Tag Archives: energi

Oljelobbyen truar berekraft i nord

Alf ombord i sjark

Ein del av stortingsgruppa til SV har hatt nokre fantastiske dagar i Lofoten og Vesterålen. Veret og naturen var fantastisk. Og det sterke engasjementet mot oljeboring var like imponerande. Vi møtte er rekke næringslivsrepresentantar, frå fiskarar og fiskemottakseigarar via ein aktiv reiselivsbransje til gryndarar innan fornybar energi. Alle hadde tru på at det er eit stort potensiale for å vidareutvikle desse berekraftige næringane og skape trygge og varige arbeidsplassar. Vi fekk presentert solid dokumentasjon på at oljeboring er ein trussel for denne berekraftige næringsutviklinga.

Arealkonflikt og forureiningsfare trur fiskeria. Reiselivsnæringa har profilert ein fantastisk urørt natur og sameksistens med fiskenæringa, noko som vil bli umogeleg med oljeaktivitet. Sist men ikkje minst rekna mange med at oljeindustrien i ein kort periode vil skaffe nokre godt betalt arbeidsplassar som ville tappe del lokalt baserte næringane for arbeidskraft.

Overalt der vi kom, var konklusjonen at oljeboring og oljeaktivitet vil true langt fleire arbeidsplassar enn den vil skape. Det luftslottet av midlertidige arbeidsplassar som oljelobbyen prøver å marknadsføre, truar ei berekraftig næringsutvikling.

Mange av dei vi møtte, kunne fortelje om ein svært aktiv lobbyaktivitet frå Statoil og resten av oljelobbyen. Det blir brukt store ressursar for å kjempe fram eit ja til oljeboring, blei det hevda. Det skulle ha vore interessant å vite kor mange titals millionar oljelobbyen brukar for å kjempe fram ei bestemt politisk løysing.

Hamna i Stamsund

Hamna i Stamsund

SV hyllar Natur og Ungdom md blomster, og Natur og Ungdom takkar SV for motstanden mot oljeborin med påskeegg.

Gjennomslag for kampen for miljøteknologi

I dag fekk vi den gledelege nyheita om at General Electric etablerer seg i Noreg med forsking og pilotproduksjon innan havvindmøller. Dette viser at kampen for å gjere miljøteknologi til ei viktig næring, ber frukter. Eg og SV gjekk til val på å skape arbeidsplassar innan miljøteknologi. Mange stilte spørsmålsteikn ved om det var realistisk. Men no ser vi at denne industrien kan fange opp overkapasitet i andre bransjar. SV har vore pådrivar for å etablere miljøteknologi som eit viktig satsingsområde for den raudgrøne regjeringa. Det har vi blant anna gjort gjennom å etablere 8 forskingssenter for miljøvennleg energi, FME. Det er tydeleg at dette har blitt lagt merke til også internasjonalt. No er det viktig at vi følgjer opp med fleire tiltak.

Alf

Milliardtap ved sal av Agder Energi

Ein forkorta versjon av denne bloggposten stod på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Fædrelandsvennen har presentert utrekningar som kan gi inntrykk av at salet av Agder Energi lønte seg for Kristiansand kommune. Men ei rask overslagsberekning gir eit anna bilete. I følgje Fædrelandsvennen selde Kristiansand kommune 22,5% av aksjane i Agder Energi i 2002.  Dersom kommunen hadde halde på desse aksjane, ville dei i perioden 2003 til 2009 gitt ei avkastning på 0,94 milliardar kroner.  Cultiva og Sørlandets kompetansefond, som til saman fekk overført meir kapital enn det Kristiansand selde sine aksjar for, gav i same periode ei samla avkastning på 0,71 milliardar kroner i følgje avisa. 

Tapa blir langt større når vi ser på verdistiginga i selskapet. Samanliknar ein med andre kraftselskap som har blitt omsett, er det ikkje urimeleg å tru at verdiauken er på opp mot 10 milliardar kroner. For dei aksjane som Kristiansand kommune selde, utgjer det om lag to milliardar kroner. Fædrelandsvennen argumenterer med at dette er ei verdistigning som ikkje kan realiserast utan å miste aksjemajoriteten. Men det viser at salet skjedde på feil tidspunkt. Sal av ein del av aksjane på eit seinare tidspunkt hadde gitt langt større inntekter. Eit av argumenta mot sal var nettopp at verdien kom til å stige, noko som blei blankt avvist av dei som ville selje. Men det beste alternativet ville ha vore å sitje med aksjane og ta i mot eit godt utbytte samtidig som vi gjennom verdistigning byggjer opp ein solid reserve.

