Miljø, samfunnsansvar og nye bedrifter

Sist fredag la regjeringa fram ei stortingsmelding om statleg eigarskap. Den nye eigarskapsmeldinga krev at selskap der staten er eigar skal vere leiande i sin bransje på lågutslepp og på klimareduserande teknologi. Det vil bli krevjande for styrerepresentantane å følgje opp dette. Men ei slik offensiv satsing er heilt nødvendig dersom selskapa skal overleve  og bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling. Eit styre og eit leiarskap som ikkje er i stand til å ta denne utfordringa, gjer ikkje jobben sin.

Den nye stortingsmeldinga har også fokus på det samfunnsansvaret internasjonale selskap står overfor. Det blir stilt store forventningar til selskap der staten er eigar når det gjeld arbeidstakarrettar og menneskerettar. Dei skal legge FNs Global Compact og ILOs kjernekonvensjonar til grunn for arbeidet. Det blir også forventa at selskapa skal vere førande når det gjeld openheit om pengestraumar og skatt, noko som er viktig for at utviklingsland skal få sin rettmessige del av naturressursar og verdiskaping.

Den førre eigarskapsmeldinga la opp til moderate leiarlønningar ved å fjerne opsjonar og setje tak på andre ytingar. Men riksrevisjonen har dokumentert at styra ikkje har følgt opp dette.  Denne meldinga set tak på sluttpakkar og pensjonsordningar. Men først og fremst legg dei eit større ansvar på styrerepresentantane for å følgje opp utviklinga i leiarlønningar.

Med den nye stortingsmeldinga legg opp til eit meir aktivt statleg eigarskap. Den førre eigarskapsmeldinga hadde også mange føringar for bedrifter der staten er eigar, men dei blei ikkje alltid tatt like alvorleg av styra. Den nye meldinga legg eit tydelegare ansvar på styrerepresentantane. Men det viktigaste er kanskje at selskapa no blir pålagt å rapportere på viktige indikatorar når det gjeld miljø og samfunnsansvar. Kombinert med næringsministeren sin uttalte vilje til å skifte ut styrerepresentantar som ikkje følgjer opp forventningane frå eigaren, kan dette gi oss det aktive eigarskapet som fagrørsla og SV har etterlyst.

Eit aktivt og framtidsretta eigarskap, kan ikkje berre fokusere på etablerte bransjar og etablerte bedrifter. Mangel på risikovillig kapital hemmar utviklinga av eit framtidsretta næringsliv i Noreg. SV kravde på sitt landsmøte eit heilskapleg verkemiddelapparat frå inkubator, via såkornkapital til venturekapital og langsiktig eigarskap. Den nye stortingsmeldinga om statleg eigarskap følgjer opp dette ved å satse på såkornkapital, styrking av investeringsselskapet Investinor og statleg direkte eigarskap.

Men denne meldinga har regjeringa lagt grunnlaget for eit meir aktivt og framtidsretta statleg eigarskap. Men det må følgjast opp gjennom aktiv styredialog og val av styrerepresentantar som er opptatt av å realisere intensjonane til eigaren.

Les meir her.

Alf

Kristin viktigare enn Trond

Det næringspolitiske fokuset på SV sitt landsmøtet fanga interesse i media. Her er nokre eksempel:

Kristin viktigare enn Trond.

Vi må satse på risikokapital til gründerbedrifter.

LO applauderer SV si satsing

I talen til SV-landsmøtet la Kristin Halvorsen vekt på behovet for ein framtidsretta næringspolitikk som sikrar arbeid og verdiskaping når oljeaktiviteten blir redusert om nokre tiår. Dette blei positivt mottatt av landsmøtedelegatane. Det blei også applaudert av LO i deira helsingstale til landsmøtet.

Ein framtidsretta næringspolitikk må omfatte:

  • Kompetanse på alle nivå i organisasjonen
  • Eit utvida innovasjonsomgrep
  • Kapital og eigarskap
  • Brei satsing på miljøteknologi og grøn industri
  • Velferdsspringbrettet (i motsetning til Bernander si velferdsfelle)

Alf

Innovasjon og grønt næringsliv

Næringspolitikk vil være et sentralt tema på SV sitt landsmøte i helga. Fleire stortingsrepresentantar har lagt fram eit forslag som de finn på landsmøtesidene til SV.

