Tag Archives: miljø

Kampdag til inspirasjon

Første mai er ein dag for å feire. Vi skal feire dei resultata fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har oppnådd. Vi har all grunn til å vere stolte av det velferdssamfunnet vi har kjempa fram her i landet. Fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har alltid stått i første linje i kampen for arbeid, for solidaritet og for rettferdig fordeling. Resultatet er eit velferdsamfunn med moderate forskjellar, gode fellestenester og låg arbeidsløyse. Det norske modellen klarte også å motstå finanskrisa langt betre enn andre samfunnsmodellar.

Men 1. mai er også ein dag der vi skal hente nye krefter til nye kampar for solidaritet og rettferd. For ingen sigrar varer evig. Dei må vinnast på nytt og på nytt.

Vi kan ikkje tillate oss å kvile på laurbæra. Høgrekreftene er på offensiven med ein politikk som vil rive ned velferdsstaten. Høgre og Erna Solberg går på gummsolar og driv frekk dobbeltkommunikasjon. Dei snakkar fint om velferdsstaten samtidig som dei legg om kursen mot høgre for å gå i regjering med høgrepopulistane i Framstegspartiet. Er det nokon som hugsar planen om å privatisere den offentlege skolen. Erna snakkar aldri om det lenger, men den ligg nok klare om ho får makta.
Vi må avsløre dette dobbeltspelet.

Høgremann og NHO-direktør Bernander er frekk nok til å erklære krig mot velferdsstaten ved å kalle den for velferdsfella. Her går han til angrep på solidaritet og sosial tryggleik som er kjerneverdiane i fagbevegelsen. Men ikkje nok med det. Han går også til angrep på basisen til sine eigne medlemsbedrifter. Det er nettopp velferdsstaten som har skapt grunnlaget for det offensive og omstillingsvennlege næringslivet vi har her i landet.

Bernander burde takke den raudgrøne regjeringa for å redde norsk næringsliv gjennom finanskrisa. I staden går han til angrep på den norske modellen med velferd og fordelingspolitikk. Denne høgreretorikken må vi slå tilbake.

Les meir her

Alf

Miljø, samfunnsansvar og nye bedrifter

Sist fredag la regjeringa fram ei stortingsmelding om statleg eigarskap. Den nye eigarskapsmeldinga krev at selskap der staten er eigar skal vere leiande i sin bransje på lågutslepp og på klimareduserande teknologi. Det vil bli krevjande for styrerepresentantane å følgje opp dette. Men ei slik offensiv satsing er heilt nødvendig dersom selskapa skal overleve  og bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling. Eit styre og eit leiarskap som ikkje er i stand til å ta denne utfordringa, gjer ikkje jobben sin.

Den nye stortingsmeldinga har også fokus på det samfunnsansvaret internasjonale selskap står overfor. Det blir stilt store forventningar til selskap der staten er eigar når det gjeld arbeidstakarrettar og menneskerettar. Dei skal legge FNs Global Compact og ILOs kjernekonvensjonar til grunn for arbeidet. Det blir også forventa at selskapa skal vere førande når det gjeld openheit om pengestraumar og skatt, noko som er viktig for at utviklingsland skal få sin rettmessige del av naturressursar og verdiskaping.

Den førre eigarskapsmeldinga la opp til moderate leiarlønningar ved å fjerne opsjonar og setje tak på andre ytingar. Men riksrevisjonen har dokumentert at styra ikkje har følgt opp dette.  Denne meldinga set tak på sluttpakkar og pensjonsordningar. Men først og fremst legg dei eit større ansvar på styrerepresentantane for å følgje opp utviklinga i leiarlønningar.

Med den nye stortingsmeldinga legg opp til eit meir aktivt statleg eigarskap. Den førre eigarskapsmeldinga hadde også mange føringar for bedrifter der staten er eigar, men dei blei ikkje alltid tatt like alvorleg av styra. Den nye meldinga legg eit tydelegare ansvar på styrerepresentantane. Men det viktigaste er kanskje at selskapa no blir pålagt å rapportere på viktige indikatorar når det gjeld miljø og samfunnsansvar. Kombinert med næringsministeren sin uttalte vilje til å skifte ut styrerepresentantar som ikkje følgjer opp forventningane frå eigaren, kan dette gi oss det aktive eigarskapet som fagrørsla og SV har etterlyst.