 Det kan også vere av interesse å rekapitulere litt av debatten kring salet av Agder Energi. Dersom vi ikkje hadde klart å reise ein sterk kamp mot sal, er eg redd for at kommunane på Agder hadde mista aksjemajoriteten. Det kunne ha ført til mindre fokus på å bygge kompetanse og utvikle aktiviteten i selskapet. Resultatet kunne ha blitt ei utarming av eit viktig industrielt lokomotiv på Agder. Vi står no overfor ein periode som kan bli krevjande for industrien, og då er slike industrilokomotiv ekstra viktige for regionen. Agder Energi som andre vasskraftselskap haustar av våre felles naturressursar. Det er ikkje unaturleg at slike selskap er i offentleg eige for å sikre verdiane for fellesskapet.

 Det bør også nemnast at fleire fagmiljø har karakterisert prosessane kring sal av Agder Energi som lite demokratiske. Men det er ein større diskusjon som det vil føre for langt å gå inn på her.

 Alf

Kvite sertifikat kan kutte straumrekninga

Energiverka tener gode pengar på straummangelen. No er det på tide at dei gir litt tilbake til kundane. Det kan dei gjere ved å finansiere tiltak som kan spare energi hos forbrukarane. Slike tiltak vil gi innsparingar langt utover den akutte straumkrisa vi har i dag. 

Mange land i Europa har innført ordningar som stiller krav om at e-verk skal spare ei viss mengede energi på denne måten.  Ordninga går under namnet kvite sertifikat. I England har ordninga ein sosial profil ved at over halvparten av sparetiltaka skal gjennomførast hos låginntektsfamiliar. 

Noreg har så langt satsa altfor lite på energisparing. Det internasjonale energibyrået, IEA, peikar også på at energieffektivisering og energiøkonomisering er det mest kostnadseffektive tiltaket for å betre energisituasjonen. 

Elles er det underleg å følgje debatten om dei høge kraftprisane vi opplever no om dagen. Dei marknadsliberalistane som kjempa fram den liberale energilova, likar tydeleg vis ikkje rsultatet av sin eigen politikk. Kanskje dei snart innser at det er behov for å gjennomgå energilova på nytt for å få stabile prisar som gjer det mogeleg for næringsliv og hushaldningar å planlegge for frmtida.

Alf

Miljøteknologi Kristiansand-Kina

I morgon skal næringsministeren besøke Metallkraft sitt fabrikkanlegg i Kina. For nokre veker sidan var eg saman med Kristiansandsbedrifta Metallkraft i næringsdepartementet og diskuterte den satsinga som bedrifta no gjer blant anna i Kina. Ein av konklusjonane på dette møtet var at næringsministeren skal besøke anlegget i Kina for å bidra til å auke interessa for denne satsinga blant kinesiske styresmakter og finansieringsinstitusjonar. Dette er eit av mange eksempel på at Sørlandet no har blitt ein region for miljøteknologi, og at nasjonale styresmakter er i ferd med å fatte interesse for denne utviklinga. Satsinga til metallkraft er også eit eksempel på at miljøteknologi er ei eksportnæring.

Alf

Råkøyr for LOVE truar olje- og gassnæringa og klimaet

Norsk olje- og gassnæring med Statoil i spisen har valt ein kortsiktig strategi kombinert med eit einspora mediekøyr. Dette er ei næring som har betydd og vil bety mykje for Noreg. Norsk olje- og gassnæring er basert på avansert teknologi og eit høgt kompetansenivå. Fossil energi truar klimaet, men verda vil enno ei tid trenge olje og gass, og det er viktig at det stadig blir utvikla betre teknologi for å redusere miljøulempene.

Det er no på tide at olje- og gassnæringa utvidar perspektivet og døyper seg om til energinæringa. Den kompetansen og dei økonomiske musklane som er utvikla gjennom den CO2-genererande olje- og gassaktiviteten, må no også rettast inn mot ny miljøvennleg energi og energieffektivisering. Leverandørindustrien hadde gode tider før finanskrisa slo inn. Dersom ein skal klare å vidareutvikle denne kompetansen og trygge arbeidsplassar og verdiskaping i eit langsiktig perspektiv, må det satsast tungt på å utvikle alternative forretningsområde  alt no.