Miljøteknologi og grøn industri er ei vekstnæring, og det er viktig at Noreg posisjonerer på dette området før det er for seint. Skal vi ha ein robust næringsliv når oljealderen går mot slutten om nokre tiår, må vi satse no. Miljøteknologi kan bli ei ny eksportnæring slik utstyr til olje- og gassnæringa er i dag.

Vi har fått på plass fleire tiltak som investeringsprogram i Statkraft, grøne sertifikat og eit nytt program for støtte til miljøteknologi.  Om kort tid vil regjeringa legge fram ein ny strategi for denne satsinga.

Fråsegna peikar også på behovet for risikokapital for nyetableringar generelt, ikkje berre innan miljøteknologi. Vi må satse på inkubatorprogram, såkornkapital og statlige investeringar blant anna gjennom INVESTINOR.

Vi foreslår også å etablere eit fond for å redusere klimautsleppa i Noreg og samtidig utvikle teknologi som kan bli produkt for den internasjonale marknaden. Midlar til eit slikt fond kan vi blant anna få frå auka skatt på CO2 på norsk sokkel.

Miljøteknologi er ikkje berre storindustri. Satsing på energiøkonomisering i bygg er eksempel på at denne satsinga kan skape arbeidsplassar i små og mellomstore firma kring om i heile landet.

Vi tar gjerne i mot innspel til det vidare arbeidet med innovasjon og grønt næringsliv.

Ny norsk næringspolitikk

Næringspolitikk er meir enn sutring over skatten og klaging på velferdsstaten.

Optimisme i industrien, men Skumsvoll klagar

Henning Skumsvoll frå FrP går med jamne mellomrom til angrep på den raudgrøne regjeringa sin industripolitikk. Eg tviler ikkje på at Skumsvoll vil industrien vel. Men han har hamna i feil parti dersom han ønskjer ein langsiktig og berekraftig industripolitikk.

For kort tid sidan presenterte bransjeorganisasjonen Norsk Industri gode utsikter for industrien her i landet. Leiaren, Stein Lier-Hanssen, kunne fortelje at det er optimisme i industribedriftene, og at mange har planer om å tilsetje folk. Dette står i skarp kontrast til utviklinga i det hovudsakleg borgarleg styrte Europa der det for tida er pessimisme i industrien.

Det viktigaste rammevilkåret for eksportindustrien er ein ordna økonomi med stabil valuta. Regjeringa fekk Noreg gjennom finanskrisa som var skapt av den ukontrollerte marknadsliberalismen som FrP står for. Den raudgrøne regjeringa har vore garantist for orden i økonomien . FrP med sine overbod og skattelette til dei rike vil komme til å rive ned den norske samfunnsmodellen som har sikra stabil økonomi og trygge arbeidsplassar.

For eit år sidan blei deler av norsk industri ramma av etterdønningane etter finanskrisa. Regjeringa var raskt ute med ein hjelpepakke som blant anna var viktig for den maritime industrien på Sørlandet. Eit av tiltaka var utvida rammer for Garantiinstituttet for eksportkreditt, noko som var til stor hjelp for mange bedrifter på Agder som er så sterkt eksportorientert.

Prosessindustrien er ein viktig del av næringslivet, ikkje minst på Sørlandet. Blant anna på grunn av strenge miljøkrav  har denne industrien blitt teknologisk leiande og ligg i fremste rekke når det gjeld energieffektivitet og miljø. Regjeringa har gjennom støtteordningar for miljøteknologi lagt til rette for at denne utviklinga kan fortsette, slik vi ser eksempel på med støtta til ny aluminiumsprosess på Lista aluminiumsverk.

Regjeringa har etablert eit industrikraftregime med garantiordningar for langsiktige kontraktar. Like før jul blei det inngått langsiktige kraftkontraktar mellom Statkraft og store prosessbedrifter ved hjelp av denne ordninga. Prosessindustrien har også fått gratiskvotar for CO2 frå prosessen og slepp å betale avgift til dei grøne sertifikata som skal skaffe inntekt til å utvikle miljøvennleg energi. Dette er tiltak for å styrke konkurranseevna til bedrifter som ligg langt framme på miljø.