Eit aktivt og framtidsretta eigarskap, kan ikkje berre fokusere på etablerte bransjar og etablerte bedrifter. Mangel på risikovillig kapital hemmar utviklinga av eit framtidsretta næringsliv i Noreg. SV kravde på sitt landsmøte eit heilskapleg verkemiddelapparat frå inkubator, via såkornkapital til venturekapital og langsiktig eigarskap. Den nye stortingsmeldinga om statleg eigarskap følgjer opp dette ved å satse på såkornkapital, styrking av investeringsselskapet Investinor og statleg direkte eigarskap.

Men denne meldinga har regjeringa lagt grunnlaget for eit meir aktivt og framtidsretta statleg eigarskap. Men det må følgjast opp gjennom aktiv styredialog og val av styrerepresentantar som er opptatt av å realisere intensjonane til eigaren.

Les meir her.

Alf

Elkemsaka – staten må sikre norsk nøkkelindustri

På denne bloggen har eg fleire gonger åtvara mot det som no skjer med Elkem. Eg har også foreslått at staten bør gå inn på eigarsida for å unngå nettopp dette. Elkem er ei framtidsretta bedrift som har skapt ei rekke industrielle innovasjonar. Ein av desse nyvinningane blei til Elkem Solar som produserer høgreint silisium til solseller.

Frå før er mange bedrifter i metall- og materialindustrien på utanlandske hender. Med dette salet vil ein stor del av norsk materialindustri bli styrt frå utlandet. Utanlandsk  eigarar kan vere langsiktige industrielle eigarar. Men det er uhelding og bekymringsfullt når ein så stor del av ein svært tradisjonsrik bransje blir dominert av utanlandske eigarar.

Denne saka viser at staten er altfor lite offensiv i forhold til å sikre og utvikle norsk industri. Det er på tide å krevje at regjeringa legg fram eit forslag om å utvikle ein strategi og gode ordningar for å gå inn på eigarsida i strategisk viktig og framtidsretta bedrifter. Dette kan gjerast gjennom eit fond eller på andre måtar. Men det er viktig at staten kan gå inn med så stor eigardel at det gir innflytelse i selskapet.

Kva meiner du?

Oppdateringar 12. januar

Etter at ei skreiv dette innlegget, har eg fått tilsendt lenke til innlegg om det same.
Frå Industri og Energi: http://www.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?ArtId=21276#ScrollAnchor
Frå
LO i Trondheim:
http://www.facebook.com/notes/lo-i-trondheim/elkem-minister-uten-verktoy/146110872109431

Alf

Når oljealdren er over

Denne veka stod innovasjon på dagsorden i stortinget. Her er mitt innlegg i debatten:

Eg synest høgrepartia her i salen har ein tendens til å svartmale situasjonen. Det finst mange ulike rangeringar som prøver å seie noko om innovasjonsevne, og dei måler litt ulike ting. Eg vil peike på ei rangering frå den anerkjente institusjonen IMD. Der kjem Noreg på 9. plass og har rykka fram tre plassar sidan i fjor. Det er berre eitt europeisk land som ligg føre Noreg på denne statistikken.
Så vil eg ta opp nokre innovasjonsfremmande forhold som opposisjonen gjerne overser.

Velferdsstaten fremmar innovasjon
Høgrepartia har ein tendens til å sjå på velferdsstaten som ein belastning på næringslivet. Men den er grunnlaget for det omstillingsvennlege og innovative næringslivet vi har her i landet. Tryggleik frigir tid og energi til å satse.
I sommar var eg på ein konferanse om gründerskap saman med årets kvinnelege gründer. Ho sa blant anna at barnehageplass var ein av dei viktigaste suksessfaktorane for hennar gründerskap og innovasjon.

Miljø
Eit anna forhold som utløyser innovasjon, er miljøansvar og miljøkrav. Dei miljøkrava industrien fekk i 80- og 90-åra utløyste ein av dei mest innovative periodane i norsk industri. Utan denne satsinga hadde industrien vore langt mindre konkurransedyktig i dag.
I dagens situasjon kan for eksempel energikrav til bygningar og miljøkrav til skip utløyse ny innovasjon i byggenæringa og i verftsindustrien og offshoreindustrien.

Aktivt statleg eigarskap
Ein av dei mest konkurransedyktige næringane vi har her i landet, er offshore leverandørindustrien. Den blei bygd opp på grunn av eit sterkt statleg eigarskap i oljesektoren i Nordsjøen. Det statlege eigarskapet  i Nordsjøen blei brukt til å skape innovasjon i norsk leverandørindustri som no er verdsleiande.