Men i staden for å ta denne utforringa og dette samfunnsansvaret, så driv olje- og gassnæringa med Statoil i spissen eit rått propagandakøyr for å opne Lofoten og Vesterålen for oljeboring. Ein prøver å framstille det som om framtida for bransjen og landet avheng av oljeverksemda i dette området.  Eg har utfordra Statoil til å presentere for det norske folk kva strategi konsernet har for det tilfellet at det ikkje blir oljeboring i LOVE, men det vil dei ikkje ut med. Dersom dei ikkje har ein slik strategi, så er det lite heldig for selskapet si framtid. Dersom dei ikkje vil ut med den, er det lite heldig for den offentlege debatten.

Med si historie har norsk olje- og gassnæring tillit blant store deler av det norske folk. Men dersom den no satsar alt på eit råkøyr for å få opna Lofoten og Vesterålen i staden for å utvide perspektivet til fornybar energi og miljøteknologi, så spelar den hasard med den folkelege tilliten og med ei berekraftig utvikling for bransjen.

Alf

Ein ny giv for Vest-Agder

Her er min «velgerkontrakt» på NRK Sørlandet.

alf fvn

Mine viktigste saker er:

  • Fleire lærarar i klasserommet
  • Sosial bustadspolitikk
  • Agder i front for miljøvennleg energi

10.000 miljøarbeidsplasser på Sørlandet

Sørlandsløftet: 10.000 miljøarbeidsplasser på Sørlandet innen 2020

Det er ikke å lett å finne prognoser for miljøarbeidsplasser i Norge, men 50.000 innen 10 år er et svært forsiktig anslag. Noen tall for å rettferdiggjøre det:

Med en offensiv innsats på Sørlandet bør vi kunne ha minst 10.000 miljøarbeidsplasser i landsdelen innen 2020. Alternativet er et res etter kostnadskutt, og det er vi dømt til å tape.

Aktuelle områder for miljøarbeidsplasser på Sørlandet er:

  • Solenergi (i dag Elkem Solar og Metallkraft)
  • Vindkraft (i dag Vestas og Agder Energi.) (Aker Solutions, National Oilwell og Origo er med på forskningsprosjekt)
  • Materialer til blant annet en klimavennlig transportsektor (de fleste metall og materialbedriftene på Sørlandet)
  • Prosessutvikling og energiøkonomisering i industrien (bl.a. pilotanlegg ved Alcoa Aluminium på Lista)
  • Oljevernberedskap (flere offshorebedrifter)
  • Renseteknologi (blant andre NYMO (NOx-rensing))
  • Jernbaneutbygging (anleggsbransjen og mekanisk industri)
  • Skog til bioenergi
  • Fjernvarme og avfallshåndtering
  • Leveranser til mer energiøkonomiske hus
  • Forskning og utvikling (UiA, Agderforskning, SIVA, GRID, Elkem, Store offshorebedrifter.)
  • Finans, investering, venturekapital

Industrien på Sørlandet har en unik kompetanse og har vist stor omstillingsevne. For å sikre seg en ledende posisjon innen miljøteknologi og miljøvennlig energi, må regionen handle før det er for sent. Aktuelle tiltak er:

  • Få bransjeorganisasjonene til å sette mål for omsetning innen miljøvenleg energi om miljøteknologi
  • Lage handlingsplan for trevirke (pellets og andre generasjons biobrensel)
  • Lage handlingsplan for vindenergi
  • Etablere et miljøteknologikontor med deltaking frå ENOVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd
  • Etablere et venturefond for miljøteknologi
  • Etablere en internasjonal miljøteknologikonferanse større enn Oljemessa i Stavanger annethvert år.

Miljøvernministeren har alt startet satsingen på kommersialisering av miljøteknologi. Les mer her.

Fornybar energi skaper arbeidsplassar

Vest-Agder SV var i dag på bedriftsbesøk hos Agder Energi. Det var spennande å høyre om den friske satsinga på vindmøller i energiselskapet. Konsernsjef  Tom  Nysted var spesielt opptatt av stabile rammevilkår for produksjon av fornybar energi i form av grøne sertifikat eller såkalla feed-in-ordningar. Han var også opptatt av overføringskapasiteten til resten av Europa.

