Category Archives: Stat – region – kommune – velferd

Utfordringar til Sørlandsutvalet

I går presenterte vi Sørlandsutvalet som skal komme med innspel til næringsutvikling og regional utvikling på Agder. Bakgrunnen er at Sørlandet er ein motsetningsfylt landsdel. På den eine sida har vi ein framgangsrik  industri. På den andre sida har vi mange unge på trygd, og vi ligg på botnen  når det gjeld likestilling.

Då vi presenterte utvalet, peika eg på tre utfordringar. For det første bør utvalet merke seg at dei største forskjellane ikkje går langs aust-vest-aksen. Dei går langs nord-sør-aksen, mellom kysten og innlandet. Dessutan går dei mellom dei som er i arbeidslivet og dei som har falle utanfor.

For det andre treng Agder ei langt sterkare satsing på innovasjon. Næringslivet er dominert av to bransjar, offshore leverandørindustri og prosessindustri. Begge bransjane er i stor grad dominert av utanlandske eigarar, og dei er sterkt eksponert for internasjonale konjunkturar. Derfor treng vi å satse både på bedriftsintern innovasjon gründerskap for å sikre ein robust næringsstruktur. Med basis i verdsleiande teknologiske kompetanse og lang internasjonale erfaring ha Agder gode føresetnader for å utvikle nye bedrifter og nye arbeidsplassar. Men det må satsast langt meir målretta enn i dag. Lønsemda i dagens næringsliv må ikkje bli ei sovepute.

Til sist bad eg utvalet hugse på at god næringspolitikk og god miljøpolitikk er to sider av same sak. Vi har mange eksempel på dette på Sørlandet. Personleg jobba eg på Elkem då prosessindustrien fekk reinsekrav for nokre tiår sidan. Mange frykta at det ville føre til nedlegging av denne industrien. Med vi opplevde det motsette. Det blei satsa på reinseteknologi som ikkje berre fjerna utsleppa, men som også etter kvart erobra verdsmarknaden. Og avfallsprodukta blei foredla til høgverdige produkt. Utan denne miljøsatsinga hadde vi knapt hatt prosessindustri i Noreg i dag.

Alf

Nyskaping og grøn innovasjon nasjonalt og på Agder

Noreg har eit næringsliv som er svært avhengig av olje og gass, og vi veit at oljeaktiviteten vil bli redusert om nokre tiår. Vi veit også at eit einsidig næringsliv er sårbart for internasjonale konjunkturar, og at den internasjonale konkurransen hardnar til.

Derfor er det viktig å skape nye bedrifter og nye arbeidsplassar. Erfaringa har vist at private investorar er lite villige til å ta den risikoen med  å bygge opp nye bedrifter frå grunnen av. Derfor må staten stille opp med risikokapital for å sikre eit berekraftig næringsliv og full sysselsetting i framtida.

Agder er ikkje noko unntak. Landsdelen har eit ein offshorebransje, ein prosessindustri og ei reiselivsnæring som alle er sterkt internasjonalt eksponert, og som derfor kan bli utsett for konjunktursvingingar. Samtidig har landsdelen eit høgteknologisk miljø der det ligg godt til rette for innovasjon og nyetableringar. Difor er det viktig å ha tilgang til risikovillig kapital for gründerar.

Då SV hadde landsmøte i vår, uttalte eg til Fædrelandsvennen at staten må stille opp med ny risikokapital, og no er det blitt offisiell politikk. I ei ny stortingsmelding om statleg eigarskap har regjeringa varsla at det vil komme statleg risikokapital i form av nye såkornfond. Det er også varsla ny venturekapital gjennom det statlege selskapet Investinor.

Då Stortinget behandla stortingsmeldinga om statleg eigarskap like før ferien, blei forslaget om risikokapital stadfesta og forsterka. Dermed er vi langt på veg i mål med min landsmøtelovnad frå i vår. Kombinert med dei ordningane vi har frå før med støtte til miljøteknologi og fornybar energi, kan dette legge grunnlaget for berekraftig grøn innovasjon både nasjonalt og på Sørlandet.

