Tag Archives: arbeidsplassar

Levande bygder

 

Bygda der eg voks opp

FrP med Høgre på slep vil avvikle hovudavtalen i landbruket, fjerne reguleringar og satse på marknadsliberalisme. Her er litt av mitt innlegg i ein slik debatt: 

Landbruket er ei viktig næring, og eit sentral element i arbeidet for å sikre levande bygder. 

I ei verd der mange svelt, har vi plikt til å ta vare på vår evne til å produsere mat. Vi må ta vare på den dyrka jorda som tidlegare generasjonar har dyrka opp og halde i hevd.  Eit aktivt landbruk er også grunnsteinen i arbeidet for å skape levande bygder, og det legg grunnlaget for andre næringar i distrikta. 

Det dyrka arealet utgjer berre 3% av landet vårt. Derfor er det viktig for samfunnet at det blir halde i hevd for å sikre matvareproduksjon og bidra til verdiskaping og levande bygder. For å oppnå dette får næringa støtte over statsbudsjettet.  Denne samarbeidsmodellen er viktig for landbruket og for busettinga i distrikta. 

For ei tid sidan var eg på møte med leiaren i Bondelaget i mitt heimfylke. Ho fekk spørsmål om det ikkje var problem med reguleringane i landbruket. Svaret kan det vere grunn til å merke seg. Ho sa: ”Kvar enkelt av oss kan av og til irritere oss over enkelte reglar. Men vi som lever av landbruket, veit at vi må ha reglar for å sikre næringa – og livsgrunnlaget til kvar enkelt av oss på lang sikt.”

 Norsk landbruk vil ikkje overleve med ein marknadsliberalistisk landbrukspolitikk. Derfor er det viktig å vidareutvikle samarbeidet mellom bøndene og staten. Og eit samarbeid inneber både rettar og plikter. Det er det som skaper eit livskraftig landbruk og levande bygder.

Alf

Oljelobbyen truar berekraft i nord

Alf ombord i sjark

Ein del av stortingsgruppa til SV har hatt nokre fantastiske dagar i Lofoten og Vesterålen. Veret og naturen var fantastisk. Og det sterke engasjementet mot oljeboring var like imponerande. Vi møtte er rekke næringslivsrepresentantar, frå fiskarar og fiskemottakseigarar via ein aktiv reiselivsbransje til gryndarar innan fornybar energi. Alle hadde tru på at det er eit stort potensiale for å vidareutvikle desse berekraftige næringane og skape trygge og varige arbeidsplassar. Vi fekk presentert solid dokumentasjon på at oljeboring er ein trussel for denne berekraftige næringsutviklinga.

Arealkonflikt og forureiningsfare trur fiskeria. Reiselivsnæringa har profilert ein fantastisk urørt natur og sameksistens med fiskenæringa, noko som vil bli umogeleg med oljeaktivitet. Sist men ikkje minst rekna mange med at oljeindustrien i ein kort periode vil skaffe nokre godt betalt arbeidsplassar som ville tappe del lokalt baserte næringane for arbeidskraft.

Overalt der vi kom, var konklusjonen at oljeboring og oljeaktivitet vil true langt fleire arbeidsplassar enn den vil skape. Det luftslottet av midlertidige arbeidsplassar som oljelobbyen prøver å marknadsføre, truar ei berekraftig næringsutvikling.

Mange av dei vi møtte, kunne fortelje om ein svært aktiv lobbyaktivitet frå Statoil og resten av oljelobbyen. Det blir brukt store ressursar for å kjempe fram eit ja til oljeboring, blei det hevda. Det skulle ha vore interessant å vite kor mange titals millionar oljelobbyen brukar for å kjempe fram ei bestemt politisk løysing.

Hamna i Stamsund

Hamna i Stamsund

SV hyllar Natur og Ungdom md blomster, og Natur og Ungdom takkar SV for motstanden mot oljeborin med påskeegg.