Sist haust var Skumsvoll ute med kritikk av regjeringa for manglande satsing på havvindmøller, men vi såg lite til havvindmøller då FrP la fram sitt alternative statsbudsjett. Regjeringa presenterte derimot ei storsatsing på fornybar energi. Statkraft fekk sist haust utvida sin eigenkapital slik at bedrifta kan realisere eit investeringsprogram på over 80 milliardar kroner. Kapitalutvidinga blei kombinert med ei strategiendring som inneber at heile investeringsprogrammet skal gå til fornybar energi, og ikkje noko til gasskraft. Denne fornybarsatsinga har blant anna ført til at ein del sørlandsbedrifter no viser interesse for marknaden for havvindmøller på Doggerbank.

Det siste utspelet er eit angrep på regjeringa fordi den ikkje bygger fleire gasskraftverk utan CO2-rensing. No står FrP utanfor klimaforliket der det er ambisiøse mål for CO2-reduksjon her i landet. Men alle aktuelle regjeringspartnarar har slutta seg til forliket. Det skal bli interessant å sjå korleis ei slik eventuell regjering vil få CO2-rekneskapen til å gå i hop når den skal ta ansvar for heilskapen og ikkje berre enkeltutspel.

Alf

OLF ein trussel mot næringa

Oljeindustriens landsforbund, OLF, driv ei omfattande kampanje for å opne dei sårbare områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Men i staden for å ta ein real debatt for og imot oljeboring, prøver dei å skape forvirring om kunnskapsgrunnlaget for denne avgjerda.

Det oppdaterte faglige grunnlaget for framtidig forvaltning av havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja blei lagt fram våren 2010. SV har vore ein pådrivar for å få fram eit så omfattande kunnskapsgrunnlag som mogeleg. Vi har over tusen sider med utgreiingar om konsekvensar av oljeutslepp, om dei sårbare økosystema i desse områda og om dei verdifulle fiskestammane som har sine gyteområde der. Sysselsettingseffekten er også omfatta med stor interesse. Dei optimistiske overslaga som mange opererte med i starten, er kraftig redusert, blant anna fordi overslaget over tilgjengelege oljeressursar er redusert.

Vi har meir enn nok informasjon til å behandle denne saka. Men OLF ønskjer ikkje ein debatt om oljeboring. Dei prøver å bagatellisere det omfattande kunnskapsgrunnlaget vi alt har samla inn og etterlyser ei sokalla konsekvensutgreiing. Det OLF kallar konsekvensutgreiing, er ei utgreiing med basis i §3-1 i petroleumslova, og det er ein prosess med sikte på å starte utvinning. Formålet med dette kravet er å unngå ein debatt om realitetane i saka og komme eit skritt nærare oljeutvinning. OLF prøvde også nyleg å underslå resultata av ei spørjeundersøking der det kom fram at det er fleirtal mot oljeutvinning. Først då Dagbladet pressa på, kom tala på bordet.

Noreg har ei høgteknologisk olje- og gassnæring som har ein sentral posisjon på verdsmarknaden, og som har ein dominerande posisjon i norsk økonomi. Om ein del tiår vil ressursgrunnlaget ebbe ut. Oljeutvinning i dei sårbare områda utanfor Lofoten og Vesterålen vil forlenge det norske oljeeventyret med om lag eitt år. Det er langt meir å hente på å auke utvinningsgraden i eksisterande felt. Dessutan er det viktig at næringa gradvis får fleire bein å stå på for eksempel innan miljøteknologi slik vi har sett teikn til i det siste.

OLF si voldsame kampanje for å legge press på sårbare område og varige naturressursar kan gå ut over omdømmet til oljeindustrien og bli til skade for næringa. Det er freistande å minne om situasjonen i prosessindustrien for 30 år sidan. Då blei det stilt nye krevjande miljøkrav til denne næringa. Sentrale aktørar i bransjen meinte krava ville knekke bedriftene. Men i ettertid ser vi at pålegga betra innovasjonsevna og konkurransekrafta og var med på å styrke bransjen. Det er ikkje alltid bransjen sjølv er den beste til å vurdere kva miljøomsyn ein må ta. Det bør kanskje OLF også innsjå.

