortinget. Like vel har vi sett at Statkraft satsar tungt på gasskraft i Tyskland. I det siste har vi jamvel fått melding om at selskapet vil trappe ned sitt engasjement innan ny fornybar energi og konsolidere sin posisjon i gass. I tillegg til klimaperspektivet er dette uheldig i forhold til den industrielle kompetansen innan solenergi som har vakse fram her i landet. Den nye eigarskapsmeldinga må derfor vere tydeleg på kva som ligg i forventningane om at Statkraft skal vere leiande innan miljøvennleg energi. Statnett har også ei viktig rolle i energisektoren. Eigarskapsmeldinga må legge grunnlag for ei samordning av det statlege engasjementet.

Med unntak av FrP er det brei politisk semje om å redusere klimagassutsleppa og satse på miljøvennleg energi. Samtidig er det stadig fleire som innser at det er lite berekraftig å vere så einsidig avhengig av oljeøkonomien.  Vi må derfor bruke den planlagde gjennomgangen av eigarskapsmeldinga til å styrke satsinga på fornybar energi og miljøteknologi. Det vil tene miljøet, og det vil trygge arbeidsplassane. Her som så ofte elles har miljøbevegelsen og fagbevegelsen felles interesser.

Alf Holmelid
Medlem av Næringskomiteen
Jan Olav Andersen
Faglig leiar i SV og forhandlingsleiar i El&IT Forbundet

Vil Hagen utarme norsk industri?

Elkem har lange industrielle tradisjonar og har gang etter gang vist evne til innovasjon. Elkem forsking i Kristiansand har spela ei sentral rolle i denne utviklinga. Her blei Søderbergelektroden utvikla for snart hundre år sidan. Her blei filterteknologien for ferrolegeringsverk utvikla, og eit plagsamt utslepp blei til microsilica, eit høgverdig produkt som har revolusjonert betongteknologien. Og her er ein i ferd med å utvikle ein ny meir energieffektiv aluminiumsprosess.

Sidan åttiåra har Elkem i Kristiansand også forska på høgreint silisium til bruk i solseller, og i fjor var det oppstart av ein ny fabrikk basert på denne teknologien. I ein tidleg fase blei denne forskinga blant anna finansiert av oljeselskap som fekk konsesjon i Nordsjøen. Svært mange av dei som i dag har ein posisjon i norsk solselleindustri, har sin bakgrunn frå Elkem.

Elkem forsking som no er splitta opp og delvis lagt inn under Elkem Solar, er eit heilt unikt teknologisk miljø i internasjonal samanheng. Det er berre eit par andre stader i verda ein har erfaring og utstyr til å utvikle høgtemperatur prosessar for materialframstilling. I ein situasjon der norsk industri treng innovasjon, og der verda treng nye materiale tilpassa klimasamfunnet, er det svært uheldig at denne type teknologimiljø blir utarma. Men det er nettopp det som skjer.

No går Stein Erik Hagen ut og annonserer at Orkla kan tenkje seg å selje seg ut av Elkem. Det treng i og for seg ikkje vere noko katastrofe. Men Elkem sine musklar for vidare utvikling er svekka under Orkla sitt regime. Blant anna er eigardelane i aluminium som gav gode inntekter til Elkem, selt ut av konsernet. Dermed har Elkem mindre styrke til å vidareutvikle seg innan solseller og andre høgteknologiske produkt.  Utan ein langsiktig strategisk eigar vil Elkem stå overfor store utfordringar. Eit innovativt industrielt miljø med potensiale til å utvikle nye produkt og skape nye arbeidsplassar kan få ei vanskeleg framtid.

Alf

Reker, solceller og avfall

Då eg begynte på minn første jobb etter ferdig utdanning, sa sjefen min: Du må komme deg ut på labben og få litt olje på fingrane dersom du skal bli ein god ingeniør og forskar. Dette er eit godt råd også for politikarar. Derfor har eg hatt ”sommarjobb” på tre arbeidsplassar no i sommar.

Siste arbeidsdag var eg på ein liten reketrålar. Fiske er ikkje ei stor næring på Sørlandet, men den legg basis for omsetning av reker og fersk fisk som er kortreist mat. Sørlandet ville ha vore fattigare utan ferske reker. Vi hadde gode diskusjonar om dei nye forskriftene som er på trappene. Det er viktig å ta vare på fiskestammane, spesielt kysttorsken, men samtidig er det viktig at forskriftene tar omsyn til yrkesfiskarane  utan å gå på akkord med kravet om brekraft.  Vi fekk også presentert eit eksempel på byråkratisering. No er også dei minste reketrålarane slik den eg var med, klassifisert som industritrålar fordi dei kokar rekene om bord. Kan det vere praktisk å ha desse små fartøya i same klasse som store havgåande fabrikkskip?