Breiare verdiskapingsdebatt

Oppdatert 2. mars

I går fekk vi presentert ei referansegruppe som skal dele erfaringar med næringsministeren om utviklingstrekk for norsk næringsliv og norsk næringsstruktur. Gruppa er samansett av kronprinsen og unge leiarar frå norsk næringsliv. Den har mange dyktige og suksessrike personar, men den manglar viktige dimensjonar for å drøfte norsk verdiskaping.

Eit av kjenneteikna ved norsk næringsliv, er at vi har dyktige fagfolk på alle nivå i organisasjonen, ikkje berre i det kommersielle leiarsjiktet. Det har medverka til høg produktivitet og stor fleksibilitet, noko som gjer oss konkurransedyktige på den internasjonale marknaden.

Når vi skal diskutere framtidig verdiskaping er det viktig å ta vare på dette breie kompetanse- og verdiskapingssynet, og ikkje satse einsidig på eitt sjikt i næringslivet og i samfunnet. Eg saknar til dømes yngre lovande fagfolk frå andre nivå i organisasjonen og yngre dyktige leiarar frå fagrørsla.

Noreg har også satsa sterkt på Senter for forskingsdriven innovasjon og Forskingssenter for miljøvennleg energi. Personar frå desse viktige satsingsområda kunne også fortene ein plass i ei gruppe som skal he ei sentral rolle i framtidig verdiskaping.

Ei breiare samansetjing ville ha styrka gruppa og gitt den større legitimitet, og det hadde gitt eit rettare bilete av kven som skaper verdiane i det private næringslivet i Noreg.

Tillegg 2. mars
Etter at eg skreiv bloggposten for to dagar sidan, har eg blitt kjent med at det også skal opprettast ei tilsvarande gruppe med unge fagforeningsleiarar. Det er veldig bra og rettar opp totalinntrykket. Men argumentet om å ta med fleire nivå i organisasjonen og personar frå Forskingssenter for miljøvennleg energi, FME, og Senter for forskingsdriven innovasjon, SFI, er framleis aktuelt.

Alf

Oppdrettsnæringa må ta grep

I Nyheitene på TV2 i dag fekk vi presentert ny teknologi for fiskeoppdrett med redusert fare for forureining og lakselus. Vi fekk også høyre at oppdrettsnæringa har vist lite interesse for teknologien. Eg kjenner ikkje til dette pilotanlegget utover det som kom fram på TV2. Det kan godt vere at det ikkje er ein teknologien som vil vinne fram.

Men innslaget på TV2 stadfester inntrykket av ei næring som har ei altfor passiv haldning til dei store miljøutfordringane den skaper. Lakselus og rømt oppdrettslaks truar villaksen, og avfall slepp ut i naturen. Samtidig er vi inne i ein periode med god marknad for oppdrettslaks og gode inntekter for dei som driv i bransjen.

Det er  overraskande at ikkje næringa brukar dei gode  tidene til å utvikle ny teknologi og nye driftsmetodar som kan skape ei miljømessig berekraftig næring. Når vi for eksempel høyrer at villaks rømmer på grunn av brot på ankerkjettingar, er det grunn til å spørje om eigarane tar miljøutfordringane på alvor. Vi lever tross alt i eit land som forankrar flytane borreplattformer utan store problem.

Skal denne nærings som er viktig for mange lokalsamfunn, overleve, må den umiddelbart setje inn langt større ressursar for å løyse dei store miljøproblema den skaper.

Alf

Knebling av kritikk

Lakseoppdrett er ei viktig næring i Noreg. Den har stor eksportverdi, og den skaper arbeidsplassar i distrikta. Men næringa slit med store utfordringar. I det siste har vi høyrt mykje om lakselus som skadar oppdrettslaksen og truar villaksen. Men dette er ikkje det einaste problemet. Store mengder laks rømmer frå oppdrettsanlegga og blandar eg med villaks. Talet på oppdrettslaks blant villaksen i elvane våre ligg langt over grensa for kva som er skadeleg for villaksstammane våre. Rømming skjer av så banale årsaker som svikt i ankerkjettingar. Dette burde ikkje vere nødvendig i eit land som kan forankre flytande oljeinstallasjonar i Nordsjøen.