Nysted meiner Noreg har eit stort potensiale for å skape arbeidsplassar innan miljøvennleg energi. Som eksempel nemnde han at det er 28.000 arbeidsplassar i vindmølleindustrien i Danmark. Nysted peika på det som SV lenge har hevda, nemleg at det på Agder ligg spesielt godt til rette for å skape arbeidsplassar innan miljøvennleg energi.

Best på miljø og arbeidsplassar

sv logoMiljøjournalen som blir gitt ut av Noregs Naturvernforbund, har gjennomgått miljøpolitikken til alle partia på Stortinget. Framstegspartiet og Høgre hamna som forventa på botnen med respektive 5,5 og 10 poeng av 25 oppnåelege. SV vart nummer 1.

I følgje Naturvernforbundet stiller Framstegspartiet seg tvilande til at vi har menneskeskapte klimaendringar, og partiet vil derfor ikkje redusere klimautsleppa. Partiprogrammet til FrP omtaler heller ikkje energiøkonomisering som er eit viktig tiltak for å sikre framtidige arbeidsplassar i tillegg til å vere det mest effektive klimatiltaket. Høgre skårar dårleg på miljøtesten i Miljøjournalen blant anna fordi partiet vil opne for oljeboring i dei sårbare og fiskerike havområda i nord.

SV kom best ut i miljøtesten med 20,5 poeng av 25 oppnåelege. Miljøjournalen legg blant anna vekt på at SV går mot oljeboring i havområda utanfor Lofoten og Vesterålen og vil ha varig verna petroleumsfrie område. SV vil satse sterkare på energiøkonomisering, passivhus og fornybar energi, og partiet vil ha ein kraftig auke i dei statlege overføringane til kollektivtransport.

Vest-Agder SV og underteikna har lenge hevda at ein god miljøpolitikk også kan vere ein framtidsretta næringspolitikk. Vi var lenge åleine om dette synspunktet. Men no er det stadig fleire i næringslivet som innser at energiøkonomisering og miljøteknologi er berebjelkar i ein framtidsretta industripolitikk. Klimasamfunnet skaper nye krevjande marknader som passar godt for eit høgkostland som Noreg, og investorar er ofte skeptiske til bedrifter som ikkje tar klima og miljø på alvor.

Stadig fleire bedrifter på Agder leverer no materiale og utstyr til produksjon av fornybar energi som vindmøller og solceller, og Elkem og Alcoa satsar på ny og mindre energikrevjande aluminiumsprosess. Også olje- og gassindustrien på Sørlandet har begynt å engasjere seg for å komme inn på marknaden for fornybar energi, og for å setje miljøstandardar for sin aktivitet.
Ein moderne industri er eit viktig element i eit samfunn som tar miljøet og klimatrusselen på alvor.

Som medlem av Teknologirådet var eg med i ei arbeidsgruppe med representantar frå næringslivet og miljørørsla, og der fekk eg gjennomslag for dette synet. I sluttrapporten frå arbeidsgruppa blir det peika på at staten må gå sterkare inn med midlar til forsking, pilotanlegg og omstilling. Det har den raudgrøne regjeringa tatt fatt i. I år er det oppretta åtte nye forskingssenter for miljøvennleg energi og ei rekke andre store prosjekt er sett i gang. UiA er med i eit av forskingssentra og har fått andre prosjektmidlar i tillegg.

ENOVA, som er eit statleg organ for støtte til ny teknologi, har fått ein kraftig auke i sine rammer blant anna i samband med krisepakka. Det er ein del av desse midlane som no går til pilotanlegg for ny aluminiumsprosess på Lista. Krisepakka inneheldt også andre viktige tiltak for næringslivet. Olje- og gassnæringa på Sørlandet med små og store underleverandørar unngjekk ei dramatisk krise då rammene for Garantiinstituttet for eksportkreditt blei auka. På grunn av at den raudgrøne regjeringa har ført ein nøktern økonomisk politikk, hadde vi økonomisk handlefridom til å setje i verk nødvendige tiltak.
Med over 30 års erfaring frå industri, forsking og miljøarbeid ser eg fram til å komme på Stortinget og arbeide vidare med ein industripolitikk for klimasamfunnet og legge grunnlaget for ein livskraftig industri på Agder.

Alf Holmelid
1. kandidat for Vest-Agder SV