Dei første to dagane var eg på Metallkraft, ei spennande bedrift som oppgraderer avfall frå solcelleproduksjon. Der fekk eg innsikt i dei utfordringane ein møter når ein skal utvikle heilt nye prosessar. Samtidig hadde vi gode diskusjonar om korleis vi må endre dei statlege støtteordningane for å få fart i satsinga på grøn industri. Dette er synspunkt eg vil ta med tilbake til arbeidet på Stortinget . Det var interessant å registrere at leiinga ved bedrifta langt på veg hadde samanfallande synspunkt med det eg har kjempa for.

Dei neste to dagane var eg på Returkraft. Her blir restavfall til elektrisk straum og varmt vatn til fjernvarmeanlegg. Eg har hatt store deler av mitt yrkesaktive liv i industrien, men eg blei imponert over kompleksiteten i anlegget. Her er det både forbrenning, turbin/generator og fleire reinsetrinn. Dei fleste operatørane kom frå andre prosessbedrifter i Agder. Vi har lett for å gløyme det store potensiale som ligg i det breie prosessindustrimiljøet på Agder.

Tøffare krav til oppdrettsnæringa

Tal frå Folkehelseinstituttet viser at bruken av kjemikaliar i kampen mot lakselus formelig har eksplodert, frå 218 kilo i 2008 til over 5 tonn i 2009. Det aller meste er plantevernmiddel som blir blanda i fiskeforet. Dette kan ikkje halde fram. Næringa må innsjå at den må ta eit krafttak for å gjere norsk fiskeoppdrett berekraftig.  Dagens situasjon er ein trussel mot villaksen og miljøet. Dersom ikkje næringa tar eit krafttak no, vil oppdrettsnæringa få nye negative oppslag og reaksjonar i viktige marknader.

Rømming og lakselus truar den norske villaksen, og  fiskefôr og avføring forureinar områda kring oppdrettsanlegga. I tillegg kan behovet for fiskefor true andre fiskestammar. Oppdrettsnæringen har mye å lære av korleis landbasert industri rydda opp i miljøproblem i åttiåra – etter at det blei stilt krav frå styresmaktene. Bedriftene var i mot krav om rensing, men i dag er dei ofte miljøleiande og er glade for at det blei stilt krav. Det er tid for ei liknande miljøopprydding i oppdrettsnæringen. No er økonomien i oppdrettsnæringen god, og det er tid for å satse.

Aktuelle krav er:

  • nulltoleranse for rømming
  • sterk reduksjon av medisinbruk som kan ha skadelige konsekvenser for livet i fjordane våre
  • transport av laks til slakteri i lukka båtar
  • brakklegging av områder i periodar
  • dokumentasjon på at foret kjem frå berekraftige fiskestammar
  • sterkare satsing på utvikling av lukka anlegg

Alf

Når stortinget tar pause

Besøk ved oppstarten av Returkraft

Besøk hos Metallkraft

Sist veke var det møtefri på Stortinget, og det ga rom for spanande politiske diskusjonar.

Eg besøkte ei rekke bedrifter og organisasjonar som bekreftar at grøn teknologi er i ferd med å få eit breitt fotfeste på Agder. Elkem Solar, Metallkraft, Agder Energi, Returkraft og Universitetet i Agder er alle sentrale i denne utviklinga. Eg fekk mange gode innspel til arbeidet med å legge til rette for slik industri.

Også bransjeorganisasjonen NODE tar no eit tydeleg skritt i retning grøn teknologi med prosjektet Miljøfotavtrykk, eit prosjekt eg hadde gleda av å ha nær kontakt med då eg var ved UiA.

Det blei jamvel tid til eit møte md NHO Agder som også har engasjert seg i energiøkonomisering i samarbeid mellom offentleg og privat sektor.

På arbeidstakarsida planlegg LO eit møte der eg har lova å innleie om framtida for industrien på Sørlandet.

Den møtefrie veka blei avslutta med eit spennande besøk i Narvik. Også der er grøn industri i framgang, og vi fekk ein spennande presentasjon av solsellebedrifta Innotech solar.