Men i staden for å gå laus på desse utfordringane, prøver store deler av næringa og det politiske miljøet å bortforklare problema. Det siste eksempelet såg vi i Stortinget i dag. FrP og Høgre gjekk så langt at dei utfordra regjeringsmedlemmar til å prøve å stoppe kritikken frå miljøvernorganisasjonar ved hjelp av økonomiske verkemiddel. Dette er mildt sagt ein underleg utspel frå parti som likar å framstille seg som forkjemparar for eit liberalt samfunn med vide grenser for ytringsfridomen.

Alf

Telenor neglisjerer føringar frå eigarane

Nyleg fekk om lag seksti forskarar og sivilingeniørar i Telenor melding om at dei er overtallige. Dette er eit nytt eksempel på at Telenor nedprioriterer forsking og utvikling stikk i strid med føringane i stortingsmeldinga om statleg eigarskap. 

I løpet av dei ti siste åra har FoU-innsatsen i Telenor blitt redusert frå 1,6% av omsetninga til 0,6% av omsetninga. Dette er å gå baklengs inn i ei framtid der kravet til kompetanse og innovasjonsevne stadig aukar. 

Norsk næringsliv brukar mindre på forsking enn gjennomsnittet i OECD. Dette er svært uheldig i ein situasjon der vi står overfor store omstillingsbehov og samfunnsutfordringar som krev kompetanse. Meldinga om statleg eigarskap peika derfor på at verksemder der staten er eigar eller medeigar skal satse offensivt på forsking og utvikling. Den nedtrappinga vi har sett i Telenor, kan vanskeleg kallast ei offensiv satsing.

Alf

Miljøteknologi Kristiansand-Kina

I morgon skal næringsministeren besøke Metallkraft sitt fabrikkanlegg i Kina. For nokre veker sidan var eg saman med Kristiansandsbedrifta Metallkraft i næringsdepartementet og diskuterte den satsinga som bedrifta no gjer blant anna i Kina. Ein av konklusjonane på dette møtet var at næringsministeren skal besøke anlegget i Kina for å bidra til å auke interessa for denne satsinga blant kinesiske styresmakter og finansieringsinstitusjonar. Dette er eit av mange eksempel på at Sørlandet no har blitt ein region for miljøteknologi, og at nasjonale styresmakter er i ferd med å fatte interesse for denne utviklinga. Satsinga til metallkraft er også eit eksempel på at miljøteknologi er ei eksportnæring.

Alf

Råkøyr for LOVE truar olje- og gassnæringa og klimaet

Norsk olje- og gassnæring med Statoil i spisen har valt ein kortsiktig strategi kombinert med eit einspora mediekøyr. Dette er ei næring som har betydd og vil bety mykje for Noreg. Norsk olje- og gassnæring er basert på avansert teknologi og eit høgt kompetansenivå. Fossil energi truar klimaet, men verda vil enno ei tid trenge olje og gass, og det er viktig at det stadig blir utvikla betre teknologi for å redusere miljøulempene.

Det er no på tide at olje- og gassnæringa utvidar perspektivet og døyper seg om til energinæringa. Den kompetansen og dei økonomiske musklane som er utvikla gjennom den CO2-genererande olje- og gassaktiviteten, må no også rettast inn mot ny miljøvennleg energi og energieffektivisering. Leverandørindustrien hadde gode tider før finanskrisa slo inn. Dersom ein skal klare å vidareutvikle denne kompetansen og trygge arbeidsplassar og verdiskaping i eit langsiktig perspektiv, må det satsast tungt på å utvikle alternative forretningsområde  alt no.