I går var eg på møte i næringsutvalet i Nordisk råd. Der var det stort engasjement for samarbeid om grøn innovasjon i Norden. Gjennom eit nordisk samarbeid kan vi skape eit større teknologisk miljø og ein større heimemarknad. Det finst ikkje noko berekraftig alternativ til satsing på grøn innovasjon. Utfordringa er å ta det inn over seg før det er for seint.

Alf

Berekraftig næringsutvikling med klimafond

Innlegget stod på trykk i DN i går.

Fremskrittspartiet har aldri anerkjent at
utslepp av klimagassar er ein alvorleg trussel mot kloden vår. Partiet har
tvert i mot gjort sitt beste for å så tvil om internasjonal forsking som dokumenterer at det hastar med å setje i verk effektive tiltak. Derfor er det heilt naturleg at Ketil Solvik-Olsen, FrP, gjer sitt beste for å torpedere klimaforliket som alle dei andre partia på Stortinget står bak  (DN 23. juni). I sin iver etter å komme klimaforliket til livs, kjem han også i skade for å fronte ein lite framtidsretta næringspolitikk.

Sovik-Olsen hevdar at eg ikkje forstår at teknologiutvikling tar tid. Eg har jobba eit heilt liv med industriell forsking og utvikling. Er det noko eg har lært, så er det at teknologiutvikling og industrialisering er tidskrevjande og ressurskrevjande. Derfor er det viktig å komme i gang før det er for seint, og norsk industri er godt i gang med å redusere sine klimautslepp og utvikle teknologi som kan møte framtidige utfordringar.

Ein del av dei teknologiske løfta som må til, kan ha dimensjonar som gjer at dei ikkje blir realisert utan å tenkje nytt. Derfor har SV og andre lansert tanken om eit klimafond slik at vi kan få eit breitt samarbeid mellom næringslivet og det offentlege om å nå våre klimamål og utvikle eit robust og framtidsretta næringsliv.  No har også Arbeidarpartiet signalisert støtte til eit slikt tiltak.

Noreg er avhengig av å vere teknologisk leiande både for å møte klimautfordringane og for å klare den skjerpa konkurransen. Det er også viktig å posisjonere seg i den veksande marknaden for miljøteknologi. Alternativet til ei slik satsing kan bli ei avindustrialisering av Noreg om nokre tiår. Vi kan ikkje satse på luftslott slik Solvik-Olsen har gjort basert på rykte om Alcoa-planar i Nord-Noreg.

Alf

Sikrar uføretrygda

Blir vi for sjuke til å jobbe skal vi vere trygge på at vi har ei inntekt. Det er dette uføretrygda skal sikre. For SV er det viktig at vi har ei god og varig trygd og eit system som vi alle kan stole på. Samfunnet skal gjere det som er mogeleg for å bidra til at folk kan stå i jobb og komme i jobb. Men når det ikkje er mogeleg, må vi sikre inntekta til folk gjennom uføretrygd.

Uføretrygda er under hardt press. Høgresida og NHO snakkar om trygdefelle og ein velferdsstat som ikkje tåler presset av uføretrygda. Den realiteten som høgresida ikkje vil sjå, er at prosentdelen uføre ikkje aukar og at yrkesdeltakinga i Noreg er blant den høgste i verda.

Regjeringa har no lagt fram eit forslag til uføretrygd som sikrar alle uføre ei trygd som er minst like god som i dag. Barnetillegga består utan endringar, dei unge uføre opprettheld ordningar som sikrar kompensasjon for manglande opptening, og uføre blir skjerma for halve levealdersjusteringa. I tillegg kjem eit nytt system for å kunne kombinere arbeid og trygd slik at det blir mogeleg å jobbe meir i friske periodar. Det blir heller ikkje noko av tidlegare forslag om å gjere uføretrygda midlertidig.

SV har kjempa for å unngå kutt i uføretrygda og har fått gjennomslag.

