Tag Archives: klima

Nyskaping og grøn innovasjon nasjonalt og på Agder

Noreg har eit næringsliv som er svært avhengig av olje og gass, og vi veit at oljeaktiviteten vil bli redusert om nokre tiår. Vi veit også at eit einsidig næringsliv er sårbart for internasjonale konjunkturar, og at den internasjonale konkurransen hardnar til.

Derfor er det viktig å skape nye bedrifter og nye arbeidsplassar. Erfaringa har vist at private investorar er lite villige til å ta den risikoen med  å bygge opp nye bedrifter frå grunnen av. Derfor må staten stille opp med risikokapital for å sikre eit berekraftig næringsliv og full sysselsetting i framtida.

Agder er ikkje noko unntak. Landsdelen har eit ein offshorebransje, ein prosessindustri og ei reiselivsnæring som alle er sterkt internasjonalt eksponert, og som derfor kan bli utsett for konjunktursvingingar. Samtidig har landsdelen eit høgteknologisk miljø der det ligg godt til rette for innovasjon og nyetableringar. Difor er det viktig å ha tilgang til risikovillig kapital for gründerar.

Då SV hadde landsmøte i vår, uttalte eg til Fædrelandsvennen at staten må stille opp med ny risikokapital, og no er det blitt offisiell politikk. I ei ny stortingsmelding om statleg eigarskap har regjeringa varsla at det vil komme statleg risikokapital i form av nye såkornfond. Det er også varsla ny venturekapital gjennom det statlege selskapet Investinor.

Då Stortinget behandla stortingsmeldinga om statleg eigarskap like før ferien, blei forslaget om risikokapital stadfesta og forsterka. Dermed er vi langt på veg i mål med min landsmøtelovnad frå i vår. Kombinert med dei ordningane vi har frå før med støtte til miljøteknologi og fornybar energi, kan dette legge grunnlaget for berekraftig grøn innovasjon både nasjonalt og på Sørlandet.

I går var eg på møte i næringsutvalet i Nordisk råd. Der var det stort engasjement for samarbeid om grøn innovasjon i Norden. Gjennom eit nordisk samarbeid kan vi skape eit større teknologisk miljø og ein større heimemarknad. Det finst ikkje noko berekraftig alternativ til satsing på grøn innovasjon. Utfordringa er å ta det inn over seg før det er for seint.

Alf

Berekraftig næringsutvikling med klimafond

Innlegget stod på trykk i DN i går.

Fremskrittspartiet har aldri anerkjent at
utslepp av klimagassar er ein alvorleg trussel mot kloden vår. Partiet har
tvert i mot gjort sitt beste for å så tvil om internasjonal forsking som dokumenterer at det hastar med å setje i verk effektive tiltak. Derfor er det heilt naturleg at Ketil Solvik-Olsen, FrP, gjer sitt beste for å torpedere klimaforliket som alle dei andre partia på Stortinget står bak  (DN 23. juni). I sin iver etter å komme klimaforliket til livs, kjem han også i skade for å fronte ein lite framtidsretta næringspolitikk.

Sovik-Olsen hevdar at eg ikkje forstår at teknologiutvikling tar tid. Eg har jobba eit heilt liv med industriell forsking og utvikling. Er det noko eg har lært, så er det at teknologiutvikling og industrialisering er tidskrevjande og ressurskrevjande. Derfor er det viktig å komme i gang før det er for seint, og norsk industri er godt i gang med å redusere sine klimautslepp og utvikle teknologi som kan møte framtidige utfordringar.

Ein del av dei teknologiske løfta som må til, kan ha dimensjonar som gjer at dei ikkje blir realisert utan å tenkje nytt. Derfor har SV og andre lansert tanken om eit klimafond slik at vi kan få eit breitt samarbeid mellom næringslivet og det offentlege om å nå våre klimamål og utvikle eit robust og framtidsretta næringsliv.  No har også Arbeidarpartiet signalisert støtte til eit slikt tiltak.

Noreg er avhengig av å vere teknologisk leiande både for å møte klimautfordringane og for å klare den skjerpa konkurransen. Det er også viktig å posisjonere seg i den veksande marknaden for miljøteknologi. Alternativet til ei slik satsing kan bli ei avindustrialisering av Noreg om nokre tiår. Vi kan ikkje satse på luftslott slik Solvik-Olsen har gjort basert på rykte om Alcoa-planar i Nord-Noreg.

Alf

Bjørneteneste for norsk industri?

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv i går.

LO-leiar Roar Flåthen har dei siste dagane gått til frontalangrep på
klimaforliket fordi han meiner det rammar norsk industri for hardt (DN 17./6.)