Men i staden for å ta denne utforringa og dette samfunnsansvaret, så driv olje- og gassnæringa med Statoil i spissen eit rått propagandakøyr for å opne Lofoten og Vesterålen for oljeboring. Ein prøver å framstille det som om framtida for bransjen og landet avheng av oljeverksemda i dette området.  Eg har utfordra Statoil til å presentere for det norske folk kva strategi konsernet har for det tilfellet at det ikkje blir oljeboring i LOVE, men det vil dei ikkje ut med. Dersom dei ikkje har ein slik strategi, så er det lite heldig for selskapet si framtid. Dersom dei ikkje vil ut med den, er det lite heldig for den offentlege debatten.

Med si historie har norsk olje- og gassnæring tillit blant store deler av det norske folk. Men dersom den no satsar alt på eit råkøyr for å få opna Lofoten og Vesterålen i staden for å utvide perspektivet til fornybar energi og miljøteknologi, så spelar den hasard med den folkelege tilliten og med ei berekraftig utvikling for bransjen.

Alf

10.000 miljøarbeidsplasser på Sørlandet

Sørlandsløftet: 10.000 miljøarbeidsplasser på Sørlandet innen 2020

Det er ikke å lett å finne prognoser for miljøarbeidsplasser i Norge, men 50.000 innen 10 år er et svært forsiktig anslag. Noen tall for å rettferdiggjøre det:

Med en offensiv innsats på Sørlandet bør vi kunne ha minst 10.000 miljøarbeidsplasser i landsdelen innen 2020. Alternativet er et res etter kostnadskutt, og det er vi dømt til å tape.

Aktuelle områder for miljøarbeidsplasser på Sørlandet er:

  • Solenergi (i dag Elkem Solar og Metallkraft)
  • Vindkraft (i dag Vestas og Agder Energi.) (Aker Solutions, National Oilwell og Origo er med på forskningsprosjekt)
  • Materialer til blant annet en klimavennlig transportsektor (de fleste metall og materialbedriftene på Sørlandet)
  • Prosessutvikling og energiøkonomisering i industrien (bl.a. pilotanlegg ved Alcoa Aluminium på Lista)
  • Oljevernberedskap (flere offshorebedrifter)
  • Renseteknologi (blant andre NYMO (NOx-rensing))
  • Jernbaneutbygging (anleggsbransjen og mekanisk industri)
  • Skog til bioenergi
  • Fjernvarme og avfallshåndtering
  • Leveranser til mer energiøkonomiske hus
  • Forskning og utvikling (UiA, Agderforskning, SIVA, GRID, Elkem, Store offshorebedrifter.)
  • Finans, investering, venturekapital

Industrien på Sørlandet har en unik kompetanse og har vist stor omstillingsevne. For å sikre seg en ledende posisjon innen miljøteknologi og miljøvennlig energi, må regionen handle før det er for sent. Aktuelle tiltak er:

  • Få bransjeorganisasjonene til å sette mål for omsetning innen miljøvenleg energi om miljøteknologi
  • Lage handlingsplan for trevirke (pellets og andre generasjons biobrensel)
  • Lage handlingsplan for vindenergi
  • Etablere et miljøteknologikontor med deltaking frå ENOVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd
  • Etablere et venturefond for miljøteknologi
  • Etablere en internasjonal miljøteknologikonferanse større enn Oljemessa i Stavanger annethvert år.

Miljøvernministeren har alt startet satsingen på kommersialisering av miljøteknologi. Les mer her.

Sørlandsløftet

Etter tiår med marginalisering er det på tide å samle kreftene i eit felles løft for landsdelen – Sørlandsløftet.

Alf-Holmelid_gallerythumbnail

Skal Agderfylka få gjennomslagskraft handlar det om å stå saman og løfte fram visjonar som når ut over partipolitisk posisjonering.  Agder er ein spennande region med eit stort potensial for vidareutvikling. Dei to Agderfylka er leiande industrifylke med eit internasjonalt orientert næringsliv som har evna å satse på miljøteknologi. Regionen har fått på plass eit universitet som har vist evne til å samarbeide med arbeidsliv og samfunnsliv. Det er på tide at vi grip fatt i dette utgangspunktet for å gjere Agder til ein endå betre region å arbeide og bo i, og sikre at vi er godt skodd til å møter dei utfordringane vi står overfor.