Alf

Trur Høgre på sin eigen politikk?

SV har lenge kjempa for ei sterkare satsing på kollektivtransport. Vi kan ikkje fortsette dagens utvikling med sterk trafikkvekst og store køproblem i byane. Det er skadeleg både for klima, miljø og trivsel. Næringslivet blir også ramma, og NHO har støtta kravet om å legge til rette for redusert privatbilbruk i byane.

Hittil har SV fått lite støtte i kampen for sterkare prioritering av kollektivtransporten. Men no ser det ut til at dette er i ferd med å snu. Arbeidarpartiet vedtok på sitt landsmøte å bruke meir pengar på kollektivtransport. No har også Høgre lova å satse meir på kollektivtransport i dei store byane. Tida vil vise kva dette betyr i praksis, men vi vel å tru at det inneber ein snuoperasjon som kan hindre at kollektivtransporten framleis blir nedprioritert til fordel for veg og privatbil.

Høgre legg vekt på at dei vil ha bilane bort i frå dei største byane. Dersom dei trur på sin eigen politikk, så burde Høgre i Kristiansand trekke tilbake støtta til det nye parkeringshuset under Torget.

Alf

Elkemsaka – staten må sikre norsk nøkkelindustri

På denne bloggen har eg fleire gonger åtvara mot det som no skjer med Elkem. Eg har også foreslått at staten bør gå inn på eigarsida for å unngå nettopp dette. Elkem er ei framtidsretta bedrift som har skapt ei rekke industrielle innovasjonar. Ein av desse nyvinningane blei til Elkem Solar som produserer høgreint silisium til solseller.

Frå før er mange bedrifter i metall- og materialindustrien på utanlandske hender. Med dette salet vil ein stor del av norsk materialindustri bli styrt frå utlandet. Utanlandsk  eigarar kan vere langsiktige industrielle eigarar. Men det er uhelding og bekymringsfullt når ein så stor del av ein svært tradisjonsrik bransje blir dominert av utanlandske eigarar.

Denne saka viser at staten er altfor lite offensiv i forhold til å sikre og utvikle norsk industri. Det er på tide å krevje at regjeringa legg fram eit forslag om å utvikle ein strategi og gode ordningar for å gå inn på eigarsida i strategisk viktig og framtidsretta bedrifter. Dette kan gjerast gjennom eit fond eller på andre måtar. Men det er viktig at staten kan gå inn med så stor eigardel at det gir innflytelse i selskapet.

Kva meiner du?

Oppdateringar 12. januar

Etter at ei skreiv dette innlegget, har eg fått tilsendt lenke til innlegg om det same.
Frå Industri og Energi: http://www.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?ArtId=21276#ScrollAnchor
Frå
LO i Trondheim:
http://www.facebook.com/notes/lo-i-trondheim/elkem-minister-uten-verktoy/146110872109431

Alf

Når fakta prellar av

For ei tid sidan gjekk Peter Gitmark (H) ut i Fædrelandsvennen med påstanden om at Kristiansand kommune får  for lite kollektivmidlar fordi byen ikkje har storbystatus. Eg tilbakeviste påstanden i eit innlegg i avisa og dokumenterte at Kristiansandsregionen ligg på topp når det gjeld belønningsmidlar til kollektivtransport.

Sist onsdag gjekk Gitmark til mi store overrasking ut med den same påstanden på nytt. Fakta bit tydeleg vis ikkje på Høgre når dei ser ein sjanse til å skaffe seg medieoppslag ved å snakke negativt om kav regionen har fått til.

Denne gangen gjekk Gitmark i tillegg til eit breitt angrep på den manglande storbystatusen. Eg fant derfor fram referatet frå behandlinga i Stortinget. Der stemte Gitmark og Høgre for at Kristiansand ikkje skulle få storbystatus. Høgre skreiv faktisk ein merknad der dei eksplisitt støtta nettopp dette punktet. Men det ”gløymde” Gitmark å fortelje lesarane, for å gi inntrykk av at det var opposisjonen mot regjeringa i denne saka. Eg måtte på nytt setje meg til PC-en for å få fram fakta for lesarane.