Eg er diverre redd Flåten her kan gjere industrien ei
bjørneteneste.

Norsk klimadebatt har gått frå den eine grøfta til den andre. I
første omgang var det få eller ingen som snakka om karbonlekkasje. Men no er vi i ferd med å gå i den andre grøfta. Mange drar argumentet om karbonlekkasje så langt at industrien kan fråskrive seg alt ansvar. Dermed kan vi bli sitjande med ein industri som ikkje møter framtidas teknologiske, kostnadsmessige og
miljømessige utfordringar.

Det er ikkje tvil om at nasjonale klimamål er viktig for dei
internasjonale forhandlingane. Dersom verdas rikaste land med eit stort
klimautslepp, fråskriv seg ansvaret, er det vanskeleg å tenkje seg at andre land
vil ta ansvar. På den andre sida kan det argumenterast godt for at det ikkje
nyttar å redusere i Noreg dersom utsleppa berre blir flytta til andre
land.

Dette er svært ulike argument som kan synast å slå kvarandre i hel.
Men vi må like vel ha begge tankane i hovudet. Eg er overtydd over at vi kan få
ei offensiv industriutvikling i Noreg utan å bryte klimaforliket. Vi kan
vidareutvikle dagens metallindustri basert på vasskraft og teknologieksport. Og
vi kan utvikle ny industri for nye marknader, blant anna marknaden for
miljøteknologi.

Eg arbeidde i prosessindustrien i 70- og 80-åra då det kom stadig
nye miljøkrav. Protestane var mange, også frå deler av fagrørsla, men i dag er
dei fleste samde om at vi ikkje hadde hatt ein teknologisk leiande industri utan
ei offensiv miljøsatsing.

Alf

Vi kan misse vår legitimitet som leiande industrinasjon

I dag gjekk leiaren i LO, Roar Flåthen, ut med ønske om å redusere krava til innanlandske klimautslepp i klimaforliket. Dette  er klart i strid med kongressvedtaket i LO, og blant andre Fellesforbundet har nyleg uttalt at dei står på klimaforliket og Soria Moria 2.

SV er opptatt av at vi skal vidareutvikle den moderne og miljøvennlege industrien vi har her i landet. Det gjeld blant anna metall og prosessindustri som er basert på vasskraft eller anna fornybar energi. Personleg har eg engasjert meg i diskusjonar om korleis vi skal klare å få til konkurransedyktige vilkår for metallindustrien.

Samtidig er vi opptatt av at det finst støtteordningar og insentiv som fører til at vi held fram med å satse på teknologiutvikling for å styrke denne industrien. Det vil samtidig sikre etablerte og skape nye arbeidsplassar innanfor miljøteknologi og teknologieksport.

Vi har ein avansert industri i dag fordi næringslivet tok miljøutfordringane på 70-talet og 80-talet på ein offensiv måte. Utan denne offensive satsinga på miljøtiltak hadde vi knapt hatt ein moderne prosessindustri i Noreg i dag.

Det er rom for spennande industriutvikling innanfor dagens klimaforlik. Men dersom vi kastar det på båten, kan vi misse vår legitimitet som ein leiande industrinasjon. Det vil bli til uboteleg skade for norsk industri og true arbeidsplassane i industrisektoren.

Alf

Frekt dobbeltspel av Høgre i klimapolitikken

Under forhandlingane om klimaforliket mellom partia på Stortinget ønska Høgre at vi skulle kutte innanlandske klimautslepp meir enn det avtalen ende opp med. Dette har dei ofte skrytt av seinare, og dei er stadig ute med kritiske kommentarar når dei meiner å sjå teikn på at andre ikkje følgjer opp klimaforliket.

Men når realitetane og konsekvensane kjem på bordet, får pipa ein annan lyd. Vi ser stadig oftare at sentrale høgrefolk går ut med forslag om å gå bort i frå klimaforliket for å få plass til sine hjartesaker. Sist ut var Frank Bakke-Jensen som er representerer Høgre i Næringskomiteen (Dagens Næringsliv 6. juni). Han vil gå bort i frå klimaforliket for å få plass til gasskraftverk utan CO2-rensing.

Dette er ein freidig dobbeltkommunikasjon for å få både i pose og sekk. På den eine sida slår en seg på brystet for innhaldet i klimaavtalen. På den andre sida sender partiet ut tydelege signal om at dei kan gå bort i frå avtalen når det passar sektorpolitikarane.