Alf

FrP-forakt for menneskerettane

Eg plar kose meg med Søndagsavisa i NRK P2 når høvet byr seg. Det er eit program som gir rom for refleksjon og nyansar. Men i dag hoppa eg i stolen.

Per-Willy Amundsen som er innvandringspolitisk talsmann i FrP, gjekk til frontalangrep på menneskerettane og menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Du kan høyre dei skremmande synspunkta her.

FrP-talsmannen såg ingen grunn til å ta omsyn til menneskerettane dersom dei kom i konflikt med partiet sitt ønske om å hindre asylsøkjarar og innvandrar å komme til Noreg. Han harselerte med juristar og avviste menneskerettsdomstolen som irrelevant.

FrP er det klart største partiet på Sørlandet. Er det slik vi vil at menneskerettane skal omtalast og praktiserast?

Alf

Elkemsaka – staten må sikre norsk nøkkelindustri

På denne bloggen har eg fleire gonger åtvara mot det som no skjer med Elkem. Eg har også foreslått at staten bør gå inn på eigarsida for å unngå nettopp dette. Elkem er ei framtidsretta bedrift som har skapt ei rekke industrielle innovasjonar. Ein av desse nyvinningane blei til Elkem Solar som produserer høgreint silisium til solseller.

Frå før er mange bedrifter i metall- og materialindustrien på utanlandske hender. Med dette salet vil ein stor del av norsk materialindustri bli styrt frå utlandet. Utanlandsk  eigarar kan vere langsiktige industrielle eigarar. Men det er uhelding og bekymringsfullt når ein så stor del av ein svært tradisjonsrik bransje blir dominert av utanlandske eigarar.

Denne saka viser at staten er altfor lite offensiv i forhold til å sikre og utvikle norsk industri. Det er på tide å krevje at regjeringa legg fram eit forslag om å utvikle ein strategi og gode ordningar for å gå inn på eigarsida i strategisk viktig og framtidsretta bedrifter. Dette kan gjerast gjennom eit fond eller på andre måtar. Men det er viktig at staten kan gå inn med så stor eigardel at det gir innflytelse i selskapet.

Kva meiner du?

Oppdateringar 12. januar

Etter at ei skreiv dette innlegget, har eg fått tilsendt lenke til innlegg om det same.
Frå Industri og Energi: http://www.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?ArtId=21276#ScrollAnchor
Frå
LO i Trondheim:
http://www.facebook.com/notes/lo-i-trondheim/elkem-minister-uten-verktoy/146110872109431

Alf

Historisk løft for miljøteknologi

I 2010 har stortinget behandla og vedtatt fleire saker som samla utgjer eit historisk løft for miljøvennleg energi og miljøteknologi. Grunnlaget er lagt for ei langsiktig industriutvikling med perspektiv utover oljealderen. Noreg har ein sterkt oljeavhengig økonomi. Derfor er det viktig å skaffe seg fleire bein å stå på før det er for seint. Med våre lange tradisjonar i energisektoren er det naturleg og viktig å ta posisjonar i den nye marknaden for miljøvennleg energi og miljøteknologi.

Satsing på miljøteknologi og miljøvennleg energi er viktig for klimaet og for miljøet. Men det er også eit viktig industripolitisk tiltak. Noreg har ein open økonomi, og vi treng ein konkurransedyktig eksportindustri også etter at oljeaktiviteten har nådd toppen. I dag har vi ein omfattande industri som er bygd opp kring oljeaktiviteten i Nordsjøen, og som har skaffa seg sterke posisjonar på verdsmarknaden. Denne industrien treng fleire bein å stå på for å sikre arbeidsplassar og verdifull kompetanse når oljeaktiviteten svingar og går ned. Alternativet kan bli krevjande omstillingar med tap av kompetanse og arbeidsplassar på eit seinare tidspunkt.

Det internasjonale energibyrået, IEA, har lagt fram prognoser som viser sterk vekst i marknaden for utstyr til miljøvennleg energi som solenergi, vindenergi og energiøkonomisering. Norsk industri har teknologi og kompetanse som passar til denne marknaden. Sentrale aktørar i NODE har peika på at det kan ligge kontraktar for 45 milliardar kroner som det er aktuell for sørlandsindustrien å kjempe om, berre på den planlagde vindmølleparken utanfor Storbritannia. Dessutan har representantar for NODE nyleg peika på at miljøteknologi også er viktig for å sikre posisjonar i dei tradisjonelle marknadene for utstyr til oljeboring.