På tross av denne dokumentasjonen gjekk Gitmark dagen etter på nytt ut mot manglande storbystatus utan å informere om kva Høgre stemte. Gitmark er alltid på hogget og klagar over at representantar for regjeringspartia har for lite gjennomslag. Men i denne saka burde han kanskje ta inn over seg at også han har ein jobb å gjere i eige parti før han klagar på andre.

Gitmark lever tydelegvis etter regelen om at det er lettare å angripe enn å ta ansvar.

Alf

Debatten om bussmetro

For nokre dagar sidan tok eg i Fædrelandsvennen til orde for ein brei politisk dugnad for å støtte opp om planane om bussmetro i Kristiansand. Mange støtta utspelet, men Gitmark (H) valde i staden å gå til angrep på SV og regjeringa.

Gitmark uttalte til avisa at regjeringa har kutta i belønningsmidlane til kollektivtransporten. Det stemmer ikkje. Tvert i mot har regjeringa på landsbasis dobla midlane til 333 millionar kroner som er nivået i 2010. I tillegg til dette har SV fått gjennomslag i Soria Moria II for ei ny dobling av tilskota til kollektivtrafikken innan 2013.

Kristiansand er så langt ein av vinnarane når det gjeld belønningsmidlar, og det er inngått avtale med regjeringa om støtte på 285 millionar kroner over fire år. Samferdselsdepartementet stadfester at den følgjer planen med 80 millionar i 2010. Grunnen til at Kristiansand kom så godt ut i belønningsordninga, er eit breitt politisk fleirtal bak kollektivsatsinga i Kristiansand og i Vest-Agder. Også høgreordføraren i Kristiansand har gått aktivt inn for denne satsinga. Derfor er det underleg at Gitmark er meir opptatt av å angripe SV og regjeringa på sviktande grunnlag, enn av å støtte opp om denne viktige satsinga.

Bakgrunnen for min kommentar til Fædrelansvennen er at vi må begynne å tenkje på kav som skal skje når avtalen mellom regjeringa og Kristiansand og Vest-Agder går ut i 2012. Sjølv om regjeringa aukar løyvingane nasjonalt, kan konkurransen om midlane bli hard. Skal vi nå fram, må regionen vise resultat av dagens satsing og stå samla bak ei ny prioritering. Dette trudde eg faktisk det var brei semje om, også i Gitmark sitt parti.

Det er ikkje første gangen Gitmark angrip utan å sjekke fakta. Du finn eit anna eksempel her.

Alf

Gjennomslag for Sørlandet og for miljøteknologi

To dagar før 1. mai fekk Sørlandet ei gledeleg melding. Maritim industri som det er mykje av på Sørlandet, fekk ei skikkeleg pakke for å møte dei problema som oppstår i kjølvatnet av finanskrisa.

Det er spesielt gledeleg at Sørlandet fekk eit av fem senter for innovasjon, ein såkalla inkubator. Men også dei andre elementa i pakka vil vere til stor nytte for industrien på Sørlandet. Det gjeld blant anna auken i rammene for  Garantiinstituttet for eksportkreditt.

Skal den maritime industrien utvikle seg vidare og sikre arbeidsplassane, er det viktig at den satsar på den nye veksande marknaden for miljøteknologi. Derfor har industripakka eit sterkt fokus på forsking, innovasjon og miljøteknologi.

Eg er opptatt av å endre det offentlege verkemiddelapparatet slik at det motiverer næringslivet til å satse sterkare på miljøteknologi. Blant anna har eg gått inn for at Garantiinstituttet for eksportkreditt også skal støtte miljøteknologi. For ei tid sidan presenterte eg denne ideen i Dagens Næringsliv. Dette er eit av fleire miljøtiltak som kom på plass i samband med industripakka.

Som sørlending i næringskomiteen er det gledeleg å konstatere at det blei gjennomslag både for å satse på Sørlandet og på miljøteknologi.

Alf