Dette er ein form for dobbeltkommunikasjon som mildt sagt vil gjere det vanskeleg å diskutere seriøst korleis vi skal nå våre felles klimamål. Derfor må Erna Solberg på bana og avklare kvar partiet står slik at dei ulike sektorpolitikarane må halde seg til dei same rammevilkåra som partileiinga og oss andre.

Alf

Aktivt statleg eigarskap med fokus på miljø og samfunnsansvar

Tysdag sluttførte Næringskomiteen på Stortinget arbeidet med stortingsmeldinga om statleg eigarskap. Ei offensiv melding blei eit hakk meir offensiv etter behandlinga i komiteen. Samfunnsansvar og miljø i ei globalisert verd står sentralt i innstillinga frå næringskomiteen.

Fleirtalet i næringskomiteen peika på behovet for å styrke eigarskapsforvaltninga i departementet for å sikre eit aktivt eigarskap. Komiteen legg vekt på å få på plass sterkare kompetanse innan samfunnsansvar og miljø.

Eit viktig punkt i meldinga er at bedrifter der staten er eigar skal vere leiande på lågutslepp og klimareduserande teknologi. I innstillinga frå fleirtalet i næringskomiteen er det lagt til at dette må følgjast opp med målindikatorar og rapportering. Det er også lagt opp til at målindikatorar skal utviklast i dialog med viktige interessentar. Her har miljørørsla ein fin anledning til å engasjere seg for å påverke utviklinga.

I si instilling har fleirtalet i næringskomiteen peika på at innkjøp er eit viktig element  i dei statlege selskapa sitt  miljø- og klimaansvar. Fleirtalet i næringskomiteen ser også positivt på at Statoil utviklar seg vidare innan fornybar energi.

Stortingsmeldinga har eit sterkt fokus menneskerettar, arbeidstakarrettar og anstendige arbeidsvilkår.  Land-for-land-rapportering er eit viktig tiltak for å få meir openheit om forretningsdrifta i internasjonale selskap. Det synleggjer blant anna korleis selskap opererer i utviklingsland, og det kan bidra til å redusere faren for korrupsjon.  Næringskomiteen rosar regjeringa for det arbeidet som er gjort på dette området, og den ber om at regjeringa prioriterer arbeidet med  Land-for land-rapportering i Noreg.

Det er også verdt å nemne at fleirtalet i næringskomiteen forventar at statlege bedrifter skal vere blant dei leiande i sin bransje på forsking og utvikling

Alf

Råkøyr for LOVE truar olje- og gassnæringa og klimaet

Norsk olje- og gassnæring med Statoil i spisen har valt ein kortsiktig strategi kombinert med eit einspora mediekøyr. Dette er ei næring som har betydd og vil bety mykje for Noreg. Norsk olje- og gassnæring er basert på avansert teknologi og eit høgt kompetansenivå. Fossil energi truar klimaet, men verda vil enno ei tid trenge olje og gass, og det er viktig at det stadig blir utvikla betre teknologi for å redusere miljøulempene.

Det er no på tide at olje- og gassnæringa utvidar perspektivet og døyper seg om til energinæringa. Den kompetansen og dei økonomiske musklane som er utvikla gjennom den CO2-genererande olje- og gassaktiviteten, må no også rettast inn mot ny miljøvennleg energi og energieffektivisering. Leverandørindustrien hadde gode tider før finanskrisa slo inn. Dersom ein skal klare å vidareutvikle denne kompetansen og trygge arbeidsplassar og verdiskaping i eit langsiktig perspektiv, må det satsast tungt på å utvikle alternative forretningsområde  alt no.

Men i staden for å ta denne utforringa og dette samfunnsansvaret, så driv olje- og gassnæringa med Statoil i spissen eit rått propagandakøyr for å opne Lofoten og Vesterålen for oljeboring. Ein prøver å framstille det som om framtida for bransjen og landet avheng av oljeverksemda i dette området.  Eg har utfordra Statoil til å presentere for det norske folk kva strategi konsernet har for det tilfellet at det ikkje blir oljeboring i LOVE, men det vil dei ikkje ut med. Dersom dei ikkje har ein slik strategi, så er det lite heldig for selskapet si framtid. Dersom dei ikkje vil ut med den, er det lite heldig for den offentlege debatten.

Med si historie har norsk olje- og gassnæring tillit blant store deler av det norske folk. Men dersom den no satsar alt på eit råkøyr for å få opna Lofoten og Vesterålen i staden for å utvide perspektivet til fornybar energi og miljøteknologi, så spelar den hasard med den folkelege tilliten og med ei berekraftig utvikling for bransjen.

Alf