I Narvik hadde eg gleda av å innleie på eit godt besøkt møte om lakseoppdrett i Ofoten. Eit fleirtal i bystyret i Narvik er i mot, men på grunn av prosedyrespørsmål kom ikkje dette til uttrykk i vedtak. Men SV og dei andre motstandarane kjempar vidare, og dei fekk inspirasjon på møtet.

SV-veteran frå Narvik, Per Henrik Mørk

Den møtefrie veka blei ein inspirasjon for vidare kamp for miljø og grøn industri.

Alf

Julekvelden Gitmark gløymde

Ei av satsingane i revidert nasjonalbudsjett er ein støttepakke til maritime næringar. Då den blei presentert for eit par dagar sidan, skreiv Fædrelandsvennen at det var jubel i sørlandsindustrien, og avisa brukte overskrifta ”Julekvelden for Sørlandet”.

Like vel går Gitmark hardt ut i Fædrelandsvennen og hevdar at Sørlandet er gløymt i revidert nasjonalbudsjett. Samtidig hevdar Michaelsen at det ikkje kjem pengar direkte til Sørlandet i industripakka. Michaelsen tar feil, for Sørlandet får midlar til ein industriinkubator. Dessutan veit dei som kjenner næringa, at det er to regionar, Møre og Romsdal og Sørlandet, som har størst glede av den maritime industripakka.

 Det ser ut til at det har blitt ein ryggmarksrefleks for enkelte å snakke ned Sørlandet og hevde at det er den gløymde regionen sjølv når det motsette er tilfelle. Er Sørlandet tent med denne svartmalinga.

 Alf

Oljefelt utan arbeidsplassar i Fjaler

Frå Gjøa-feltet ser vi kystkommunane i Sunnfjord

Eg møter stadig stor interesse når eg er kring om i landet og diskuterer miljøteknologi. I går hadde vi ein spennande diskusjon i Dale i Sunnfjord. Det var ekstra hyggeleg å treffe mange kjente frå den tida eg voks opp i Dalsfjorden. SV-laget i Fjaler har lagt ut referat og bilete frå møtet.

I dag har ordføraren i Fjaler, Arve Helle, tatt meg med rundt i kommunen. Han gav meg eit godt argument mot dei som trur at oljeboring i Lofoten og Vesterålen vil skaffe mange arbeidsplassar på land i nærområdet. Frå kysten yst mot havet i Fjaler kan dei sjå Gjøa-feltet. Dei har all risikoen knytt til oljeaktiviteten, men ikkje ein einaste arbeidsplass.

Alf

Juletre i mai

Å drive næringspolitikk for Sørlandet er mangfaldig og byr på mange spennande møte med entusiastar innan sitt felt. Mediesaka sist veke var den store pakka til den maritime industrien på Sørlandet

Men eg har også hatt gleda å møte entusiastiske representantar for ei heilt anna næring. For nokre dagar sidan fekk eg vere med på møte og omvising med dei som driv med juletre og pyntegrønt på Agder.

 Alf

Gjennomslag for Sørlandet og for miljøteknologi

To dagar før 1. mai fekk Sørlandet ei gledeleg melding. Maritim industri som det er mykje av på Sørlandet, fekk ei skikkeleg pakke for å møte dei problema som oppstår i kjølvatnet av finanskrisa.

Det er spesielt gledeleg at Sørlandet fekk eit av fem senter for innovasjon, ein såkalla inkubator. Men også dei andre elementa i pakka vil vere til stor nytte for industrien på Sørlandet. Det gjeld blant anna auken i rammene for  Garantiinstituttet for eksportkreditt.

Skal den maritime industrien utvikle seg vidare og sikre arbeidsplassane, er det viktig at den satsar på den nye veksande marknaden for miljøteknologi. Derfor har industripakka eit sterkt fokus på forsking, innovasjon og miljøteknologi.

Eg er opptatt av å endre det offentlege verkemiddelapparatet slik at det motiverer næringslivet til å satse sterkare på miljøteknologi. Blant anna har eg gått inn for at Garantiinstituttet for eksportkreditt også skal støtte miljøteknologi. For ei tid sidan presenterte eg denne ideen i Dagens Næringsliv. Dette er eit av fleire miljøtiltak som kom på plass i samband med industripakka.

Som sørlending i næringskomiteen er det gledeleg å konstatere at det blei gjennomslag både for å satse på Sørlandet og på miljøteknologi.

Alf