Samarbeid mellom store og små
Dersom vi ser på statistikkane frå Statistisk sentralbyrå så finn vi at produkt- og prosessinnovasjonen er størst i dei store bedriftene. Samtidig er vi avhengige av dei små og mellomstore bedriftene som det er flest av. Og vi treng gründerbedriftene. Derfor meiner SV at det er viktig å stimulere til samarbeid mellom små og store bedrifter og universitet eller høgskolar.
Vi har ordningar som National Centre of  Excelence og ARENA der regjeringa gir støtte til slikt samarbeid, og det har vist seg å vere svært vellukka mange stader. Eg kan nemne NODE, Norwegian Offshore and Drilling Engineering, som har vore med og skapt ny giv i offshoreindustrien på Sørlandet. Og eg kan nemne Eyde-nettverket som organiserer prosessbedriftene på Sørlandet. Det er krevjande å samarbeide og konkurrere samtidig. Derfor er det viktig å bygge ut dei programma som støttar opp om slikt samarbeid. Og derfor er det synd at Høgre foreslår å kutte i desse finansieringsordningane.
Alf

Gigantsatsing på fornybar energi og miljøteknologi

Sist fredag var ein stor merkedag for oss som har kjempa for ei offensiv satsing på miljøvennleg energi og miljøteknologi. Statkraft fekk tilført 14 milliardar kroner i ny eigenkapital. Det set statsbedrifta i  stand til å investere 82 milliardar kroner over ein femårsperiode. Samtidig har Statkraft justert sin strategi slik at alle midlane skal gå til fornybar og ny fornybar energi.

SV har lenge arbeidd for å legge til rette for eit næringsliv som kan overleve etter oljealderen. Vi har i dag ein verdsleiande offshoreindustri med leveransar til olje- og gassektoren. Den blei bygd opp under vengene av eit sterkt statleg eigarskap i oljeaktiviteten i Nordsjøen. Men dei fleste meiner at vi vil sjå toppen av oljeaktiviteten om få år. No er det på tide å legge til rette for leveransar til fornybar energi som har ein veksande marknad. Statkraft kan eit stykke på veg spele den same rolla for fornybarteknologi som Statoil spela for petroleumsteknologi då oljeeventyret starta.

Gjennom eit aktivt statleg eigarskap har vi fått ei gigantisk satsing på fornybar energi og miljøteknologi. Denne satsinga har eit omfang som det ville ha vore vanskeleg å få til på andre måtar. Vi får ei storsatsing på miljøvennleg energi og miljøteknologi, samtidig som vi legg til rette for auka inntekter til fellesskapet. Det statlege eigarskapet har på nytt vist sin styrke når vi står overfor store utfordringar.

Denne satsinga vil skape arbeidsplassar i leverandørindustrien og energisektoren. No er det på tide å få ein brei diskusjon om korleis vi skal bruke den fornybare energien. Skal vi elektrifisere sokkelen, skal vi satse offensivt på elektriske bilar, skal vi bruke den til kraftkrevjande industri, eller skal vi eksportere den. Her er det mange ulike omsyn å ta, ikkje minst klimaeffekten av dei ulike alternativa. Derfor treng vi no ein brei offentleg gjennomgang av energipolitikken her i landet.

Alf

Miljøteknologisatsing som peikar framover

I trontalen i går prøvde opposisjonen å skape eit inntrykk av at regjeringa satsar for lite på verdiskaping og næringsutvikling. Realiteten er det stikk motsette. Det er opposisjonen som har gått seg fast i ein retorikk der dei set likskapsteikn mellom skattelette og næringspolitikk. Denne banaliseringa av næringsdebatten er ein trussel mot næringsutvikling og verdiskaping. Det vi treng er ein aktiv og framtidsretta næringspolitikk, og det finn vi i statsbudsjettet. 

Det mest gledelege tiltaket er ei kraftig satsing på miljøteknologi med til saman 267 millionar kroner. Dette kjem i tillegg til dei midlane som alt blir brukt på dette området i Innovasjon Noreg, ENOVA og TRANSNOVA. I valkampen gjekk SV ut og lova mange nye arbeidsplassar innan fornybar energi og miljøteknologi, og denne ”bransjen” er alt eit viktig element i norsk verdiskaping. Nyleg fekk vi ein rapport som viser at den i dag omfattar 40.000 arbeidsplassar. Med satsinga i statsbudsjettet for 2011 får vi eit nytt løft. Men det viktigaste er kanskje at vi no skal få ein samla strategi for miljøteknologi.

Budsjettet har også ei målretta satsing på næringsretta forsking og innovasjon utover det som gjeld miljøteknologi. Og det vidarefører den industripakka som blei lansert i vår for å motverke den kraftige konjunkturnedgangen.

 Regjeringa fører ein målretta politikk for å skape ein framtidsretta næringsliv. Skal vi overleve etter olja, treng vi ein aktiv og framtidsretta næringspolitikk, ikkje eit rutineprega mas om skattelette.