I løpet av 2010 har regjeringa fått på plass fleire viktige tiltak  som kan gi norsk industri eit springbrett inn i den nye marknaden for miljøteknologi og miljøvennleg energi. Revidert nasjonalbudsjett som blei lagt fram i mai,  presenterte eit nytt program for støtte til miljøteknologi. Det er svar på eit ønske frå sentrale næringsaktørar som har sakna støtteordningar for demonstrasjonsanlegg. Programmet skal blant anna gi støtte til større pilotprosjekt som ikkje passar inn i dagens støtteordningar. I statsbudsjettet for 2011 er det sett av nesten 300 millionar kroner til dette programmet som vil bli vidareført med nye løyvingar neste år.

For nokre veker sidan la regjeringa fram forslag om å styrke eigenkapitalen til Statkraft med 14 milliardar kroner. Denne kapitaltilførselen set selskapet i stand til å gjennomføre eit investeringsprogram innan miljøvennleg energi på 82 milliardar kroner. Gjennom eit aktivt statleg eigarskap har vi fått i stand ei satsing av ein storleiksorden som det er vanskeleg å tenkje seg realisert på andre måtar.

Omtrent samtidig med oppkapitaliseringa av Statkraft blei det underteikna ein avtale med Sverige om grøne sertifikat. Det er ei støtteordning som vil skaffe fleire milliardar i året til miljøvennleg energi. I dag gir det statlege organet ENOVA midlar til fornybar energi. Ein del av dei midlane som ENOVA har brukt til dette formålet, blir no erstatta av dei grøne sertifikata. Dermed blir det frigitt midlar som kan brukast til teknologiutvikling og industrialisering. Eit eksempel på dette er støtta til ny og mindre energikrevjande aluminiumsprosess ved Alcoa på Lista.

ENOVA har også ansvar for å støtte tiltak som fremmar energisparing, og dette området er ikkje dekka av dei grøne sertifikata. Kommunaldepartementet har nyleg fått utarbeidd ein oversikt over kor mykje energi som kan sparast ved energiøkonomisering i bygg dei neste ti åra. Rapporten viser at potensiale for energisparing i bygg tilsvarer mange titals vindmølleparkar, så her er det behov for sterkare innsats. Energiøkonomisering utgjer også ein spennande marknad for aktørane i byggebransjen.

For eit par månader sidan heldt eg eit innlegg på ein energikonferanse ved Universitetet i Agder. Der peika eg på at vi treng ei ny heilskapleg vurdering av kraftsituasjonen. Dei siste åra har vi hatt fokus på å produsere fornybar energi. Men det har vore lite debatt om korleis vi bør bruke denne energien til beste for klimaet,  forbrukarane og næringslivet. Det er ulike syn på korleis elkraftmarknaden vil utvikle seg. For å skape stabile rammevilkår både for produsentar og forbrukarar av energi er det behov for å drøfte desse spørsmåla i det offentlege rom. Og like før stortinget tok juleferie, kunngjorde regjeringa at det vil bli sett ned eit utval som skal sjå på den langsiktige kraft- og energiballansen.

Over nyttår vil regjeringa legge fram ein oppdatert strategi for miljøteknologi. Skal vi få tilstrekkeleg fart i omstillinga til fornybar energi og ein mindre oljeavhengig økonomi, må vi satse på å utvikle ein berekraftig grøn industri. Marknaden for miljøteknologi er umoden, og den er påverka av nasjonal og internasjonal politikk. Derfor er det behov for godt samarbeid mellom næringslivet og styresmaktene i utviklinga av ein livskraftig og konkurransedyktig grøn industri. I år har vi lagt på plass viktige byggesteinar. Men vi står overfor store utfordringar. Det er viktig at strategien for miljøteknologi blir vidareutvikla i god dialog med aktørar i næringsliv og samfunnsliv dersom vi skal nå målet om å skape ei ny vekstnæring.

Alf

Kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen 5. januar