Sørlandet  er leiande blant industriregionar i landet. Både prosessindustrien og olje- og gassindustrien er betre kjent i utlandet enn i Oslo. Til om med i vårt eige fylke er det mange som ikkje er klar over kor leiande sørlandsindustrien er, og kor sterk posisjon den har  internasjonalt. Berre for få år sidan var det mange som spådde at industrien på Sørlandet ville forsvinne, men slik har det ikkje gått. Tvert i mot.

Sørlandet ligg i tet når det gjeld miljøteknologi, men det er ein posisjon som vi må kjempe for å halde fast på. Vi må profilere miljøsatsinga og skape meir forsking og utvikling på dette området. Det er på tide at Agderbenken reiser krav om at Forskingsrådet, ENOVA og Innovasjon Noreg går saman med oss om å gjere Agder til ein pilotregion for miljøteknologi og miljøvennleg energi.

Miljøkrava og dei utfordringane som klimatrusselen skaper, er i ferd med å endre seg frå eit problem til ei muligheit  for industrien. Som eksempel kan vi nemne at det er 26000 arbeidsplassar i vindmølleindustrien i Danmark, og bedrifter på Sørlandet leverer komponentar til denne industrien. Noreg er eit høgkostland, og norsk industri har topp kompetanse på alle nivå frå operatør til forskar. Derfor har vi spesielt gode føresetnader for å skape framtidsretta arbeidsplassar som er levedyktige i eit klimavennleg samfunn.

Med støtte av mange gode krefter har Universitetet i Agder gjort eit krafttak og løfta seg etter håret frå høgskole til universitet. Engasjerte og entusiastiske tilsette har bygd opp kompetanse og utvida undervisnings- og forskingsaktiviteten. Men dei sentrale styresmaktene følgjer dårleg opp . UiA er framleis langt frå å få finasiering på nivå med andre norske universitet. Det går ikkje minst ut over forskingsaktiviteten som er ein viktig pilar i universitetsbygginga.

Den dårlege finansieringa gjer det vanskeleg for UiA å fylle den rolla universitetet vil ha i regionen. Det er etablert gode samarbeidsrelasjonar med arbeidsliv og samfunnsliv. Men med dårlegare finansiering enn andre universitet får ikkje regionen full utteljing for det potensialet som ligg i universitetsetableringa.  Den svake finansieringa av universitetet er også dårleg ressursutnytting i eit nasjonalt perspektiv. For å komme på nivå med dei etablerte universiteta treng UiA 150 millionar kroner ekstra pr år. Det er på tide at Agderbenken krev å få på plass ein opptrappingsplan over tre til fem år.

Universitetet er toppen av utdanningspyramiden. For å bygge det framtidige Agder er det viktig å styrke utdanninga på alle nivå. Vi må sikre god kvalitet i grunnskolen med tidleg innsats, og vi må skape ein vidaregåande skole som er tilpassa elevane og gir mindre fråfall. Eit element i dette er meir praksisretta undervisning. Kvalitet og trivsel i skolen er også eit sentralt tiltak for å redusere dei sosiale problema på Agder og skape ein livskraftig region.

Bedriftene på Agder har vist at samarbeid gjer dei i stand til å møte nye utfordringar. Dei har slått seg saman i organiserte nettverk som NODE-nettverket og Eyde-nettverket. Dette er fora der bedriftene samarbeider om viktige felles mål sjølv om dei konkurrerer på andre arenaer. Det er kanskje noko Agderbenken kan lære av.

Agderpolitikarane har dei siste åra hatt fokus på veg og samferdsel. Tida er no moden for eit nytt løft for kompetanse, miljø og  framtidsretta arbeidsplassar – det nye Sørlandsløftet. Agderbenken er utfordra.

Alf