 Alf

Spennande debatt om miljøteknologi

For ei tid sidan uttalte eg til Teknisk Ukeblad, TU, at det er behov for betre koordinering av den offentlege støtta til utvikling av miljøteknologi. Du finn utspelet her.

No har dette trekt i gang ein debatt som blir følgt opp av direktøren i Teknologiådet.

Spørsmålet blir også diskutert i papirutgåva av Fædrelandsvennen i dag. Sentrale personar frå næringslivet ser fram til etableringa av det nye miljøteknologifondet og ønskjer debatten om den nye støtteordninga velkommen.

Debatten om bussmetro

For nokre dagar sidan tok eg i Fædrelandsvennen til orde for ein brei politisk dugnad for å støtte opp om planane om bussmetro i Kristiansand. Mange støtta utspelet, men Gitmark (H) valde i staden å gå til angrep på SV og regjeringa.

Gitmark uttalte til avisa at regjeringa har kutta i belønningsmidlane til kollektivtransporten. Det stemmer ikkje. Tvert i mot har regjeringa på landsbasis dobla midlane til 333 millionar kroner som er nivået i 2010. I tillegg til dette har SV fått gjennomslag i Soria Moria II for ei ny dobling av tilskota til kollektivtrafikken innan 2013.

Kristiansand er så langt ein av vinnarane når det gjeld belønningsmidlar, og det er inngått avtale med regjeringa om støtte på 285 millionar kroner over fire år. Samferdselsdepartementet stadfester at den følgjer planen med 80 millionar i 2010. Grunnen til at Kristiansand kom så godt ut i belønningsordninga, er eit breitt politisk fleirtal bak kollektivsatsinga i Kristiansand og i Vest-Agder. Også høgreordføraren i Kristiansand har gått aktivt inn for denne satsinga. Derfor er det underleg at Gitmark er meir opptatt av å angripe SV og regjeringa på sviktande grunnlag, enn av å støtte opp om denne viktige satsinga.

Bakgrunnen for min kommentar til Fædrelansvennen er at vi må begynne å tenkje på kav som skal skje når avtalen mellom regjeringa og Kristiansand og Vest-Agder går ut i 2012. Sjølv om regjeringa aukar løyvingane nasjonalt, kan konkurransen om midlane bli hard. Skal vi nå fram, må regionen vise resultat av dagens satsing og stå samla bak ei ny prioritering. Dette trudde eg faktisk det var brei semje om, også i Gitmark sitt parti.

Det er ikkje første gangen Gitmark angrip utan å sjekke fakta. Du finn eit anna eksempel her.

Alf

Professoral trussel mot villaks og oppdrett

Professor Rögnvaldur Hannesson har gått til angrep på villaksen i eit misslukka forsøk på å slå eit slag for lakseoppdrett (DN og KK). Oppdrettsnæringa er så viktig at vi kan ofre villaksen, hevdar han.

 Norge har eit internasjonalt ansvar for å ta vare på atlantiske laksestammar. Oppdrettsnæringa får svare for seg sjølv. Men eg tvilar på at den deler Hannesson sin totale mangel på respekt for artsmangfald, internasjonale konvensjonar og næringar som er avhengige av villaksen. Eg er overraska over at ein professor med fiskeri som arbeidsfelt, kan presentere slike synspunkt.

 Det er nettopp slike haldningar som er den største trusselen mot oppdrettsnæringa i ein kritisk utviklingsfase. Synspunkta til Hannesson skaper ikkje berre eit konfliktnivå som skadar bransjen. Dei kan på sikt undergrave ressursgrunnlaget og forseinke den teknologiske utviklinga som næringa er heilt avhengig av.

 Situasjonen i oppdrettsnæringa liknar på den vi hadde i norsk prosessindustri i åttiåra. Det var ein forureinande industri, og styresmaktene innførte gradvis strengare miljøkrav. Mange protesterte og hevda at det ville ta knekken på bedriftene, men industrien tok utfordringa. I dag har vi ein teknologisk leiande prosessindustri, og dei fleste innser no at miljøkrava var med på å styrke industrien.

 Dei haldningane Hannesson gir uttrykk for, er det oppdrettsnæringa treng minst dersom den skal bli berekraftig og utvikle seg i harmoni med miljøet og andre næringar. 

Bloggposten har stått på trykk i Klassekampen og Fiskarbladet

 Alf

Grøn industriutvikling med Statkraft

Dei siste dagane har Statkraft fått stor plass i media. Men debatten har for det meste handla om utbyttepolitikk. Det har vore mindre fokus på den langsikteige strategien og Statkraft si rolle i norsk industriutvikling. 

Energisektoren har alltid spela ei sentral rolle i norsk økonomi og norsk industri. Olje og gass har skaffa oss inntekter, men også lagt grunnlaget for ein høgteknologisk leverandørindustri. No innser fleire og fleire at norsk industri må bli mindre avhengig av oljesektoren. Det er på tide å diskutere om Statkraft kan bidra til å utvikle ein grøn industri på same måten som Statoil var med på å utvikle dagens leverandørindustri.

Forholda bør ligge godt til rette for ei slik utvikling. Statkraft har kompetanse og økonomiske musklar og har no engasjert seg internasjonalt. Utbygging av vindenergi på Doggerbank er ei spennande satsing. I tillegg har Noreg ein verdsleiande leverandørindustri med brei kompetanse på område som er viktige for utvikling av fornybar energi. No er det viktig at Statkraft fokuserer på grøn energi og ikkje bind opp ressursar i gasskraft.

 Det internasjonale energibyrået, IEA,  har lagt fram oppdaterte tal for satsing på fornybar energi fram mot 2050, og byrået forventar store investeringar. 25000 vindmøller årleg, 85 store karbonfangstprosjekt kvart år og store investeringar i solenergi og miljøvennleg transport er berre nokre eksempel. Men det er mange om beinet, og det hastar med  å ta ein posisjon i den nye marknaden.

 Då Noreg blei ein oljenasjon i åttiåra, blei det satsa på å utvikle norsk leverandørindustri. Resultatet har blitt ei høgteknologisk eksportnæring med ein sterk internasjonal marknadsposisjon. Noreg har over 80% av verdsmarknaden på enkelte område. Statoil sin sterke posisjon og selskapet sin vilje og si evne til å utvikle underleverandørane har utan tvil medverke til denne utviklinga.

 Vi kan ikkje utan vidare samanlikne situasjonen i olje- og gass-sektoren i åttiåra med fornybarsektoren i dagens Noreg. Ressurssituasjonen er ulik og tilgangen til marknaden er heilt forskjellig. Men det er like vel grunn til å vurdere om Statkraft kan spele ei rolle i utviklinga av ein økonomi og ein industrisektor som er mindre avhengig av olje og gass.

 Det er viktig å satse i Noreg, og heimemarknaden er alltid viktig for leverandørindustrien i ein oppbyggingsfase. Men det er ikkje nok å satse på den norske marknaden dersom vi skal utvikle ein grøn leverandørindustri i Noreg. I Kristiansand har vi for eksempel ein fabrikk som støyper deler til vindmølle. Med sine to hundre tilsette dekkjer den ein vesentleg del av verdsmarknaden.

 Ved å satse på fornybar energi også i utlandet kan Statkraft spele ei rolle i utvikling av grøn industri i Noreg. Men dette reiser ein del problemstillingar relatert til utviklinga av selskapet. Statkraft er i utgangspunktet eit grunnrenteselskap. Det inneber at selskapet disponerer evigvarande naturressursar som tilhøyrer fellesskapet. Derfor er det rimeleg at desse ressursane i stor grad blir disponert av dei folkevalde på Stortinget og ikkje av styret i selskapet.

 Men Statkraft har også næringsaktivitet som går ut over grunnrenteaktiviteten. Tydelegast ser vi det når selskapet engasjerer seg i utlandet. Avkastninga av denne aktiviteten er ikkje grunnrente, men den er langt på veg mogeleg fordi grunnrenta gir selskapet finansiell styrke. Diskusjonen om kva som er riktig utbyttepolitikk for eit slikt selskap, er derfor vanskeleg. Det er meir fruktbart å diskutere kva staten vil med selskapet, og kva rammevilkår som må til for å oppnå det.

 Landsstyret i SV har uttalt av vi må bruke det statlege eigarskapet i arbeidet for eit meir klimavennleg samfunn og ein grønare industri. Statkraft sine satsingar også i utlandet kan bidra til å utvikle ein grøn leverandørindustri. Selskapet bør derfor ha rammevilkår som legg grunnlag for ei forretningsmessig god utvikling på dette området.

 Statkraft si satsing på gass bind kapital som kan brukast til satsing innan fornybar energi. I eit grunnrenteselskap som er bygd opp på norske fornybare ressursar er det gode grunnar til å halde fast på profilen som eit reint fornybarselskap. Då kan Statkraft spele ei viktig rolle for klimaet både i og utanfor Noreg. Og det kan bli ein viktig aktør i utviklinga av ein berekraftig fornybarindustri her i landet.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 23. august.

Alf